Gå til innhold

Betties krok


Bettie

Anbefalte innlegg

Høres ut som om du har en plan for de fleste problemene når du har fått tenkt litt, og da er det kanskje litt lettere å leve med det også. Synes planen i forhold til sjef og jobb virker bra, enten det blir på den ene eller andre måten. Lykke til :tommelsmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg liker den innstillingen om å kjempe til siste slutt og gå ned med flagget til topps. Jeg er sikker på at du kommer deg gjennom dette også. Og at du kan feire seieren med flagget til topps jeg. :duskedame:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:danser:

For du er tøff i pyjamas

Og du er tøff med frakk

Og når du går på bussen

Da skjønner alle at

Her kommer Tøffe-tøffe-tøffe-tøff

Her kommer Tøffe-tøffe-tøffe-tøff

osv...

:danser:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsdag

Folk kan være folk verst, Frigg

Ja, det blir spennende å se hva min sjef tenker, Cata.

Nei - jeg egner meg ikke som dørmatte, marihan. Vil ikke bli tråkket på.

Takk for lykkeønskninger, Fakse

Ja, flagget skal til topps, uansett, Inlove.

Tøff og tøff, mysan. Heller dritt lei og litt sinna.

I dag har jeg snakket med både verneombudet og tillitsvalgt for de ansatte. Det var de som ville snakke med meg, og jeg var vellvilligheten selv, jeg. Begge er ubekveme med situasjonen, og det forstår jeg godt. Så jeg fant ut at jeg like godt kunne si at jeg vurderer å trekke meg fra stillingen hvis jeg ikke får et minimum av støtte. Det var ikke akkurat det de ønsket seg, men det får nå være.

Ellers har jeg holdt på med et par rapporter i dag. Fristen er i morgen, men det var godt å bli ferdig i dag, for morgendagen bli hektisk.

Sjefen har jeg ikke hørt noe fra.

I ettermiddag har jeg ikke gjort stort. Er liksom en smule utmattet om dagen. Svigerdatter har bursdag i morgen, så jeg har funnet en nål til henne. Vi skal feire dagen hos oss lørdag, for Poden jobber seint i morgen. Får vel bake en kake, selv om det ikke er det jeg liker best. Men en sjokoladekake går som regel greit.

Jeg tror jeg må ha en lengre prat med legen min også. Jo - jeg er mye bedre i pusten, så neste uke har jeg tenkt å ta en prøvetime med sirkeltrening, så jeg kommer i gang med trening. Men kroppen er ikke i ballanse, så det er fortsatt noe som er galt. Jeg føler meg nesten som en hypokonder, men jeg plages nå med rykninger i den ene overarmsmuskelen, og jeg skjelver på hendene. Jeg vil vel tippe at det kan være bivirkninger av alle medisinene jeg tar, men det er uansett ubehagelig.

Ellers kom den eminete og svært kloke (not) katta inn med ei mus i ettermiddag, og selvfølgelig var den levende, og selvfølgelig slapp hun den løs på stuegulvet, så pusen og jeg jaktet på musa begge to. Katta er jo utstyrt med tenner og klær. Jeg utstyrer meg med en plastboks, og så ser vi hvem som får tak i musa først. Denne gangen vant musa, for den forsvant bak bokhylla. Jeg orker ikke tømme den i kveld, men musene pleier å finne veien ned til kjelleren, og der tar katta dem på nytt og kverker dem. Lurer på hva som gjør at hun skal ta med musene levende inn? Sånn - der så jeg musa gitt, og den hadde retning mot kjelleren. Da blir den nok kattemat om ikke så lenge, for det var ikke en spissmus. Hun spiser ikke spissmus, nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katta er jo utstyrt med tenner og klær.

:fnise: Er det den bestøvlede katt som har tilhold hos deg?

Kan for øvrig levende se for meg 1 stk Bettie og 1 stk pus i kamp om minibiffen som kom inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar du ventoline? Det er vanlig å få rykninger om du går på for høy dose! Anbefaller forresten astmaskolen - regner med at det fins her og, og elektisk Pef måler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har hatt mange katter hittil i livet, og ingen av dem har spist spissmus. Så jeg inbiller meg at det er et eller annet med spissmusa som katter ikke tåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spissmus er visstnok ikke mus, men en slags muldvarp-type, mener jeg å ha lest. Men det er jo ingen fullgod forklaring på hvorfor katten ikke vil spise den.

Enig med Mysan at du er tøff. Håper du unner deg rolige dager med god samvittighet, du trenger dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine puser spiser helle ikke de der mini-mullvadene, men de fanger dem allikevel og tar dem med hjem og legger dem på trappa eller ute på grusen, alt etter som.

Tror forresten ikke de spiser andre mus heller. Det er veldig sjeldent jeg finne mus som ikke er like hele.

Men de er racere på å fange dem da. Sikkert for moro skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pusen min kommer ikke inn med levende mus mer heldigvis. Han har vel lært at jeg ikke slipper han inn.

God bedring og ha en flott helg med bursdagsfeiring og sjokoladekake.

Det er vel andre som kan bake når formen din ikke er på topp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten til venninnen min tok inn en levende mus forrige helt, og ide han slipper musen ned på gulvet begynner musen og løpe etter en veldig skremt katt!! :overrasket:

Tror det var et morsomt syn :ler:

Håper du har en fin helg Bettie, sjokoladkake er kjempe godt! :sikle:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag

Du kan tro det er kamp på klørne om mus her i huset, Cata. Jeg vant forresten den siste duellen - i går. Fikk tak i baklabben på musa før den forsvant under kjøkkenbenken. Og ekspederte den raskt ut etterpå.

Bruker bare ventoline når jeg blir tett, Liv. Visste ikke at det fantes en elektris pef-måler, men det er jo en tanke. Det er noe styr å huske den målinge morgen og kveld, men det går. Skal sjekke dette med astmaskolen - takk for tips.

Jeg tror også det er noe med spissmus og katter, Inlove.

Nei - det er ikke moro med levende mus i huset, bella. Jeg forstår ikke horfor hun ikke kan knerte dem utenomhus.

Visste ikke at spissmus hører til samme familie som mulvarp, men det er sikkert riktig, caskr. De ligner jo litt.

Det ser ut til at pusen koser seg når hun har fått tak i ei mus, mysan. Jeg vet jo at det er kattens vesen å leke med maten, men jeg kan ikke si jeg liker det. Det er derfor jeg går på jakt etter dem - i konkurranse med katta. Og du har igrunnen rett - hun spiser dem ikke, men legger dem litt her og litt der. Fugl derimot - det spiser hun.

Katteskinnet har egen inngang og kommer og går som hun vil, og dermed er det full anlending til å ta med "gjester" inn, Sjandark.

Hadde også en kamikazemus her inne for en stund siden, reka. Den satt seg opp på bakbeina og freste til en meget overrasket katt.

Da går helgen mot slutten.

Fredag hadde jeg en god arbeidsdag. Jeg har ligget litt etter med referater og en del andre skrivegreier, så jeg hadde bestemt meg for å ha en skrivedag. Det var godt, for da jeg tok kvelden var jeg helt ajour med skrivingen.

Ellers er det en merkelig stemning på jobben. De fleste er hyggelige og prater i vei som før, men det er noen som trekker seg unna. Og det er i hovedsak de jeg vet er kritiske og negative til det meste. Jeg lar meg ikke merke av det, jeg. Smiler og hilser og sier noen ord i forbi farten uansett.

Men det er klart at det er en frustrert stemning, for ingen vil ha nedbemanning i ledelsen, og i hvert fall ikke miste den personen som har fått nytt arbeidssted. Personalet føler at de ikke når fram til de høye herrer - noe som for så vidt er riktig.

Fredag hadde svigerdatter bursdag. Halvdelen tok med seg en blomst, og jeg stakk innom butikken på vei fra jobben og kjøpte en liten kake, og så tok vi en tur innom henne på selve dagen. Poden jobbet seint, så vi syntes det var for galt at hun ikke skulle få noen oppmerksomhet på selve dagen. Vi hadde en koselig stund før vi dro hjem igjen.

Lørdag var jeg husmor på formiddagen. Fikk ryddet vekk sån som har en tendens til å bli liggende - aviser og sånt. Og gjorde generelt reint. Selv om vi bare er to, blir det uansett støv. Merkelige greier. Jeg bakte ikke kake, men satt en pizzadeig og stakk bort til butikken og kjøpte litt til kaffen.

Poden med familie kom litt ut på dagen.

Lillefrøkna hadde mistet ei tann sist hun var hos oss, og vi hadde puttet litt penger i glasset hvor pengen lå. Det satt Lillefrøkna stor pris på. Hun ville også hjelpe meg med å legge fyllet på pizzaen, og det fikk hun selvfølgelig lov til.

Lillepoden har blitt så stor. Han blir jo to år i januar, og han prater i vei. Det er faktisk mulig å forstå hva han mener når han snakker nå. Det går jo stort sett i enkeltord, men likevel. Jeg hadde kjøpt en matboks med bil utenpå og bokstavkjeks inni til ham. Det gjorde lykke, det. Og så vil han ikke sitte i barnestolen lenger. Han vil sitte på vanlig stol, og han vil spise selv. Pizza går jo greit, men ellers har han en tendens til å snu skjea opp ned - før den kommer i munnen.

Og gjett om kakefatet fristet. Han strålte som en sol da han fikk lov til å forsyne seg selv.

Jeg tror Svigerdatter likte gaven. Jeg hadde kjøpt en pyntenål til henne, med en figur som hun relaterer seg til, i hvitt gull.

I dag har jeg jobbet som fy. Frøkna har slitt i forholdet sitt. Hun har prøvd og prøvd, men hun får ikke de svarene hun ønsker av kjæresten. Så nå har de kommet fram til at de skal ta en pause fra samboerskapet. Men de skal visst fortsatt være kjærester. Jeg tror det går mot et brudd, og Frøkna er veldig lei seg, for hun har satset så mye på forholdet. Men man må være to om å ville få forholdet til å funke, og slik er det ikke nå.

Så Frøkna har spurt om hun kan få flytte hjem igjen. Vi har jo god plass i huset, så hun kan få en liten hybel på to rom. Så i dag måtte jeg sette i gang med å tømme rommene og gjøre klart til at hun flytter inn. Og sånt medfører jo en masse omkalfatring, da. Først flyttet jeg en del av køyesenga, som vi har brukt som enkeltsenger, opp på hverandre igjen. Så hvis Lillefrøkna og Helgebarnet er her samtidig, får de ligge i køyesenger og dele rom. Det er trangt på hobbyrommet nå, med køyesenger der, men det får gå. Rommet er herved omdøpt til gjesterom, hobbylager og garderobe, for jeg har klærne mine der.

Så måtte jeg flytte en bokhylle. Den som ikke gadd å ta ut bøkene, var meg, og det var ikke så lurt, for hylla var kjempetung. Men jeg fikk nå buksert den inn på "lekerommet" til Halvdelen.

Så var det tømming av tre hyller - jeg lærte etter å ha holdt på med den første hylle, pluss at dette er ivarhyller og de går fra hverandre når man skal flytte på dem. Den ene hylla satt jeg ute ved trappa. Så dit flyttet jeg barnebøker og spill. Da måtte jeg flytte skapet med duker, men det var skyvbart. Og så måtte jeg flytte kommoden min. Er ikke fornøyd med løsningen der, så jeg kommer til å gjøre en vri, og se om jeg kan få lurt kommoden inn på soverommet. Tror det er akkurat plass.

De to andre hyllene satt jeg opp på soverommet, så der er alle notentene mine og fagbøkene.

Jeg hadde jo et sybord på det innerste rommet som frøkna skal få som soverom, så det fikk jeg ut, og fikk flyttet senga hun skal ha inn. Jeg stokket litt om på klærne til Halvdelen så jeg fikk frigjort en trådkurvhylle til Frøkna. Så soverommet hennes er klart, med seng, skap, trådkurver og en stol. Og så skrudde jeg opp ei lampe over senga.

Stua hennes er jeg ikke klar med, bortsett fra at den er så godt som tømt. Familievagger er demontert og støv utryddet. Så får hun være med å bestemme hva hun vil ha på stua si. Den er ikke så stor, men litt plass får hun jo.

Så å tømme to rom, førte altså til arbeid på fire. Jeg er ikke helt ferdig, men da jeg ga meg, går det i hvert fall an å komme fram. Mangler å skru opp noen lamper og bære en del saker ned i kjelleren, men det kan Frøkna og Halvdelen hjelpe til med.

Det skal nok ikke bli bare enkelt å bo sammen igjen, men vi får bare bli enige om noen sett regler, så skulle det nok gå, særlig siden hun får sin egen lille hybel.

Hadde jeg vært hest, hadde jeg blitt avlivet nå, det er i hvert fall sikkert. En ting er berg og dalbanene mine, de er der og vil være der. Så er det astmaen - den kan man leve med, helt greit. Men nå har magen min slått seg vrang. Antagelig er det presset jeg er under som slår ut, så nå kjenner jeg godt at jeg har en betennelse i spiserør/mage. Jeg vet jo botemiddelet - så jeg legger på noen medisiner til. Egentlig hadde jeg trenkt å friskmelde meg i slutten av uka. Men jeg avventer litt. Sjefen min har bedt meg komme på et møte. Lurer jo veldig på hva det dreier seg om, for det er ikke det møtet jeg har bedt om. Jeg får bare stille opp og se hva som skjer. Og det møtet tror jeg blir avgjørende for hva jeg tenker om friskmelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære vene deg Bettie. Jeg blir svett bare av å lese om alt du styrer med. Nå får du la Frøkna ta sin del av arbeidet også i forhold til flyttinga.

Ellers humrer jeg litt når du forteller om lillepoden. Min lille nevø er jo bare to måneder yngre. Så det er så moro å sammenligne litt. Pjokken min snur også skjeen opp ned når han skal spise selv. Og spise selv det skal han jo. Ordene er det heller dårlig med hos ham enda. Det er vel ikke mer enn fire-fem ord som er forståelig enda. Men han er en mester i å peke og bruke tegn og klarer så visst å gjøre seg forstått. De er så skjønne i den alderen der. Det er jo utvikling fra dag til dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med elektrisk pefmåler er jo at en slipper å skrive ned hva målene blir for en kan bla og finne de siste 100 ;) Fikk den på blå resept.

Bruker du optichamber eller noe annet rør mellom ventolinen og munnen? Det øker opptaket og gjør at en får mer utnyttelse av medisinen. Hvilken hovedmedisin har du fått da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor :klemmer: til deg, Bettie! Synd at alt det slitsomme og triste skal hope seg opp. Synes du er kjempetøff som klarer å ha en plan for hva du vil oppi alt det her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tirsdag

Små herrer er store gledesspredere, ja, Inlove.

Skal snakke med legen min om en slik pefmåler, Liv. Ellers er hovedmedisinen min seretide. Og ventolinen bare haler jeg inn ved behov.

Takk for hilsen, Klematis.

Jeg tror jeg må skrive ned ting nå, for jeg tror det blir viktig å huske etterhvert. Jeg er klar over at min historie er farget av at det er mine opplevelser, og de kan neppe kalles for objektive, selv om jeg er god til å analysere.

Jeg synes jeg er hos sjefen min i eninga nå. Så jeg var der i dag også. Og jeg forbauses stadig over hva folk får seg til å si og skrive. Godt over halvparten av personalet har gått sammen om en "kampanje". De har sendt en likelydende melding til min sjef, der de kort skriver at på grunn av mine sykefravær er arbeidsstiuasjonen usikker og det psykososiale arbeidsmiljøet dermed farefullt for de ansattes helse. Og jeg fikk høre at folk ikke vil gå inn til meg med problemer eller andre saker. Ikke fordi de er redde for hva jeg vil si eller gjøre, men som en kampanje for å holde meg utenfor.

Jeg vet i hvert fall hva jeg skal ta opp på neste HMS-møte, og det er de kampanjene som er i verksatt. Jeg visste om meldingene som ble sendt til min sjef, for jeg er ikke blind eller døv. Og intuisjonen min er det ingenting i veien med. Men at de ansatte bevisst holder meg utenfor, den er tyngre å svelge, særlig fordi jeg har åpnet flere kanaler hvor folk har fått mulighet til å si ifra, gjerne anonymt, hva de er misfornøyde med. Men ingen har sagt noe.

Og jeg fikk melding om at jeg var så mye borte fra jobb. Det er faktisk ikke sant en gang. Jeg har ikke vært borte fra jobb pga sykdom fra sempember i fjor og til jeg ble dårlig nå. Og etter at jeg kom fra sykehuset har jeg vært aktivt sykemeldt og har stort sett vært på jobb, har bare tatt meg fri for å dra til legene. Jeg har jobbet saktere, men jeg har jammen vært tilgjengelig.

Men, men. Jeg ser jo tegnene godt da. Det er noen som vil ha meg vekk. Noen jeg har tråkket ettertrykkelig på ømme liktær. Og det har jeg gjort. For jeg har forlangt at folk skal være på jobb i tide, og jeg har forlangt at folk følger opp i forhold til frister. Og jeg har vært direkte mot noen som ikke har gjort jobben sin.

Så møtet med min sjef var rett og slett for å informere meg om det som det viskes og tiskes om. Og det skuffer meg at hovedtillitsvalgt ikke har kontaktet meg, for han har fått informasjon fra noen i personalet. Han kan jeg med andre ord ikke stole på. Hadde han gjort jobben sin, hadde han kontaktet meg.

Nei - jeg må komme meg vekk fra den jobben. Men jeg har lyst til å gjøre det på egne premisser, ikke fordi noen vil skyve meg ut. Og jeg har lyst til å gjøre det på en slik måte at de som holder på med intrigemakeriet får smake egen meidisin.

Og jeg har lyst til å grave meg ned i hullet mitt og bli der. Ok - det er mørkt der, men jeg vet i hvertfall hva det er, og selv det mørkeste er faktisk å foretrekke framfor dette her.

Men i morgen går jeg på jobb med hodet hevet og et smil. Og jeg skal gjennomføre et par medarbeidersamtaler. Der kommer jeg til å presse folk til å si hva de mener. Og tør de ikke si det direkte til meg, kommer jeg til å presse dem med at jeg skriver i referatet at det spørsmålet ble reist, og hvilke kommentarer som blir frambrakt. Såpass voksne får folk være at de får stå for det de mener, og ikke breke som sauer i flokk.

Men et råd skal jeg gi til alle og enhver. Får man en psykisk knekk, eller en psykisk diagnose, så hold kjeft. Ikke si det til noen på jobben. Ikke vær åpen om det. Du får det garantert i retur på en måte som kan slå beina under deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et råd skal jeg gi til alle og enhver. Får man en psykisk knekk, eller en psykisk diagnose, så hold kjeft. Ikke si det til noen på jobben. Ikke vær åpen om det. Du får det garantert i retur på en måte som kan slå beina under deg.

Det gjelder nå ikke alle steder da. Jeg sa fra og har ikke hørt et vondt pip fra noen angående det.

Men de der medarbeiderne dine kan da umulig ha kommet over barnehagestadiet enda :klø: ? Sitter virkelig voksne folk og syter pga. at du har vært deltidssykemeldt slik at de føler seg utrygge? :ler: Ja, unnskyld at jeg ler for det er jo pokker til situasjon for deg, men med slik argumentasjon burde de vært sendt tilbake til barnehagen og ikke sluppet ut før de i det minste var i stand til å knytte skolissene uten hjelp.

Det er rett og slett det dummeste jeg har hørt. Og hvis sjefen din går på den, så burde jammen han vært stua inn i barnehagen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg kjenner at jeg blir så sint at jeg koker av det du skriver her, for det er virkelig ingen rettferdig måte å behandle medmennesker på, og det virker ikke som om dine ansatte forstår at sjefer også er mennesker.

Nei - jeg må komme meg vekk fra den jobben. Men jeg har lyst til å gjøre det på egne premisser, ikke fordi noen vil skyve meg ut. Og jeg har lyst til å gjøre det på en slik måte at de som holder på med intrigemakeriet får smake egen meidisin.

Synes du skal holde på den tanken, du vet det jo sikkert selv også, men det er nok den beste måten å komme helskinnet ut av dette på. Men det er synd at det blir resultatet når enkelte ikke tåler å ha en retferdig og klok sjef som gir beskjed når innsatsen er for dårlig. Du kunne sannelig ha fått være min sjef hvilken dag som helst! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke bra ut Bettie.

Btw om du merker at du ikke blir bra etter en stund i pusten så går det ann å prøve singular tabletter i tillegg til seritiden. Tar seritide jeg og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...