Gå til innhold

Betties krok


Bettie

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest ¤bella¤

At det er lov å ikke tilby behandling før i mars det er jo horribelt!

Men godt du kan tenke selv, og fikk ordnet deg til "bare" 7ukers ventetid da.

Også for en sjef da :frustrert: Enkelte sjefer skulle hatt obligatorisk kurs i empati og sympati. Men jeg forstår at det ikke er en kamp du orker å ta nå.

Lykke til med jobbsøknad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen, tusen takk, damer. Får jeg ikke den jobben, er det i hvert fall ikke pga dårlige wibber.

Bare en snartur innom i kveld. Humøret er vel et par hakk bedre enn i går. Men det skulle jo ikke så mye til, da.

Så jeg brettet opp ermene og satt i gang med oppgave lege. I går kveld fant jeg på nettet at det er to lungespesialister her i byen, så i dag var jeg på tråden til dem begge, og jammen fikk jeg time om 14 dager. Det kan jeg fint leve med. Så til uka skal jeg til legen min til sjekk, og da får jeg en spesialisthenvendelse av henne, og jeg fikk avtalt med spesialisten at det holder at jeg leverer henvisningen når jeg kommer. Og det beste er jo at han er inne i systemet, så frikortet mitt gjelder der. Ikke for det - jeg hadde tenkt å betale meg ut av køen, jeg hvis det hadde vært en mulighet.

Så har jeg tenkt litt på/om meg selv.

Jeg har noen scenarioer i hodet.

Det første er at jeg får den jobben jeg ønsker meg. Alle problemer løst og jeg kan riste nåværende jobbstøv av meg og starte på nytt et sted.

Det andre er at jeg ikke får jobben, og fortsetter der jeg er til det dukker opp en ny mulighet til å bytte beite. Det kan jeg leve med.

Det tredje er at jeg forhandler om en nye oppgaver, og da har jeg såpass gode kort på hånda at jeg kan skape en spennende jobb for meg selv - og få en jobb med utviklingsmuligheter, men mindre ansvar. Selvsagt til samme lønn. Kan leve med det også, jeg.

Så da har jeg i hvert fall tre muligheter. Og så har jeg faktisk tenkt at jeg skal la helsa få bestemme om jeg klorer meg til jobben min eller ikke. Så hvordan jeg velger, vil avhenge av hva legene etter hvert finner ut at feiler meg. Slik det er nå, trenger jeg i hvert fall ikke bekymre meg for frokosten. Jeg svelger jo en hel neve piller hver morgen.

Og så har jeg gått tur i dag. Det var så fint vær da jeg kom hjem, at jeg tok på meg gåtøy og vandret av sted. Fort gikk det ikke, det må jeg si. Men ryggen har begynt å krangle fordi jeg ikke har beveget meg noe særlig siden jeg ble syk, så gåturen var temmelig vond. Vet at det hjelper når jeg får gått noen dager. En drøy halvtime var jeg ute og tuslet, og jeg var like anpusten og varm av tusleturen som jeg pleier å bli av en dobbelt så lang tur med staver.

Plan: Ny tur i morgen.

Ja, og så har jeg bestilt meg en prøvetime på noe som heter Innersirkelen. Sirkeltrening for damer. Skal ta det pent, men jeg tror ikke det er skadelig å bevege seg nesten uansett hva det er som er galt ellers i kroppen. Får bare ta det i sakte tempo til å begynne med. Skal ha prøvetime neste uke.

Kjører jeg aldri så lite berg-og-dalbane psykisk om dagen? Jo - gjør nok det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har en usedvanlig evne til å tenke konstruktivt, Bettie! Jeg er helt imponert. Og det til tross for at det er berg- og dalbane og fysisk sykdom i tillegg.

Jeg samler sammen alle gode vibber jeg kan oppdrive og sender dem til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsdag 25. sept.

Takk igjen, damer. Det er så hyggelig å finne oppmuntringer og tilbakemeldinger når jeg titter inn her.

I dag har jeg vært litt matt. Sikkert fordi jeg mobiliserte ganske mye i går. Så jeg gjorde jobbdagen enkel - et par møter, en del skrivearbeider - litt planlegging. Det ble nå likevel en litt for lang dag, kjente jeg da jeg kom hjem.

Så vel hjemme byttet jeg til gå-klær, tok med meg stavene og gikk en tur i det fine høstværet. Og igjen ble jeg like varm og svett og anpusten som om jeg skulle løpt og ikke tuslet. Ryggen likte seg litt bedre i dag i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sånne turer pleier å gjøre godt de både for rygg og humør. Synes du er flink som kommer deg ut på de turene. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ting ordner seg for snille piker, er det noe som heter, og nå synes jeg kanskje det må være din tur, Bettie, for du er da jamen en snill pike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag 28.september

Jo, jeg tror det er lurt å gå en tur eller to, Frigg.

Slik slutten av september har vært, marihan, er det bare herlig, og nesten sommertemperaturer også.

Med solskinn og varmt vær, har det ikke vært så vanskelig å motivere meg for tur, Inlove.

Takk for helgehilsen, Reka.

Vibber er mottatt, Cata. De gjør sikkert susen.

Jeg håper at det snart er min tur, mysan, men jeg er ikke så veldig snill, sånn egentlig.

Fredag sluttet jeg tidlig på jobben. Det var sol og god temperatur da jeg kom hjem, så jeg skiftet til turtøy, fant fram stavene, mr3-en og joggeskoa og tuslet av gårde. Siden det hadde gått ganske greit å gå en halv time, tenkte jeg å prøve en av de andre rundene mine. Den går i variert terreng i skogen, og er en fin tur. Men jeg hadde glemt hvor bratt stien gikk oppover, så jeg var ganske pumpa da jeg kom på toppen. Vanligvis bruker jeg en 40 minutter på turen, rask gange. Jeg brukte en time fredag, men var mer sliten enn etter vanlig standard.

Lørdag rufset jeg litt i huset, og vasket litt klær. Det blåste skikkelilg ute, så jeg ville benytte tørkeværet til å tørke klær ute. Jeg bakte ei eplekake også på formiddagen, for Poden med familie skulle komme. Svigerdatter ville gjerne låne symaskinen min, for hun har lyst til å sy litt klær til LillePoden.

Siden Halvdelen skulle på ishockykamp, smelte jeg sammen en pizza til middag til oss. LilleFrøkna kjedet seg litt, så jeg tuslet ned i kjelleren og hentet litt tellestoff og brodergarn. Klippet til en passende bit til et bokmerke, og så fikk hun tegne et mønster på stoffet. Jeg viste henne hvordan hun skulle sy halve korssting, og så satt hun i gang. Hun var kjempeflink og broderte i vei.

Ut på ettermiddagen kjente jeg at jeg hadde forbrukt for mye krefter i løpet av fredag/lørdag. Jeg var helt utslått, og sank bare ned i stolen min. Elefanten satt seg godt på plass på brystkassa. Dritt.

Så i dag har jeg vært temmelig ubrukelig. Jeg har på følelsen at jeg er støl innvendig i brystet. Og jeg har vært småsvimmel hele dagen. Kanskje ikke direkte svimmel, det er mer som følelsen like før man skal besvime. Jeg har ikke nevnt dette for Halvdelen, for da tauer han meg ned til legevakta, og der orker jeg ikke sitte i kveld. Jeg skal til legen i morgen, så jeg får snakke med henne. Det kan jo være en reaksjon på noen av tablettene jeg spiser.

Jeg er dritt lei av å være ute av form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...