Gå til innhold

Viktoria sin dagbok


Viktoria85

Anbefalte innlegg

Da har dessverre TR meldt sin ankomst. Jeg skrev forrige innlegg natt til i dag, kl halv 4. Da jeg gikk å la meg kl 4 sjekket jeg trusa en gang til, og da var det litt brunrødt i trusa.

Huff og huff. Jeg syns spiren drøyer alt for lenge nå... :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I går fikk jeg en telefon fra min beste venninne. Hun har en sønn på 3,5 år, og fortalte meg nå at hun er gravid igjen. 10 uker på vei. Jeg er selvølgelig kjempe, kjempeglad på hennes vegne, men etter å ha lagt på la jeg meg i senga og gråt meg i søvn. Jeg orker snart ikke mer av denne prøvingen!

Ringte gyn. poliklinikk i dag. Jeg skal jo få time der innen oktober. Ringte for å høre om det var mulighet for å framskynde timen siden mannen min har operert testikkelen fra magen til pungen to ganger. Hun sa at det hadde ingenting å si for utredningen min, og at timen min ikke ble framskyndet. Men hun sa også at det kunne være gunstig for oss at mannen sjekket sædkvaliteten sin før dette. Jeg spurte hvordan han kunne gjøre det, og da fortalte hun at han skulle kontakte fastlege for å få en henvisning til sykehuset. Da kom han til å få brev fra sykehuset med dato og klokkeslett for avleveringen av prøven. Prøven skulle han avlegge på morgenen den dagen han skulle levere den. Jeg fortalte til mannen hva sykepleieren hadde sagt, og han har nå bestemt seg for å ringe fastlegen på mandag.

Jeg er glad for at jeg endelig tørte å ringe å spørre (har litt telefonskrekk :)) Så får vi bare se da hva sædprøven viser. Er det lite eller ingen sædkvalitet er det selfølgelig forferdelig trist, men ikke verdens undergang. Jeg har to adoptivsøsken, og har veldig god erfaring med det. Så vi kommer til å adoptere om vi ikke kan få barn selv. Men selvfølgelig, jeg håper inderlig, inderlig at vi kan få ett eller flere biologiske barn. Tenk å få oppleve å gå gravid. Magen som vokser. Kjenne spark og liv. Det må jo bare være helt fantastisk! :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

På tide med en oppdatering for det har skjedd litt siden sist.

Jeg fikk til min store glede et brev i postkassa tirsdag 1. september. Jeg har fått time på gynekologisk poliklinikk i morgen, altså mandag 7. september kl 10. Endelig!

Jeg har gått i en halv uke å gledet meg til timen, og den siste halvdelen av uka å grudd meg. Grunnen til det er at jeg ikke vet helt hva som venter meg. Hvilke undersøkelser som skal tas osv. Jeg var jo hos gyn. for 1 år siden å sjekket meg for pcos, så håper jeg slipper en underlivsundersøkelse, men tror egentlig at jeg må det. Håper de finner ut av hvorfor jeg har så uregelmessig mens, og hvorfor jeg ikke blir gravid. Håper også jeg får resept på pergotime (+ evt. provera for å få mensen først).

Mannen har fått legetime hos fastlegen 25/9. Da skal han spørre etter henvisning for å få levert sædprøve.

Blir spennende dette! Håper det ordner seg... ønsker oss barn veldig sterkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei igjen!

Jeg har hatt det så travelt i det siste at jeg har dessverre ikke fått oppdatert her.

Gynekologbesøket gikk veldig bra! Jeg ble spørt om all slags ting, f.eks. mensen, hvor regelmessig vi har sex, høyde og vekt både på meg og mannen. Jeg fortalte også om testikkeloperasjonen til mannen min, og alt dette skrev hun ned på et ark uforståelige små stikkord. Når jeg sa at jeg fikk mensen når jeg var 14 år skrev hun bare 14, og så gikk hun videre til neste stikkord. Ikke skjønner jeg hvordan hun klarer å huske alt når hun skriver så små stikkord :)

Etterpå var det klart for en innvendig ultralydundersøkelse. Den gikk også veldig bra. Jeg var ikke så nervøs som jeg trodde jeg kom til å være. Jeg trodde jo også på forhånd at det var en mann jeg skulle til (utenlandsk navn), så jeg ble gledelig overrasket når jeg hilste på en dame :ler:

Under UL-undersøkelsen fant hun ut at jeg har bakovervendt livmor (det skal visst ikke ha NOE å si i forhold til babylaging), og at jeg muligens har PCO likevel. Hun fant 6 follikler på høyre eggstokk, og det var 6-7 som var grensen for PCO etter som jeg forstod. Så da tok kanskje gynekologen jeg var hos i fjor sommer feil, og jeg har muligens PCO likevel. Ikke vet jeg.

Jeg skal tilbake på sykehuset for å ta masse blodprøver på dag 3 i syklusen. Når det er vet jeg jo ikke, men håper det nærmer seg EL snart.

Mannen fikk henvisning til sædprøve, og skal levere denne 13. oktober på sykehuset. Så da går det litt raskere enn vi hadde trodd med den prøven. Han hadde jo time til fastlegen 25/9, og måtte fått henvisning videre derfra.

Gynekologen sa også at hun ikke ville sette meg på noen hormonbehandling (f.eks. Prover o.l.) før vi var sikre på at det ikke var Mannen som var "problemet". Så før han får avlagt den prøven skjer det ikke så mye. Jeg får jo muligens tatt de blodprøvene før det, da.

Så det var oppdateringen her fra! Blir glad hvis noen orker og har tid til å legge igjen et lite innlegg. Det er alltid hyggelig! :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende dette er da! :jepp: Ikke at det i utgangspunktet er så hyggelig å få påvist PCO ;) men det er jo kjempefint hvis det blir avdekket og man kan få hjelp. :) Er jo mye verre når man ikke finner noen forklaring.

Håper syklusen din ikke blir alt for lang, sånn at dere kan få raske svar nå. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for :klem: ! Ja det er spennende syns jeg også :)

Helt enig at det er bedre at de finner noe som er galt, enn ingenting. Da kan en i det minste behandle det, om en ikke kan kurere det. Så nå håper vi begge to at sædprøven til mannen skal være grei. Er litt verre om det er han som er problemet føler jeg. Da kan en liksom ikke gjøre så mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Jeg har hatt det så travelt i det siste at jeg har dessverre ikke fått oppdatert her.

Gynekologbesøket gikk veldig bra! Jeg ble spørt om all slags ting, f.eks. mensen, hvor regelmessig vi har sex, høyde og vekt både på meg og mannen. Jeg fortalte også om testikkeloperasjonen til mannen min, og alt dette skrev hun ned på et ark uforståelige små stikkord. Når jeg sa at jeg fikk mensen når jeg var 14 år skrev hun bare 14, og så gikk hun videre til neste stikkord. Ikke skjønner jeg hvordan hun klarer å huske alt når hun skriver så små stikkord :)

Etterpå var det klart for en innvendig ultralydundersøkelse. Den gikk også veldig bra. Jeg var ikke så nervøs som jeg trodde jeg kom til å være. Jeg trodde jo også på forhånd at det var en mann jeg skulle til (utenlandsk navn), så jeg ble gledelig overrasket når jeg hilste på en dame :ler:

Under UL-undersøkelsen fant hun ut at jeg har bakovervendt livmor (det skal visst ikke ha NOE å si i forhold til babylaging), og at jeg muligens har PCO likevel. Hun fant 6 follikler på høyre eggstokk, og det var 6-7 som var grensen for PCO etter som jeg forstod. Så da tok kanskje gynekologen jeg var hos i fjor sommer feil, og jeg har muligens PCO likevel. Ikke vet jeg.

Jeg skal tilbake på sykehuset for å ta masse blodprøver på dag 3 i syklusen. Når det er vet jeg jo ikke, men håper det nærmer seg EL snart.

Mannen fikk henvisning til sædprøve, og skal levere denne 13. oktober på sykehuset. Så da går det litt raskere enn vi hadde trodd med den prøven. Han hadde jo time til fastlegen 25/9, og måtte fått henvisning videre derfra.

Gynekologen sa også at hun ikke ville sette meg på noen hormonbehandling (f.eks. Prover o.l.) før vi var sikre på at det ikke var Mannen som var "problemet". Så før han får avlagt den prøven skjer det ikke så mye. Jeg får jo muligens tatt de blodprøvene før det, da.

Så det var oppdateringen her fra! Blir glad hvis noen orker og har tid til å legge igjen et lite innlegg. Det er alltid hyggelig! :jepp:

Weee!! Så godt dere kommer dere videre iallefall :jepp: Nå har dere et utgangspunkt å gå etter og det er jo kjempe! Selvom kanskje ikke utfallet er det beste men... :) Det går seg alltid til... :nigo:

Mannlige gyn er alltid litt skummelt synes jeg.. Jeg har mannlig en. Men han her nå hyggelig da :ler: Så dag overlever jeg det! :fnise:

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Weee!! Så godt dere kommer dere videre iallefall :jepp: Nå har dere et utgangspunkt å gå etter og det er jo kjempe! Selvom kanskje ikke utfallet er det beste men... :) Det går seg alltid til... :nigo:

Mannlige gyn er alltid litt skummelt synes jeg.. Jeg har mannlig en. Men han her nå hyggelig da :ler: Så dag overlever jeg det! :fnise:

:kose:

Ja, jeg er veldig glad for at vi har kommet oss ett steg videre i babylagingen :)

På fredag skal jeg til Vestlandet en tur for å levere hunden. Uten mannen. Grunnen til at hunden skal få bo hos mamma og pappa en liten stund er at den 1. oktober skal vi til Italia med hele svigerfamilien min. Det blir koselig! Gleder meg til å reise en tur!

Skal hente hunden igjen etter turen, men vet ikke helt når det blir. Gruer meg til å reise fra han. Han et jo et familiemedlem :)

Satser på at ikke EL er når jeg er i Stavanger og mannen på Østlandet. Hadde vært mer romantisk å lage en baby i Italia. Eller hva? Hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

På tide med en liten oppdatering igjen. Nå er det ikke mange dagene til mannen skal avlegge sædprøve. Det skjer på tirsdag (13.10). Håper så inderlig at alt er som det skal være. Er det noen av dere som vet hvor lang tid det tar å få svar på en sånn prøve?

Jeg har ikke merket noen ting til EL eller TR, så jeg regner med at syklusen min tar seg god tid også denne gang. I morgen er det 8 uker siden jeg fikk mensen, så da tar denne syklusen enda lengre tid enn forrige. Huff, jeg som var så godt i gang med 6 ukers sykluser. Jeg lurer faktisk på om det har noe med trening å gjøre. Jeg trente 3-5 dager i uka og passet på hva jeg spiste i den perioden jeg hadde 6-ukers syklus i vår og sommer. Hva tror dere?

Jeg har jo da ikke fått tatt blodprøver siden TR ikke har kommet enda. Ikke har jeg ømme pupper elle noe, så jeg tror ikke EL har vært rett og slett. Det er jo sånn med PCO at nå når jeg har så mange follikler (eggposer) på høyre eggstokk som ikke utvikler seg til egg, så tror den venstre likevel at den høyre lager et egg denne syklusen, og den lager derfor ikke egg. Så når verken høyre eller venstre eggstokk ikke lager egg, så betyr jo det at jeg ikke har eggløsning. Så grunnen til at vi ikke har blitt gravide enda kan veldig godt være at jeg ikke har EL rett og slett. Håper heller det er det enn at mannen ikke har svømmere, for det er det så lite en kan gjøre noe med.

Italiaturen var forresten kjempehyggelig! Vi hadde flott vær hele tiden med temperaturer på mellom 25 og 34 grader! Fantastisk :) Om to uker får vi Tassen (hunden tilbake igjen). Da kommer noen av mine søsken bortover til Østlandet, og de tar med seg han. Gleder meg til besøk og til å få hunden tilbake!

Hyggelig med svar på spørsmåla mine :)

Vi snakkes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk positiv EL-test i går, så det betyr at EL er i dag eller i morgen! Endelig!

Jeg har oppdatert tickeren min slik at den stemmer nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg! :goodbye:

Spennende med sædprøven da. Dessverre vet jeg ikke hvor lang tid det tar å få svar på sånt. Kanskje du kan spørre på ønskebarn-forumet? Tror det er www.onskebarn.no ?

Det med syklusen vet jeg heller ikke, men synes det er merkelig at du går fra stabile sykluser til ingenting? Uansett bra at du har fått utslag på EL-testen da, det tyder jo på at ting kan være i gjenge igjen. :)

Så deilig med fin tur til Italia, det høres helt fantastisk ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

På tide med en oppdatering...

Det går ikke så bra for oss rett og slett. Mannen fikk svar på sædprøven en uke etterpå, og den var rett og slett dårlig. Gynekologen sa at det bare var noen få friske sædceller som hadde mulighet til å komme seg til egget. Det var et tungt budskap å få for oss begge to, og det er også grunnen til at jeg ikke har vært her på lenge.

Jeg fikk mensen den 31.oktober, og tok blodprøver på sykeshuset på mandagen, dag 3 i syklusen. Har ikke fått svar på disse enda, men regner med å få svar når jeg skal på kontroll den 24. november. Vet ikke helt hva som skal skje på kontrollen, men regner med at jeg skal ta en innvendig ultralyd, for å bekrefte eller avkrefte om jeg har PCO. I tillegg skal vi nok snakke om svaret på blodprøvene, og framtidsutsiktene våre.

Mannen har ikke lyst i det hele tatt å bli med, men for meg er det veldig viktig å ha han med. Vet ikke hvordan vi skal løse det. Tror at det blir så mye mer virkelig for han hvis han er med, og han liker heller ikke å snakke om svaret på sædprøven, eller de barna vi kanskje ikke får. Jeg derimot bearbeider ting nettopp ved å snakke om dem, så vi har et problem rett og slett. Jeg har en trang til å snakke om det opp og i mente, mens han blir bare lei seg og deppa av å snakke om det. Vet ikke hvordan vi skal løse dette, noen forslag?

Så som sagt, vi har det ikke lett for tiden. Forholdet er bra altså, men vi er i en vanskelig periode, og er leie oss begge to for at ting er som det er. Vi vet heller ikke hva fremtiden vil bringe, så håper vi får mer klarhet i det etter besøket på sykehuset den 24. november.

Forresten, enda en god venninne er gravid. Da var altså 4 av de 5 nærmeste venninnene mine gravide. Det er tungt altså! Urettferdig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Hei tyttebær!

Kontrollen gikk egentlig veldig greit. Et referat kommer her: :)

Vi snakket først litt om sædprøven til mannen. Da fikk jeg vite at det var 15 % av spermiene som var mobile. Det tallet skal ligge på ca 50 % for å være normalt, i alle fall 40 %. Hastigheten på svømmerene var også litt dårlig og lå på 1. Den skal egentlig være på mellom 2 og 4.

Gynekologen presiserte flere ganger at sædprøven som skal tas i midten av januar kan godt være helt fint, og at det er derfor de tar en kontrollprøve. Men jeg tror nok at den ligger på ca. det samme siden mannen har operert den ene testikkelen fra magen og til pungen 2 ganger (1 år og 9 år). Har nok blitt skadet av å ligge i magen så lenge. Så er vi nok bare uheldige med den andre da, for den skal jo i utgangpunktet kunne fungere fint. Nok om det :)

Dersom sædprøven er bedre i januar som den var i oktober skal jeg begynne på Pergotime. Denne har jeg fått resept på allerede slik at jeg slipper å komme innom sykehuset bare for den. Først en enkel dose, og hvis det ikke klaffer skal vi prøve en dobbel dose. Det skal være en syklus mellom disse, og hvis vi ikke har blitt gravide innen da skal vi til kontroll 6 mnd fra nå.

Dersom sædprøven er llike dårlig eller dårligere i januar skal vi til kontroll og da skal også mannens kjønnsorgan sjekkes. Han gruer seg! :) Jeg sier han har ingenting å grue seg for, jeg må jo ligge å skreve med beina flere ganger enn han må dra ned buksa :)

Og skreving med beina ble det også på kontrollen. Jeg hadde 8 follikler (eggposer) på hver eggstokk, og fikk da diagnosen PCO, selv om grensen for PCO er 10 follikler på hver eggstokk. Jeg har altså ikke PCOS for jeg ikke har noen av symptomene for PCOS, utenom uregelmessig syklus som også er et symptom ved PCO. Egentlig veldig greit å få konstantert hva som er grunnen til slike lange og uregelmessige sykluser.

Videre fremover skal jeg ta blodprøver på dag 23 i en syklus, og 1 uke før EL i neste syklus. Ikke vet jeg når jeg skal klare å finne ut når det er.... Jeg vet jo når jeg har EL, men tror ikke jeg klarer å finne det en uke før... Noen forslag? De skal i allefall sjekke progesteronnivået i blodet for å sjekke om jeg har EL i det hele tatt. Så det er planen å få tatt disse to blodprøvene før januar. Jeg er på dag 25 i syklusen nå, så håper jeg at jeg oppdager EL en uke før...

Ja, det var vel det for denne gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mini-oppdatering:

Den 26. november var jeg og tok en blodprøve som da var på dag 26 i syklusen. Neste syklus skal jeg vente lenger. Dette er for å kartlegge om jeg har EL, men når blodprøven skal tas 1 uke før EL blir det blir jo som å lete etter nåla i høystakken med så uregelmessige sykluser som jeg har. Hadde vært greit hvis det var 1 dag eller 2 før for d merker jeg lett på kroppen.

Mannen var til kontroll hos legen sin i dag. Det er 3 år siden han fant en kul i pungen som viste seg å være en cyste med vann. Helt ufarlig altså. Han skulle ta kontakt med legen igjen om den ikke gikk bort etterhvert. Han klarer ikke å kjenne noen kul, men ville sjekke med legen også. Han har nå fått en henvisning til ultralyd, så får vi se da om den har forsvunnet eller ikke. Menn som har hatt testikkeloperasjon er jo ganske mye mer utsatt for testikkelkreft så det er viktig å følge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest tyttebær

Hmm.. Jeg skjønner ikke hvor innlegget mitt er blitt av! Jeg postet et kjempelangt svar til deg etter det forrige innlegget ditt! Må ha skjedd noe "på veien" sikkert! Prøver igjen! ;)

Kjedelig å høre at det ikke var topp resultat på sædprøven til mannen, men alikevel - som legen sier - det kan jo bli ett annet resultat i januar :) Håper den er det, slik at du kan begynne på pergo! Det kan jo være det er det som gjør susen for dere også! ;)

Og når det gjelder at mannen din skal dra ned buksa; sånn var min også! Men han slapp greit unna da det aldri ble noen sædprøve eller noe for hans del! Men jeg sa av og til at det KAN jo være du òg må dra ned buksa en gang! Men han var veldig bestemt på at han ikke ville det! Ikke søren om han noen gang skulle! :fnise: Men det endret seg fort den dagen han fikk en såkallet fettkjertel på rompeballen, og den vokste ganske fort, så det ble veldig ubehagelig å sitte! Så da var det bare å ta turen til legen å dra ned buksa! Da skjønte han egentlig at det ikke var så gærent like vel ;) Det er jo bare en lege! :) Men tror mennene er litt trege med å skjønne at de faktisk kanskje er nødt til det en gang! Nå har i allefall min samboer mye bedre innstilling ;) Men nok om det! :fnise:

Er på en måte greit å få påvist PCO! Da vet du i allefall grunnen til at syklusen er lang! Jeg fikk aldri noen "diagnose"! Jeg fikk bare beskjed om at kroppen ikke hadde eggløsning! Ikke noe om grunnen.. Menmen!

Når det gjelder blodprøve en uke før EL er ikke det så enkelt kan jeg tro! Men du og legene må vel bare prøve dere fram! ;) Noen tips til hvordan du kan finne ut når det er en uke før EL vet jeg ikke! Må ta blodprøve hver dag en periode da, så får du se tilbake i tid på svarene når du finner ut når EL er! :) Skal noe se det ordner seg!

Bra mannen din har fått time til ultralyd! Det er jo veldig greit å få sjekket slike ting! Spesielt nå når dere prøver å få barn, men så klart ellers også! Er det stor sjanse for at en slik kul eventuelt kan være kreft? Eller er det på en måte bare en cyste?

Må bare ønske lykke til videre! Det er bra det skjer fremskritt i allefall! Får håpe 2010 blir lykkeåret, så du kan sitte med en baby i armene i slutten av året, eller begynnelsen av 2011 :biggrin:

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig med et så langt svar! :)

I morgen er dagen for ultralyd av mannen, så det blir spennende å se. Jeg vet ikke hvor stor sjansen er for at det er kreft eller bare en vanncyste. Sist gang var det jo det, en vanncyste altså, så vi får bare vente å se. Men regner med at dersom det er den samme cysten som sist så kan det ikke være kreft for d ville vel spredd seg til flere deler av kroppen, og han ville vært dårlig. Det er han jo ikke i det hele tatt. Jeg for min del har tenkt på om cysten påvirker sædkvaliteten. Hva tror du/dere om det? Det er bare noe jeg tenker, vet jo ikke noe om dette. Kanskje hvis cysten fjernes så blir kvaliteten bedre?

Jeg så forrige onsdag at jeg hadde et ubesvart anrop fra gynekologen på sykehuset. Hun la igjen en melding på personsvar om at jeg kunne ringe henne opp innen 15 min på det nummeret, eller så skulle hun ringe meg i løpet av torsdagen eller fredagen. Det har hun ikke gjort, og jeg må vel ringe henne i løpet av dagen tenker jeg. Lurer på hva hun har å si. Kanskje hun har fått svar på blodprøvene. Avtalen var at hun skulle ringe hvis det var noe som ikke var normalt, så jeg er litt bekymret for hva hun har å si. Får vel bare få det overstått å ringe med en gang... Skal oppdatere dere etterpå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg skrive litt igjen. Det gikk helt fint på ultralyden til mannen. Det var visst bare bitestikkelen han kjente, så det er ingen fare :)

Ringe til gyn. poliklinikk for å få tak i legen min, men fikk beskjed om at hvis det var noe viktig så kom hun til å ringe meg opp igjen. Og siden hun ikke har ringt, så regner jeg med at det ikke var viktig.

I kveld har vi hatt besøk av bror til mannen, kona og sønnen deres på 11 mnd. De vet at vi har prøvd lenge, så da blir det alltid litt snakk om det. Vi fortalte at mannen hadde vært på ultralyd, og at alt så greit ut. Og da fortalte de at de skulle bli foreldre igjen. Jeg kjente at hjertet bare sank i brystet, men jeg klarte å beholde roen og gratulerte selvfølgelig hjertelig. Den lille kommer i månedsskiftet juli/august, så hun er ikke mer enn 7 uker på vei.

Huff, jeg blir så lei meg. Mest fordi jeg blir minnet på hvor vanskelig det er for oss, men også fordi jeg blir misunnelig. Med første ungen satt det på første forsøk, og med denne ungen satt det på andre forsøk. Hvorfor kan det ikke være like enkelt for oss! Jeg blir lei meg, sint og oppgitt.

Syns ting går så treigt fremover i vår prøveprosess. Mannen er ikke sikker på om han vil ha prøverør en gang pga. etiske hensyn og han er litt opptatt av at det skal skje naturlig og ikke i en laboratorieskål. Jeg blir oppgitt av det også, og føler jeg kjemper en kamp både mot barnløsheten og i tillegg mot han. Jeg er forsovet enig i at befrukta egg ikke skal kastes, og er usikker på hva jeg syns om at de skal fryses ned. Tenk om vi ikke får brukt dem? Er det noen av dere som vet om det er mulig å bare befrukte 2 egg f.eks.? Eller må alle egg befruktes, og så fryses de som ikke blir brukt?

Ellers er det midt i eksamenslesinga, og jeg er stresset på grunn av det. Med andre ord er det både det ene og det andre som gjør at livet er tungt akkurat nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke:

Fant noen på min alder som er i samme situasjon som oss! :hoppe:

Ser dere har hatt mye styr med alt, vi er ikke kommet like langt, har akkurat startet på utredning..

Skjønner veldig godt at det stikker litt når venner/bekjente kommer å sier de er gravide.. Jeg er den eneste i en venninnegjeng på 5 som ikke er :gravid::sukk:

Blir spennende å følge med her :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...