Glabarn?

[mjau-mjau]

Utrolig hvor mye man går glipp av når man er borte fra KG noen uker!

Men utrolig deilig å høre at alt går bra og at attester og div er gått i orden!!

Flotte magebilder også forresten!! :rødme:

[GlaJenta88]

Mye som skjer fremover hos deg ja

En dag står du plutselig utafor døra her ja Skal tro om ikke vi vet om hverandre fra før, er jo ikke så store byen dette

Ja, plutselig er jeg der, Imli! Ja, det kan jo faktisk hende sånn egentlig. Hvis vi i tillegg bor på ca samme kant av byen, kan det godt hende vi i alle fall har noen felles bekjente

Så gøy om dere (imli og glajenta) kjenner hverandre fra før da, uten å vite om det! Hadde vært såå moro

Gratulerer med nr 2 forresten Imli!

Høres ut som om du har mye å henge fingrene i framover da, men det er jo litt gøy også da, tiden går i allefall knallfort Håper du får det kjekt på utplassering da, det blir det sikkert. En venninne av meg går jo det samme som du, og de koser seg SÅNN på barnehagene de er på, søte ungene :rødme:

Nå må jeg stikke, har boller som skal i komfyren! Yum

Haha, ja! Det hadde jo vært ganske så festlig Vi får se når jeg skal forsøke meg ut på tur med vogna da vet dere (Og det er jammen ikke lenge til nå!)

Jeg storkoser meg i utplassering for tiden. Det er noe kjipt med det hersens bekkenet, men mer om det kommer i neste innlegg tenkte, jeg. Ungene er virkelig herlige også! Det er sånn at selv om jeg bare har vært der i en uke, så tror jeg jaggu jeg kommer til å savne dem alle som en når skolen begynner igjen altså.

Oioi! Har bolle i ovnen du også? Nei, den var teit!

Høres ut som om du har litt av noen fulle dager og uker fremover.. Og snkk om hvordan tiden flyr! Det var jo ikke lenge siden du startet denne boka, og nå er du i uke 29 allerede!!

Og så blir det nok kjekt når du og imli skal gå på trilleturer sammen :-)

Ja, ting går så unna for tida altså! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tid til alt sammen heller. Men, det får gå som det går. Gutten kommer når han vil uansett, og jula kommer jaggu uansett den og!

Ja, er kjekt å ha noen å gå sammen med, ja.

Utrolig hvor mye man går glipp av når man er borte fra KG noen uker!

Men utrolig deilig å høre at alt går bra og at attester og div er gått i orden!!

Flotte magebilder også forresten!! :rødme:

Ja, ting går unna så det suser her i min verden for tiden altså. Og ting har ikke akkurat stått stille siden siste oppdatering heller, for å si det sånn.

Satser på å få lagt inn litt flere bilder etterhvert, da. Jeg håper jeg får det til i alle fall.

til dere alle!

[GlaJenta88]

Idag er det søndag 11. oktober, og det er 62 dager til termindato 12. desember. Det ene minuttet er jeg såå rolig, fordi "alt" er klart til at gutten kan komme, og i det neste er helt helt fra meg, fordi "ingenting" er klart enda. Så jada. Hormonene raser fortsatt for å si det sånn

Jeg husker ikke heelt sist gang jeg oppdaterte, men nå har vi i alle fall fått vært i Sverige og kjøpt "resten" av de store tingene. Dvs. at jeg per idag har en nydelig lekegrind plassert midt på gulvet i stua. :rødme: Oppi grinda har vi samlet alt av utstyr vi ikke har helt behov for å spre rundt helt enda; Stellematte, ammepute, bilsete med base, "badekar" og diverse andre småting. Pusen har vært kjempeflink! Hun snuste litt rundt på grinda i det den ble montert, og lekte litt med sløyfene til sprinkelbeskytteren, og det var det. Så var det ikke interessant mer. Hun kan lett hoppe ned i den fra vinduskarmen, men nøyer seg med å ligge og glane ned i den. Kjempeflink pus! Idag kommer tanta og onkelen min med vuggen vi skal låne også, så da får pusen mulighet til å bli vant til den også en stund før gutten kommer oppi den. Sambo har ikke lyst til å ha soveromsdøren åpen i tiden etter at lillegutt er født, men det vet jeg ikke om jeg liker så godt. Pus skal ikke føle at hun blir holdt ute, og jeg sliter litt med å puste inne på soverommet hvis døren er igjen for lenge. Det sier seg selv at vi ikke kan ha vinduet oppe om natten når den nyfødte skal sove der inne sammen med oss heller. Vi kan jo gå til anskaffelse av en sånn luftfukter eller hva det nå enn heter, men jeg synes vi rett og slett kan prøve å ha døren åpen jeg. Mest sannsynlig kommer hun ikke til å gjøre mer ut av seg da enn hva hun gjør nå. Hun hopper opp på skrivebordet og legger seg i vinduskarmen, hvis hun gidder. Og det er omtrent det hun bedriver at nattlige aktiviteter inne på soverommet. Men, forsøker hun seg på å legge seg oppi vuggen, er det rett ut. Likevel tror jeg nok at jeg ikke kommer til å sove så tungt at det gjør noe, og kommer til å våkne hvis katten kommer rundt på den siden av senga uansett. Nei, vi får se hvordan det går. Pus skal ikke bli glemt selv om vi får barn i alle fall. Det er helt sikkert.

Jess, "høstferien" er avviklet, og jeg har startet i praksis. Hadde det ikke vært for det hersens bekkenet, så hadde det virkelig vært topp! Men jeg føler jeg får mye ut av dagene for det, da. Dessuten er praksislæreren og de andre på avdelingen veldig hjelpsomme når det kommer til å planlegge litt roligere aktiviteter for meg. Mandag og tirsdag kommende uke er det dessuten planleggingsdager, så da skal jeg på kurs. Det blir jo veldig interessant synes jeg. Det er fint å få med seg alle sider av barnehagehverdagen synes jeg! Det gir et bredere begrep om det faktiske hverdagen og oppgavene til den pedagogiske lederen. Så da er det faktisk "bare" tre dager igjen med praksis sånn egentlig. Det som er mest "dumt" er at jeg ikke får tid til å presse inn fysioterapitimer i løpet av den uka. Så bekkenet blir egentlig bare verre og verre, og jeg er sikker på at jeg får "kjeft" av fysiomannen når jeg endelig får kommet meg dit igjen. Men, da har jeg i alle fall gjennomført praksisperiode 1! Så er det diverse mappeinnleveringer, så er det eksamen, termindato og jul! Og så fort går det også! Gleder meg jo veldig, da! Men likevel gir det meg litt nerver også, gitt.

Nå skal jeg jobbe litt mer med praksispermen, gjøre unna litt klesvask, rydde litt, brodere litt på babyteppet (hvis jeg rekker), spise middag hjemme hos mine foreldre i halv tre-tretiden, så hjem i fire-tiden sammen med mamma. Deretter får vi besøk sånn etter fire en gang, av tante og onkel med vuggen. Gleder meg til å se den igjen altså, og se hvor godt den passer inn her hos oss! :rødme:

Jeg har planer om å ta noen bilder av hvordan ting ser ut her hjemme, nå som utstyret begynner å falle på plass, men ha tålmodighet med meg! Det tar sin tid med meg for tiden vet dere

Plutselig tilbake!

[Paibunn]

Hei hei!

Hvordan går det med magen?

[Sort Pastill]

Det lurer jeg og på ...

[Gjest Simbelmynë]

Jeg og!

[Paibunn]

[Ephemera]

[Gjest imli]

nå har du vel fått bebisen din!

[Gjest Miam]

Ååh, nei nå kjenner jeg at jeg er veldig nyskjerrig på hva som har skjedd siste tiden hos dere

[Sort Pastill]

Jeg ooog ... Glajenta, hva skjer? Har glabarn kommet? Hvordan står det til?

[Gjest soffy]

Hva skjer? Hvor er du Gladjenta! Håper alt er bra!

[Småkjekset]

[Redlady]

ingen livstegn her? Noen som har vært sladris for GlaJenta?

Håper alt står bra til!

[GlaJenta88]

Guriland!!

Her går jeg fra å være helt klintotalt kg-avhengig til å kutte dere ut helt!

Alt går strålende med Glabebis, Glamann og meg Vi storkoser oss om dagen, til tross for masse stress og styr, da. Jeg er fortsatt student, altså, uten permisjon. Guttemannen min har hele permisjonen, men har ikke lyst til å ta den ut fortløpende. Så jeg har vært hjemme på dagtid med lillemann og så gjort oppgaver og lest pensum etter at storemann har kommet seg hjem. I skrivende stund er jeg ute i praksis da, og da er jo mannen hjemme. :rødme:

Mer oppdateringer kommer senere! Jeg beklager dette altså.

Når det gjelder fødsel og slikt, utviklet jeg svangerskapsforgiftning på slutten og ble satt igang 3 dager før termin. Gutten kom den 10. desember 2009 :rødme:

[Redlady]

Gratulerer med gutten, GlaJenta!

Kjekt å få vite hvordan det går med dere!

[Gjest Miam]

Ååh, det var godt å høre at alt er bra! Trodde det hadde skjedd noe fælt eller noe!

Så kjekt å lese at dere har det bra! Så stor han må være lille tassen nå

Gleder meg til å høre mer fra deg!

[babord]

Gratulerer så mye med gutten!

Det høres ut som dere har det kjempefint

[GlaJenta88]

Jeg ler litt av at jeg avsluttet med "Plutselig tilbake" i oktober en gang. En annen ting som også er litt morsomt er at jeg da satt og jobbet med praksispermen, og det gjør jeg jaggu akkurat nå også! Så her har ikke mye skjedd altså

Men det har det jo!

Altså, jeg fullførte forrige praksisperiode med hud og hår, for ikke lenge etter ga bekkenet seg omtrent totalt. Jeg gikk til fysioterapi minst en gang i uken, og fikk også modningsakupunktur av fysiomannen en del ganger i tillegg. Jeg sov første gang hele natten gjennom på mange måneder etter første akupunkturtime! Fantastisk! Videre så ble jeg større og større, igrunn helt enorm (synes jeg selv). Jeg hadde satt meg mål om at jeg skulle klare å få med meg eksamen onsdag den 9. desember. Dette var fremføring i gruppe. Men så fikk jeg konstatert begynnende svangerskapsforgiftning, og håpet om å være med dalte litt. Så som forberedende trumfet jeg gjennom at vi kunne bruke film som en del av innslaget på fremføringsdagen. Resten av gruppa synes at det var litt pes (noe det alltid blir med film), men jeg tok på meg all den jobben. Sånn bortsett fra manus da såklart. Så vi filmet med mitt kamera, jeg hadde en stor rolle og jeg redigerte den sammen til slutt. På den måten følte jeg at jeg bidro selv om jeg kanskje ikke kom til å rekke selve fremføringen.

Og det var en bra tanke, for det gjorde jeg ikke heller.

Jeg fikk jo konstatert begynnende svangerskapsforgiftning når det nærmet seg slutten, og måtte inn til to kontroller i uka for å levere urinprøve og sjekke blodtrykket. Tirsdag 1. desember var jeg hos kontroll hos jordmoren min. Hun trodde ikke at hun kom til å se meg noe mer, og ønsket meg lykke til med fødselen. På fredag 4. var hun borte, og dermed måtte jeg til kontroll hos fastlegen min istedet. Der sjekket han blodtrykket, sa "Oi." og tok det på nytt. Så spurte han om jeg hadde pakket en bag til å ha på sykehuset Da viste det seg at jeg hadde et blodtrykk på 180/110, og fikk beskjed om å dra inn til sykehuset med en gang. Han regnet med at de kom til å starte fødselen med en gang. Men nei. Det var jo fredag, og man kunne jo risikere at det kom til å dra ut når det gjelder igangsetting, så derfor (etter undersøkelser overalt og alt var bra - bortsett fra mitt blodtrykk) ble jeg heller innlagt uten at de gjorde noe. Jeg fikk ikke lov til å se på TV, ikke høre på musikk, ikke lese bok - NADA! Å kjære tid! Og jeg hadde jo eksamen den påfølgende onsdag i tankene også. Nei, det er ikke så lett å slappe av når noen tvinger deg til det, men jeg sov en del. Blodtrykket gikk drastisk ned i løpet av natten, og jeg fikk lov til å komme hjem på permisjon på lørdag allerede. Jeg spurte om jeg kom til å bli satt igang på mandag, men da svarte de bare at hvis det ikke skjedde av seg selv, så kom de til å sette ting i gang "i løpet av neste uke" Så da skulle jeg egentlig ligge fra fredagsdag til en gang ute i neste uke og ikke gjøre noe. Herremåne, det er godt jeg fikk permisjon! På søndagen hadde dessuten Glagutten og jeg 6årsdag Vi fikk beskjed om at vi skulle komme tilbake onsdag 9. kl. 09. (Midt i eksamenstiden til de andre. Jeg fikk streng beskjed om å drite i å tenke på eksamen i det store og hele frem til det. Det gikk bra.) Da vi dro hjem på lørdag ble vi også gjort oppmerksomme på at det kunne hende at de ikke satte meg igang da heller, men de skulle i alle fall sjekke modning og eventuell åpning da. Så noe skulle skje i det minste!

Onsdag 9. desember ca halv ti ble jeg sjekket, og det er det meste brutale jeg har vært med på noensinne (og nå har jeg fødselen også friskt i minne). Det var en helt surrealistisk opplevelse for å si det mildt. Men doktormannen likte det han fant for jeg var helt moden og hadde 2 cm tøyelig åpning. Så han putta oppi en modningspille i 10-tiden, fikk beskjed om å ligge på rygg i to timer og så mulig måtte ha en nr. 2 kl. 18. Hele den dagen gikk igrunn med til å vente på å få vondt. Noe som ikke skjedde. Ingenting skjedde. Ikke fikk jeg mer åpning, og ikke fikk jeg vondt. En ting var at det var kjedelig for meg, men det var minst like kjedelig for sambo. Da klokka nærmet seg 22, og jeg ikke merket stort etter pille nr. 2 heller, bestemte vi oss for at sambo skulle sove hjemme.

Jeg våknet ca kl. 03 på natten av at det gjorde vondt. Ikke sånn "Ågudjegvildø"vondt, men vondt. Så jeg fikk ei akupunkturnål i panna (som var mer irriterende enn til hjelp), ei varmeflaske på ryggen (som var digg) og en god og lang dusj (som var himmelsendt). Så gikk tiden igrunn. Ikke veldig vondt, men jeg klarte ikke å sitte stille heller. I halv syv-tiden kom sykepleieren og sa at det kom til å skje ting i syv-halvåtte-tiden, for da var det vaktskifte. Ok tenkte jeg. Jeg ante jo ikke hva hun mente med det. Men når de nye kom innom, kom de med en rullestol, tingene ble pakket og jeg ble kjørt på fødestua. Så fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne velge epidural eller ikke, fordi den også fungerer blodtrykksnedsettende måtte jeg bare ha den. Javel sa jeg. De vet jo best uansett. Så fikk jeg klyster og lov til å skifte til den lekre blå sykehusskjorta. Jeg hadde fortsatt ikke ordentlig vondt, men merket det jo når det stod på. Jeg ble sjekket i åtte-tiden, og hadde da 4 cm åpning og var i aktiv fødsel!

Da sendte jeg melding til Glagutten om at jeg hadde byttet rom, og at han burde komme så fort han kunne. Når han dukket opp forventet han nok å se meg ligge og kjede meg som jeg gjorde dagen i forveien, men istedet fant han meg midt i en vond ri. Så han så nok litt slik ut;

Så husker jeg bare vagt selve fødselen. Jeg fikk enorm trykketrang, men ikke lov til å trykke. Det var mye verre enn selve riene! Når epiduralen endelig ble satt (legen ville vente og se i fht noen målinger som aldri ble bra nok),så ga den meg, om mulig, enda større trykketrang. Herreminhatt. Også husker jeg at det var stress at de skulle måle blodtrykket mitt i tide og utide. ”Slapp av, Glajenta. Vær helt slapp i armen nå..” Som om det fungerte da! Så var det mye styr, heioghadetsultenogmettoverogunder, masse ledninger all-over, og jeg har på følelsen av at ting kanskje var litt mer dramatiske enn hva jeg fikk med meg. Jeg ble jo sjekket flere ganger underveis, og når jeg endelig hadde 10 cm åpning, var neimen ikke gutten ferdigrotert ned i bekkenet. Men når jeg endelig fikk lov til å jobbe; Å HERRE MÅNE SÅ DIGG! For all del, det var ikke digg å føde, men å endelig få lov til å jobbe med disse hersens pressriene og ikke mot dem var guddommelig.

Han kom ut som Supermann med armen først. Og tror dere ikke at han egentlig hadde vært klar såpass lenge at han hadde stått og stanget i bekkenet og fått en fødselssvulst? Ikke et sånn ”kul” da, men hele hodet var rødt og litt hovent. Dette gikk over ikke lenge etter fødselen da. Glagutten fikk klippet navlestrengen og sagt de ordene han så gjerne ville si; ”Jeg erklærer herved dette barnet for åpnet.”

De vitale målene var 3340 gr og 50 cm lang

Mer kommer om ikke så lenge. Nå skal jeg se resten av Nytt på nytt.

Snakkes plutselig!

[GlaJenta88]

Dette er det siste magebildet tror, jeg. Tatt den 29. november. 11 dager før gutten kom ut.

Og dette er et av de første bildene av han. Her er han ca 2 timer gammel :rødme:

Endret 23. april 2010 av GlaJenta88