barna slipper inn far

[Gjest Stjernedryss]

TS: Hadde du nektet å slippe inn din egen far hvis han stod på døra de? Tenk litt! Dette er barnas far, og det å i det hele tatt nevne at han ikke skal slippes inn er utrolig følelsesløst.

[Gjest Solvei]

Her tror jegmor er litt egoist. Så lenge mor skriver om dette på denne måten tror jeg hun nekter barna å se faren sin,Det er det styggeste du kan gjøre mot dine uskyldige barn!

Faren vil se til barna og barna vil se til pappan sin,De rømmer ikke, de vil være med han også.

Skamm deg!

[Gjest Moje]

Mannen har tydeligvis ikke særlig stort behov for å være sammen med barna sine når han velger å ikke ha dem i sine helger. Påfallende merkelig at han da skal ha behov for å besøke dem en ettermiddag senere. Det lyser lang vei at dette ikke handler om savn etter barna.

Helt enig.

Sånn som jeg leser det, så har du med en mann å gjøre som er like opphengt i å plage eksen som å være sammen med barna. Reality check: de finnes! Og slike kvinner finnes også!

De fleste foreldre vil kanskje barna bare det beste, og er oppriktig opptatt av deres behov, men så har vi også de som er mer ute etter å plage en ekspartner. Når mannen har vært bortvist fra stedet fire ganger, avlyser planlagt samvær og deretter kommer seg inn i huset på en ufin måte og TS opplever dette som kontroll og ekstermt ubehagelig, så er det kanskje en grunn til det?

Endret 29. mars 2009 av jolie

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er skremmende mange som ser bort fra det at pappen AVLYSER mange av samværshelgene sine med barna for så å dukke opp på døra hos moren et par dager etterpå! Det er dette jeg reagerer mest på, og jeg mener det tyder på at far vil plage mor og driter fullstendig i barna. Hadde han savnet barna så fælt hadde han aldri i verden avlyst samværshelgene sine...

[Gjest Gjest_sandra_*]

Hjemmet er fristedet og der man kaster maska. Det er der man er personlig og privat.

Når TS ikke har et godt forhold til far så skjønner jeg at hun ikke vil ha ham inn i huset sitt uten at hun er der. Det er jo ikke sikkert at far bare sitter på kjøkkenet og tar en kaffe, men snoker rundt. Jeg ville ha funnet det særs ubehagelig.

Far her har tydligvis andre intensjoner enn å besøke sine barn. Hadde det vært barna som var viktige så hadde han fulgt opp samværet som avtalt. Om han får lyst til å være i sammen med de utenom så er det vel bare å ta en telefon?

Et innlegg her sier noe om at far lengter så mye at han er villig til å kjøre 1 time for å treffe ungene sine. Da har han tid nok til å ringe mor og spørre om det passer. Er jo ikke sikkert at ungene er hjemme engang. Nei du. Det her lukter litt av kontrollbehov og ikke barnas behov.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er skremmende mange som ser bort fra det at pappen AVLYSER mange av samværshelgene sine med barna for så å dukke opp på døra hos moren et par dager etterpå! Det er dette jeg reagerer mest på, og jeg mener det tyder på at far vil plage mor og driter fullstendig i barna. Hadde han savnet barna så fælt hadde han aldri i verden avlyst samværshelgene sine...

Hvor står det? Hvor står det at pappan AVLYSER samværshelgene?

[Gjest Gjest]

Tusen takk for det hjelpsomme svaret.

Nå har det seg sånn at barna har kontakt med faren sin, annen hver helg som de fleste andre. Far er glad i å avlyse i siste liten da, siden han ikke liker at jeg skal ha fri og være alene. Han har et visst kontrollbehov, denne mannen. Men _jeg_ har aldri forsøkt å legge hindringer i veien for samværet.

Jeg prøver igjen. Har far rett til å komme inn i mitt hus fordi barna låser opp for ham?

[Gjest Gjest]

Nei han har ingen rett til det.

Ikke bli sint på barna dine om dem lukker opp for han.De gjør ikke dette sålenge de er redd han.De blir glad for å se han.Det er bedre at faren til barna dine har en viss kontakt enn ingen kontakt.

Er han truende når han er hos deg?

[Gjest Gjest_Kaia_*]

Hei, kanskje det er noen her som har vært i samme situasjon og vet hva som kan gjøres?

Saken er at min eks-mann og jeg hadde en veldig opprivede skilsmisse og har hatt et dårlig forhold siden den gang (vel, _før_ skilsmissen også for å være ærlig...). Han var veldig på det å oppsøke meg og ringe til alle døgnets tider det første året, men det har roet seg litt. Allikevel fortsetter han å komme på døra, uanmeldt, en gang eller to i måneden. Og det som er problemet mitt, er at barna slipper ham inn. Han har gjerne med seg leker, eller noe godteri, eller så legger han bare ansiktet i triste folder og sier at han savner dem og at det var dumt at mamma ville ødelegge familien og blablabla. Barna er i slutten av barneskolealder, store nok til å skjønne men små nok til å tro på pappa når han er insisterende nok.

Jeg har prøvd å snakke med barna, men det er ikke lett for dem å la være å slippe ham inn når han står der med krokodilletårer og har kjørt nesten en time. Så jeg lurer, har han lov til dette? Han har jo samvittighet til det, den sleipe jævelen, men har han juridisk rett til å gå inn i mitt hus og ta seg en kaffe så lenge barna låser opp? Anyone?

Hvor gamle er barna dine da?

Kan du ikke si at ingen andre enn du skal slippe noen inn i huset!

Hvor er DU når han står på døra da?

Barna slipper han inn fordi de blir glade for å se han!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Hvordan er samværet fastsatt, er det kommet frem gjennom rettslig forlik eller rettssak? Eller har dere en avtale dere er blitt enig om på familievernkontoret?

Uansett tror jeg du og han trenger en ny samtale om samvær på familievernkontoret. Jeg vil også foreslå at du på forhånd rådfører deg med en advokat angående det rettslige grunnlaget for å nekte far adgang til ditt hjem. Da kan du på det samme familievernkontormøtet nevne det at du foretrekker at han har samvær med sine barn utenfor ditt hjem, at han forholder seg til sine samværshelger og ikke avlyser disse i siste liten og at hvis han ønsker å se dem utover dette er det greit at dere avtaler at det passer at han henter dem til aktiviteter utenfor ditt hjem.

Hvis du greier å fremstille det på denne måten uten å trekke inn jurister, politi og anmeldelser i samtalen, samtidig som du er trygg på ditt juridiske fundament vil du bli møtt med støtte på familievernkontoret. Dersom far fortsatt etter dette nekter å etterkomme ditt ønske om å avholde sitt samvær utenfor ditt hjem bør du kanskje etterhvert vurdere å gå til retten med samværet.

Hva tror du eksen jakter på når han er inne i ditt hjem? Snoker han etter om du har fått ny kjæreste eller gjør han det kun fordi han vet at du ikke liker det? Uansett ville jeg sørget for at det ikke var noe å finne, samtidig som jeg gjorde meg så likegyldig som overhodet mulig over at han var kommet innenfor dørene. Det lar seg ikke gjøre å plage noen som ikke viser synlige tegn på at man blir plaget. Da går sporten ut av det - selv om det kan ta tid.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal han være det? Hvis dette hadde vært en voldelig mann, skulle han da også alltid være invitert, i egenskap av å være barnas far.

Er man skilt, så må partene forholde seg til det, og det gjør tydeligvis ikke denne faren.

Voldelig? Står det noe om at han er voldelig? Om han uteblir de helgene han har samvær er dette dårlig gjort, men det blir dårlig gjort dersom mor nekter han samvær nå han kan ha samvær!

[Gjest Gjest_Kaia_*]

Hvordan er samværet fastsatt, er det kommet frem gjennom rettslig forlik eller rettssak? Eller har dere en avtale dere er blitt enig om på familievernkontoret?

Uansett tror jeg du og han trenger en ny samtale om samvær på familievernkontoret. Jeg vil også foreslå at du på forhånd rådfører deg med en advokat angående det rettslige grunnlaget for å nekte far adgang til ditt hjem. Da kan du på det samme familievernkontormøtet nevne det at du foretrekker at han har samvær med sine barn utenfor ditt hjem, at han forholder seg til sine samværshelger og ikke avlyser disse i siste liten og at hvis han ønsker å se dem utover dette er det greit at dere avtaler at det passer at han henter dem til aktiviteter utenfor ditt hjem.

Hvis du greier å fremstille det på denne måten uten å trekke inn jurister, politi og anmeldelser i samtalen, samtidig som du er trygg på ditt juridiske fundament vil du bli møtt med støtte på familievernkontoret. Dersom far fortsatt etter dette nekter å etterkomme ditt ønske om å avholde sitt samvær utenfor ditt hjem bør du kanskje etterhvert vurdere å gå til retten med samværet.

Hva tror du eksen jakter på når han er inne i ditt hjem? Snoker han etter om du har fått ny kjæreste eller gjør han det kun fordi han vet at du ikke liker det? Uansett ville jeg sørget for at det ikke var noe å finne, samtidig som jeg gjorde meg så likegyldig som overhodet mulig over at han var kommet innenfor dørene. Det lar seg ikke gjøre å plage noen som ikke viser synlige tegn på at man blir plaget. Da går sporten ut av det - selv om det kan ta tid.

Bra svart Blondie 65

[Gjest Gjest]

Vil du at far skal ha samvær med barna dine i det hele tatt?

Om du hadde ment at han ikke var bra for barna dine så ville du vel aldri overlatt dem til han?

Enten så er han en bra mann eller så er han en gal mann!

Bestem deg for hva du mener om han.

Blir barna redde når han kommer uanmeldt?De lukker jo opp for han så da betyr det vel at de er glade for å se han!

[Gjest Opplevddetsamme]

Jeg har ikke orket å lese alle de ufattelige tragiske svarene du har fått, her er det tydlig at folk ikke evner å sette seg inn i situasjonen.

Du kan få grønn time hos barnevernet for rådgivning, det er ikke farlig men jeg opplevde å få svært gode råd og tips. Det beste tipset var nok at far er selv ansvarlig for sin oppførsel og at så lenge du forsøker å løse dette på en ordentlig måte så kan du ikke ta anvar for at far forteller barna skrøner.

Det er veldig ubehagelig når man finner sin x i hjemmet når man kommer hjem fra jobb og jeg har mange ganger følt meg direkte truet. Far sa ingenting, men det var holdningen og måten han snakket til meg på, direkte nedlatende og masse slenging med leppa.

Grønn time og så møte på familievernkontoret og eventuelt deretter anmeldelse ville vært min fremgang. Med teskjeforklaring på familievernkontoret at dersom han skrøner for barna for å sverte mor så vil det bli å betrakte som psykisk mishandling av ungene og at du må ta affære. Familievernkontoret kan også brukes til kontroll om han holder samværsavtalen og møter hver 6 uke vil kunne være veldig forebyggende og skape en mye bedre situasjon for ungene.

[Silmarill]

Det er ikke bra at faren til barna ikke er sammen med barna når han skal - med tanke på barna!

Jeg mener det er fint at han viser interesse for barna ved å komme på besøk mitt i uken selvom det ikke er avtalt.

Det beste hadde vært at det var avtalt med dóg....

Er han truende? Blir barna redde? Antar de blir glade ettersom de lukker opp for han!

Det at du ikke tåler synet hans skal ikke gå utover barna! De blir glade for å se han!

Hadde han vært ond hadde du vel ikke latt han ha barna i det hele tatt?

Ringer han på døra og barna dine lukker opp? Hva skal dem gjøre da?

Skal de spørre: "hvem er det?" Han svarer "det er pappa" - skal de da si: "beklager men vi kan ikke snakke med deg i dag" ?????

Hvorfor kan ikke han få ta dem med seg ut dersom du ikke skal noe spesiekt alikevel?

Dersom du skal noe spesielt i ukedagene så går det ann å komme fram til en avtale der han kommer når han kan og når du/barna ikke skal noe!

Sier ikke at det er den beste løsningen, men bedre enn at barna ikke har noe samvær med far i det hele tatt! (fordi han ikke holder avtalen dere har fra før som er dumt av han)

At barna dine lukker opp for han og han er frekk nok til å komme inn uten at du har sagt det er greit, er IKKE bra! Men hva skal barna gjøre da?

Ta en grundig snakk, gjerne med en familieterapaut og kom fram til en løsning!

Det beste er fast avtale som blir holdt, men dersom dette tydeligvis ikke er løsningen her så må det andre alternativer til!

Du er nødt til å finne fram til en løsning som gagner alle og ikke la din vrede på barnas far gå utver barna!

Det finns fedre som ikke besøker barna sine i det hele tatt! Tro meg, dem finns!

Barnas far er tydeligvis ikke den som holder avtaler og dette sårer barna dersom de forventer at han skal komme en bestemt helg å hente dem og han ikke kommer - forferdelig sårende for barna og irriterende for deg!

Kan du ikke få til en avtale der han ringer på forhånd og sier at han vil være med barna sine den dagen? (dersom det passer for deg og ungene)

Skjønner at det ikke er lett å forholde seg til en slik avtale, men dersom det er den eneste muligheten til at barna og pappan er sammen så er det bra - for ungenes del!

Endret 29. mars 2009 av jolie

[Chakoya]

Jeg ser det er en del gjester her som har glemt hva som kalles: PRIVATLIVETS FRED.

Når mor og far har gått fra hverandre og lever i egne hjem er det INGENTING som tilsier at man har LOV til å dukke opp uanmeldt på døren til noen og bruke barna som ''agn'' for å komme innenfor døren der.

Som jeg har beskrevet tidligere:

Barn trenger stabilitet. Dem trenger gode voksenmodeller som følger opp sine avtaler og ikke bryter dem.

Litt ren oppdatering:

* Moren lar barna få treffe faren sin annen hver helg etter bestemt samværsordning.

* Faren dropper ofte helgebesøkene, men tillater seg selv og møte opp uanmeldt på dørene PÅ ALLE DØGNETS TIDER i begynnelsen før det gikk over til å bli 1 eller 2 ganger i mnden.

* I tillegg til dette forteller han dem at det er MAMMA som har ødelagt familien til barna. Dette kan medføre at barna havner i en LOJALITETSKONFLINKT p.g.a at far prøver å få barna sinte på mor for at det er blitt som det er blitt (Sannsynligvis).

* Moren har måttet ringt til politiet før da faren dukket opp og har oppført seg truende.

Til vanlig er han ikke farlig og truende.

* Moren opplever at han gjør dette for å være ekkel mot henne.

* Når far dukker opp uanmeldt på døren og han hilser på barna gir han moren fingern når barna kikker en annen vei.

* Det med at far har 1 times kjøretur til huset dems er p.g.a faren selv har flyttet bort.

Noen av dere gjester gir moren skylden for at det er blitt som det er blitt....

Hva om det faktisk er motsatt? at det er faren som har ødelagt det og prøver å få vridd skylden over på mor? (Henviser til min setning: I tillegg til dette forteller han dem at det er MAMMA som har ødelagt familien til barna. Dette kan medføre at barna havner i en LOJALITETSKONFLINKT.) Kanskje er far bitter fordi han ikke har barna like mye som mor har p.g.a han kanskje selv har vært så dum å gått i salaten? P.g.a den opprivende skilsmissen dems med advokater og forliksråd?

[Gjest Gjest]

Alt tyder på at TS i denne saken har flyttet barna 6-8 mil bort fra far (ref 1 times kjøretid). At barn og far setter pris på det samværet de har mulighet til er ikke så veldig rart synes jeg. Og far er tydligvis villig til å forsake 2 timers kjøring iløpet av en kveld for å få til dette samværet (et samvær som kansje varer i 1-2 timer ?).

Alt tyder på at TS har flyttet? Hva er "alt"? at det nå er en times kjøretid? Og hvorfor leser du ikke hva hun skriver - hun har IKKE flyttet, det er det far som har gjort! Neida, det kan vel ikke være fars feil, kan det vel?

Og far kan forsake kjøring for å treffe barna, men han kan ikke stille opp de helgene han samvær. Det tyder på at kjøringen er motivert av noe helt annet enn ønske om å treffe barna. Hva med ønske om å kontrollere mor?

Til TS: Jeg tror ikke noe som skriver at du bør finne deg i dette har vært i din situasjon. Det har jeg. Jeg tillot samvær i mitt hjem fordi far sa at det var den eneste måten han kunne få det til på. Det er en av de største tabbene jeg noen gang har gjort. Det endte så galt som det kunne, med drapstrusler og skadeverk.

Men hva du kan gjøre? Nei, si det. Du vil tydeligvis bli møtt med at det er du som er den vrange her.

Endret 29. mars 2009 av jolie

[Nadine]

Altså, dette virker som helgepappaen fra helvete.

Hvem som førte til at det ble slutt, har jo ingenting å si i denne debatten. Spørsmålet her er jo hvordan hun skal få barnefaren til å slutte å komme på døra, uanmeldt.

Må si jeg er lettere sjokkert over svarene fra mennene i denne tråden. Ts sier overhodet ingenting om at hun vil holde barna unna faren – bare at hun ikke vil ha han i sitt hus uanmeldt.

At han avlyser sine samværshelger noen ganger, for så å dukke opp – hadde jo vært helt greit om han hadde sagt fra og tatt ungene med seg ut av huset. Slik han holder på nå derimot, er jo ikke akseptabelt.

Jeg har få tips til hva ts kan gjøre – annet enn å holde barna unna. De kommer i en enorm konflikt om de skal stenge sin far ute. Snakk med barnevernet først, og få tips fra dem om hva du kan gjøre. Eventuelt ring politiet. Men for all del, ikke dra ungene inn.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg tror at en del i denne tråden må få øynene opp for at det finnes foreldre av begge kjønn som bruker ungene som brekkstang til å oppnå kontroll av hva eks'en foretar seg. Jeg kjenner selv til på nært hold et forhold der en eks oppfører seg tilsvarende som dette. Det er ikke fysiske trusler eller vold innvolvert, nei det er så nært grensen av hva som lovlig - og noen ganger langt over - men umulig å få gjort noe med fordi det er så subtilt at det ikke lar seg gjøre å sette stopp for det. Alt fra å nekte ungene å ta telefonen når den andre forelderen ringer, til å manipulere dem til å begrense samværet med den andre forelderen fordi det alltid skjer noe som de bare må være med på i dennes samværstid.

Det er nesten umulig å forsvare seg mot oppførsel av denne karakteren fordi det er forferdelig lite håndfast å komme med og fordi man vil skåne barna ved å ikke ta igjen med samme mynt. Den som oppfører seg ordentlig og både oppfordrer til og legger til rette for samvær for den andre forelderen opplever gang på gang at grenser blir strukket, brutt og regelrett overtrampet med et eneste motiv: hevn. Selvsagt kamfluert som barnas beste og når den andre da stiller spørsmål så er man vrang, man unner ikke barna å ha det kjekt - etc.

[Gjest A.P katt utlogget]

Jeg tror at en del i denne tråden må få øynene opp for at det finnes foreldre av begge kjønn som bruker ungene som brekkstang til å oppnå kontroll av hva eks'en foretar seg. Jeg kjenner selv til på nært hold et forhold der en eks oppfører seg tilsvarende som dette. Det er ikke fysiske trusler eller vold innvolvert, nei det er så nært grensen av hva som lovlig - og noen ganger langt over - men umulig å få gjort noe med fordi det er så subtilt at det ikke lar seg gjøre å sette stopp for det. Alt fra å nekte ungene å ta telefonen når den andre forelderen ringer, til å manipulere dem til å begrense samværet med den andre forelderen fordi det alltid skjer noe som de bare må være med på i dennes samværstid.

Det er nesten umulig å forsvare seg mot oppførsel av denne karakteren fordi det er forferdelig lite håndfast å komme med og fordi man vil skåne barna ved å ikke ta igjen med samme mynt. Den som oppfører seg ordentlig og både oppfordrer til og legger til rette for samvær for den andre forelderen opplever gang på gang at grenser blir strukket, brutt og regelrett overtrampet med et eneste motiv: hevn. Selvsagt kamfluert som barnas beste og når den andre da stiller spørsmål så er man vrang, man unner ikke barna å ha det kjekt - etc.

Brekkstang ja! Mor kan bruke barna som brekkstang mot far, og far kan bruke barna som brekkstang.

Far vil helst kontrolere mor når han vil og mor vil helst kontrolere barna sånn at de ikke skal like han bedre enn henne!

Mor vil ikke at barna skal bli glade for å se far, og far kommer uanmeldt for å sjekke etter om mor har en annen!

----------------BARNA----------------------- de blir brukt som middel til både det ene og det andre!

Foreldre skal være forbilder å slutte å oppføre seg som to drittunger!