En homifil som alene får barn med en surrogatmor

[mysan]

Vil ikke barnet savne å kjenne sin biologiske far dersom han får en "substituttfar"? Hva skjedde med biologien der?

Ellers skjønner jeg hva du sier.

Når det gjelder at homofile forherliges som f.eks. foreldre, er vel at man tar utgangspunkt i at de legger mer planlegging og energi, mer gjennomtenking før de skaffer seg et barn enn den gjengse heterofile som bare tilfeldigvis ble gravid, om du skjønner hva jeg mener. På samme måte som at adoptivforeldre også må jobbe hardere, bevise mer og vente lenger på sitt barn, i forhold til heterofile som lett kan velge å få barn på en impuls nærmest. Ikke at ALLE heterofile gjør det, men det er lettere for de fleste av dem.

Når det gjelder homofile så tror jeg også at de fleste av dem er veldig obs på at barna trenger voksenpersoner rundt seg av begge kjønn, og faktisk bestreber seg på at dette skal fungere, i motsetning til mange heterofile som f.eks. etter samlivsbrudd nærmest nekter motparten å treffe ungene, og heller ikke bevisst drar andre av motsatt kjønn inn i bildet...

Ikke alle, ikke hver gang, men jeg personlig tror at de som må jobbe for å få et barn er mer bevisst på hva barnet trenger enn de som kan ploppe ut unger i fleng uten å tenke seg om en eneste gang.

[Gjest Zia]

Når det gjelder at homofile forherliges som f.eks. foreldre, er vel at man tar utgangspunkt i at de legger mer planlegging og energi, mer gjennomtenking før de skaffer seg et barn enn den gjengse heterofile som bare tilfeldigvis ble gravid, om du skjønner hva jeg mener. På samme måte som at adoptivforeldre også må jobbe hardere, bevise mer og vente lenger på sitt barn, i forhold til heterofile som lett kan velge å få barn på en impuls nærmest. Ikke at ALLE heterofile gjør det, men det er lettere for de fleste av dem.

Når det gjelder homofile så tror jeg også at de fleste av dem er veldig obs på at barna trenger voksenpersoner rundt seg av begge kjønn, og faktisk bestreber seg på at dette skal fungere, i motsetning til mange heterofile som f.eks. etter samlivsbrudd nærmest nekter motparten å treffe ungene, og heller ikke bevisst drar andre av motsatt kjønn inn i bildet...

Ikke alle, ikke hver gang, men jeg personlig tror at de som må jobbe for å få et barn er mer bevisst på hva barnet trenger enn de som kan ploppe ut unger i fleng uten å tenke seg om en eneste gang.

Dette er jeg 100% enig i. Den gjenomsnittlige homofile er selvsagt ikke en bedre forelder enn den gjennomsnittlige heterofile, men i praksis blir det ofte slik, da homofile (om man ser bort fra de som har fått barn i tidligere heterofile forhold) i motsetning til heterofile ikke kan få barn uten å planlegge grundig på forhånd.

Endret 8. august 2008 av Zia

[The Kitten]

Dette er jeg 100% enig i. Den gjenomsnittlige homofile er selvsagt ikke en bedre forelder enn den gjennomsnittlige heterofile, men i praksis blir det ofte slik, da homofile (om man ser bort fra de som har fått barn i tidligere heterofile forhold) i motsetning til heterofile ikke kan få barn uten å planlegge grundig på forhånd.

Jeg er også fullstendig enig i det Mysan skrev.

Endret 8. august 2008 av The Kitten

[Gjest fortsatt gjest/annen gjest]

Vil ikke barnet savne å kjenne sin biologiske far dersom han får en "substituttfar"? Hva skjedde med biologien der?

Ellers skjønner jeg hva du sier.

Når det gjelder at homofile forherliges som f.eks. foreldre, er vel at man tar utgangspunkt i at de legger mer planlegging og energi, mer gjennomtenking før de skaffer seg et barn enn den gjengse heterofile som bare tilfeldigvis ble gravid, om du skjønner hva jeg mener. På samme måte som at adoptivforeldre også må jobbe hardere, bevise mer og vente lenger på sitt barn, i forhold til heterofile som lett kan velge å få barn på en impuls nærmest. Ikke at ALLE heterofile gjør det, men det er lettere for de fleste av dem.

Når det gjelder homofile så tror jeg også at de fleste av dem er veldig obs på at barna trenger voksenpersoner rundt seg av begge kjønn, og faktisk bestreber seg på at dette skal fungere, i motsetning til mange heterofile som f.eks. etter samlivsbrudd nærmest nekter motparten å treffe ungene, og heller ikke bevisst drar andre av motsatt kjønn inn i bildet...

Ikke alle, ikke hver gang, men jeg personlig tror at de som må jobbe for å få et barn er mer bevisst på hva barnet trenger enn de som kan ploppe ut unger i fleng uten å tenke seg om en eneste gang.

Det er ikke usannsynlig at barnet vil savne sin biologiske far. Kankje heller svært sannsynlig. Men som jeg sier bør det derfor være et krav at dersom donorsæd skal tillates bør barnet få en familiesituasjon som er mest mulig lik en naturlig familie. Med en far og en mor. Mange undervurderer en fars betydning i et barns liv. En onkel, en kamerat eller en fotballtrener kan aldri erstatte en fars rolle.

Jeg er helt enig i at mange barn som har blitt til ved naturmetoden ikke har de beste forholdene. Man har fått et alt for lettvindt forhold til det å få barn (og samfunnet har nærmest klappet i hendene og sagt at sånn skal det være). Men i stedet for å bruke dette som argument for at homofile/enslige skal få bruke/rett til donorsæd bør samfunnet heller arbeide for å endre holdningene til de som "plopper ut unger i fleng uten å tenke seg om en eneste gang" (sitat Mysan). Alle barn som kommer til verden burde vært ønsket og planlagt.

[Gjest Kari]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Kari, mod

[mysan]

Vi har et annet problem her i landet. Det fødes altfor få barn.