barna slipper inn far

[Gjest Gjeste Blondie65]

Brekkstang ja! Mor kan bruke barna som brekkstang mot far, og far kan bruke barna som brekkstang.

Far vil helst kontrolere mor når han vil og mor vil helst kontrolere barna sånn at de ikke skal like han bedre enn henne!

Mor vil ikke at barna skal bli glade for å se far, og far kommer uanmeldt for å sjekke etter om mor har en annen!

----------------BARNA----------------------- de blir brukt som middel til både det ene og det andre!

Foreldre skal være forbilder å slutte å oppføre seg som to drittunger!

Men klarer du å se at det skal bare EN til for å ødelegge dette? Klarer du å se at en person kan gjøre sitt for at det skal bli bra og at den andre innvaderer sin eks og sine barns liv på en uheldig og sykelig måte? Klarer du å se at selv om mor har et avsluttet og anstrengt forhold til far så kan hun likevel legge til rette for et samarbeid, som far velger å torpedere fordi han rett og slett bare ikke unner mor å ha det greit? Eller omvendt: Far blir sabotert av mor fordi det passer slik for da får hun hevn.

Det kan være ensidig dette - det var det som var mitt poeng.

Man har en samværsavtale av en grunn: det er for å sikre barna samvær med begge sine foreldre. Det gir også forutsigbarhet for barna. Når far i dette tilfelle velger å avlyse samvær for så å dukke opp uanmeldt og innvadere sin eks' hus med det fine vikarierende motiv at han ønsker å se sine barn så er hun i praksis maktesløs overfor dette fordi hun ikke kan foreta seg noe uten å sverte far. Skal hun ikke ha rett til å forsvare seg mot dette på den måten som er best uten at det går ut over barna? Det er det hun faktisk spør om i denne tråden og siden har beskyldningene haglet om samværssabotasje, flytting langt vekk, utroskap og hva mer?

[A.P.Katt]

Men klarer du å se at det skal bare EN til for å ødelegge dette? Klarer du å se at en person kan gjøre sitt for at det skal bli bra og at den andre innvaderer sin eks og sine barns liv på en uheldig og sykelig måte? Klarer du å se at selv om mor har et avsluttet og anstrengt forhold til far så kan hun likevel legge til rette for et samarbeid, som far velger å torpedere fordi han rett og slett bare ikke unner mor å ha det greit? Eller omvendt: Far blir sabotert av mor fordi det passer slik for da får hun hevn.

Det kan være ensidig dette - det var det som var mitt poeng.

Jeg ser det og det er det jeg mener også.Faren saboterer på sin måte og mor saboterer på sin måte. Ingen tenker på barna som er de lidene i denne saken.

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[Silmarill]

TS: Hadde du nektet å slippe inn din egen far hvis han stod på døra de? Tenk litt! Dette er barnas far, og det å i det hele tatt nevne at han ikke skal slippes inn er utrolig følelsesløst.

Veldig enig!

Jeg sier igjen at jeg ikke mener det er bra at far ikke holder avtaler, men når han kommer uanmeldt "på døra" så lurer jeg på hva du trådstarter sier til dine barn?

Dersom du sier : "ikke lukk opp dersom det er pappa" så må det være forvirrende for barna!

Det er derfor jeg mener at dere voksne må komme fram til en løsning på en annen måte enn den dere har i dag!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg ser det og det er det jeg mener også.Faren saboterer på sin måte og mor saboterer på sin måte. Ingen tenker på barna som er de lidene i denne saken.

Vi er nok uenige på dette punktet.

Men som jeg skrev tidligere - for å være sikker på at man setter barna i sentrum bør man søke hjelp fra familievernkontoret eller eventuelt retten slik at man kan få satt barna i fokus, få til en samarbeidsavtale og samværsavtale som fungerer og satt opp regler for eventuelt bytte av helger, varslingstider for endringer etc. Det vil jeg tro at foreldre som er interessert i sine barns beste er tjent med og ser poenget i.

[Gjest Gjest]

Jeg sier igjen at jeg ikke mener det er bra at far ikke holder avtaler, men når han kommer uanmeldt "på døra" så lurer jeg på hva du trådstarter sier til dine barn?

Dersom du sier : "ikke lukk opp dersom det er pappa" så må det være forvirrende for barna!

Det er derfor jeg mener at dere voksne må komme fram til en løsning på en annen måte enn den dere har i dag!

Slik faren oppfører seg her, er det nødvendig at det nedsettes et forbud mot at faren kommer i nærheten av morens hus. Da faren bor såpass langt unna, kunne han få forbud mot å oppholde seg i byen/tettstedet/bygda der ts bor. Dersom han ikke etterlever dette, må det medføre at han fengsles slik at moren kan leve i trygghet.

Ut fra det ts har opplyst, er det åpenbart at farens hensikt med besøkene først og fremst er å plage og kontrollere barnas mor. En må da stille spørsmål ved hans egnethet som far til barna, og om det er forsvarlig at han har samvær med barna i det hele tatt. En må mistenke at han bruker samværet til å baksnakke moren overfor barna, hvilket skaper en umulig konfliktsituasjon for barna, en situasjon de må skånes for.

[Phaedra]

Slik jeg føler det har vi en far som forsøker å møte barna hans hjemme hos dem selv. Være far for sine egne barn i barnas eget hjem.

Men er det lett å være farsfigur og få respekt når mora bare driver å saboterer etthvert forsøk på å ta litt initativ til kontakt? Er ikke positive overraskelser en del av barneoppdragelsen?

Fytte rakkern, jeg er glad jeg ikke har unger. Spesiellt ikke når jeg leser hvordan dere svartmaler en far som savner ungene sine.

Hvorfor er ikke faren alltid velkommen i barnas hjem da? Har ikke mødre bittelittegranne respekt for sine barns far?

Tragisk er det, - og jammen glad jeg er barnløs når jeg leser hvor trist det er å være pappa i dagens samfunn.

Og til trådstarter, - hvorfor var skillsmissen så opprivende da? Var det du som var skyld i dette? Kanskje du hadde vært utro, og faren til barna lurer enda på hvorfor og hva som var årsaken? Slike handlinger kan drive menn fra vettet, - og det virker som dere vet det.

(post scriptum, nå vet vi ikke om trådstarter har vært utro, men så lenge man diskuterer om barnefaren er voldelig så er det jo minst like relevans til temaet)

Det er ikke en positiv overraskelse for mor å få ham uanmeldt på døra. Det er ikke positivt for hverken mor eller far eller barn hvis mor kommer hjem og blir overrasket og sint av at far sitter på kjøkkenet og drikker kaffe - spesielt ikke når de fortsatt er uvenner. Dette burde far forstå og respektere.

Hvis far savner ungene sine så kan han begynne med å følge opp samværet med dem i helgene. Hvorfor skulle far ha rett til å gå inn og ut av hjemmet til barna og moren? Hvorfor kan ikke far ringe og informere om at han kommer og gjerne vil se barna sine, slik at mor kan være litt forberedt? Slik jeg forstår det TS skriver så er far ikke velkommen i barnas hjem fordi mor og far er uvenner, og far oppfører seg ufint og er påtrengende.

Og prøv å holde deg til emnet for tråden for en gangs skyld uten å trekke inn "kvinner" og "utroskap" - selv om det synes å være dine favorittemner.

[Gjest Gjest]

Foreldre skal være forbilder å slutte å oppføre seg som to drittunger!

TO drittunger?

Hva mener du mor skal gjøre, når far kommer uanmeldt, slenger dritt om henne til barna og gir henne fingeren mens de ikke ser det, i hennes eget hjem?

Tåle og tie, ellers er hun en "drittunge"?

[Phaedra]

Hei, kanskje det er noen her som har vært i samme situasjon og vet hva som kan gjøres?

Saken er at min eks-mann og jeg hadde en veldig opprivede skilsmisse og har hatt et dårlig forhold siden den gang (vel, _før_ skilsmissen også for å være ærlig...). Han var veldig på det å oppsøke meg og ringe til alle døgnets tider det første året, men det har roet seg litt. Allikevel fortsetter han å komme på døra, uanmeldt, en gang eller to i måneden. Og det som er problemet mitt, er at barna slipper ham inn. Han har gjerne med seg leker, eller noe godteri, eller så legger han bare ansiktet i triste folder og sier at han savner dem og at det var dumt at mamma ville ødelegge familien og blablabla. Barna er i slutten av barneskolealder, store nok til å skjønne men små nok til å tro på pappa når han er insisterende nok.

Jeg har prøvd å snakke med barna, men det er ikke lett for dem å la være å slippe ham inn når han står der med krokodilletårer og har kjørt nesten en time. Så jeg lurer, har han lov til dette? Han har jo samvittighet til det, den sleipe jævelen, men har han juridisk rett til å gå inn i mitt hus og ta seg en kaffe så lenge barna låser opp? Anyone?

Jeg vet dessverre ikke hvordan du skal løse dette annet enn å gjøre det helt klart for barnefar at du ikke godtar at han kommer inn i huset, og at du vil slippe å se ham. Informer ham om at hvis han vil være sammen med barna så kan han ta dem med seg ut en tur. (Jeg vil også legge til at jeg har full forståelse for at du ikke ønsker at han skal gjøre dette, og jeg synes det er merkelig at han ikke forstår og respekterer dette selv.)

Om du vil blande inn politiet eller ikke er noe du må føle på selv. Han har ikke lov til å trakassere deg, hvis det er det han gjør, men du vet best selv hva bakgrunnshistorien for dette er, og hvorfor han til stadig står på døra di.

Å forklare for barna at de ikke skal åpne for pappa tror jeg er veldig vanskelig, og du bør forsøke å unngå å trekke dem inn i dette - selv om far ikke gjør det samme. Men jeg synes også at du skal si ifra til far at han skal holde barna utenfor dette - og slutte å komme med kommentarer om at du har valgt å bryte opp familien og sånt. Respekt går to veier.

Uten å vite noe mer om bakgrunnen for bruddet eller hvordan han ellers har oppført seg så hadde kanskje det aller beste vært om -du- ba ham inn på kaffe en dag. Kanskje han klarer å oppføre seg bedre hvis han føler at du er mer vennlig instilt til ham, og kanskje dette gjør at du får mer kontroll over når han kan komme inn og ikke. Men igjen - dette er noe du må kjenne på selv. Du vet best hva som løser denne situasjonen og hva slags forhold du vil ha til faren framover.

Endret 29. mars 2009 av Phaedra

[Silmarill]

Slik faren oppfører seg her, er det nødvendig at det nedsettes et forbud mot at faren kommer i nærheten av morens hus. Da faren bor såpass langt unna, kunne han få forbud mot å oppholde seg i byen/tettstedet/bygda der ts bor. Dersom han ikke etterlever dette, må det medføre at han fengsles slik at moren kan leve i trygghet.

Ut fra det ts har opplyst, er det åpenbart at farens hensikt med besøkene først og fremst er å plage og kontrollere barnas mor. En må da stille spørsmål ved hans egnethet som far til barna, og om det er forsvarlig at han har samvær med barna i det hele tatt. En må mistenke at han bruker samværet til å baksnakke moren overfor barna, hvilket skaper en umulig konfliktsituasjon for barna, en situasjon de må skånes for.

Sier hun ja!

Tror du de fleste som er misfornøyde med guben sier noe annet?

[Gjest Gjest]

Jeg vet dessverre ikke hvordan du skal løse dette annet enn å gjøre det helt klart for barnefar at du ikke godtar at han kommer inn i huset, og at du vil slippe å se ham. Informer ham om at hvis han vil være sammen med barna så kan han ta dem med seg ut en tur. (Jeg vil også legge til at jeg har full forståelse for at du ikke ønsker at han skal gjøre dette, og jeg synes det er merkelig at han ikke forstår og respekterer dette selv.)

Selvfølgelig forstår han det. Det er derfor han gjør det!

Det merkelige er ikke at han ikke forstår, men at han ikke respekterer. Merkelig, men ikke uvanlig dessverre.

Som eksen min sa til meg: "hvis ikke jeg får deg, skal ingen få deg", og "du skal få angre på den dagen du ble født resten av livet". Fordi jeg ikke ville ta ham tilbake. Det var ikke tomme trusler heller.

[Silmarill]

Det er ikke en positiv overraskelse for mor å få ham uanmeldt på døra. Det er ikke positivt for hverken mor eller far eller barn hvis mor kommer hjem og blir overrasket og sint av at far sitter på kjøkkenet og drikker kaffe - spesielt ikke når de fortsatt er uvenner. Dette burde far forstå og respektere.

Jepp, dette sier jeg også det! Det er ikke morsomt eller bra at far kommer uanmeldt til mor og barna!

Hvis far savner ungene sine så kan han begynne med å følge opp samværet med dem i helgene.

Ja, enig!

Hvorfor skulle far ha rett til å gå inn og ut av hjemmet til barna og moren?

Han har ingen rett til dette!

Hvorfor kan ikke far ringe og informere om at han kommer og gjerne vil se barna sine, slik at mor kan være litt forberedt?

Det hevder jeg også!

Slik jeg forstår det TS skriver så er far ikke velkommen i barnas hjem fordi mor og far er uvenner, og far oppfører seg ufint og er påtrengende.

Slik forstår jeg også dette og derfor er det en god grunn til å gjøe noe med det!

Endret 29. mars 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Sier hun ja!

Tror du de fleste som er misfornøyde med gubben sier noe annet?

Slutt å så tvil om det ts sin objektivitet i det hun skriver! Du har ingen grunn til å betvile en tøddel av det hun skriver. Dette er dessverre et alminnelig problem med X-menn.

[Gjest Gjest_ærlig_*]

Jeg mener (og jeg har selv barn) at om ex kommer for å ha samvær med barna , så skal han komme for å ta barna med ut på noe - eller under avtale ta med barna hjem til seg selv for samvær. Om samvær skal være hjemme hos mor må dette avtales. Da helst skriftlig. Og jeg kan ikke se at samvær i mors hjem er avtalt her.

Synes du har fått mange rare svar her. Selv om han er faren til dine barn, så gir det han ingen rett på å innvadere dine private områder. Greit nok med samvær, men det bør foregå helt andre steder hvis ikke annet er avtalt.

[Phaedra]

[...] Slik forstår jeg også dette og derfor er det en god grunn til å gjøe noe med det!

Jeg har lest hva du har skrevet og det går mye på at de skal ha en avtale om at far skal ringe først, og de skal ha ny samværsavtale og gå til familieterapeut. TS er også fullstendig overbevist om at far gjør dette for å trakassere henne - og ikke for å være sammen med barna sine (ref: hva han har sagt til henne, hvordan han oppførere seg, hva han sier til barna og at han ikke følger opp samværet).

Da er det vanskelig å prøve å få bedre avtaler i stand, eller å "gjøre noe med det" uten å blande inn noen som kan sørge for at faren overholdet avtalene (politi, advokat, hva vet jeg).

edit: skrivefeil

Endret 29. mars 2009 av Phaedra

[Silmarill]

Da er det vanskelig å prøve å få bedre avtaler i stand, eller å "gjøre noe med det" uten å blande inn noen som kan sørge for at faren overholdet avtalene (politi, advokat, hva vet jeg).

edit: skrivefeil

Jeg er jo enig med deg i det da!

Veldig smart å skaffe en utenforstående til å hjelpe disse menneskene!

[Jade]

Uansett hvor fæl eller snill barnefaren her er, så elsker barna han, og må få lov til å fortsette med det. Det betyr at de må få glede seg til de skal være hos han i helgene de skal det, det betyr også at de må få bli glad når pappa ringer på, og slippe å si at nei, vi får ikke lov til å treffe deg nå.

Uansett hvor fæl eller snill barnemoren her er, så elsker barna henne, og må få lov til å fortsette med det. Det betyr at de skal få slippe at pappa forteller de at mamma ødelegger familien.

Uansett hvor mye barnemoren og barnefaren elsker eller hater hverandre, og hvilke restriksjoner de har på å treffes, så er det noe de må ordne opp i selv. Regler de lager angående samvære, og lov til å møte opp i den andres hjem, må håndheves av de voksne, ikke av barna. De må få slippe å velge side, slippe å slites mellom foreldrene, slippe å høre at pappa ikke har lov, eller at mamma ødelegger familien.

Har pappaen lov til å avlyse samvære med barna? Må han da ikke skaffe barnevakt selv? Hva hvis mammaen har bestilt helgetur?

Hvis TS' innlegg stemmer, så synes jeg fryktelig synd på henne. Man skal kunne slippe å ha folk man misliker i huset sitt! Uansett om det er barnas hjem også, så er det faktisk de voksne som bestemmer. Jeg tviler på at selv waco hadde ønsket å få nedrent hjemmet sitt med xer som viser finger og opptrer truende mot han.

Hvis pappaen savnet barna slik, og seriøst ikke kunne treffe dem helgen de skulle, så må det da kunne gå an å avtale et annet tidspunkt fremfor å snike seg inn i huset via barna.

Endret 29. mars 2009 av Jade

[Gjest ¤bella¤]

Sier hun ja!

Tror du de fleste som er misfornøyde med guben sier noe annet?

Man kan da ikke svare ut i fra at det mor her sier ikke stemer?

Det er de fakta man har, og da må man svare ut i fra det. Ikke hva som kan være..

[Silmarill]

Uansett hvor fæl eller snill barnefaren her er, så elsker barna han, og må få lov til å fortsette med det. Det betyr at de må få glede seg til de skal være hos han i helgene de skal det, det betyr også at de må få bli glad når pappa ringer på, og slippe å si at nei, vi får ikke lov til å treffe deg nå.

Uansett hvor fæl eller snill barnemoren her er, så elsker barna henne, og må få lov til å fortsette med det. Det betyr at de skal få slippe at pappa forteller de at mamma ødelegger familien.

Uansett hvor mye barnemoren og barnefaren elsker eller hater hverandre, og hvilke restriksjoner de har på å treffes, så er det noe de må ordne opp i selv. Regler de lager angående samvære, og lov til å møte opp i den andres hjem, må håndheves av de voksne, ikke av barna. De må få slippe å velge side, slippe å slites mellom foreldrene, slippe å høre at pappa ikke har lov, eller at mamma ødelegger familien.

Har pappaen lov til å avlyse samvære med barna? Må han da ikke skaffe barnevakt selv? Hva hvis mammaen har bestilt helgetur?

Hvis TS' innlegg stemmer, så synes jeg fryktelig synd på henne. Man skal kunne slippe å ha folk man misliker i huset sitt! Uansett om det er barnas hjem også, så er det faktisk de voksne som bestemmer. Jeg tviler på at selv waco hadde ønsket å få nedrent hjemmet sitt med xer som viser finger og opptrer truende mot han.

Hvis pappaen savnet barna slik, og seriøst ikke kunne treffe dem helgen de skulle, så må det da kunne gå an å avtale et annet tidspunkt fremfor å snike seg inn i huset via barna.

Syns det var bra svart

[Gjest Susie-gjest]

Er ikke sikker på om TS leser innleggene lenger, det er tydeligvis blitt mange.

Jeg kjenner til en liknende sak, der mor er den som dukker opp uanmeldt hos far og lokker barna til å lukke opp.

I denne situasjonen var jeg selv en av barna. Min barndom var rotete og ukontrollert på grunn av mors oppførsel og uanmeldte besøk. Dette hadde ikke en helt lykkelig slutt for meg, min mor insisterer fortsatt på at allt er fars feil og prøvde i lange perioder å sabotere for hans liv videre etter bruddet. Jeg liker ikke min mor og har nå i alder av 18 gitt henne klar beskjed selv om at JEG ikke ønsker å se henne, hun insisterer på at det er fars feil at jeg ønsker dette.

Ikke akkurat en lykkelig slutt men jeg har det ganske stabilt og tryggt nå, uten henne(føler jeg).

Her er likevel løsningen jeg syns er best:

Hvis far dukker opp uanmeldt når du ikke ønsker det og ikke er hjemme burde du han noen der med barna slik at de ikke er alene og har mulighet til å åpne. Når far da ringer på kan den tilstedeværende voksne fortelle ham at "han ikke er velkommen for øyeblikket og at han må vente til helgen hans", dette med barna ute av veien. Han har muligheten til å ringe, hvis han absolutt savner dem, han burde ikke avlyse besøkstiden sin.

Greier ikke den voksne sende ham vekk burde barnevern kontaktes, ikke politiet. Blir vondt værre burde politi kontaktes uten at barna er klar over det.

Hvis det ikke blir satt ned en fot for far bil TS bli som min far, ingen mulighet til å skaffe seg nytt liv med ny partner.

Dette er bare min mening, de fleste mener at man burde ha kontakt med både mor og far. Dette mente barnevernet også, det er nettopp dette som har ført til at min barndom er så ødelagt som den er, er bare glad jeg har en far som alltids støtter meg og forteller meg at det er mitt valg.