Det beste/verste du har sett i et bryllup?

[Rumleskaft]

Nå har jeg ikke lest igjennom hele tråden, men må si at det er en masse underholdende historier her!

Siste bryllupet jeg var i presterte en felles venninne av meg og bruden å reise seg for å holde en "tale" som begynte med: "Jeg hadde ALDRI trodd at DU ville bli den første av oss (i vennegjengen) til å bli gift!!"..... det ble ikke bedre etter den begynnelsen heller. Og hun var edru.

I det samme bryllupet var det nesten 4 timer fra vielse til middag -som forørvrig foregikk i samme lokale-, så noen av oss bestemte oss for å dra på Mc Donalds som var rett i nærheten. Setter oss ned med maten, og der spyr min sønn utover hele bordet og bunaden sin Heldigvis hadde vi ekstra skift med, og han var i hundre resten av kvelden.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i to bryllup: mitt eget og ei venninne sitt. Derfor har jeg ikke så mye sammenligningsgrunnlag.

Det beste var i mitt eget bryllup da svigerinnen og svogeren min sang og spilte gitar i kirken. Mannen og jeg visste det ikke, var en skikkelig fin overraskelse.

Det "verste" var en venn av meg som holdt tale, og han var ingen god taler og fortalte flaue ting for å si det slik. :rødme:

[AnonymBruker]

I det siste bryllupet jeg var i, var det påfallende mange utrivelige gjester. Flere ved bordet vårt satt og fniste og kommenterte talene som ble holdt (særlig bruden har ganske "ikke A4-bakgrunn"), og etter hvert var det særlig én fyr som prøvde seg intenst på ei av de andre ved bordet. Hun på sin side prøvde etter beste evne å avvise ham, men han ga seg ikke, bortsett fra at han etter hvert spredte interessen til alt av kvinnfolk. Hver gang jeg sto ved baren var det noen som tafset eller på andre måter prøvde seg, selv om jeg var der sammen med samboeren min og var tydelig på dette. Når vi kom i snakk med folk skulle de stort sett skryte av jobben og inntekten sin.

Det skal sies at det også var en god del hyggelige mennesker der, og at brudeparet er kjempefine folk (kjipingene var stort sett halvfjern slekt og kollegaer).

[Gjest Eurodice]

Jeg husker spesielt fra to brylluper jeg var buden i. I begge tilfeller var det venninner av meg som var bruden. Vi satt benket rundt bordene og spiste nydelig mat. Det var ganske mange taler, noen "obligatoriske", andre spontane. Det var en av disse spontane som utviklet seg til å bli tåredryppende og gråtkvalt. Det var en tante og onkel av bruden som supplerte hverandre. De snakket om hvor koselig det var at X hadde vært så ofte hos dem gjennom oppveksten, nesten som hennes andre hjem. De fortapte seg helt i minner. Nå skulle hun flytte langt vekk, buhuu. Dette ble ettrhvert pinlig. Toastmesteren var ille berørt og visste vel ikke hvordan han skulle ro dette i land uten å være direkte uhøflig. Men da var det en gjest som reiste seg og sa de forløsende ord: "Herregud da folkens, dette er da et bryllup og ikke en begravelse. Vi skal vel ikke sitte og sippe." Da letnet stemningen, og det ble fest igjen.

I det andre bryllupet ble det virkelig skandale. Brudens far var alkoholiker. Han hadde fått streng beskjed fra hele familien om å holde seg edru den ene dagen i det minste. Vielsen foregikk i Oslo, selskapet ble holdt hjemme hos hennes foreldre på landet. Alt var fryd og gammen. Før middagen var det mingling. Dette foregikk på sommeren, så vi var ute og gikk omkring og snakket med kjente og ukjente. Nok om det, så ble det middag med sang og taler. Alt var hyggelig og normalt. Men så skjer det at brudens far reiser seg og skal holde tale. Han var langt fra edru, det så jo vi som kjente ham. Han begynte pent en stund, men så henvender han seg til svigersønnen og sier: "Jaja, W. Du får være velkommen i familien. Du venter vel på natta, for da skal du vel ta f**** på ho A. Forresten det har du jo gjort, for du har p*** ho på tjukken". Han ble dratt vekk fra bordet og skysset opp på soverommet. Vi var nok alle aldeles lamslåtte. Brudgommens familie fikk vel sjokk. Stakkars venninnen min, kjempet mot tårene. Ingen av oss visste hvordan vi skulle forholde oss til å begynne med. Men det gled da over på et vis. Kvelden ble tross alt hyggelig. Faren var låst inn på soverommet.

[AnonymBruker]

Jeg ble oppringt og bedt om å hjelpe til med å ordne i stand lokalet dagen før bryllupet. Det er helt fint det, jeg hjelper gjerne til, og dette var noen i nær relasjon. Jeg trodde det var snakk om å sette blomster i vase o.l. Så feil kan man ta.

Da jeg kom til lokalet ble jeg satt til å skrelle poteter. Til 70 gjester. Alene. Det var i beste fall 2.sorteringspoteter, og de var mildt sagt varierende i størrelse. Det forundrer meg ikke om potetene var av typen som merkes "kan også spises av mennesker".

For det første så syns jeg det er litt mye å be om "på sparket", for det andre eier jeg ikke kjøkkenskills og ble i tillegg tildelt den mest ubrukelige potetskrelleren kjent blant mennesker fra tiden e.Kr.

Jeg gadd ikke å kverulere dagen før "den største dagen i deres liv". Vanligvis ville jeg sagt "Hell no", og dratt. Så jeg skrella potetene jeg, og drev på i MANGE timer. De ble søren ikke seende ut. Jeg så jo selv at resultatet ikke akkurat var noe å hoppe i taket over, men tenkte "jaja, det er ikke meg som fremstilles som idioten når dette blir servert". Så feil kan man også ta.

Inni sangheftet hadde de vært så vennlige å lage et eget takkeark dedikert til oss som hadde hjulpet til. Med navn og detaljert bidrag. "*Navnet mitt*- poteter". Jeg mistenker at jeg var tiltenkt denne oppgaven før jeg ble "tilfeldigvis spurt" altså.

En slektning av brudeparet kom utpå kvelden og takka meg personlig for de styggeste,fæleste potetene han noensinne hadde sett servert i et bryllup. Og jeg blir stadig påmint disse potetene fra folk som var der.

Middagen var organisert som en buffet, så disse potetene ble et overveldende estetisk inntrykk for mange, midt oppi en ellers så stilfull setting. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor kokken ikke hadde delt opp potetene så de ble ca. like store i det minste, før de ble kokt. Det gadd nemlig ikke jeg.

En viktig detalj å nevne er at dette var langt fra noe "lavbudsjettbryllup" i utgangspunktet.

Hvis dere som planlegger bryllup har tenkt å be en av gjestene deres om noe tilsvarende dagen før bryllupet, så er dere onde mennesker som ikke fortjener noe annet enn potetskrellere i bryllupsgave.

Og hvis brudeparet (mot formodning) leser dette: Jeg hater dere litt for gjerrigheten- og takknemligheten, som jeg føler jeg ble offer for. Hvis jeg gifter meg så skal dere to få bygge opp selskapslokalet fra grunnen av uka i forveien.

[AnonymBruker]

*Dytter opp*

[Hipphurra]

[Ninnin86]

Jeg ble oppringt og bedt om å hjelpe til med å ordne i stand lokalet dagen før bryllupet. Det er helt fint det, jeg hjelper gjerne til, og dette var noen i nær relasjon. Jeg trodde det var snakk om å sette blomster i vase o.l. Så feil kan man ta.

Da jeg kom til lokalet ble jeg satt til å skrelle poteter. Til 70 gjester. Alene. Det var i beste fall 2.sorteringspoteter, og de var mildt sagt varierende i størrelse. Det forundrer meg ikke om potetene var av typen som merkes "kan også spises av mennesker".

For det første så syns jeg det er litt mye å be om "på sparket", for det andre eier jeg ikke kjøkkenskills og ble i tillegg tildelt den mest ubrukelige potetskrelleren kjent blant mennesker fra tiden e.Kr.

Jeg gadd ikke å kverulere dagen før "den største dagen i deres liv". Vanligvis ville jeg sagt "Hell no", og dratt. Så jeg skrella potetene jeg, og drev på i MANGE timer. De ble søren ikke seende ut. Jeg så jo selv at resultatet ikke akkurat var noe å hoppe i taket over, men tenkte "jaja, det er ikke meg som fremstilles som idioten når dette blir servert". Så feil kan man også ta.

Inni sangheftet hadde de vært så vennlige å lage et eget takkeark dedikert til oss som hadde hjulpet til. Med navn og detaljert bidrag. "*Navnet mitt*- poteter". Jeg mistenker at jeg var tiltenkt denne oppgaven før jeg ble "tilfeldigvis spurt" altså.

En slektning av brudeparet kom utpå kvelden og takka meg personlig for de styggeste,fæleste potetene han noensinne hadde sett servert i et bryllup. Og jeg blir stadig påmint disse potetene fra folk som var der.

Middagen var organisert som en buffet, så disse potetene ble et overveldende estetisk inntrykk for mange, midt oppi en ellers så stilfull setting. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor kokken ikke hadde delt opp potetene så de ble ca. like store i det minste, før de ble kokt. Det gadd nemlig ikke jeg.

En viktig detalj å nevne er at dette var langt fra noe "lavbudsjettbryllup" i utgangspunktet.

Hvis dere som planlegger bryllup har tenkt å be en av gjestene deres om noe tilsvarende dagen før bryllupet, så er dere onde mennesker som ikke fortjener noe annet enn potetskrellere i bryllupsgave.

Og hvis brudeparet (mot formodning) leser dette: Jeg hater dere litt for gjerrigheten- og takknemligheten, som jeg føler jeg ble offer for. Hvis jeg gifter meg så skal dere to få bygge opp selskapslokalet fra grunnen av uka i forveien.

Huff ja, har hatt litt av den samme opplevelsen. Ble bedt i bryllup med 250 gjester sommeren 2010. Jeg kjente ikke brudeparet så veldig godt, men dette var et samebryllup og en once in a lifetime-opplevelse, så jeg og sambo takket ja. Vi ble spurt, via min mor, om vi kunne hjelpe til litt, noe vi selvfølgelig sa ja til. Det endte opp med at vi hjalp til å lage mat (de hadde én kokk på 250 gjester!!), vi dekket på, VI SERVERTE BRUDEPARET (Jepp, jeg serverte brudgommen, sambo serverte bruden) og vi ryddet av bordene etterpå - dog med hjelp av min mor og resten av min familie som var der..

Alle disse oppgavene ble vi tildelt 1,5t før middagen startet.. Og vi fikk ikke så mye som et lite "takk" etter bryllupet..

litt av en opplevelse, må jeg si... hehe

Endret 8. januar 2012 av Ninnin86

[Amens]

Noen som har vert i noen bryllup siden eller har hørt noen gode historier?

[AnonymBruker]

Eg var invitert i bryllup til en veninne.eg og typen min hadde vert sammen i rundt 2 år.men han var ikke invitert.Di giftet seg på tinghuset med kun di nermeste tilstede.hadde såklart limosin fra tinghuset og til lokalet.Så var det middag,da var kun familie invitert.Mannen til forloveren til bruda var ikke invitert,og di er tilogmed gift.men pga en av familien ikke kunne komme alikevel.så gjekk det greit at mannen til forloveren kunne komme.

Så var eg og noen andre venner invitert på kaffe og kake i halv 8 tiden på kvelden.Var veldi lite som skjedde egentli når me kom.Toastmasteren hadde gått hjem,og sjedde ingenitng før kl 9,da var det bryllupsvalsen og litt dansing,så var det kaffe og kake i halv 10 tiden.Etter det var det ingenting som skjedde.Eg kjente svært få av di som var der.Men snakka litt med noen av veninnene hennes.Vi var enige om at det hadde vert morsomt med en form for aktivitet en slags lek eller noe morsomt.Da vi spurde bruda.så fekk vi ganske raskt svar på at det var ikke intersant.trur eg holdt ut til 11-halv 12 tiden på kvelden.

[Gjest Doh]

Eg var invitert i bryllup til en veninne.eg og typen min hadde vert sammen i rundt 2 år.men han var ikke invitert.Di giftet seg på tinghuset med kun di nermeste tilstede.hadde såklart limosin fra tinghuset og til lokalet.Så var det middag,da var kun familie invitert.Mannen til forloveren til bruda var ikke invitert,og di er tilogmed gift.men pga en av familien ikke kunne komme alikevel.så gjekk det greit at mannen til forloveren kunne komme.

Så var eg og noen andre venner invitert på kaffe og kake i halv 8 tiden på kvelden.Var veldi lite som skjedde egentli når me kom.Toastmasteren hadde gått hjem,og sjedde ingenitng før kl 9,da var det bryllupsvalsen og litt dansing,så var det kaffe og kake i halv 10 tiden.Etter det var det ingenting som skjedde.Eg kjente svært få av di som var der.Men snakka litt med noen av veninnene hennes.Vi var enige om at det hadde vert morsomt med en form for aktivitet en slags lek eller noe morsomt.Da vi spurde bruda.så fekk vi ganske raskt svar på at det var ikke intersant.trur eg holdt ut til 11-halv 12 tiden på kvelden.

Er da ikke vanlig at det skjer noe mer. Og å spørre bruden om noe sånt er utrolig frekt! Det er et bryllup, ikke aktivitetskveld...

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest igjennom hele tråden, men må si at det er en masse underholdende historier her!

Siste bryllupet jeg var i presterte en felles venninne av meg og bruden å reise seg for å holde en "tale" som begynte med: "Jeg hadde ALDRI trodd at DU ville bli den første av oss (i vennegjengen) til å bli gift!!"..... det ble ikke bedre etter den begynnelsen heller. Og hun var edru.

I det samme bryllupet var det nesten 4 timer fra vielse til middag -som forørvrig foregikk i samme lokale-, så noen av oss bestemte oss for å dra på Mc Donalds som var rett i nærheten. Setter oss ned med maten, og der spyr min sønn utover hele bordet og bunaden sin Heldigvis hadde vi ekstra skift med, og han var i hundre resten av kvelden.

At brudeparet satte seg ned og røyka ved middagsbordet. F F for et syn.

Den andre var i et litt stivt bryllup. Veldig fin resturang osv.....Dyr plass. Under middagen sier en av gjestene høyt: for den prisen her,så kunne de iallefall ha skrelt potene!!!!

Fyren satt med innbakt potet.

[AnonymBruker]

Er da ikke vanlig at det skjer noe mer. Og å spørre bruden om noe sånt er utrolig frekt! Det er et bryllup, ikke aktivitetskveld...

Når brullupsfesten er som en vanlig fyllefest så syns eg ikke det var frekkt å spør.

[AnonymBruker]

Jeg og samboer ble invitert i et bryllup av en slektning av ham ingen av oss overhodet har kontakt med.

Denne slektningen har det mest ustabile livet en kan tenke seg, virkelig. Det er så utrolig slemt å si, men vedkommende ville nok passet godt under definisjonen "white trash".

Jeg kunne heldigvis ikke være med, så samboer dro med sin familie. Og for en fest.

Lokalet i seg selv var ganske stusselig, og maten likeså.

Forloveren til mannen ble visstnok så dritings at han spydde før middagen, det ble slosskamper og det var utroskap mellom gjester(lurer på om disse hadde med seg barna og, er ikke sikker).

På beskrivelsen liknet det vel på det verste julebordet på danskebåten man kan tenke seg.

[Sweet77]

Har et fint minne: en dame jeg kjenner fra jeg var liten, som ble enke, traff etter hvert en mann som også hadde mistet konen sin. Det gikk vel ikke mer enn et halvt år, tenker jeg, før de annonserte sitt bryllup.

"Det var da kjapt", tenker du nå. Ja, det var det. Men vent litt.

Vi møtte opp, en hel hærskare i kirken, og så en vielse som gjorde at ikke ett øye var tørt. Bruden blusset, og han så på henne med øyne som om han hadde ventet på henne hele livet. Og fortalte en kjærlighetshistorie som var forferdelig nydelig, men som i de fleste tilfeller ville vært ganske så ordinær.

Bortsett fra her. For dette var et bryllup som normalt ikke finner sted, og som forklarer det lille hastverket med å få det gjort. Det er nemlig ikke så mange som finner kjærligheten, og gifter seg, i en alder av 82

Vel, må vel ha med en "værsting"-historie også:

Var en brudgom, som hadde fått for seg at skal man ha bryllup så er bordsetningen viktig. Katastrofalt viktig, skulle det vise seg.

For en ting er å passe på at ikke alle kjente havner ved samme bord. En helt annen (og det var her han "misforsto" litt) er å sørge for at ingen kjente havner ved samme bord. Inkludert partnere.

O'skrekk. 150 gjester. 3 1/2 time middag, i pinlig forsøk og lengselsfulle blikk over på nabobordet. Joda, vi forsøkte, men halvparten av gjestene - jevnt fordelt på bordene, han var jo en strukturens mann, brudgommen - var finner, + en god del barn.

Ja-ja. Need I say more???

[Amens]

Har et fint minne: en dame jeg kjenner fra jeg var liten, som ble enke, traff etter hvert en mann som også hadde mistet konen sin. Det gikk vel ikke mer enn et halvt år, tenker jeg, før de annonserte sitt bryllup.

"Det var da kjapt", tenker du nå. Ja, det var det. Men vent litt.

Vi møtte opp, en hel hærskare i kirken, og så en vielse som gjorde at ikke ett øye var tørt. Bruden blusset, og han så på henne med øyne som om han hadde ventet på henne hele livet. Og fortalte en kjærlighetshistorie som var forferdelig nydelig, men som i de fleste tilfeller ville vært ganske så ordinær.

Bortsett fra her. For dette var et bryllup som normalt ikke finner sted, og som forklarer det lille hastverket med å få det gjort. Det er nemlig ikke så mange som finner kjærligheten, og gifter seg, i en alder av 82

Å så søtt^_^

Vel, må vel ha med en "værsting"-historie også:

Var en brudgom, som hadde fått for seg at skal man ha bryllup så er bordsetningen viktig. Katastrofalt viktig, skulle det vise seg.

For en ting er å passe på at ikke alle kjente havner ved samme bord. En helt annen (og det var her han "misforsto" litt) er å sørge for at ingen kjente havner ved samme bord. Inkludert partnere.

O'skrekk. 150 gjester. 3 1/2 time middag, i pinlig forsøk og lengselsfulle blikk over på nabobordet. Joda, vi forsøkte, men halvparten av gjestene - jevnt fordelt på bordene, han var jo en strukturens mann, brudgommen - var finner, + en god del barn.

Ja-ja. Need I say more???

Huff sånt er fryktelig slitsomt. Var i en komifirmasjon spm var sånn for noen år siden. Samboeren min ble plassert ved mellom to fra den andre siden av familien. Det var utrooolig kjedelig. I samme konfirmasjon var det og ett par som hadde kjørt fra Bodø i bobil, hvor mannen gikk i crocs od dama gikk i lårkort kjole med horestøvletter til...

[AnonymBruker]

Mitt eget var både best og verst.

En nyyydelig kveld, men med noen ikkesåbra innslag.

Svigerfar fikk gnagsår ut på kvelden og bestemte seg for å ta av seg skoene. Og fy faen det luktet råtne muselik og tang og tære. Folk skygget dansegulvet og rømte salen pga det...

[Sweet77]

Å så søtt^_^

Huff sånt er fryktelig slitsomt. Var i en komifirmasjon spm var sånn for noen år siden. Samboeren min ble plassert ved mellom to fra den andre siden av familien. Det var utrooolig kjedelig. I samme konfirmasjon var det og ett par som hadde kjørt fra Bodø i bobil, hvor mannen gikk i crocs od dama gikk i lårkort kjole med horestøvletter til...

Ja, er ikke sånne typer bare herlige... *grøssss*

Og AB over her:

[AnonymBruker]

Vel, må vel ha med en "værsting"-historie også:

Var en brudgom, som hadde fått for seg at skal man ha bryllup så er bordsetningen viktig. Katastrofalt viktig, skulle det vise seg.

For en ting er å passe på at ikke alle kjente havner ved samme bord. En helt annen (og det var her han "misforsto" litt) er å sørge for at ingen kjente havner ved samme bord. Inkludert partnere.

O'skrekk. 150 gjester. 3 1/2 time middag, i pinlig forsøk og lengselsfulle blikk over på nabobordet. Joda, vi forsøkte, men halvparten av gjestene - jevnt fordelt på bordene, han var jo en strukturens mann, brudgommen - var finner, + en god del barn.

Ja-ja. Need I say more???

Uff, er litt redd for at veninna mi sitt bryllup skal bli sånn også. De er veldig opptatt av å blande gjestene så alle skal bli kjent, noe jeg ikke helt skjønner vitsen med for å være helt ærlig, det er ikke som om alle disse vennene kommer til å samles igjen senere. Er vel viktigere al alle har det moro enn på død og liv blande alle sammen vel?

[AnonymBruker]

Jeg var i et bryllup hvor bruden var nærmere 40 og hun hadde ikke vært gift før. Venninnene hennes var (med god grunn) ikke så begeistret for brudgommen og de hadde skrevet en sang til melodien Musevisa hvor det ene verset startet slik:

Så nærmet du deg førti, fikk lyst på mann og små

Det siste toget kom forbi og det heiv du deg på

Hørte ikke om noen reaksjoner fra brudeparet, men jeg synte det var hysterisk morsomt!