Malamas nye liv

[Saeria]

En sånn fødsel vil jeg og ha, hvis jeg skal ha barn en gang! Det hørtes jo ut som rene drømmefødselen! :-D

[Supramundane]

Kjempespennende fødselshistorie! Så flott at det gikk så bra og kjapt!

[Malama]

Dette er nok på mange vis drømmefødselen ja, rask, og likevel ikke skremmende vond.

Og det å sitte her nå, det er helt uvirkelig.

I vogna si sover den vesle sønnen min (forresten på tide han våkner snart, det er noen timer siden sist han spiste...) og jeg kan nesten ikke tro at det er sant, så jeg må bort og titte av og til.

Magen er nesten flat, men puppene er vesentlig større, og har litt melkespreng... (særlig nettopp fordi det er noen timer siden han spiste...) Ingen sparker inni magen min. Men, jeg har en baby som sover få meter fra meg. Rolig, stille, nesten så man kan glemme av at han er der.

Men der var en liten lyd... kanskje han vil ha mat nå?

[Malama]

Dette er nok på mange vis drømmefødselen ja, rask, og likevel ikke skremmende vond.

Og det å sitte her nå, det er helt uvirkelig.

I vogna si sover den vesle sønnen min (forresten på tide han våkner snart, det er noen timer siden sist han spiste...) og jeg kan nesten ikke tro at det er sant, så jeg må bort og titte av og til.

Magen er nesten flat, men puppene er vesentlig større, og har litt melkespreng... (særlig nettopp fordi det er noen timer siden han spiste...) Ingen sparker inni magen min. Men, jeg har en baby som sover få meter fra meg. Rolig, stille, nesten så man kan glemme av at han er der.

Men der var en liten lyd... kanskje han vil ha mat nå?

[Gjest Pysepus]

Du skriver så fint

[Malama]

Men der var en liten lyd... kanskje han vil ha mat nå?

Ikke det nei, han sover fortsatt...

[Nótt]

Så flott fødsel. Satt med tårer i øyene da jeg leste historien din. En sånn fødsel kan jeg tenke meg også når den tid kommer. Kose deg masse med lille gutten.

[Trampe]

Gratulerer så mye som mamma! Det er deilig å være guttemamma Flott navn dere har valgt, og ei fantastisk fødselshistorie

[Gjest imli]

Høres ut som en flott fødsel! Og så flink du er til å skrive

[Kamille86]

Skikkelig rørende å lese om fødselen :gråte: åsså den drømmefødselen da, jeg bestiller også en slik en når den tid kommer Kos dere sammen med lillegutt

[Malama]

Det er deilig å være mamma ja.

Men litt overveldende og skremmende også.

Plutselig slo det meg, her jeg lå med en sovende liten gutt på brystet, at han er vårt ansvar, hver dag, hele tiden.

Og sliten som jeg er, ble det en litt skremmende tanke.

Jeg er ufattelig glad i den vesle gutten min, og har lengtet lenge etter å bli mamma, og nå er jeg det. Og da vil jeg jo være den beste mamma'n han kan få, men så er det så mye jeg ikke kan og vet...

Nå har vi hatt folk i huset nesten konstant siden vi kom hjem. Dvs, vi kom hjem på torsdag, midt på dagen, da var jeg så preget av mangel på søvn at jeg ikke helt skjønte hva som skjedde... Fredag før jeg hadde spist frokost (kommer meg ikke så raskt ut av senga når det er en baby som skal stelles og passes innimellom det hele, og var dessuten innmari sliten etter at han hadde våknet for å spise hver time hele natta, så vi lå litt lenge) dukket mine foreldre og farmor opp. De dro litt utpå dagen så vi fikk litt tid for oss selv til middag (som jeg selvsagt måtte spise kald, for gjett hvem som våkna i det jeg tok den første biten?), men kom igjen på kvelden, og var her til vi tok kvelden (som OGSÅ tar vesentlig lenger tid når det er en liten pjokk som skal stelles og ammes, og ikke ville sove...)

Lørdag var de her igjen, sammen med svigermor og mine to svigerinner. Min kjære laget grove vafler til frokost, som alle fikk av. Vi her i huset hadde jo ikke spist enda, det hadde de andre da.... Og mannen organiserte grillmiddag for alle (som jeg faktsik fikk spise varm, for jeg ammet ham under grillingen, så han sov faktisk gjennom maten!). Og jada, søndag var svigermor og svigerinnene igjen på plass før jeg hadde spist, mine foreldre kom noe senere, svigermor og jentene måtte dra utpå formiddagen, siden de hadde jobb og skole i dag, mens pappa hadde tatt fri i dag, så de var her til kvelden.

Og i dag skulle vi møte opp på sykehuset klokka ti (Hallo, litt av en utfordring for nybakte foreldre! Vi sto opp klokka sju og gikk ut herfra klokka ni, da hadde vi store dusjet og den lille badet, og alle fått frokost, synes det er bra gjort jeg. Og med litt parkeringsstress så gikk vi faktsisk inn døra et par minutter på ti...) og var ikke hjemme før klokka var tolv, og da var gjestene på plass ja. Etter noe amming, et par bleieskift (gutten var våt når han kom hjem... og tisset på sin mormor når hun byttet på ham. Og bæsjet i det hun løftet ham opp ferdig påkledd med ny bleie. Og jada, tisset på henne igjen når hun byttet den også...) og et måltid (for oss voksne) senere dro de hjemover.

Og her satt vi igjen, jeg og min mann og den vesle sønnen vår, og nå er det bare oss til å passe på ham. Ikke to sofaer fulle av armer som gjerne holder, bestemødre som kan gi råd mot såvel hikkende baby (som visstnok betyr at han fryser på beiena, stemmer overraskende bra, han er somregel KALD på dem når han hikker, og slutter å hikke når vi får varmen i ham...) som å få opp rapen, eller hvor mye klær man egentlig skal kle på en sånn liten tass...

Det var kjempekoselig med så mye besøk, og jeg følte ikke at jeg ble så sliten av å ha dem her, men når de dro merket jeg at jeg ER sliten. Og der og da føltes ansvaret for den lille dyrebare gutten litt skremmende, tenk om jeg ikke gjør det rett?

Men vi er jo to om dette, og jeg er innmari glad at mannen ikke skal på jobb på enda ei uke, tenk, når jeg skal passe ham alene i mange timer!

Det går nok bra, vi lærer vel underveis, tenker jeg.

Nå frister det aller mest å ta med gutten ned, bytte bleie og ta på pysj, amme, og legge oss. Og i morgen skal vi absolutt ingen ting. Ingen gjester, ingen oppmøte noen plass, ingen ting. Så vi tar med oss telefonene ned når vi legger oss, og så sover vi så lenge som vi vil (og lillegutt lar oss.... Men Harald er en sovegutt, så lenge vi bytter bleiene når han fyller dem, og han får litt mat innimellom, så blir han nok gjerne i senga lenge han!)

Det er rart hva man klarer, når man bare får litt hvile!

[marsy]

åh.. nå ble jeg ordentlig misunnelig Malama....

Jeg hadde 20 timer fra riene startet ordentlig, til fødselen var over..... og lå på fødestuen i 11 timer.......

Jeg skal sjekke det med hikkingen. Jeg har nemlig en hikkefrøken...

Det ordner seg etter hvert med babyen. Man lærer, også er det mye sunn fornuft også!

Endret 25. august 2008 av marsy

[Kamille86]

Føles sikkert litt merkelig å ha ansvar for en liten pjokk..Plutselig er han der liksom. Deilig å få tid alle tre i morgen uten besøk

Er sikker på at dere mestrer foreldrerollen utmerket

God natt

[Malama]

Ullstrømpebukse/ullsokker og teppe rundt babyen har løst en god del av hikkingen her.

Jeg glemte teppet da jeg ammet ham tidligere i dag, og vips, der hikket han igjen... På med teppet, gni på gutten, gni ekstra godt på føttene... og så tok hikkinga slutt.

For all del, han hikket jo en god del inne i magen også, men det ser jo så ubehagelig ut, og når dette løser "problemet", så holder vi ham varm på beina. Ja, da vi stelte ham en gang han hikket kjente mamma at han var kjempekald på føttene, så da kom ullsokkene frem. Og i dag har hun kjøpt ullstrømpebukse til ham (hun fikk ikke med seg at jeg sa i går at jeg hadde en) så vi har brukt begge deler i dag. Og da har han bare hikket en gang, altså da jeg glemte teppet under amming.

Men han sover godt denne gutten. Så lenge han allerede sover når han legges ned i vogna, så sover han glatt noen timer der, men er han våken/urolig når han legges ned, så ligger han ikke så lenge da... Farmor "bekymret" seg for at vi "skjemte ham bort" når han gikk fra fang til fang i helga, at jeg ville ende opp med å måtte holde ham hele tiden når vi var alene, men han er jo så liten enda, og man skjemmer dem da ikke bort med kjærlighet!

Han sover fint for seg selv, men SOVNER ikke så lett for seg selv da, men er det så viktig for en liten gutt som enda ikke er ei uke gammel? Om han må ammes/holdes for å sovne om et par år, så skal jeg bekymre meg, men at vi gjør det nå bekymrer meg ikke. Han sover ofte ved brystet, men våkner litt når vi holder ham opp for å rape, men sovner gjerne glatt igjen der. Og så bare koser jeg litt med ham til han sover skikkelig, så legger jeg ham ned, og da kan han fint ligge der til jeg synes at "nå han han sovet lenge nok og vel så det, det er på tide med et nytt måltid!"

(Hvor lenge skal vi drive og passe klokka og se til at det helst ikke går over 3 timer tro? Har en liten pjokk som muligens er litt for glad i å sove jeg...)

[Gjest ¤bella¤]

Det virker jo som om det er fin størrelse på han så jeg hadde absolutt latt han sovet i fire. Med tre timer rekker han jo ikke bli sulten engang...

[~Capricorn~]

Kjempefin fødselshistorie :rødme:

Og det er kjempekoselig å lese om disse første dagene deres som foreldre. Helt utrolig å tenke at jeg var der selv for bare seks mnd siden. Og tro meg; tiden bare flyr avgårde!! Så nyt alle de små øyeblikkene.

[Pasha]

han kan du nok la gå 4 på ja. Jeg måtte amme minst hver 3time på mi (men hun ville ha hver 2time), men så var hun jo ca 1kg mindre enn din + lettere prematur.

På dagtid så bør du vel passe kl en stund, men natterstid kjenner jeg flere som har hatt barn som har sovet gjennom natta selv uten mat fra de var ca 1mnd gammel.

[Doratheexplorer]

Velkommen hjem Høres ut som dere koser dere skikkelig, husk nå på å ta vare på deg selv innimellom all besøket nå da Og ikke minst, husk å kose masse med lille Harald, for den tida dere har nå får dere aldri tilbake. Noe som jeg synes er litt trist å tenke på :gråte: Tenk at de små nurkene skal vokse seg store og sterke og en dag klare seg helt på egenhånd, rart å tenke på.

Blir rørt av å lese om hverdagen deres. Du skriver så fint og jeg lever meg skikkelig inn i alt, nesten så jeg klarer se dere for meg ennå jeg ikke vet hvordan dere ser ut

Kos dere masse i morgen, høres deilig ut å bare kunne ligge så lenge dere vil, velfortjent

[Umuriel]

Jeg blir helt svett av folk som alltid skal mene ditt og datt og at man skjemmer bort babyen med å holde ham osv osv. Han har jo ligget i magen i ni måneder, hvorfor skal man forvente at han skal like å ligge alene når han kommer ut?

Gutten vår hadde et enormt behov for kroppskontakt de første månedene, og vi gav ham det uten at han ble "bortskjemt" av den grunn. Han klarte fint å si fra selv når det ble nok. Følg magefølelsen og gjør det dere mener er best for gutten deres. Da slipper dere i alle fall å ha dårlig samvittighet.

Høres ut som om du hadde en flott fødsel! Selv hadde jeg rier i 48 timer før jeg ble innlagt, og enda tok det 7 timer til før han var ute.

[Pasha]

og man kan da ikke skjemme bort en liten baby med nærhet...