Mitt liv i grafikk...

[Gjest Grafica]

Takk, søte dere. Skal forklare ordentlig i morgen. Hadde et nervøst sammenbrudd istad og er ganske shaky. Men takk for gode klemmer <3

[Bustetroll]

jeg har forresten noe morsomt jeg skal fortelle deg i morgen. ^^

hadde helt glemt det.

[Gjest Grafica]

Jeg fikk først en liten freakout igår fordi jeg fikk ikke til det jeg ville på det jeg jobbet med, vi har to uker igjen og sliter endel, for å si det mildt.

Jeg sendte Sondre i seng fordi jeg hadde planer om å sitte oppe og jobbe i natt. Etter en time med kun frustrasjon og ting som ikke fungerte brøyt jeg helt sammen. Jeg har vært jævlig stressa i det siste, pga eksamen, pga mas fra mamma, pga økonomi... Sondre våkna av at jeg gråt og kom og holdt rundt meg. Jeg lå en halvtime og hylgråt i fanget hans, jeg var helt ødelagt. Verste sammenbruddet jeg har hatt i hele mitt liv.

Egentlig tror jeg at jeg burde komme meg tilbake i behandling. Men for å få penger til det må jeg jobbe, og jeg er ikke i form til å jobbe. Skolen dreper all energien min. Jeg er så sliten, jeg har vondt i hodet HELE tiden, jeg sover ikke godt... Og for å få penger fra det offentlige til behandling så må jeg slutte på skolen, og det skjer ikke.

På toppen av det hele greide jeg å smelle hodet drithardt i kjkkenskapet når jeg var på vei ut idag til morgenen. Hodet dunker som et helvete, og jeg er dritsvimmel. Om jeg begynner å bli kvalm, er det rett på legevakta.

Fortell meg noe morsomt, bustetroll, jeg trenger noe som får meg til å smile nå

[Bustetroll]

Unnskyld, jeg har glemt å pm-e deg det morsomme. Gjør det i kveld. Æresord!

[Gjest Grafica]

Hihi, det var jo litt festlig ^^

Jaja, så må vi flytte herfra til sommeren da. Fikk beskjed av huseieren igår. Orker ikke gjenfortelle alt her, historien kan leses i denne tråden. Vi har mer eller mindre bestemt oss for å flytte tilbake til Porsgrunn et år. Vi hadde planlagt et friår, og i Grenland kan vi få en dobbelt så stor leilighet som den vi har nå, til akkurat samme prisen... Pluss at der har vi kontakter, så vi kan få jobber innenfor trykkerier og lignende Det hadde vært spennende, og er jo også høst relevant med tanke på utdanninga vår.

Men jeg er fortsatt småirritert på huseiern over hvordan han fortalte oss det her igår. Han banket på, og når jeg kom til døra stod han på toppen av trappa, altså på bakkenivå, slik at han stod halvannen meter høyere enn oss der vi stod i døra... Og vi fikk ikke sjangse til å få på oss sko og gå ut eller noe før han begynte å prate. Det blei så feil, verste hersketeknikken jeg har møtt på (selv om jeg tror ikke han var bevisst på hvordan det virket for oss...)

Jeg er veldig stolt av oss for hvordan vi taklet det her. Vi tillot oss to minutter med klemming og sjokk etter at han gikk, så ringte jeg mamma og fortalte henne det med en gang. Hun hjalp meg veldig med å klarne hodet og se mulighetene vi hadde, var hun som foreslo porsgrunn og minte meg på kontaktene hun har der. Vi snakket lenge frem og tilbake om hva vi skulle velge. Vi ble aldri ordentlig sinte, vi ble aldri sure eller skikkelig lei oss (og jeg er veldig stolt av meg selv, for det er en slik ting som kunne ført til at jeg fikk fullstending sammenbrudd). Jeg er stolt av megselv for at jeg faktisk gikk opp og sa ordentlig unnskyld til ungene for måten jeg skreik til dem på. Og jeg er stolt av at vi har bestemt oss for å ta et ordentlig møte med huseierne i morgen, og fortelle dem hva vi føler rundt dette, og hvordan vi vil at ting skal bli fremover til sommeren nå.

Det er nå jeg ser hvor mye vi, og jeg, har vokst, og hvor modne vi faktisk er. De fleste jeg kjenner, ville blitt rasende eller kjempelei seg og ikke greid å gjøre noe konstruktivt. Vi har snudd det til noe positivt, og gleder oss faktisk til å flytte tilbake til Grenland nå.

[Gjest Grafica]

Idag har jeg med en novelle til dere. Jeg fikk plutselig skrivekick på fredag. Jeg har ofte prøvd å forklare for folk hvordan det er når hodet mitt klikker. Tror jeg har fått det til denne gangen.

06.45

I det halvmørke rommet begynner noe plutselig å lyse og vibrere. Vnnnnf vnnnnf ”You are all I need….” vnnnnf vnnnnf ”You’re all I neeeeeed…” vnnnnf vnnnf ”Im in the middle of your picture…” En famlende hånd avbryter Tom Yorkes melankolske stemme, og rommet går tilbake til halvmørket. I ni minutter høres ingenting annet enn regelmessig pusting. Så…. Vnnnnf vnnnnf vnnnnf ”You are all I need…” Denne gangen ledsages den famlende hånden av et stønn, og bevegelse under dyna. En gutt setter seg opp i senga, og dytter forsiktig borti jenta som ligger ved siden av ham.

Hun har ikke lyst til å stå opp. Klokka var nærmere fire innen hun sovnet. Enda en natt hvor det var umulig å finne en stilling som var behagelig, hjernen skrek etter søvn, men det lå en udefinert verking i hele kroppen som gjorde det umulig å sove.

Gutten står opp, drar på seg en morgenkåpe og går for å sette på vannkokeren. Hun bruker lenger tid, reiser seg sakte, griper tak i kommoden når et anfall av svimmelhet griper henne. Hodepinen er der allerede, ligger stødig bak i nakken, presser på hodet. Hun vet enda ikke om den kommer til å bli bedre eller verre. Det gjør alltid vondt når hun står opp. Og når hun legger seg. Men noen dager er bedre, mens andre er verre.

Joggebukse og t-skjorte blir plukket ut fra skapet og tatt på. Hun hører gutten romstere på kjøkkenet. Hun overtar tekoppene, mens han går og kler på seg. De småprater litt mens de tar på seg jakkene og rusler ut på trappa med tekopper, sitteunderlag og to Lucky Strikes. Det er torsdag, og det betyr siste skoledag denne uka for dem. I dag er det fremføring, en oppgave de har jobbet på spreng med i to uker. De var tidlig ferdige, og leverte dagen før. Ingen av dem er helt sikre på om de er fornøyd, egentlig. Gutten trekker på skulderen og gjentar som de har sagt så mange ganger før ”Så lenge vi står, så er det egentlig greit Det ordner seg, det gjør det alltid.” Han smiler og legger armen rundt henne. De røyker videre i komfortabel stillhet og nyter hverandres nærhet.

07.50

Hun står på badet og gjør siste touch på sminken. I stua hører hun gutten pakke ned laptopene og gjøre klar veskene. For hver lyd som kommer fra stua, kjenner hun irritasjonen stige et lite hakk. Han gjorde et eller annet istad, en eller annen liten ting, som var feil. Hun husker ikke hva, men det spiller ingen rolle. Hun bytter mellom å nyte følelsen av å føle irritasjonen, følelsen av å ha rett til å være irritert, og å prøve å undertrykke det. I tankene kjefter hun på seg selv, formaner seg selv til å greie å stå imot denne gangen. Hun er sliten, og orker egentlig ikke dette nå. Men en liten stemme bak i hodet sier at hun har all rett til å være sint og sur.

Han kommer inn på badet for å si ifra at bagene er pakket, han skal bare fikse håret så er han klar til å dra. Hun svarer ikke, og ser ikke på ham. Hun trenger ikke se på ham for å vite at han sender henne et usikkert blikk. Han har merket at noe er galt, og vet ikke hva han skal gjøre. Det er ingen fasit, og hun vet at han venter på et signal på hva som er riktig. Det gjør henne bare enda mer irritert.

Hun marsjerer inn på soverommet og drar klær ut av skapet mens hun mumler sint for seg selv. Selvfølgelig finner hun ikke den buksa hun vil ha. Hun roper på gutten, som nesten løper inn på soverommet. Han vet heller ikke hvor buksa er. ”Greit, vær sånn” freser hun til ham. Han står i døra, tydelig usikker på om han skal gå inn eller gå vekk. Hun hiver klær rundt omkring, og bytter på å overse ham, rope sint at han skal gå vekk eller frese til ham når han spør hva som er galt.

Buksa fortsetter å være forsvunnet, og hun må ta på seg en annen. Hun dytter seg forbi gutten som står i døra, og stopper foran speilet i gangen. Flott, i denne buksa ser hun dritfeit ut, alle kommer til å le av henne bak ryggen hennes i dag, og det er hans feil. Ikke at hun kunne svart på hvorfor det er hans feil, men det er det bare. Hun tar på seg sko og jakke, griper databagen, og fyker ut døra uten å gidde og vente for å se om han kommer. De er altfor seint ute allerede, og hun går av gårde så fort hun kan.

På vei til tbanen skjeller hun ut seg selv. Hun skjeller ut den delen som nå sitter bak i hodet og prøver desperat å stoppe det som skjer. Hun hører gutten komme løpende bak henne. Når han tar henne igjen, roter han i lommene til han finner røykpakka. Han tenner en, tar et dypt trekk, og tilbyr henne en. Hun overser ham, ser ikke på ham. Hun kjenner hun er tørst, hun har ikke drukket noe siden koppen med te, og hun har gått for fort, så det gjør vondt i halsen hennes. Men hun spør ikke om han har noe å drikke. Når hun begynner å hoste, overser hun hans bekymrede spørsmål om det går bra. I stedet sender hun et stygt blikk i hans retning, og går fortere.

Den iskalde muren er fortsatt rundt henne når de setter seg på banen. Hun drar en bok opp av veska, og sperrer dermed alle muligheter for samtale. Han gir seg ikke fordet, han prøver å snakke til henne, stryke henne over armen, få henne til å se på ham. Hun trekker seg unna berøringen hans, snur hodet bort, og svarer ikke. Hun blir lei, og freser at han skal la henne være i fred, hun prøver faktisk å lese. Han trekker seg unna, tar på seg hodetelefonene og skrur på iPoden. Resten av turen sitter de i fiendtlig stillhet, og verker innvendig for andre.

09.15

Hun trykker seg ut av tbanevogna, og legger noen meter mellom dem. Han tar henne fort igjen, spør om hun vil ha noe å drikke, en røyk, et eller annet. Hun hører desprasjonen i stemmen hans. Han griper hardt tak i armen hennes, tvinger henne til å stoppe, snu seg, seg på ham. Blikket hennes er iskaldt og fullt av forakt. Akkurat nå er han grunnen til alt som er vondt, sårt, mørkt og skarpt. Det er på grunn av ham at hun sitter bakerst i sitt eget hode og gråter. Han slipper ikke taket i henne, han tvinger henne til å snakke med ham. Hun svarer sint, høyt, folk som går forbi snur seg og kikker. Han drar henne nærmere en vegg, prøver å forstå. Hun sier onde ting som hun vet sårer ham. Ting som ikke er sant, eller som er en sterkt overdrivelse av sannheten. Hun ser tårene som fyller øynene hans. Og så brister alt inne i henne.

Hun gråter sammen med ham, holder ham hardt, kjenner den velkjente lukten av ham. Det får henne til å gråte sterkere. Det gjør så vondt inne i henne at hun vet ikke hva hun skal gjøre. I tidligere år kuttet hun når hun hadde det slik som dette. Nå kan hun ikke det lenger, hun vil ikke. Bakerst i hjernen er det fortsatt en liten del av henne som vil kjempe, sloss, skrike, såre, få ham til å føle seg like ille som hun gjør, når hun lar den delen få ta overtaket.

Han tørker tårene hennes, kommer med en dårlig spøk, som får henne til å le motvillig. Hun er flau, hun skammer seg kraftig over seg selv. Den lille stemmen bak i hodet blir svakere og svakere, men hun vet at den er der. Den kommer alltid til å være der, og den kommer til å dukke opp og overta når hun minst venter det. Hun vet at med årene kommer hun til å få bedre kontroll, men det er en hard kamp. De går videre, og hun går med hevet hode, selv om hun aller helst vil gå og gjemme seg, gjemme seg vekk fra resten av verden for alltid, fordi hun er redd for det som er i hodet hennes, som hun ikke kan kontrollere. Det som får henne til å ville såre den hun elsker mest, som får henne til å ville skade seg selv, det som forandrer henne til noen hun ikke kjenner. Det som får henne til å sitte bakerst i sitt eget hode og være vitne til de grusomme tingene hun gjør og sier uten å ville det. Hun klemmer hånden til gutten, og vet at han alltid kommer til å være der og hjelpe henne med å kjempe seg gjennom det. De smiler svakt til hverandre, begge fullstendig komfortable med hverandre igjen. ”Det ordner seg, det gjør alltid det” sier han, og legger armen rundt henne.

23.25

De kler av hverandre mens de diskuterer hvordan fremføringen gikk den dagen, og hvor oppgitt de er over lærerne og deres forskjellige tilbakemeldingsmetoder. Hun sorterer klærne i skittenstøyskurvene mens han setter vekkerklokka. I morgen har de fri, så klokka blir satt til halv elleve. Så kryper de opp i senga. Hun legger seg godt til rette i armkroken hans, og nyter følelsen av å kjenne hjertet hans banke. En rolig, fast rytme. Placebos ”My sweet prince” flyter ut i mørket mot dem fra høytalerne. Hun lukker øynene og sukker lavt. I dag ble en fin dag, tross den dårlige starten. Hun vet ikke hvordan i morgen blir. Det kan gå to dager til neste dag, eller to uker. Men hun vet at hvor hver gang blir hun litt sterkere, og hver gang knytter dem sterkere sammen. Sammen skal de lære å kontrollere det.

[Gjest Serena]

Fin novelle, Grafica. Synes så absolutt du skal begynne å dele skrivinga di i fremtiden. Liker spesielt godt den direkte introduksjonen (in-medias-res-aktig) og hvordan du deler opp avsnittene med klokkeslett. Det kan lett virke stakkato, men du skriver godt og flytende, så de fragmentene er bare fine, synes jeg.

Liker spesielt godt siste setning. Det er rammen rundt teksten i mine øyne.

Skulle gjerne analysert grundig, men jeg er altfor utslitt for tiden...

[Gjest Grafica]

Takk Serena! Jeg har hatt skrivesperre et i par år, så det var deilig å få til denne Nå var jo den litt enklere enn det meste annet, siden den er selvbiografisk. Det er alltid best å høre fra andre "skrivere" at noe man har laget er bra, da betyr det ekstra mye

Nå sitter jeg på skolen og sukker oppgitt over læreren vår sammen med de fleste andre. Vi har begynt på en ny økt, Motion graphics, og skal dermed lære enda et helt nytt program. Og dette er det mest avanserte programmet vi skal gjennom. Det merkes at lærer P ikke har den pedagogiske utdanningen som lærer J har. Lærer J har gått lærerhøyskolen, og jobbet som grafisk designer, mens lærer P har mer kunstnerisk bakgrunn, han jar jobbet som fotograf og grafisk designer, men har ingen formell lærerutdannelse. Ja, han sitter på vannvittig mye kunnskap, men han er ikke like god som J til å lære bort programmene og slikt. J, hun tar det mye mer oversiktig, steg for steg, P derimot, han hopper rettt i det, og istedet for å vise oss funksjonene setter han rett i gang og lage ting, så må vi bare prøve å henge med.

Jeg har gitt opp å følge med, jeg sitter bakerst her med mac'en min og headset, og ser videotutorials på nettet. Lærer mye mer av det akkurat nå. Og det er litt kjipt å ha betalt 90.000kr for å sitte i et klasserom og se tutorials på youtube...

Ikke ta alt jeg sier nå for god fisk, skolen er jævlig bra, men akkurat nå er jeg frustrert

[Gjest Serena]

Vet ikke hvorfor, men jeg har alltid forbundet nicket ditt med ordet grafisk. Ikke så dumme assosiasjoner, med andre ord.

Virker veldig spennende å studere grafisk design, tror i grunnen det er kjæresten sin hemmelige drøm. Har selv gått media på vgs, og drevet en del med webdesign, etc, skikkelig morsomt er det.

Og du har helt rett i at nettverk betyr mye i de fleste medierelaterte bransjer.

Kan jeg spørre hvilken utdanning du har, forresten? Har en venninne som forsøker å komme seg inn på Westerdals, (er vel tredje året hun har søkt eller noe sånt). I tillegg kjenner jeg et par jenter som studerer samme fag på NKS.

[Gjest Grafica]

Hehe jeg valgte nicket mitt basert på at jeg driver med grafisk design, så den var ikke dum nei! Hvis du ser på dagboktittelen min også, så gir det vel enda mer mening ;P Grafisk design, og design generelt, opptar store deler av livet og tiden min ;P

Jeg går Noroff, første året, har planer om å fullføre noroff og så ta en mastergrad i England, hvertfall en bachelor. Er storfornøyd med Noroff! Vil anbefale venninna di å søke Noroff også, ikke bare Westerdahls. Noroff er riktignok dyrere, men vel verdt det i mine øyne. Siden venninna di søker Westerdahls regner jeg med at hun er oslobasert, er Noroff i Oslo jeg går.

Og så har de da en avtale med universiteter i England, Wales og Australia, de to årene på noroff tilsvarer de to første årene på deres bachelorkurs, så man kan da hoppe rett inn på bacheloråret! Er det jeg skal gjøre

Endret 16. april 2008 av Grafica

[Gjest Stearinpikken]

Takk Serena! Jeg har hatt skrivesperre et i par år, så det var deilig å få til denne Nå var jo den litt enklere enn det meste annet, siden den er selvbiografisk. Det er alltid best å høre fra andre "skrivere" at noe man har laget er bra, da betyr det ekstra mye

Nå sitter jeg på skolen og sukker oppgitt over læreren vår sammen med de fleste andre. Vi har begynt på en ny økt, Motion graphics, og skal dermed lære enda et helt nytt program. Og dette er det mest avanserte programmet vi skal gjennom. Det merkes at lærer P ikke har den pedagogiske utdanningen som lærer J har. Lærer J har gått lærerhøyskolen, og jobbet som grafisk designer, mens lærer P har mer kunstnerisk bakgrunn, han jar jobbet som fotograf og grafisk designer, men har ingen formell lærerutdannelse. Ja, han sitter på vannvittig mye kunnskap, men han er ikke like god som J til å lære bort programmene og slikt. J, hun tar det mye mer oversiktig, steg for steg, P derimot, han hopper rettt i det, og istedet for å vise oss funksjonene setter han rett i gang og lage ting, så må vi bare prøve å henge med.

Jeg har gitt opp å følge med, jeg sitter bakerst her med mac'en min og headset, og ser videotutorials på nettet. Lærer mye mer av det akkurat nå. Og det er litt kjipt å ha betalt 90.000kr for å sitte i et klasserom og se tutorials på youtube...

Ikke ta alt jeg sier nå for god fisk, skolen er jævlig bra, men akkurat nå er jeg frustrert

Syntes sånn er så utrolig dårlig! Det ødelegger jo så mye for læringen!

Hvis det er after effects dere lærer nå så er det gode video tutorials på It´s learning

Hvordan gikk møtet med huseieren? Jeg syntes dere taklen den bra jeg

[Gjest Grafica]

Tutorielene på itslearning suger! Jeg har lært det jeg kan av after effects nå på www.videocopilot.com XD Lærte mer av to timer der inne enn to dager med lærer P

Kommer tilbake med lenger post om huseiern og sånt i morra, leggetid nå ^^

[Gjest Stearinpikken]

Da skal jeg iallefall sjekke ut dem! Takk for tipset :-D

[Gjest Grafica]

jeg mente videocopilot.net XD sorry, litt trøtt igår hehe,

[Gjest Serena]

Hehe jeg valgte nicket mitt basert på at jeg driver med grafisk design, så den var ikke dum nei! Hvis du ser på dagboktittelen min også, så gir det vel enda mer mening ;P Grafisk design, og design generelt, opptar store deler av livet og tiden min ;P

Jeg går Noroff, første året, har planer om å fullføre noroff og så ta en mastergrad i England, hvertfall en bachelor. Er storfornøyd med Noroff! Vil anbefale venninna di å søke Noroff også, ikke bare Westerdahls. Noroff er riktignok dyrere, men vel verdt det i mine øyne. Siden venninna di søker Westerdahls regner jeg med at hun er oslobasert, er Noroff i Oslo jeg går.

Og så har de da en avtale med universiteter i England, Wales og Australia, de to årene på noroff tilsvarer de to første årene på deres bachelorkurs, så man kan da hoppe rett inn på bacheloråret! Er det jeg skal gjøre

Åååå, planene dine høres jo bare SÅ spennende ut, da. Du har gjort SÅ mye, og du er kun etter år eldre enn meg, jo. :D

[Gjest Grafica]

Jeg synes livet ditt høres ganske spennende ut, Serena, så no worries

Jeg lever nok et litt annerledes liv enn de fleste på vår alder, pga valg av partner og miljø. I det alternative/gothmiljøet opplever man mange flere slags typer mennesker (i min erfaring hvertfall), og det gir en selv et bredere syn, og dermed større toleranse og mot til å gjøre ting slik man vil selv.

Når man da i tillegg er opptatt av fotografi og design, musikk og film, så får livet et mye bredere spekter. Jeg ser selv hvor mye livet mitt har forandret seg de siste tre-fire årene, og det er ikke bare fordi jeg er blitt eldre, men fordi jeg har lært så mye om meg selv og hva jeg kan og vil.

Idag og igår var vi kjempeflinke. Vi utnyttet været og har gått herfra til manglerud. Det er 6-7 kilometer, det :D Og idag har jeg kjøpt diverse frukt, så skal lage smoothies i kveld, mmmm ^^ Jeg driver fortsatt og planlegger "slankeprogrammet" mitt, og må teste ut om den tingen vi har funker å lage smoothies med, for isåfall blir det noe jeg kommer til å drikke mye av :D

[Gjest Grafica]

Kort innlegg idag

Jeg har ny piercing! En monroe <3 Jeg ELSKER den!

[Gjest Grafica]

Idag vil jeg bare si:

Jeg håper du er lykkelig nå, milkyway søta Jeg er glad i deg!

[Gjest Pupsilure]

Hei!

Har snoket i dagboken din

Hvordan gikk det egentlig med huseieren? Har dere funnet dere ny leilighet enda da?

Klem fra Pupsilure

[Gjest Grafica]

Han var alt annet enn hypp på å gi oss halv husleie, så det kan vi bare drite langt i, virker det som. Og herregud, måten han snakket på viste tydelig at han mente VI var de rare og fæle, som ikke tålte at folk kikka inn vinduene våre *himler med øynene*

Ikke funnet ny leilighet enda, men vi flytter ikke før i juli heller. Og vi har bestemt oss for porsgrunn/skien, og der er ikke markedet så stort. Vi har en som vi har kikket på en stund, men drøyer med å ringe, fordi den er i et borettslag, og det er ikke tillatt med dyr. Og vi vil så gjerne ha pusekatter!

Alltid hyggelig med besøk!

Og så en ny oppdatering siden dagboka har vært forsømt. På onsdag har vi en oppgaveinnevering, og det betyr vanligvis at jeg skulle sitti og stressa som et helvete tirsdag kveld. Ikke denne gangen! Jeg er nesten helt ferdig, har lydsporet igjen (ti sekunders animasjon), og loggen. Og så skal jeg spørre lærerne om en liten ting på mandag. Men bortsett fra det er jeg altså ferdig. HERRRRLIG :D