Hva er din "hemmelighet" ?

[Gjest Gjest]

jeg har onanert jevnlig siden tidlig barneskole, trenger ikke tenke på noe spesielt når jeg gjør det, og det tar meg bare 1-2 min å oppnå orgasme.

jeg synes det er altformange utlendinger/svarte/muslimer i norge. Er litt rasistisk.

har lite venner

piller i nesen.....og spiser det.....(noen andre?)

Skal vi se har jeg ikke mer....

bruker et ulovlig slankemiddel for å ta av meg noen kilo

vasker bh-ene mine altfor skjeldent

syns noen folk er direkte dumme, og gidder ikke bruke min enegi på de

sånn dette var nok fra meg

[lillmerete]

Jeg sliter psykisk, med dårlig selvtillitt og sosial angst. Andre tror bare jeg er overlegen, selvopptatt og sur.

Jeg blir veldig påvirket av rollefigurer i filmer/tv-serier som jeg liker.

Jeg har et problem med shopping, klarer ikke gå inn i en butikk uten å kjøpe noe.

Jeg å......

[Gjest utlogget]

Jeg ble misbrukt av et familiemedlem i over ti år. Jeg ble ikke trodd da, og familien har snudd ryggen til meg fordi de fremdeles mener at det var noe jeg fant på for å få oppmerksomhet.

Sliter derfor med å stole på folk, og slipper få folk innpå meg(en "hold dem unna, så kan de ikke såre deg" mentalitet antar jeg). Derfor har jeg i en alder av 29 år aldri hatt en kjæreste.

[Gjest Lyh]

Utad er jeg en glad jente, men inne i meg så føler jeg meg så trist noen ganger. Har ting som tynger meg som jeg ikke deler med mine nærmeste fordi jeg føler da at jeg sprer negativitet rundt meg.. Har sosial angst når det kommer til store tilstelninger.

[Gjest misa]

Jeg kjørte en gang bak en motorsyklist som veltet..... jeg kjørte videre uten å stoppe siden det var så mange andre bilister som også kjørte forbi....

Dette er bare for drøyt, og i tillegg så er det ulovlig. Eier du ikke et snev av samvittighet? Tenk hvis det var et familiemedlem av deg som opplevde dette. Har det falt deg inn at vedkommende faktisk kunne dø pga. for sen hjelp? Jeg har selv veltet på motorsykkel etter at en rein sprang ut i veibanen, og flere biler kjørte rett fordi. Det var en forferdelig opplevelse, og fortvilelsen ble uendelig større fordi folk faen ikke gidder å bry seg. Skam deg!

Og ja, jeg vet at dette er en tråd for å dele hemmeligheter BLA BLA BLA!

-misa

[Gjest Gjest]

jeg har onanert jevnlig siden tidlig barneskole, trenger ikke tenke på noe spesielt når jeg gjør det, og det tar meg bare 1-2 min å oppnå orgasme.

jeg synes det er altformange utlendinger/svarte/muslimer i norge. Er litt rasistisk.

har lite venner

piller i nesen.....og spiser det.....(noen andre?)

Skal vi se har jeg ikke mer....

bruker et ulovlig slankemiddel for å ta av meg noen kilo

vasker bh-ene mine altfor skjeldent

syns noen folk er direkte dumme, og gidder ikke bruke min enegi på de

sånn dette var nok fra meg

Jeg piller meg også i nesen og spiser det * hysj hysj*

[Gjest Gjest]

Mine hemmeligheter:

* jeg tisset på meg daglig, og gjerne flere ganger daglig, en mental greie, helt til jeg fikk mensen den sommeren mellom barneskolen og ungdomsskolen (12,13 år?). Senere tid, så sliter jeg veldig med urinveisinfeksjon etter at jeg debuterte seksuelt, og har hatt opptill flere uhell i eldre alder.

Jeg er jente på 24 år å har ofte uhell når jeg ler veldig.. Er veldig flau over det, og tør ikke lengre more meg like mye..

[Gjest Gjest]

Jeg har spist og kastet opp så mye det siste halve året at vann- og kloakkavgiften for siste halvår hjemme var på 4000 kr mer enn forrige halvår...

Jeg vet hvorfor, men alle tror jeg er anorektiker og ikke spiser noe, mens jeg i virkeligheten kaster opp 20 ganger om dagen når ingen andre er hjemme eller når de sover...

[Gjest Mustang]

Knulle en dame med nylonstrømper og strømpeholder

[Gjest Dianah]

Jeg føler at jeg har kompetanse nok til å hoppe over den obligatoriske grunnutdanninga i journalistikk, men er redd for at kommende arbeidsgivere skal lure på hvorfor jeg ikke har den i bunn.

Foreldrene mine vet ikke at jeg vet at de var veldig nære på å ta ut seperasjon for fire år siden.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg forakter kvinner.

Den evige sutringen, selvmedlidenheten, bekreftelsesbehovet, materialismen, nytelsesfokuset og prinsippløsheten gjør meg kvalm. De skaper minimalt i arbeidslivet, klarer knapt nok å være deltidsansatt i det offentlige. Så griner de for den minste ting, klarer ikke tenke rasjonelt, alt er følelser.

Utad sier jeg ingenting. Bare jatter med om likestilling, likeverd og hele pakka. Men inni meg tenker jeg mitt.

Nå finnes det helt klart en og annen kvinne med mange positive sider, så det er ikke enkeltmenneskene jeg misliker. Som mann har man jo også et kroppslig behov for en kvinne i ny og ne. Det er nok heller kvinnelighet jeg forakter.

[Gjest Gjest]

- Jeg er gift med og har barn med en mann som jeg ikke føler meg tiltrukket av seksuelt. Jeg vet ikke hvordan jeg havnet her. Men jeg kunne aldri tenkt meg å bryte. Men drømmer om å oppleve lidenskapen og den seksuelle pasjonen som burde være i et forhold. Fantaserer om sidesprang. Vil ikke dø uten å ha opplevd lidenskap.

- Jeg var i noen år medlem i en religiøs sekt, og sliter litt med det ennå.

- Stefaren min, som var det nærmeste jeg noengang har vært en god far, plukket på meg. Selv om han er død, kunne jeg aldri fortalt mamma dette. Eller noen andre.

- Jeg glemmer meg selv og mine behov bak arbeidet med å gi mine barn en lykkelig barndom.

[Gjest Gjest]

Jeg er et økonomisk rothode, uansett hvor mye jeg har, så forsvinner det. Fikk 120.000 kr for noen måneder siden, og det ble borte på en måned. Hadde en gang 900 000 på konto, det var borte på tre måneder.

[Gjest Pastarasta]

Jo...

Jeg kjenner meg mislykket.

Noen ganger er jeg missunnelig på de rundt meg som har det fint- selv nære familiemedlemmer som jeg er veldig glad i. Da må jeg si til meg selv at den som ikke kan unne andre noe godt ikke er mye verdt som menneske...

Jeg vet jeg har et spesielt talent, men klarer ikke ta meg sammen og bruke det.

Jeg er redd for at jeg ikke er flink nok, ikke interessert nok i det fagfeltet jeg er utdannet i. Dette gjør meg trist, redd og defensiv.

Jeg har ikke hatt sex på nesten to år.

Jeg er redd for at alle disse tingene skinner gjennom- gjør meg lite tiltalende. Jeg ønsker meg veldig en kjæreste, men skyver alle unna med min usikkerhet.

Puh.

[Gjest Gjest]

En dag skal jeg bli leder.

[Gjest Perr]

*jeg skriver på dette forumet

*jeg vurderer å avslutte min påbegynte utdannelse

*jeg har hatt flere forhold som har vart ca 1-2 måneder, men aldri vært forelsket i noen av de jentene

*jeg har ikke vært forelsket siden videregående, det er 6 år siden

*jeg savner å jobbe i forsvaret

*jeg hater folk som er opphengt i visjoner og kjerneverdier

*jeg må trene hver dag ellers får jeg sove dårlig og jeg føler meg dårlig dagen etter

*jeg har havnet i slosskamp flere ganger på byen, i fylla, men aldri blitt arrestert eller anmeldt

*jeg jatter ofte med og virker intressert selv om jeg ikke er det. Spesielt i sosiale sammenhenger - på byen med venner, på middager osv.

[Gjest utlogga]

Jeg håper ofte noe fælt skal skje med meg slik at jeg får føle at noen faktisk bryr seg om meg. Jeg har ønsket at noen jeg er glad ble skadet slik at jeg kunne være lei meg for det og at andre kunne vise omsorg for meg.

Jeg har vanskelig for å føle glede, når jeg er trist er de eneste gangene jeg faktisk føler at jeg er "i live".

Etter 3 år sammen med kjæresten min er jeg fremdeles så forelska at det gjør vondt og kunne aldri ha gjort det slutt selv om vi i bunn og grunn ikke passer sammen og vi krangler hele tiden.

Om jeg hadde fått en pistol med et skudd i og beskjed om at jeg kunne drepe hvem jeg ville uten å få straff, så vet jeg nøyaktig hvem det hadde vært.

Jeg har vanskeligheter for å bry meg om folk generelt, i mer enn 10 minutter. Om noen er lei seg så er jeg flink til å trøste, men jeg føler ingenting, men viser det ikke.

[Gjest Gjest_timotei_*]

Jeg elsker eksen min fortsatt, selv om han var utro mange ganger.

Jeg hadde løpt rett inn i armene på eksen min nå 1 år etter vi var sammen, om han spurte om jeg ville.

Jeg drømmer om eksen min hver natt.

Jeg tenker på eksen min sånn ca hele tiden.

Jeg er egentlig ikke så veldig interessert i han jeg dater og har noe på gang med.

Selv om jeg virker glad og lykkelig utenpå, skriker og river det inne i meg.

[Gjest Gjest_Meg_*]

Jeg har veldig få venner og så og si ikke noe sosialt liv. Jeg gjør alt for å skjule dette overfor bekjente og arbeidskollegaer. Det er ikke noe jeg hater mer enn når jeg får spørsmål på jobben om hva jeg har gjort i helgen eller i ferien. Jeg gjør mitt beste for å fake et godt sosialt liv. Jeg tror at mye av grunnen til mitt patetiske liv er oppveksten jeg har hatt. Det er veldig synd at det på en eller annen måte har blitt slik, for i bunn og grunn er jeg en veldig hyggelig, sympatisk og empatisk fyr med veldig høy utdannelse. Det er ikke noe jeg ønsker mer i verden enn å ha noen som er glad i meg. Det går ikke én eneste dag uten at jeg lengter etter dette. Men jeg frykter at det begynner å bli for seint. Jeg nærmer meg 30, og det at jeg på dette stadiet ikke har noen som står meg nær har nå blitt en selvoppfyllende profeti. Jeg tenker at dersom jeg slipper noen inntil meg så vil vedkommende oppdage hvilket patetisk liv jeg har, og at livet mitt slik jeg fremstiller det er en eneste stor løgn. Derfor vegrer jeg meg, både bevisst og ubevisst, for å la folk komme meg for nær. Jeg skulle gjort hva som helst for å ha vært som alle andre!

[Gjest Gjest]

Jeg har veldig få venner og så og si ikke noe sosialt liv. Jeg gjør alt for å skjule dette overfor bekjente og arbeidskollegaer. Det er ikke noe jeg hater mer enn når jeg får spørsmål på jobben om hva jeg har gjort i helgen eller i ferien. Jeg gjør mitt beste for å fake et godt sosialt liv. Jeg tror at mye av grunnen til mitt patetiske liv er oppveksten jeg har hatt. Det er veldig synd at det på en eller annen måte har blitt slik, for i bunn og grunn er jeg en veldig hyggelig, sympatisk og empatisk fyr med veldig høy utdannelse. Det er ikke noe jeg ønsker mer i verden enn å ha noen som er glad i meg. Det går ikke én eneste dag uten at jeg lengter etter dette. Men jeg frykter at det begynner å bli for seint. Jeg nærmer meg 30, og det at jeg på dette stadiet ikke har noen som står meg nær har nå blitt en selvoppfyllende profeti. Jeg tenker at dersom jeg slipper noen inntil meg så vil vedkommende oppdage hvilket patetisk liv jeg har, og at livet mitt slik jeg fremstiller det er en eneste stor løgn. Derfor vegrer jeg meg, både bevisst og ubevisst, for å la folk komme meg for nær. Jeg skulle gjort hva som helst for å ha vært som alle andre!

Kjære meg, du er som alle andre..bare unik fordi du er deg. Det er MANGE som har det slik, sitter en her;) fra min side er det egentlig selv valgt etter tøffe år da, men men..husk det er mye hva du gjør det til selv.