En god stemor

[Gjest Gjest]

gidder ikke lese hele tråden,men en dame som er fars kjæreste kan ikke erstatte en mor og kan heller ikke få samme følelser for barnet som en mor.

det er uansett far som skal vere den forelderen barnet skal forholde seg til og dette kan bli praktisert ulikt rundtom.

legger dama seg for mye borti og ikke lar far "bestemme" blir dette feil.

en voksen person i barnets liv er kjempe bra,men den voksne må ikke prøve å erstatte noe som var.og ikke lage regler som ikke kan identifiseres med deres far.

[AnonymBruker]

gidder ikke lese hele tråden,men en dame som er fars kjæreste kan ikke erstatte en mor og kan heller ikke få samme følelser for barnet som en mor.

det er uansett far som skal vere den forelderen barnet skal forholde seg til og dette kan bli praktisert ulikt rundtom.

legger dama seg for mye borti og ikke lar far "bestemme" blir dette feil.

en voksen person i barnets liv er kjempe bra,men den voksne må ikke prøve å erstatte noe som var.og ikke lage regler som ikke kan identifiseres med deres far.

Hvordan skal en nyfamilie fungere dersom stemor ikke skal ha lov til å mene noe og kreve noe i forhold til hvordan familien fungerer på hjemmebane? Skal stemor bare være en skygge som dilter etter far og ikke har egne meninger? Hva med stemors egne barn da? Hvem sine regler skal de følge?

For at en familie skal fungere så må begge de voksne være med på å stille krav og sette dagsorden, og det betyr ofte at stemor (på linje med far) kan bestemme noe som ikke er fars hjertesak. Hos oss f.eks. så insisterer jeg på at stebarnet vasker hendene før h*n rører mat. Det er ikke noe far er opptatt av i det hele tatt, men siden jeg er en voksen i dette huset så er jeg også stemmeberettiget.

[_Malene]

Det finnes mange gode stemødre. Jeg kjenner flere, og har hatt en selv. Min stemor gjorde aldri forskjell på meg og sine egne døtre. Tvert imot fikk vi et veldig nært forhold etterhvert, vi hadde mer til felles enn hun hadde med døtrene sine.

Men, jeg snakket aldri til min mor om hvor godt forhold vi faktisk hadde. Fordi jeg skjønte at dette var sårt for henne. Jeg skjønte at min mor ikke likte henne, rett og slett fordi hun var min fars nye kone- og fordi hun tok hennes "rolle" når jeg var hos min far.

Jeg forstår at det er sårt når eksen har en ny dame, og man må levere barna sine til ikke bare pappaen, men -henne-. Men jeg tror faktisk de aller fleste gjør sitt beste (mulig jeg er naiv?) for bonusbarna sine. Men, skal være ærlig og si at jeg ikke vet om jeg hadde vært særlig tolerant dersom jeg havnet i den situasjon at min datter fikk en stemor.. Måtte ha jobbet ganske hardt med megselv da, tror jeg..

Endret 15. september 2011 av _Malene

[Husfrua]

Hvordan skal en nyfamilie fungere dersom stemor ikke skal ha lov til å mene noe og kreve noe i forhold til hvordan familien fungerer på hjemmebane? Skal stemor bare være en skygge som dilter etter far og ikke har egne meninger? Hva med stemors egne barn da? Hvem sine regler skal de følge?

For at en familie skal fungere så må begge de voksne være med på å stille krav og sette dagsorden, og det betyr ofte at stemor (på linje med far) kan bestemme noe som ikke er fars hjertesak. Hos oss f.eks. så insisterer jeg på at stebarnet vasker hendene før h*n rører mat. Det er ikke noe far er opptatt av i det hele tatt, men siden jeg er en voksen i dette huset så er jeg også stemmeberettiget.

Veldig enig med deg. Jeg hadde ikke orket et forhold hvor jeg ikke hadde noe jeg skulle sagt. Dette huset er like mye mitt som min mann sitt, og da sier det seg selv at jeg har noe jeg skulle sagt når de er her. Samtidig er det selvfølgelig en del ting jeg ikke blander meg bort i også, men da er det også ting som jeg personlig ikke syns er nødvendig av meg å si no på.

Jeg kommenterer aldri noe deres far sier eller gjør foran dem, men jeg kan ofte stille spm-tegn ved ting etterpå fordi jeg er uenig i ting. Vi har jo et felles barn som skal oppdras av han også, så det er klart det er viktig for meg hvordan han setter grenser for mine stebarn.

Min mann lytter ofte til meg, og kan gjerne forandre på ting etter at vi har pratet. Selv om han er deres far, så betyr ikke det at han er en ekspert som ikke kan lytte til råd fra andre. samtidig er jeg veldig klar over at jeg aldri vil ha det siste ordet i en sak,men heldigvis er ikke dette et problem hjemme hos oss..

[_Malene]

Må forresten legge til at min stemor måtte ta en alvorsprat med meg ved et tilfelle, fordi jeg lenge var vrang og vanskelig. Dette gjorde hun uten min fars innblanding. Og det fungerte, etter dette respekterte jeg henne- og det var da vårt gode forhold utviklet seg. Hadde min far fått bestemme, hadde jeg bare durt i vei som jeg gjorde og laget sur stemning. Så jeg tror det er viktig at stemødrene ikke bare går på tå hev og tror de må gjøre alt for å gjøre stebarna til lags.

[Gjest Mimi]

gidder ikke lese hele tråden,men en dame som er fars kjæreste kan ikke erstatte en mor og kan heller ikke få samme følelser for barnet som en mor.

det er uansett far som skal vere den forelderen barnet skal forholde seg til og dette kan bli praktisert ulikt rundtom.

legger dama seg for mye borti og ikke lar far "bestemme" blir dette feil.

en voksen person i barnets liv er kjempe bra,men den voksne må ikke prøve å erstatte noe som var.og ikke lage regler som ikke kan identifiseres med deres far.

Det er nok ikke så enkelt. Hos oss har han to barn fra før, jeg et barn og så har vi et felles. Det sier seg selv at vi ikke kan ha ulike regler og normer for alle barna våre. Vi er faktisk en familie. Visse ting kan ikke jeg bestemme når det gjelder hans barn, f. eks. legebesøk og andre ting som må diskuteres med mor.

Når det gjelder hvordan vi som familie skal ha det, så er det vi voksne som i fellesskap må finne ut (og selvfølgelig også høre med barna) hvordan ting skal foregå hjemme hos oss. Det gjelder alt fra leggetider, utetider, datatid osv.