Det er rett å slå barn

[Silmarill]

Silmarill; du sier at du har oppdratt din sønn alene i 17 år og kun har brukt lette klaps på fingrene ved gitte anledninger. I manges øyne er dette også å slå Det er det jeg pirker i.

Hei Mysan, leste gjennom denne tråden først nå!

Jepp, det er sant og jeg mener som deg at et klaps er ikke det samme som slag. Ser mange mener det og det er jeg ikke enig i.

Det å daske lett og det å slå hardt eks. på kroppen/ansiktet er ikke det samme som et lett dask på hånden/rompa etter gjentatt tilsnakk!

Jeg tenker mere på juling jeg, det er jeg virkelig i mot!

Husker jeg og bokormen+talin skrev dette engang for ca 2 år tilbake i en eller annen lik tråd, da ble vi hengt ut på personlige meldinger av gjest (dengang gjest kunne skriver der) at vi var barnemishandlere....

[mysan]

Hei Mysan, leste gjennom denne tråden først nå!

Jepp, det er sant og jeg mener som deg at et klaps er ikke det samme som slag. Ser mange mener det og det er jeg ikke enig i.

Det å daske lett og det å slå hardt eks. på kroppen/ansiktet er ikke det samme som et lett dask på hånden/rompa etter gjentatt tilsnakk!

Jeg tenker mere på juling jeg, det er jeg virkelig i mot!

Husker jeg og bokormen+talin skrev dette engang for ca 2 år tilbake i en eller annen lik tråd, da ble vi hengt ut på personlige meldinger av gjest (dengang gjest kunne skriver der) at vi var barnemishandlere....

Ja, ikke sant? Det er noe med å se nyansene og ikke bare svart/hvitt

[Silmarill]

Ja, ikke sant? Det er noe med å se nyansene og ikke bare svart/hvitt

Ha,ha, ja det er godt at noen av oss ser det da

[Gjest Gjest_sunglasses]

Ikke sant...

Men. Er det virkelig så vanskelig å finne riktige ord, riktig måte å straffe barnet på istedet for å gi det et dask, eller enda verre - slå det?

[mysan]

Det burde i teorien ikke være nødvendig å daske et barn, men alle barn er ikke like. Noen lar seg avlede ved at man tar dem vekk og sier nei, og eventuelt prøver å sette dem i gang med andre ting, mens andre barn overhodet ikke lar seg avlede, vil ikke høre på nei, og vil trumpe igjennom viljen sin til "Dovre faller". I sånne tilfelle kan det hende at et lett klaps på baken kan få dem ut av det.

Nå tror jeg ingen av oss mener at dasking og klapsing skal være det første man tyr til så fort man trenger å si nei til barnet, slik at det blir en aktiv del av selve oppdragelsen, men at dersom det skjer en gang i blant med et barn som "henger seg opp", så tror jeg ikke barnet vil ha vondt av det. Og vi snakker altså ikke om ørefiker så merker av håndflaten sitter igjen på kinnet, eller en omgang på rompa som gjør at ungen går med rød rompe resten av dagen. Igjen: Nyanser.

[Gjest Gjest_ma_*]

Jeg begynner å skjønne at mange ønsker å ha kontroll over barna ved å klapse eller slå. At foeldrene går tom for tolmod overfor et lite barn. At de derfor mener det er helt på sin plass med et "vennlig dask". Og det gjør jo ikke vondt sier dere. Det burde i teorien ikke være nødvendig, men når barnet er så umulig så... sier dere. Har dere spurt dere selv om hvorfor barnet er umulig?? Verden er ikke svart hvit nei !! så se å få inn nyanser i kunnskapen om barn da!!

Hva gjør dere da når barnet klapser eller slår et annet barn i barnehagen/lekeplassen når de ikke får det som de vil.?

Eksemplets makt er stor!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/31/516765.html

[mysan]

Barn slår gjerne i frustrasjon og sinne enten de har opplevd en dask hjemme eller ikke. Det behøver ikke ha noen sammenheng over hodet.

Jeg har aldri behøvd å gi mine verken klaps eller dask, men som de fleste småbarn så dasket de gjerne andre små i hodet med spader eller små barnehender hvis det var noe de ikke likte allikevel.

Det gjorde de andre barna i sandkassa også.

Yme slo og Liten kløp. Eldstemann tror jeg egentlig ikke gjorde noen av delene.

Til artikkelen:

Grensesetting. Jeg har aldri hatt inntrykk av at ordet grensesetting har oppfordret eller legitimert vold mot barn på noen måte. Det jeg imidlertid har fått inntrykk av gjennom ganske mange år nå, er at flere og flere barn mangler grenser og at det er flere og flere barn som fungerer som uromomenter i klasserommene bortover.

Jeg ser foreldre som ikke makter at barna blir lei seg, og gir etter for mas, og jeg ser lærere som ikke tør å snakke til barna av frykt for represalier fra foreldrene, noe mange av dem også faktisk opplever.

Jeg har selv vært en ettergivende forelder. Det funket fint mens ungene var små, for de utagerte aldri og det var ikke noe problem med grenser uansett. Det ble verre senere, for å si det sånn.

Jeg har vært tilhenger av å "snakke med barna", forklare dem og forklare dem, og antakelig til deres evige kjedsommelighet. Jeg er så naiv at jeg tror at det skal holde å forklare en ting, så er saken grei. Sånn har det ikke fungert. Barn er barn, de er ikke små voksne. Jeg tror min mors "det er sånn fordi jeg sier det" fungerte mye bedre. Var ikke mye forklaringer og snikksnakk der i gården

[Gjest Gjest_ma_*]

De som slår barna sine trøster seg selv med at det er mange som gjør det. Forstår ikke hvorfor du forsvarer bruk av "kjærlige dask" hvis du selv ikke har sett det som "nødvendig" å gjøre det.

Artikkelen sier mye mere enn det at grensesetting er det som gjør barn utagerende. Den sier at lovverket ikke gir klar nok beskyttelse av barn, og at foreldre trenger klare grenser. Det ser ut for at det blir bedre nå etter det også blir forbudt å klapse barn. Heldigvis!

Men som vi vet det forgår mye i folks hjem, og jeg har sett mye elendighet. Dette setter seg i barna og barn er som en åpen bok, med det mener jeg det er ikke vanskelig å tolke barns oppførsel ut fra hvordan de har det hjemme.

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article363235.ece

[Vera Vinge]

Barn slår gjerne i frustrasjon og sinne enten de har opplevd en dask hjemme eller ikke. Det behøver ikke ha noen sammenheng over hodet.

Jeg har aldri behøvd å gi mine verken klaps eller dask, men som de fleste småbarn så dasket de gjerne andre små i hodet med spader eller små barnehender hvis det var noe de ikke likte allikevel.

Nei, det behøver ikke å være en sammenheng for hvert enkelt barn, men det kan likevel være en sammenheng generelt sett. At flere barn som har blitt slått/dasket hjemme slår andre barn. At det fins unntak, betyr jo ikke at det ikke kan være en sammenheng.

[Gjest lurven]

jeg tror ikke det er nødvendig å slå barna sine i oppdragelsen.

selv ble jeg aldri slått men faren min markerte likvel tydelig hvor grensen gikk og jeg fikk andre former for straff.

selvom jeg aldri har blitt slått har det jo blitt folk av meg også..

men på den nnen side tror jg ikke det er så vldig skadeliug å gi barna sin t lite klaps på rumpa, men man skal jo ikke banke opp barna sine som en del av oppdragelsen

Endret 16. november 2008 av lurven

[Gjest Gjest_ma_*]

hvorfor mener du det ikke er skadelig å gi barna sine et klask på rompa?

Hva tror du barna lærer av det?

[mysan]

Jeg leste en liten artikkel eller om det var et intervju av mannen som uttalte de ordene som har avstedkommet denne debatten.

Han sier at han tror det er verre for norske barn å bli slått, enn for somaliske barn i Somalia, rett og slett fordi der nede er det normalt, mens her er det ulovlig og uvanlig slik at barn som opplever dette, ikke bare opplever at de får en klaps, men også at de er unormale blant de andre ungene, og det er kanskje et større problem enn dasket i seg selv, og det tror jeg han kan ha rett i.

Misforstå meg rett, jeg sier ikke dermed at alle unger burde få ris for at enkelte skal slippe å føle seg annerledes.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg leste en liten artikkel eller om det var et intervju av mannen som uttalte de ordene som har avstedkommet denne debatten.

Han sier at han tror det er verre for norske barn å bli slått, enn for somaliske barn i Somalia, rett og slett fordi der nede er det normalt, mens her er det ulovlig og uvanlig slik at barn som opplever dette, ikke bare opplever at de får en klaps, men også at de er unormale blant de andre ungene, og det er kanskje et større problem enn dasket i seg selv, og det tror jeg han kan ha rett i.

Misforstå meg rett, jeg sier ikke dermed at alle unger burde få ris for at enkelte skal slippe å føle seg annerledes.

Jeg synes dette er et livsfarlig argument. Det er fordi det kan brukes til å forsvare det meste: Incest er stigmatiserende fordi samfunnet ser på det som gat (jvfr. et nesten hvilket som helst intervju med Staff om tema). Kjønnslemlestelse - ja det er jo da heller ikke et problem annet enn i Norge, for i Somalia er det jo normalt. Osv.

Ja jeg vet at du ikke forsvarer det å slå unger - jeg bare synes det er viktig å argumentere mot når noen kommer med farlige argumenter.

Vi skal ikke slå barn fordi det er skadelig for barnet. Vi er i ferd med å innskjerpe loven slik at all fysisk avstraffelse blir lagt inn - og det er fordi enkelte dessverre ikke forstår annet.

Jeg har ALLTID vært i mot fysisk og urimelig avstraffelse av barn - det er fordi jeg opplevde det selv. Jeg ble lugget, slått og måtte i skammekroken samt at jeg ble kaldt ubrukelig og sammenlignet med mine "brukendes" søsken. En av mine andre søsken ble grovt mishandlet (tatt opp og sluppet i gulvet gjentatte ganger) og dette fordi den forelderen som gjorde det ikke var i stand til å styre sitt eget sinne. Hvis en voksen er nødt til å slå et barn for å få oppmerksmhet så er det den voksne som har et problem, ikke barnet. Jeg vokste opp uten selvtillit og på grunn av dette ble jeg også mobbet på skolen fordi jeg var livredd for å hevde meg selv. Og nei jeg fikk ikke juling hele tiden, bare av og til. Noen ganger ble det til og med "ordentlig gjort" - dvs. med forutgående advarsel. Men jeg tror at mine foreldre hadde nådd så til de grader mye lenger med andre metoder - det kom da tross alt en alder der man var for fysisk stor for juling og da måtte jo andre metoder til. De klarte da å nå frem da også?

[Gjest StoreSky]

Jeg er sjokkert ovber at så mange (ellers fornuftige) folk mener det er OK å klapse barn.

Jaha liksom! Hvis du spør min mor og far så vil de påstå at "litt dask" ikke er skadelig, at det er det de drev med. Men TRO meg, uansett om de slo meg på rompa så jeg ble rød, eller et dask over rompa uten på klærne - så opplevde vi begge søsken det SOM Å BLI SLÅTT!.

Snakket om " det er nyanser, det er ikke svart/hvitt, noen barn behøver...bla bla" - det er bort forklringer. Så da spiller det ikke noen rolle om det er dere eller muslimske/kristne religiøse ledere som sier at man MÅ slå for å korrigere barnet.

Det er DERE som må innse at dere er maktesløse i forhold til grensesetting, dere har vansker med å finne andre måter å oppnå autoritet på.

Og for meg som er "en smule trassig av meg", så gjorde dask/slå meg bare mer opprørsk og trassig. Og jeg slo andre. Mens andre i familien tok det innover seg og ble selvutslettende.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg er sjokkert ovber at så mange (ellers fornuftige) folk mener det er OK å klapse barn.

Jaha liksom! Hvis du spør min mor og far så vil de påstå at "litt dask" ikke er skadelig, at det er det de drev med. Men TRO meg, uansett om de slo meg på rompa så jeg ble rød, eller et dask over rompa uten på klærne - så opplevde vi begge søsken det SOM Å BLI SLÅTT!.

Snakket om " det er nyanser, det er ikke svart/hvitt, noen barn behøver...bla bla" - det er bort forklringer. Så da spiller det ikke noen rolle om det er dere eller muslimske/kristne religiøse ledere som sier at man MÅ slå for å korrigere barnet.

Det er DERE som må innse at dere er maktesløse i forhold til grensesetting, dere har vansker med å finne andre måter å oppnå autoritet på.

Og for meg som er "en smule trassig av meg", så gjorde dask/slå meg bare mer opprørsk og trassig. Og jeg slo andre. Mens andre i familien tok det innover seg og ble selvutslettende.

Jeg kunne ikke vært mer enig i alt du sier.

Jeg hadde også lyst å kommentere noe som sto tidligere i tråden: Om somaliske foreldre som ikke vet hvordan de skal oppdra barna når de ikke kan slå. Jeg var gammel nok til å følge med da det norske forbudet mot korporlig avstraffelse kom og gjett hva: Det var akkurat samme argumentasjon - samt at barn er forskjellige og enkelte vil ikke høre hvis de ikke for dask.

Det er også ganske interessant at man argumenterer med at klasket/dasken ikke gjør vondt, nehei ... hva er vitsen med den da?

[Gjest Monica S]

I enhver mann bor det en overgriper. Dette er bare bekrefter denne sannheten.

[Gjest Gjest_Iris_*]

jeg tror ikke det er nødvendig å slå barna sine i oppdragelsen.

selv ble jeg aldri slått men faren min markerte likvel tydelig hvor grensen gikk og jeg fikk andre former for straff.

selvom jeg aldri har blitt slått har det jo blitt folk av meg også..

men på den nnen side tror jg ikke det er så vldig skadeliug å gi barna sin t lite klaps på rumpa, men man skal jo ikke banke opp barna sine som en del av oppdragelsen

Da er det vel heller ikke så skadelig å gi kollegaene eller ektefellen et klask heller. ...selv om det kanskje ikke egentlig var nødvendig da....egentlig

[Gjest Gjest_Iris_*]

Nei, det behøver ikke å være en sammenheng for hvert enkelt barn, men det kan likevel være en sammenheng generelt sett. At flere barn som har blitt slått/dasket hjemme slår andre barn. At det fins unntak, betyr jo ikke at det ikke kan være en sammenheng.

Enig med deg.

Barna kopierer/ speiler seg i de voksne. De gjør som de voksne (foreldrene)gjør. Om de er vant til at voksne slår barn, så vil barnet gjerne slå barn de også, for det å slå barn er en voksen/foreldreaktig handling og barn vil gjerne virke store( som mor eller far) Foreldre/ alle voksne er rollefigurer for barn. Da gjelder det å være "gode" rollefigurer, som behandler andre mennesker med respekt . (barn er også mennesker)

[Gjest Gjest_ma_*]

Jeg leste en liten artikkel eller om det var et intervju av mannen som uttalte de ordene som har avstedkommet denne debatten.

Han sier at han tror det er verre for norske barn å bli slått, enn for somaliske barn i Somalia, rett og slett fordi der nede er det normalt, mens her er det ulovlig og uvanlig slik at barn som opplever dette, ikke bare opplever at de får en klaps, men også at de er unormale blant de andre ungene, og det er kanskje et større problem enn dasket i seg selv, og det tror jeg han kan ha rett i.

Misforstå meg rett, jeg sier ikke dermed at alle unger burde få ris for at enkelte skal slippe å føle seg annerledes.

Det er bare helt utrolig at noen kan argumentere på denne måten. Jeg beklager overfor alle barn at det fins voksne som enda mener at man har rett til å klapse/slå de som er MEST SÅRBARE i denne verden.

Det er mangel på viten om barnet, om barnets utvikling og om hvordan barnet lærer/erfarer/vokser (fysisk, psykisk, empatisk, intellektuellet).

Har du (Mysan) noe å henvise til i din argumentasjon (psykologisk,pedagogisk), så vil jeg gjerne se det her.

Vi behandler ofte kjæledyra våre bedre enn barna og går på hundekurs og valpekurs, sporkurs, videreg. kurs osv.

[Vera Vinge]

Jeg leste en liten artikkel eller om det var et intervju av mannen som uttalte de ordene som har avstedkommet denne debatten.

Han sier at han tror det er verre for norske barn å bli slått, enn for somaliske barn i Somalia, rett og slett fordi der nede er det normalt, mens her er det ulovlig og uvanlig slik at barn som opplever dette, ikke bare opplever at de får en klaps, men også at de er unormale blant de andre ungene, og det er kanskje et større problem enn dasket i seg selv, og det tror jeg han kan ha rett i.

Misforstå meg rett, jeg sier ikke dermed at alle unger burde få ris for at enkelte skal slippe å føle seg annerledes.

Jeg ville aldri bruke dette som argument for at det er greit å slå barn i kulturer hvor det er vanlig, men jeg tror likevel det er noe i det. At om man blir slått i Norge, kommer skammen i tillegg, som også kan være vanskelig å forholde seg til. Hvis det er snakk om mer enn bare "små" klask, tror jeg også det kommer en del andre faktorer i tillegg. F.eks. at foreldrene også svikter på det følelsesmessige planet, og kanskje sliter psykisk selv. Altså at fysisk avstraffelse i en kultur hvor det er unormalt, vil kunne være en form for symptom på noe underliggende, og at det er flere ting enn det fysiske som er skadelig (men jeg mener fortsatt at fysisk avstraffelse i et ellers kjærlig hjem er galt, bare for å presisere det). Om derimot alle i et samfunn gjør det, vil jo ikke disse tingene automatisk følge med.

Men jeg mener likevel ikke at man skal slå seg til ro med at "sånn er det i den kulturen", eller at det ikke er skadelig for barna å bli slått der hvor alle andre blir det. Foreldrene trenger ikke å være generelt dårlige foreldre, men jeg mener at de bør få opplysning om andre måter å oppdra på.