Gå til innhold

Malamas nye liv


Malama

Anbefalte innlegg

Visst er det slitsomt.

Mannen lurte litt, når han kom ned i kjelleren og jeg lå på badegulvet.

"Jeg bare hviler" sa jeg. "Men ville det ikke være bedre å hvile på sofaen eller på senga?" lurte han... Joda, men det hadde seg slik at jeg skulle på do, også så jeg at vaskemaskina var ferdig, så når jeg var ferdig på do skulle jeg tømme den og ta det opp for å henge opp, og da ville jeg bare sette på en ny, for jeg føler vi har vasket bleier og babyklær, og det måtte da være på tide å vaske undertøy så vi har rent til oss store, så jeg satte meg ned ved skittentøyet for å sortere ut, og da fant jeg ut at det passet med en hvil...

Mannen eskorterte meg opp på sofaen, hang opp klesvasken og satte på nytt. Hva skal jeg gjøre når han skal på jobb igjen neste uke? Hadde det ikke vært for hans stadige: "Skal jeg lage til noe mat til deg?" hadde jeg vel ikke huska på å spise...

Jeg må få litt mer kontroll på meg selv og litt rutiner på både klesvask og babypass i løpet av denne lille uka som er igjen, slik at han ikke har dobbel jobb når disse to ukene er over, full jobb på dagtid, og jobben med å passe på meg i tillegg...

For jeg blir sliten. Og jeg innrømmer det. Han blir jo også sliten, men han passer likevel mer på meg. Og sier at dette sliter ham jo ikke ut noe mer enn hva jobben hans gjør normalt sett, og den har han jo fri fra... Men det varer jo ikke evig...

Han skal ha ferie i høst da, har jo ikke hatt sommerferie, men jeg vet ikke helt når han skal ha den, når han har tid, men da skal han forhåpentligvis ha 4-5 uker, og vi skal dra en tur til sunnmøre og vise go'gutten frem for våre slektninger.

Men, det jeg skulle si... Visst er det slitsomt. Men det er kjekt også!

Og i dag føler jeg det litt bedre, rett og slett fordi jeg synes amminga har gått bedre. Joda, han spiste "rotete" og ofte i morges, og helt når vi går fra et måltid til det neste er ikke alltid like klart (Altså, tilslutt må jeg jo bare bytte side, men helt når vi går fra et måltid til et annet når han spiser, får ny bleie, spiser, sovner, spiser, sovner, spiser, får ny bleie, spiser, sovner OG får ny bleie, hvorpå han da våkner og spiser, begynner å hikke så jeg varmer beina hans og ammer for å få bukt med hikken (fungerer hver gang...) dette tar jo fort noen timer, og en eller annen gang må jeg jo bare anse det som "nytt måltid, ny side", noe jeg pleier gjøre når det brystet han ikke spiser av er fullere/vondere enn det han spiser av, eller etter sånn ca 3 amminger...)

Men jeg synes det har fungert bedre i dag likevel, noe som gir meg en bedre følelse for det hele.

Og guttungen er jo rett og slett NYDELIG da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

husk at husarbeid ikke er førsteprioritet! Vask det som MÅ vaskes, kjøp inn lettvindt mat og sett fram en karaffel/mugge med vann på stuebordet sammen med et fat med frukt - da blir det lettere å drikke nok vann, og småspise litt :)

Rutinene kommer etterhvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husarbeidet har ikke førstepri nei, men jeg syntes at sokker og undertøy var av det som MÅ vaskes, utover altså bleievask da.

Vann får jeg i meg en god del av, ber nesten alltid om et glass kaldt vann når jeg ammer, for jeg blir tørst. Men mat er det ikke like lett å huske på. Merkelig nok blir jeg ikke så lett sulten. Dvs, straks han tilbyr mat kjenner jeg gjerne at jeg ER sulten da, men ikke før.

Tror faktisk jeg skal spise litt kveldsmat i kveld... Mat må man ha, når man skal lage melk til en liten gutt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få laga til maten er ikke den største utfordringen, det er rett og slett å komme på at det er en god ide å spise...

Jeg kan virkelig, virkelig, VIRKELIG ikke fordra matpakker som har lagt i kjøleskapet, det er noe med brødskiver i kjøleskap som bare ikke fungerer for meg, så jeg håper jeg klarer det på et annet vis.

Men jeg føler dagen i dag har gått bedre enn den i går, så sakte men sikkert, så kommer vi oss vel ovenpå igjen, det er tross alt bare ei uke siden han ble født, så det tar jo litt tid å finne ut av alt mulig, vi har ikke vært hjemme så lenge, og slett ikke alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Alarm-funksjonen på mobilen min er helt absurd, det kommer somregel aldri alarmer når jeg legger dem inn, men går den tom for strøm en gang, eller blir slått av, aktiveres alle de alarmene som ligger inne når den blir slått på igjen, da er det et døgn med alarmer til alle merkelige tider jeg har hatt behov for en alarm... Snål er den.

Men lapper fungerer nok ja.

Og slike "dagens gjøremål"-lister på KG, der frokost og lunsj inngår i programmet, det hjalp meg til å få i meg lunsj i permisjonsukene før fødselen, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent deprimerende at det er muuuuuuulig å gjøre sånne idiotiske ting!

(Ja, nå snakker vi om fotball...)

Da er det bare å ta opp guttungen fra vogna (VARMT når han sover på meg, så jeg legger ham gjerne dit innimellom...) og bytte bleien hans (ikke at jeg vet at det er noe i den, men det er jo greit å legge ham med en tørr bleie, så er ikke DET noe å våkne av i alle fall... sånn at han helst sover frem til nattammingestiden) og ta ham med til sengs, se om jeg får ham i søvn, fortrinnsvis legge ham i vogga hans , og oppleve at han sover der...

Og i morgen er en ny dag, og nye muligheter.

Men først er det natta... med mange muligheter der også forsåvidt, vi hadde vel faktisk to bleieskift i forbindelse med nattammingen i natt som var (og nei, vi bytter ikke bare fordi det er litt vått, det er når det er kommet mer substans...) Og denslags påvirker varigheten av nattammingen, mildt sagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Malama!

Må en snartur inn å skrive før jeg drar på jobb! Er innom og leser av og til, men jobber ekstremt mye overtid, så ikke alltid jeg har tid til å skrive! Men du skriver såå fint, og det er så fantastisk å få lese!!

Og lillegutten er vidunderlig og fin! Heldigvis har stolte besteforeldre sendt rundt bilder av lille Harald! :hjerte:

Gleder meg til å møte lille krabaten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å "se" deg, Caos.

Her sitter jeg, klokka er over fire, og jeg har nettopp spist lunsj. En pakke jeg har ventet på i evigheter er kommet til postkontoret (ventet ført leeeeeenge på at varene skulle komme til butikken så jeg fikk bestille dem, og deretter ventet på at pakken skulle komme til meg. Den kom hit helt i rute, utfra poste4ns angitte forsendelsestid, men det føltes lenge, når jeg bestilte fredagskvelden, og den kom i dag...) Men hva er konklusjonen her i huset: ekspedisjonen til kjøpesenteret/postkontortet får bli i morgen.

Harald hadde antakelig vondt i magen i natt, han var i alle fall ikke mye villig til å sove.

Han ble ammet og sovnet, og lagt i vugga si, der sov han greit frem til nattammingen. Jeg fastslo når jeg tok ham opp at her luktet det behov for bleieskift, og jepp, han fikk i seg litt, men fikk ikke roen til å spise før vi hadde byttet bleien hans. Så spiste han, og så måtte vi bytte bleie igjen gitt. Så en liten påtår for å sovne da, men dengang ei, gutten var VÅKEN! Og slett ikke fornøyd. Mamma-kos, pappa-kos, ligge alene, amming... alt ble forsøkt, men gutten var ikke til å få til ro. Etter en eeeeeeeevighet sovna vi begge to, og da jeg våkna flytta jeg ham over i vugga, hvilket ikke var en genistrek, da våkna gutten. Atter et bleieskift senere (Han er flink til å få ut ting bakveien, denne gutten her. Ikke lenger de stooooore dosene som kom i begynnelsen, men derimot mange på kort tid. Og de HØRES ut som mye større doser, men var nok mye luft i den magen) og litt mat, sovna han, og jeg la ham i vugga igjen, men fastslo at om han ikke roa seg der, når jeg vugga på vugga også, så fikk han sove resten av natta hos oss. En liten halvtime senere kom gutten og dyna hans opp i senga vår igjen.

Jeg har ikke noe stort ønske om samsoving. Men jeg har et stort ønske om soving, og ikke store aversjoner mot samsoving, så derved ble det sånn igjen. Og så fikk vi da tilslutt sove alle tre, og etter morgenammingen (som egentlig er andre nattamming, men når han styra så lenge med nattammingen så fant denne ikke sted før etter klokka sju i morges) så sov vi videre, og sto ikke opp før godt over ti. Og det trengtes!

Nå sover liggegutt på brystkassa til pappa'n sin, de har det nok godt begge to. Og jeg merker at i alle fall deler av meg synes det er på tide at han våkner og spiser, men sånn klokkemessig er det ikke noe hastverk, det er bare jeg som har ammet litt lenge fra samme side for å sikre ham noe av denne fete "ettermelken", noe som kombinert med en antatt overprodukjson av melk gir melkespreng... hvilket ikke er mye behagelig.

Men jeg merker ialle fall at til tross for en natt med litt lite søvn, og takket være den lange morgensøvnen, har mer overskudd i dag, ikke noe behov for å sove på sofaen eller hvile på badegulvet så langt i alle fall... Selv om vi ender opp med å utsette ekspedisjonen til postkontoret til i morgen da. Mye fordi lillegutt sover, men antakelig våkner snart, i alle fall om vi forsøker overføre ham til bilstolen, og derved utløses behovet for amming, og antakelig tilhørende bleieskift, og derved er vi for sene til å nå posten.

Livet er ikke like enkelt, når man ikke lenger bare er to voksne som kjapt kan sette seg i bilen og kjøre på få minutters varsel, men også en liten en, som ikke er like kjapp å få på tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, livet blir nok ikke det samme etter barn. Det høres nå uansett ut som at du trives som mamma, selv om det ikke er greit når han har magevondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg trives, det gjør jeg.

Sliten, men lykkelig.

Og nå har jeg akkurat fått meg en halvtime på senga, det gjorde godt det også. Hadde gjerne sovet lenger, men det er jo dumt det også sånn sent på kvelden. Selv om det selvsagt er en risiko for at junior ikke vil sove i natt heller, vi får se. Men NÅ sover han i alle fall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Leggingen i går gikk eksemplatrisk!

Tidligere på kvelden kapitulerte vi og ga ham smokk, hvilket definitivt hjalp den frustrerte gutten som hylte, men avviste puppen, fikk litt ro når han fikk tak på en finger, men generelt var meget misfornøyd med livet. Han ble rolig og fornøyd med en sutt i munnen.. Litt dårlig samvitighet, han er så liten enda, men vi skal ikke misbruke den.

Jeg var dog forberedt på å bruke den ved legging. Men hva skjedde? Han fikk på pysj og tørr bleie, jeg ammet ham, holdt ham opp for raping, rapen kom fra en gutt som egentlig allerede sov, jeg bysset litt, la ham i vugga, og der sov han frem til tid for nattamming.

Håååååååpet på en gjentagelse, men dengang ei. Gutten opp i senga for amming, og deretter holdt opp for rap, så langt ok. Rapen kom, men gutten var lys våken. Bysse litt, dormet jo litt da, la ham i vugga, men han våkna. Tilbød sutten, og han suttet mens han "jobbet", og så var det tide for bleieskift. Og ny amming. (Gutten hikket dessuten, da er amming og fotmassasje (oppvarming) den beste kuren) So far, so good. Men, ville gutten sove nå da? NEI! Vi prøvde å la ham ligge alene, med sutt, uten sutt. La ham ligge på pappa'n, bæres (inne på soverommet i mørke altså) og ammes. Tilslutt ble det som vanlig til at han lå på/ved puppen til både jeg og han sovna, og tilslutt ble overført til vugga når jeg våkna. Men før vi sovna hadde vi vært våken en times tid, ETTER bleieskift og hikke-amming.

Jeg vet, jeg vet han er bare en liiiiiten baby enda, og rutiner på nattsoving kan vi vel ikke vente enda. Men det er sliiiiiitsomt når han rett og slett er lys våken. Hvorfor kan han ikke ha den våkentiden på formiddagen når vi kan ha glede av den, snakke med ham, ligge på gulvet og trene muskler og kose oss sammen? Nei, DA sovner han få minutter etter amming. Våkentiden hans, den velger han å ha på natta :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det med de små, vi hadde ikke faste rutiner før hun var flere mnd gammel. Men det dere gjør nå bidrar jo til at han skaper seg en forståelse av dag og natt! Så bare fortsett som dere gjør så vil det bli bedre med tiden :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet det tar tid, og at slik er det bare.

Men slitsomt er det likevel. Men selvsagt, det er en kort periode i livet, det er slik det bare er, og han er jo liiiiiten enda.

Og leggingen i går, utne behov for noe som helt annet enn bare mat, rap og litt kos, var jo helt ideelt! Tenk om det kan fortsette så lett!

Og, drømme, om det kunne vært sånn på natta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, atter en kveld sover lillegutt utmerket godt i vognen sin, og gir sine foreldre en fredlig kveldsstund.

Hva var det jeg leste om at babyene krever pupp svært ofte på kvelden, fordi da har mor mindre melk? Mulig det, at jeg har mindre melk altså, men han krever slett ikke mat oftere på kvelden nei, tvert imot, det er vel snart på tide å vekke ham for litt amming, jeg husker ikke helt når han spiste sist jeg, men det var før jeg spiste i alle fall, og da jeg spiste tror jeg det var barnetv. Med andre ord nærmer det seg nok 3 timer siden han spiste sist, minst. Han har vel muligens snart sovet i 3 timer faktisk, og var våken sammen med meg litt etter maten. (kooooosetid)

Hmm, nei, noen sulten gutt er han ikke, på kveldene. Hmm, lurer på om han for i seg nok? Fyller jo sånnsett bleier døgnet rundt, så han gjør sikkert det. Men når skal han veies neste gang, tro? Frste helsesøsterbesøk er jo her, hun har vel ikke med seg vekt? De har ikke ringt oss fra helsestasjonen heller, de skal normalt ringe innen en uke etter hjemkomst står det i papirene fra sykehuset. Vi skal ringe dem om de ikke har ringt oss innen ti dager etter hjemkomst. Så de har mandagen på seg da, da er det gått ti dager, så på tirsdag må vel jeg ringe dem, om ikke de ringer oss på mandag.

For vi må jo få ham inn i det systemet også. Lille go'gutten vår. Nydelig er han. Og virker allerede som en "stor gutt" sammenlignet med den nyfødte lille krabaten på sykehuset. Våken, interessert og med en personlighet og sine preferanser, som vi så smått begynner å finne ut av. Deilige, nydelige, skjønne sønnen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt misunnelig når jeg hører hvor fint dere har det. Du skriver så fint Malama, det er tydelig at du trives i rollen som mamma. Kose dere videre med sønnen deres. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ¤bella¤
De har ikke ringt oss fra helsestasjonen heller, de skal normalt ringe innen en uke etter hjemkomst står det i papirene fra sykehuset. Vi skal ringe dem om de ikke har ringt oss innen ti dager etter hjemkomst. Så de har mandagen på seg da, da er det gått ti dager, så på tirsdag må vel jeg ringe dem, om ikke de ringer oss på mandag.

Her nede anbefaller vi barseldamene å ringe helsestasjonen når de kommer hjem fra sykehuset, nettopp fordi det kan ta litt tid før de får beskjed om at de har født. Alt skal jo gjennom denne kjene papirmøllen.

Høres ut som om dere koser dere masse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*mine innlegg*

Gutten deres er jo bare noen få dager eldre enn vår, spennende å følge andres dager :) Kos dere masse videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...