En god stemor

[Gjest Gjest_Lone_*]

Stemor, er STEfortredene MOR - dvs en som er mor når mor ikke er der. Så så lenge det er en MOR til stede, så har ikke STEmor noen myndighet over barnet. Enkelt og greit!

Hjemme hos faren og stemoren er det de som bestemmer, og hvordan de seg i mellom ønsker at stemoren skal ha relasjon/myndighet med barnet er opp til dem i deres hjem, og når barnet er hos dem. Men i andre sammenhenger som feks konfirmasjon så er det MOR og FAR som må bli enige om hvordan ting skal ordnes! Og om MOR sier SLIK og FAR sier SÅNN - så er det opp til disse to om det blir SLIK eller SÅNN - det har ikke stemor noe med!

Jeg er enig i at stemor ikke har noe med det. Men har ikke BARNET noe med det da? Jeg synes det er underlig hvordan enkelte roper og skriker om mors og fars rettigheter. Men det er da BARNETS BESTE som skal være det sentrale her vel? Hvis barnet ønsker stemor tilstede i konfirmasjonen så synes jeg stemor skal være der. Selvfølgelig.

[bixit]

Dersom MOR er ustabil, så bør FAR gå til retten få hovedomsorgen for BARNET.

Det er så utrolig lett å sitte og si sånne ting. Det er ikke bare å gå til sak for å få omsorgen. En rettssak koster penger og utfallet er usikkert!

Min samboer er nå i gang med sak nummer tre. Han fikk omsorgen i første omgang, tapte ankesaken og etter det har situasjonen for barna bare blitt verre. Dette er dokumentert fra flere hold, ikke synsing fra vår/min side.

Vi er nå på vei inn i sak nummer tre og utfallet er langt fra sikkert på tross av dokumentert omsorgssvikt.

Vi har nå holdt på i 9 år og det har kostet oss flere hundre tusen som vi ikke har råd til.

Det er ikke sånn at fedre bare kan gå til sak.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Og jeg blir ganske rystet over at du mener det er stemors feil om et barn har en psykisk ustabil mor.

Det er ikke snakk om at stemor skal ta mors plass. Men om barnet får et nært forhold til stemor og ser henne som en naturlig del av bursdager, juleavslutning på skolen, konfirmasjon osv, så blir det helt feil at stemor skal nekte å være med på sånt at hensyn til mor. Hvis mor ikke klarer å handle til barnets beste så bør barnevern eller psykolog - muligens begge - kobles inn.

Stemor kan ikke gjøre det til en ikke-sak, fordi barnet vil føle seg sviktet over at stemor ikke vil være med på viktige begivenheter. Dette vil fortsette å være et sårt punkt for barnet inntil mor klarer å ta hensyn til barnet istedet for seg selv. Da trenger kanskje mor hjelp. Det er IKKE til barnets beste at stemor trekker seg unna og lar en ustabil mor styre alle rundt seg som tråddukker.

Jeg blir rystet over uviljen til å gjøre saker friksjonsfritt. Istedet for dras det inn ustabile folk, barnevern,psykolog i uttrykk for andres handlingsmønstre.

Hva er målet ditt?

Du vil ikke vike, hvorfor?

Barnet vil sitte med konsekvenser - det ser du selv - men du skal fortsatt stå i fokus - for det er ikke din feil?

Jo, så absolutt - barnet hadde vært mye mer tjent med en steforeldre som (og DU ser)at dette kan bety vanskeligheter.

Det er helt uten betydning hvem som forårsaker hva - men en person må vise hensyn for barnets skyld. Og er du voksen så forteller du ikke barnet at "jeg får ikke komme fordi mora di takler det ikke". Er du voksen så ljuger du for barnet og sier at du akkurat da er låst opp i noe annet. Så kan barnet gå med ro i sinnet og ha en fin opplevelse.

[Gjest Gjest]

Hvem som inviteres til ulike begivenheter er opp til MOR og FAR, barne kommer selvfølgelig med sine meninger og FORELDRENE tar de med i betraktningen. Dersom det er store konflikter mellom nære familiemedlemmer bør de løses! Men man løser ikke disse konfliktene ved å presse seg på der hvor det i samfunnet tradisjonelt har vært foreldrenes rolle å stille!

Barn vil jo invitere med seg alt og alle overalt - så at et barn skulle føle seg sviktet av stemor dersom hun ikke var med på en juleforestilling! Er jo bare å si "Mamme og pappa skal være med deg på juleforestillingen, det er ikke plass til alle"

På skolen vår er det liten plass, så vi kan kun være med to voksene og ingen barn per barn - så her er det en selvfølge at det er meg og pappaen som stiller.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg er enig i at stemor ikke har noe med det. Men har ikke BARNET noe med det da? Jeg synes det er underlig hvordan enkelte roper og skriker om mors og fars rettigheter. Men det er da BARNETS BESTE som skal være det sentrale her vel? Hvis barnet ønsker stemor tilstede i konfirmasjonen så synes jeg stemor skal være der. Selvfølgelig.

Herregud, hvor teit kan du være?

Det er vel ikke barnets beste at det blir bråk????

[Gjest Gjest]

Da stemoren flyttet inn hos faren, så ville sønnen min at vi også skulle flytte inn der. Og det hadde sikkert vært til BARNETS BESTE at han fikk bo sammen med begge foreldrene sine. Men jeg har da litt anstendighet og skjønner at det også er en STEMOR med følelser inne i bilde her!

Stemødre som bruker "barnets beste" når barnet vil ha med stemoren på noe - men som ikke skjønner at det ikke er til "barnets beste" dersom dette vil skape mer konflikt.... nei takk!

[Gjest chickpea]

Da stemoren flyttet inn hos faren, så ville sønnen min at vi også skulle flytte inn der. Og det hadde sikkert vært til BARNETS BESTE at han fikk bo sammen med begge foreldrene sine. Men jeg har da litt anstendighet og skjønner at det også er en STEMOR med følelser inne i bilde her!

Stemødre som bruker "barnets beste" når barnet vil ha med stemoren på noe - men som ikke skjønner at det ikke er til "barnets beste" dersom dette vil skape mer konflikt.... nei takk!

Hvis mor i slike tilfeller fulgte selv regelen "barnets beste", så ville det ikke bidratt til økte konflikter, fordi da ville mor også svelget de kamelene som hun tar som selvfølge at stemor svelger for barnets skyld.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal mor få styre livet til nyfamilien? Hvis far, barn og stemor finner en god og naturlig måte å leve sammen på, som medfører at barnet blir glad i stemor og vil ha henne med på store begivenheter, skal da stemor trekke seg unna for mors skyld?

Her glemmer man hva som er viktigst: Barnets beste. At mor sitter med såre følelser fordi barnet hennes liker stemor er faktisk underordnet.

Jeg mente da ikke at stemor skal trekke seg unna barnet.

Jeg tenkte på forholdet mellom stemor og mor. Hvis mor ikke ønsker innblanding i f.eks. konfirmasjonsforberedelsene (som har vært mye diskutert på KG i det siste), så er det kanskje ikke nødvendig å presse seg på heller, hvis man vil ha et greit forhold til mor. Det kan også være å blande seg i diskusjoner mellom mor og far ang. ting som gjelder barnet. Dvs. andre ting ang. barnet enn det som skjer innenfor deres egne vegger. Ønsker mor at stemor skal holde en lav profil i forhold til henne, så bør stemor respektere det. Og ja, helt ærlig så mener jeg at moren i størst grad bør få bestemme i hvilken grad stemor bør involvere seg i slike ting, innenfor rimelighetens grenser. Jeg synes stemor er den som i størst grad bør måtte tilpasse seg. Og jeg legger trykk på "innenfor rimelighetens grenser".

[Gjest Gjest]

Hvis mor i slike tilfeller fulgte selv regelen "barnets beste", så ville det ikke bidratt til økte konflikter, fordi da ville mor også svelget de kamelene som hun tar som selvfølge at stemor svelger for barnets skyld.

Denne tråden handler om hvordan være en god STEMOR ikke en god MOR, så derfor gir jeg råd til STEMØDRE og ikke til mødre her. Selvfølgelig hadde værden vært mindre komplisert om alle var venner og jeg har ingen problemer med stemoren til min sønn! Hun er hjertelig velkommen!

[Gjest chickpea]

Denne tråden handler om hvordan være en god STEMOR ikke en god MOR, så derfor gir jeg råd til STEMØDRE og ikke til mødre her. Selvfølgelig hadde værden vært mindre komplisert om alle var venner og jeg har ingen problemer med stemoren til min sønn! Hun er hjertelig velkommen!

Det ene blir jo gjerne påvirket av det andre, så jeg mener at hvordan mor oppfører seg har stor relevanse. Mødre kan ikke kreve mer av stemor, enn hva de selv er villige til å gi.

[Gjest Gjest]

Stemor og mor bør bli kjent og lære seg å omgås hverandre - det er det beste for barnet - og da kan begge være med på alle begivenheter. Men dette må løses FØR begivenhetene! Gjør det NÅ og ikke en uke før en eventuell konfirmasjon!

Men er det helt umulig fordi mor nekter å møte opp eller å snakke med stemor - så er jo det veldig synd - men det blir ikke noe bedre for BARNET at de to "mødrene" da skal presses sammen og skape konflikt hver gang det skal være en forestilling eller høytid! Da blir det som skulle være noe å glede seg til, noe barnet vil grue seg til.

[Gjest Gjest]

Det ene blir jo gjerne påvirket av det andre, så jeg mener at hvordan mor oppfører seg har stor relevanse. Mødre kan ikke kreve mer av stemor, enn hva de selv er villige til å gi.

Men er det rettferig overfor barnet eller det beste for barnet at stemor skal oppføre seg like dårlig som mor? Av og til gjør man det enkler for seg selv og andre ved å svelge kameler - livet er for kort til å oppdra alt og alle

Stemoren til sønnen min vil ikke snakke med meg - skal jeg da tvinge henne til det?

[Gjest chickpea]

Stemor og mor bør bli kjent og lære seg å omgås hverandre - det er det beste for barnet - og da kan begge være med på alle begivenheter. Men dette må løses FØR begivenhetene! Gjør det NÅ og ikke en uke før en eventuell konfirmasjon!

Men er det helt umulig fordi mor nekter å møte opp eller å snakke med stemor - så er jo det veldig synd - men det blir ikke noe bedre for BARNET at de to "mødrene" da skal presses sammen og skape konflikt hver gang det skal være en forestilling eller høytid! Da blir det som skulle være noe å glede seg til, noe barnet vil grue seg til.

Det er jeg enig i, men jeg har jo sett her inne at enkelte vender kappen etter vinden når det gjelder "barnets beste", så det er mest det jeg tenker på/refererer til akkurat nå

[Gjest chickpea]

Men er det rettferig overfor barnet eller det beste for barnet at stemor skal oppføre seg like dårlig som mor? Av og til gjør man det enkler for seg selv og andre ved å svelge kameler - livet er for kort til å oppdra alt og alle

Stemoren til sønnen min vil ikke snakke med meg - skal jeg da tvinge henne til det?

Jeg vil vel heller at begge oppfører seg pent

[Gjest Gjest]

Jeg vil vel heller at begge oppfører seg pent

Det vil jo selvfølgelig alle, men nå argumenteres det med her at stemor ikke trenger å oppføre seg bra dersom mor ikke gjør det.... Blir litt barnslig oppførsel spør du meg.

[Gjest Nanne70]

Så lenge moren er i livet og til stede, så har hun krav på den rollen alene! Kona til faren er kona til faren og er en naturlig omsorgesperson for barnet - men hun er ikke moren og kommer derfor aldri til å kunne ta den samme rollen så lenge det er en tilstedeværende mor!

Jeg tror faktisk at de fleste stemødre har et ganske realistisk forhold til dette og ikke tar mål av seg til å overta morsrollen, men ønsker å være en ressursperson i barnets liv, når man nå først er blitt en del av det.

[Gjest stolt stemor]

Jeg tror de fleste stemødre fint er klar over sin stilling i forhold til barnet uten å måtte ha mors velsignelse! Denne og andre tråder får oss stemødre til å virke ganske desperate på bekreftelser her og der. Den enste bekreftelsen jeg trenger er at jenta kommer opp i fanget til meg og gir meg en god klem og hvor jeg blir plassert på konfen om ti år - det bryr jeg meg ikke om!

[Gjest Gjest]

Stemor, er STEfortredene MOR - dvs en som er mor når mor ikke er der. Så så lenge det er en MOR til stede, så har ikke STEmor noen myndighet over barnet. Enkelt og greit!

Hjemme hos faren og stemoren er det de som bestemmer, og hvordan de seg i mellom ønsker at stemoren skal ha relasjon/myndighet med barnet er opp til dem i deres hjem, og når barnet er hos dem. Men i andre sammenhenger som feks konfirmasjon så er det MOR og FAR som må bli enige om hvordan ting skal ordnes! Og om MOR sier SLIK og FAR sier SÅNN - så er det opp til disse to om det blir SLIK eller SÅNN - det har ikke stemor noe med!

Stemor er et normalt menneske med et normalt følelsesliv. Og normal beslutningsmyndighet over sitt eget liv.

Hun har ingen formell beslutningsmyndighet overfor barnet, men hun velger hvordan hun vil forholde seg til at deres valg får konsekvenser i hennes liv og for hennes rolle.

Stemor er ikke et menneske som bare må svelge unna. Ingen vil oppføre seg som engler om man behandler dem som dritt.

Det er mange fedre som ikke har noen reell makt til å være gode fedre og partnere, fordi mor totalt mangler selvkritikk, og lever i den forestillingen at det som er best for henne, er best for barnet. Hun lyver til barnet, holder det unna samvær, gir barnet dårlig samvittighet for å være glad i far og stemor, flytter langt unna for å vanskeliggjøre samvær, osv. Mange fedre er nødt til å føye mor for i det hele tatt å få se ungene sine.

Hvis far ønsker at stemor skal ha en perifer rolle, og ikke ser henne som viktig for barnet, er dette selvsagt ikke noe å diskutere. Da er stemors valg enkelt og greit. Men å forholde seg til en mann som vil alt det beste, men som er under mors hæl fordi samfunnet vårt ikke anerkjenner at en mor kan ta feil, en mor kan være egoistisk, en mor kan være psykisk ustabil og ha personlighetsforstyrrelser, og en mor kan måtte begrenses utenfra fordi hun setter sine egne følelser foran barnets beste, er vanskelig.

Når en egoistisk mor har fritt spillerom, er det ofte ikke fordi far er tøffel, men fordi folk er så blinde på morsidealet at vi ikke har lover som beskytter forholdet mellom far og barn tilstrekkelig. Fedre er i mange tilfeller prisgitt mor, fordi far ikke kan ta i bruk maktmidler som han besitter, men som ikke er lovlige, mens mor kan herse i vei uhindret.

Å elske en mann som har en irrasjonell og egoistisk eks, betyr å leve med ham i evig konflikt med en drage, eller gå fra ham i elendigheten for å kunne ha et godt liv selv.

Jeg synes det er nedstemmende at ikke kvinner kollektivt kan innrømme at også vi kan ha feil, og vise at vi ikke godtar at mødre turer fram som de vil, med skadeskutte barn og ødelagte stefamilier som resultat. Mødre som oppfører seg som idioter, burde møte samme fordømmelse som stemødre og fedre som oppfører seg som idioter.

I stedet fremholdes en slags suverenitet, hvor mor definerer "virkeligheten", og resten av verden bare må forholde seg til den.

Jeg tror at ikke engang mor er tjent med å tillate destruktiv oppførsel i år etter år. Å bli stilt krav til, og evt måtte motta hjelp, og komme seg over i et mer konstruktivt og mindre bittert, såret og utrygt mønster, må være til gode for ikke minst mor. Ingen har godt av å være en som herser med andre og ødelegger relasjoner for sine nærmeste.

[Gjest Gjest]

Det vil jo selvfølgelig alle, men nå argumenteres det med her at stemor ikke trenger å oppføre seg bra dersom mor ikke gjør det.... Blir litt barnslig oppførsel spør du meg.

Det er langt mer barnslig om mor tror at hun kan gjøre som hun vil, konsekvensfritt.

Selvsagt skal ikke stemor gi barnet en kald skulder eller motarbeide samvær uansett hvor ille situasjonen er, men når stemor føler at hun blir spist opp av krav og sugd for energi samtidig som hun blir spyttet på og uglesett, så bør stemor justere engasjementet sitt til hun kommer i en likevekt hun kan leve med.

[Gjest Gjest]

Å elske en mann som har en irrasjonell og egoistisk eks, betyr å leve med ham i evig konflikt med en drage, eller gå fra ham i elendigheten for å kunne ha et godt liv selv.

Mannen du elsker har en gang elsket denne kvinnen - sier det ikke litt om han?