Forslag til ny barnelov

[Gjest Gjest]

Jeg synes vi bør prise oss lykkelig over at vi har full avtalefrihet i dette landet.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Jeg synes vi bør prise oss lykkelig over at vi har full avtalefrihet i dette landet.

Ja, men vi har det altså ikke på akkurat dette området.

[Gjest Gjest]

Og Petter kjører de lukrative skilsmissene omatt og omatt ser jeg.

Men jeg har fortsatt ikke sett ham vise regnestykket som sier at det er lukrativt å skille seg. Og skjønner ikke hvordan det skulle gå an.

[Villa2000]

Jeg kan i hvert fall si at jeg er livredd for å bli far igjen og risikere nye 10 år med advokater og meklinger for å se mitt eget barn.

Lurer på hvor mange mødre som sitter med denne frykten?

Dersom man er i mot denne loven så viser det at man ikke har den minste forståelse for hva det vil si å miste kontakten med barnet sitt. Jeg hører ofte mødre som sier at dem aldri hadde orket å kun se barnet sitt annenhver helg. Javel?....Hva hadde dere gjort dersom dere måtte da? Hva ville dere gjort dersom en eller annen rettsinstans hadde pålagt dere at det var alt dere fikk av samvær?

Hvordan ville dere reagert dersom far flyttet bort med datteren eller sønnen deres langt bort uten å gi beskjed og barnet deres så gjerne ville tilbake men fikk ikke lov?

Jeg synes det er merkelig at dere damer ikke ser noe feil med dette for det gjør JEG! Jeg synes nemlig at dere har rett på å være med å bestemme hvor barnet skal bo. Jeg synes dere har rett på å være med å ta ansvar for barnet selv om det ikke bor hos dere til daglig. Jeg er nemlig for at barnet har to likeverdige foreldre uansett hvem barnet bor hos fast!

Men en ting jeg lurer på er hvor dere forumsdamer er til daglig? Jeg har ikke tall på alle de damene som jeg har diskutert dette med og 95% synes det er helt sprøtt at en mor bare kan rykke opp hjem og barn og flytte uten å sende så mye som en sms! De resterende mener at det ikke er mulig (men det er det jo!). Jeg treffer ikke på noen som har fortalt meg at denne loven er noe tull og at jeg og barnet ikke har noe vi skulle ha sagt.

Eller forresten....jeg lyver litt. Eksen liker ikke denne loven og som hun selv sa på mekling (mens megler satt og nikket bifallende) så har ikke vår sønn noe som helst han skulle ha sagt i denne saken! Rimelig forståelig ettersom han vil tilbake.....

En av gjestene her inne sa at hun aldri ville forandre mening om at denne loven var bare tull og jeg kan bare si at jeg ALDRI kommer til å slutte å kjempe for retten til å være en del av min sønns liv som en likeverdig forelder.

Jeg vet det er hundrevis av alenemødre som har en eller annen drittsekk som gir blaffen, er voldelig eller på andre måter ikke er bra for sitt barn, men det er ikke MEG! Jeg forlanger å være far for mitt barn!

Det er snakk om å gjør det beste for barn her og det er å sikre det to foreldre som er glad i det! Ved å nekte det tilgang til den ene forelderen så nekter man også tilgang til det nettverket som den ene forelderen har.

Man kan ikke la enkeltsituasjoner være veiledende for likeverdet mellom kvinner far og mor!

Jeg har imidlertid lagt merke til en ting. Mange alenemødre der faren ikke har kontakt med barnet klager over at han gir blaffen og ikke tar ansvar, mens der far prøver å ta ansvar så er det om å gjøre å hindre dette? Merkelig?

Jeg var selv innom en venninne som har en sønn der faren har helgesamvær. Faren har spurt om å få sønnen mer men da har moren lagt opp en haug med regler som han må oppfylle først for å bevise at han er god nok!?!? Hvem snakket om makt?

[Gjest Gjest]

Ja, men vi har det altså ikke på akkurat dette området.

Det har vi vel! Foreldre kan lage alle former for avtaler seg imellom, hvor de skal bo etter et samlivsbrudd, samvær etc. Det er først når man ikke er enige at lovverket kommer inn.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Jeg kan i hvert fall si at jeg er livredd for å bli far igjen og risikere nye 10 år med advokater og meklinger for å se mitt eget barn.

Lurer på hvor mange mødre som sitter med denne frykten?

Dersom man er i mot denne loven så viser det at man ikke har den minste forståelse for hva det vil si å miste kontakten med barnet sitt. Jeg hører ofte mødre som sier at dem aldri hadde orket å kun se barnet sitt annenhver helg. Javel?....Hva hadde dere gjort dersom dere måtte da? Hva ville dere gjort dersom en eller annen rettsinstans hadde pålagt dere at det var alt dere fikk av samvær?

Hvordan ville dere reagert dersom far flyttet bort med datteren eller sønnen deres langt bort uten å gi beskjed og barnet deres så gjerne ville tilbake men fikk ikke lov?

Jeg synes det er merkelig at dere damer ikke ser noe feil med dette for det gjør JEG! Jeg synes nemlig at dere har rett på å være med å bestemme hvor barnet skal bo. Jeg synes dere har rett på å være med å ta ansvar for barnet selv om det ikke bor hos dere til daglig. Jeg er nemlig for at barnet har to likeverdige foreldre uansett hvem barnet bor hos fast!

Men en ting jeg lurer på er hvor dere forumsdamer er til daglig? Jeg har ikke tall på alle de damene som jeg har diskutert dette med og 95% synes det er helt sprøtt at en mor bare kan rykke opp hjem og barn og flytte uten å sende så mye som en sms! De resterende mener at det ikke er mulig (men det er det jo!). Jeg treffer ikke på noen som har fortalt meg at denne loven er noe tull og at jeg og barnet ikke har noe vi skulle ha sagt.

Eller forresten....jeg lyver litt. Eksen liker ikke denne loven og som hun selv sa på mekling (mens megler satt og nikket bifallende) så har ikke vår sønn noe som helst han skulle ha sagt i denne saken! Rimelig forståelig ettersom han vil tilbake.....

En av gjestene her inne sa at hun aldri ville forandre mening om at denne loven var bare tull og jeg kan bare si at jeg ALDRI kommer til å slutte å kjempe for retten til å være en del av min sønns liv som en likeverdig forelder.

Jeg vet det er hundrevis av alenemødre som har en eller annen drittsekk som gir blaffen, er voldelig eller på andre måter ikke er bra for sitt barn, men det er ikke MEG! Jeg forlanger å være far for mitt barn!

Det er snakk om å gjør det beste for barn her og det er å sikre det to foreldre som er glad i det! Ved å nekte det tilgang til den ene forelderen så nekter man også tilgang til det nettverket som den ene forelderen har.

Man kan ikke la enkeltsituasjoner være veiledende for likeverdet mellom kvinner far og mor!

Jeg har imidlertid lagt merke til en ting. Mange alenemødre der faren ikke har kontakt med barnet klager over at han gir blaffen og ikke tar ansvar, mens der far prøver å ta ansvar så er det om å gjøre å hindre dette? Merkelig?

Jeg var selv innom en venninne som har en sønn der faren har helgesamvær. Faren har spurt om å få sønnen mer men da har moren lagt opp en haug med regler som han må oppfylle først for å bevise at han er god nok!?!? Hvem snakket om makt?

Ja det er akkurat som du sier! At ekstremfeministene mener at det IKKE er slik, er i seg selv interessant: "føler vi veldig nå, eller tenker vi litt basert på foreliggende fakta også.......?"

Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger og flere steder, det liker de tydeligvis dårlig... Men heller ikke jeg har så langt sett noen grunn til å skifte mening fra innlegg til innlegg. Tvertimot en så viktig ting som hva som er riktig og best for barna kan veli ikke sies ofte og mange steder nok, tenker nå jeg.

Men det som skiller meg fra ekstremfeministene tror jeg, er at jeg faktisk leser hva de lirer av seg, tenker over det, holder det opp mot den virkeligheten jeg etter vært kjenner så alt for godt (og det gjelder jo meg og mange fedre jeg kjenner med meg), og kommer hver eneste gang til at jo mindre kunnskap om hvordan det faktisk er, og/eller hvor mer i mot fedre (eller menn generelt) disse er, så er motstanden mot at barn skal se begge foreldrene sine større og større.

Det er fristende å spørre seg om slike personer egentlig er egnede som mødre. Kanskje ville fosterhjem vært bedre for barn av slike, enn at de er prisgitt å leve alene (uten noen til å korrigere mors generelle hat mot menn) med en mor med slike holdninger: "Drit i ungene bare mor er fornøyd, og til helvete med alle mannsgriser"?

Jeg vet ikke, men man kan begynne å lure, når man hører illsinte fundamentalistiske fedrehatende ekstremfeminister uttale seg, om det er bra at barn (og kanskje etter hvert en sønn som vokser opp og blir mer og mer som en såkalt "mannsgris" i deres øyne) er prisgitt et liv hos en sånn mor. Eller om samfunnet i større grad burde gripe inn... Jeg henviser her til uttalelser i flere debatter enn denne, og det sjokkerer meg virkelig hva enkelte får seg til å si, for å sabotere all kontakt mellom barn og far!!

[Gjest Gjest]

Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger

Jeg henger meg opp i at du stadig gjentar at skilsmisse er lukrativt, ja. Spesielt når du aldri klarer å presentere dokumentasjon for påstanden din.

Hvis det gjør meg til "ekstremfeminist", har du en interessant definisjon av begrepet.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Jeg henger meg opp i at du stadig gjentar at skilsmisse er lukrativt, ja. Spesielt når du aldri klarer å presentere dokumentasjon for påstanden din.

Hvis det gjør meg til "ekstremfeminist", har du en interessant definisjon av begrepet.

Vel, når min eks i 1997, som jeg hadde forsørget i åtte år, endte opp med en nettoinntekt pr mnd på 16600 UTEN å jobbe, er det jo meeget interessant. Men slike tall er jo avhengige av at far hadde god inntekt i full jobb (før han flyttet etter for å fortsatt ha kontakt med barnet og gikk dramatisk ned i inntekt pga jobbeskifte, uten at det ga redusert bidrag) og at mor fikk overgansgsstønad på 3000+, dobbel barnetrygd, sosialstønad, osv osv + bostøtte. Jeg endte opp med en nettoinntekt på 6543 pr mnd etter at bidrag var betalt. Prøv å lev på det du!! Men er det virkelig tall og ikke det prinsipielle som er viktig for deg, altså?

OG, ikke minst, hva faen har du med hvordan min (og hennes) privatøkonomi er????!!!

[Gjest Gjest]

Vel, når min eks i 1997, som jeg hadde forsørget i åtte år, endte opp med en nettoinntekt pr mnd på 16600 UTEN å jobbe, er det jo meeget interessant. Men slike tall er jo avhengige av at far hadde god inntekt i full jobb (før han flyttet etter for å fortsatt ha kontakt med barnet og gikk dramatisk ned i inntekt pga jobbeskifte, uten at det ga redusert bidrag) og at mor fikk overgansgsstønad på 3000+, dobbel barnetrygd, sosialstønad, osv osv + bostøtte. Jeg endte opp med en nettoinntekt på 6543 pr mnd etter at bidrag var betalt. Prøv å lev på det du!! Men er det virkelig tall og ikke det prinsipielle som er viktig for deg, altså?

OG, ikke minst, hva faen har du med hvordan min (og hennes) privatøkonomi er????!!!

Jeg ber deg om å dokumentere en påstand. Jeg ba deg ikke om detaljer i verken din eller eksens økonomi.

Du hevder at det er lukrativt for kvinner å skille seg, som en generell påstand. Altså at kvinner generelt får BEDRE økonomi etter skilsmissen enn de hadde før den. Jeg venter fortsatt på beviset for den påstanden.

Det kommer neppe. Men i mellomtiden hadde du tjent på å hisse deg ned litt.

[Far til 2]

...

Innbiller du deg at jeg gidder å bruke tid på det gnålet deres? Som går igjen og igjen. Det er overhodet ingenting i det dere skriver som skulle forsvare "boplikt/botvang".

...

Det er og blir ikke "boplikt/botvang" i Norge. Derimot er/blir det plikt/tvang til å ivareta barnets beste med høyere prioritet enn eget ønske.

Om du som bostedsforelder ønsker å flytte har du akkurat samme rettigheter som samværsforelder. Jeg har tidligere beskrevet samværsforeldre som flytter så langt at samvær blir vanskelig på regulær basis, som uegnet til omsorg. Det står jeg fortsatt for. Men som forelder har du akkurat samme rettigheter. Det kan imidlertid føre til at du blir samværsforelder ettersom tidligere samværsforelder i så tilfelle kan være bedre egnet til daglig omsorg. Men du kan fortsatt flytte som alle andre samværsforeldre.

Foreldrerollen skal ikke følge kjønn eller yrke, men egnethet til å ivareta barnets beste. I noen tilfeller oppdages det ikke at myndighetene har valgt feil før en ser div overgrep fra bostedsforelder.

[Far til 2]

Jeg ber deg om å dokumentere en påstand. Jeg ba deg ikke om detaljer i verken din eller eksens økonomi.

Du hevder at det er lukrativt for kvinner å skille seg, som en generell påstand. Altså at kvinner generelt får BEDRE økonomi etter skilsmissen enn de hadde før den. Jeg venter fortsatt på beviset for den påstanden.

Det kommer neppe. Men i mellomtiden hadde du tjent på å hisse deg ned litt.

Det er ingen tvil om at en som alenemor med nye samboer og nytt barn har en annen frihet økonomisk enn det en far som samværsforelder har. Ihvertfall i praksis.

En alenemor kan bli samboer på nytt, få ett (eller fler barn) etter bruddet og få far/samværsforelder til å betale økt bidrag mens hun går hjemme. En slik "frihet" har ikke far/samværsforelder.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Jeg ber deg om å dokumentere en påstand. Jeg ba deg ikke om detaljer i verken din eller eksens økonomi.

Du hevder at det er lukrativt for kvinner å skille seg, som en generell påstand. Altså at kvinner generelt får BEDRE økonomi etter skilsmissen enn de hadde før den. Jeg venter fortsatt på beviset for den påstanden.

Det kommer neppe. Men i mellomtiden hadde du tjent på å hisse deg ned litt.

Dette er tall og statistikk du kan lese deg opp på selv. Det ligger åpent ute og det er ingen grunn til at jeg skal gjøre søkejobben for deg og innhente all informasjon enda en gang. Derfor, når du spør som du gjør, høres det naturligvis ut som det er min families tall du er ute etter. Vel, nå har du fått dem. -Håper du er fornøyd med dyneløftingsaktiviteten i et krampaktig forsøk på å bestride empiriske fakta. -Føles det godt? Forstår du at jeg blir hissig?

[Gjest Gjest_Petter_*]

Dette er tall og statistikk du kan lese deg opp på selv. Det ligger åpent ute og det er ingen grunn til at jeg skal gjøre søkejobben for deg og innhente all informasjon enda en gang. Derfor, når du spør som du gjør, høres det naturligvis ut som det er min families tall du er ute etter. Vel, nå har du fått dem. -Håper du er fornøyd med dyneløftingsaktiviteten i et krampaktig forsøk på å bestride empiriske fakta. -Føles det godt? Forstår du at jeg blir hissig?

Og bare for ordens skyld: Dette regnestykket omhandlet bare den ene av to mødre jeg betaler bidrag til. Ja det er faen så lukrativt, men ikke for barnet som trenger en far som har råd til en leilighet med også en barneseng, mat i samværshelgene osv, osv, men det driter vel du i. Ja, man kan faktisk bli ganske forbanna, men det er et uttrykk for fortvilelse, noe dere feminister dessverre aldri er i stand til å begripe (det kalles "typisk mannfolk" "voldelig form for kommunikasjon" og mange andre 'fine' ord. Har du tenkt over at "hissighet" kan være et utrykk for dyp fortvilelse på vegne av sitt eget barn??? Tviler vel på at du evner akkurat det, dessverre.... Og BARN lider av dette... Men det kjennes sikkert deilig å høre sånt for sånne som deg....

[Gjest Gjest_Petter_*]

Og jeg sier det igjen: Ekstremfeminstene ødelegger barn!!!!

At ekstremfeministene mener at det IKKE er slik jeg og mange andre beskriver dagens lovverk ("mammaloven"), er i seg selv interessant: "føler vi veldig nå, eller tenker vi litt basert på foreliggende fakta også.......?"

Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger og flere steder. Det liker de tydeligvis dårlig... Men heller ikke jeg har så langt sett noen grunn til å skifte mening fra innlegg til innlegg. Tvertimot: En så viktig ting som hva som er riktig og best for barna kan vel ikke sies ofte og mange steder nok, tenker nå jeg.

Men det som skiller meg fra ekstremfeministene tror jeg, er at jeg faktisk leser hva de lirer av seg, tenker over det, holder det opp mot den virkeligheten jeg etter hvert kjenner så alt for godt (og det gjelder jo meg og mange fedre jeg kjenner med meg), og jeg kommer hver eneste gang til at jo mindre kunnskap om hvordan det faktisk er, og/eller hvor mer i mot fedre (eller menn generelt) disse ekstremfeministene er, så er motstanden mot at barn skal se begge foreldrene sine større og større.

Det er fristende, og ikke så rent lite betimelig, å spørre seg om slike personer egentlig er egnede som mødre. Kanskje ville et fosterhjem vært bedre for barn av slike, enn at de er prisgitt å leve alene (uten noen til å korrigere mors generelle hat mot menn) med en mor med slike holdninger: "Drit i ungene bare mor er fornøyd, og til helvete med alle mannsgriser"?)

Jeg vet ikke, men man kan begynne å lure, når man hører illsinte fundamentalistiske fedrehatende ekstremfeminister uttale seg, om det er bra at barn (og kanskje en sønn som etter hvert vokser opp og blir mer og mer som en såkalt "mannsgris" i deres øyne) er prisgitt et liv hos en sånn mor.

Eller om samfunnet i større grad burde gripe inn...

Jeg henviser her til uttalelser i flere debatter enn denne, og innlegget er ikke nødvendigvis svar på innlegg i akkurat denne debatten heller, men mer generelt. Og det sjokkerer meg virkelig hva enkelte får seg til å si i ulike nettdebatter, for å sabotere all kontakt mellom barn og far!!"

Jeg vil ikke gjengi de verste uttalelsene fra ekstremfeministene her, men HER har barnevern, barneombud og statsråder en jobb de snart må begynne å ta på alvor!!! Barna trenger deres hjelp, og å bli reddet fra slike mødre!!!

[Gjest Gjest_Petter_*]

Og jeg sier det igjen: Ekstremfeminstene ødelegger barn!!!!

At ekstremfeministene mener at det IKKE er slik jeg og mange andre beskriver dagens lovverk ("mammaloven"), er i seg selv interessant: "føler vi veldig nå, eller tenker vi litt basert på foreliggende fakta også.......?"

Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger og flere steder. Det liker de tydeligvis dårlig... Men heller ikke jeg har så langt sett noen grunn til å skifte mening fra innlegg til innlegg. Tvertimot: En så viktig ting som hva som er riktig og best for barna kan vel ikke sies ofte og mange steder nok, tenker nå jeg.

Men det som skiller meg fra ekstremfeministene tror jeg, er at jeg faktisk leser hva de lirer av seg, tenker over det, holder det opp mot den virkeligheten jeg etter hvert kjenner så alt for godt (og det gjelder jo meg og mange fedre jeg kjenner med meg), og jeg kommer hver eneste gang til at jo mindre kunnskap om hvordan det faktisk er, og/eller hvor mer i mot fedre (eller menn generelt) disse ekstremfeministene er, så er motstanden mot at barn skal se begge foreldrene sine større og større.

Det er fristende, og ikke så rent lite betimelig, å spørre seg om slike personer egentlig er egnede som mødre. Kanskje ville et fosterhjem vært bedre for barn av slike, enn at de er prisgitt å leve alene (uten noen til å korrigere mors generelle hat mot menn) med en mor med slike holdninger: "Drit i ungene bare mor er fornøyd, og til helvete med alle mannsgriser"?)

Jeg vet ikke, men man kan begynne å lure, når man hører illsinte fundamentalistiske fedrehatende ekstremfeminister uttale seg, om det er bra at barn (og kanskje en sønn som etter hvert vokser opp og blir mer og mer som en såkalt "mannsgris" i deres øyne) er prisgitt et liv hos en sånn mor.

Eller om samfunnet i større grad burde gripe inn...

Jeg henviser her til uttalelser i flere debatter enn denne, og innlegget er ikke nødvendigvis svar på innlegg i akkurat denne debatten heller, men mer generelt. Og det sjokkerer meg virkelig hva enkelte får seg til å si i ulike nettdebatter, for å sabotere all kontakt mellom barn og far!!"

Jeg vil ikke gjengi de verste uttalelsene fra ekstremfeministene her, men HER har barnevern, barneombud og statsråder en jobb de snart må begynne å ta på alvor!!! Barna trenger deres hjelp, og å bli reddet fra slike mødre!!!

PS: NOEN av dem kunne sikkert hatt det bedre hos far..

[Gjest Gjest]

Jeg synes forslaget til ny barnelov høres fornuftig ut, hvis det er barnets best som skal taes hensyn til.

For under 1 år siden flyttet min datter med sin mor til et annet sted i landet da hun hadde møtt en ny mann.

At min datter på 9 år ble revet opp fra en trygg hverdag på hjemmstedet sitt hadde lite å si for mor i denne saken.

Min datter mistet mye kontakt med sin far, sine besteforeldre og sine venner.

I tillegg ble hun tatt ut av skole hun trivdes på.

Jeg fikk beskjed om mors flytting 2 uker før hun dro!

Som enslig mor er lovverket slik at mor er i sin fulle rett til å flytte.

At jeg i utganspunktet skal ha uttalelsesrett betydde lite for henne.

Jeg gikk til sak som kom opp i retten 4 mnd etter at hun hadde flyttet.

Retten kom fra til at det beste for barnet var at jeg hadde den daglige omsorgen, men ettersom barnet allerede hadde flyttet en gang ville ikke retten utsette barnet for det samme en gang til!

Her sier en norsk domstol at jeg er den beste omsorgspersonen for min datter, men siden mor har flyttet vil de ikke utsette min datter for nok en flytting(tilbake til hjemmestedet).

Her har først mor full rett til å "stikke" av med barnet med loven i hånd.

Så blir hun i retten "premiert" for å ta med dattern min til et nytt sted.

I dag er det slutt mellom mor og hennes nye mann og mor vurderer nå å flytte hjem igjen.

[Gjest Gjest]

Dette er tall og statistikk du kan lese deg opp på selv. Det ligger åpent ute og det er ingen grunn til at jeg skal gjøre søkejobben for deg og innhente all informasjon enda en gang. Derfor, når du spør som du gjør, høres det naturligvis ut som det er min families tall du er ute etter. Vel, nå har du fått dem. -Håper du er fornøyd med dyneløftingsaktiviteten i et krampaktig forsøk på å bestride empiriske fakta. -Føles det godt? Forstår du at jeg blir hissig?

Beklager, men tall og statistikk som viser at det er lukrativt for kvinner å skille seg har jeg til å gode å se noe sted.

Det er DU som hevder dette, og bevisbyrden ligger derfor på deg. Det er ikke min jobb å søke opp data som beviser dine påstander.

Når du påstår at dette er "empiriske fakta", bør du kunne underbygge dette med nettopp empiriske fakta. Gjør du ikke det, blir det bare stående som tomme påstander. Og jeg gjentar at jeg overhodet ikke er interessert i dine private tall. Jeg er interessert i det generelle beviset for at det lønner seg økonomisk for kvinner å skille seg.

Du bør fortsatt hisse deg ned litt, og lære deg enkle debattregler.

[Gjest Gjest]

Det er ingen tvil om at en som alenemor med nye samboer og nytt barn har en annen frihet økonomisk enn det en far som samværsforelder har. Ihvertfall i praksis.

En alenemor kan bli samboer på nytt, få ett (eller fler barn) etter bruddet og få far/samværsforelder til å betale økt bidrag mens hun går hjemme. En slik "frihet" har ikke far/samværsforelder.

Men det er ikke det vi diskuterer!

Petter hevder at det er lukrativt å skille seg. Altså at kvinner får bedre økonomi etter skilsmissen enn de hadde før. Som en generell påstand, ikke at det finnes enkelttilfeller der det skjer.

Og gi deg med den der gå hjemme med nytt barn løgnen. Samværsforelder har nøyaktig samme frihet til å gå hjemme med nytt barn, og slippe å betale bidrag.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Men det er ikke det vi diskuterer!

Petter hevder at det er lukrativt å skille seg. Altså at kvinner får bedre økonomi etter skilsmissen enn de hadde før. Som en generell påstand, ikke at det finnes enkelttilfeller der det skjer.

Og gi deg med den der gå hjemme med nytt barn løgnen. Samværsforelder har nøyaktig samme frihet til å gå hjemme med nytt barn, og slippe å betale bidrag.

Ok da tar vi fram teskjea:

Før skilsmisse: Barnetrygd.

Etter skilsmisse: Dobbel barne trygd, stønad til barnepass,og barnebidrag fra far. Barnebidrag = "lottogevinst" på 800 000 - 1 500 000 fordelt over 18 år (avhengig av fars inntekt) som går til, MOR. Om hun vil bruke lottogevinsten på seg selv eller barnet er helt opp til henne. Dette er gevinnsten for ALLE mødre som skiller seg. For de som ikke gidder å jobbe, kommer bostøtte og sosialtrygd i tillegg.

Var det mer du lurte på?

Kan vi diskutere det som er hovedtemaet i denne debatten nå?

[Gjest Gjest_Petter_*]

Ok da tar vi fram teskjea:

Før skilsmisse: Barnetrygd.

Etter skilsmisse: Dobbel barne trygd, stønad til barnepass,og barnebidrag fra far. Barnebidrag = "lottogevinst" på 800 000 - 1 500 000 fordelt over 18 år (avhengig av fars inntekt) som går til, MOR. Om hun vil bruke lottogevinsten på seg selv eller barnet er helt opp til henne. Dette er gevinnsten for ALLE mødre som skiller seg. For de som ikke gidder å jobbe, kommer bostøtte og sosialtrygd i tillegg.

Var det mer du lurte på?

Kan vi diskutere det som er hovedtemaet i denne debatten nå?

Oj, og så glemte jeg skilsmissebonusen, også kalt "overgangsstønad" på over 3000 pr mnd. Er du revisor, eller? Kan vi NÅ komme tilbake til hovedtemaet her?