Mitt liv i grafikk...

[Gjest Grafica]

God kveld, og velkommen til mitt grafiske univers...

Jeg kan jo gjerne begynne med å presentere meg selv. Jeg er en jente som fyller tjue om nøyaktig tolv dager i skrivende stund (født 22.12.87). Er født og oppvokst i Porsgrunn, Telemark. Barndommen min har vært fargerik og full av opp-og-nedturer (og dere skal nok få høre mer om det ene og det andre etterhvert), men jeg har kommet fra det som en sterk person med mye livserfaring tross mine unge år. Jeg har en merkelig, vanskelig sammensatt familie, som jeg er fryktelig glad i, og venner i alle former og farger som dessverre er spredt over hele landet, og til dels også hele verden.

Min drøm helt fra ungdomsskolen var å bli interiørarkitekt. Jeg gikk inn på videregående med planen: to år tegning form og farge, deretter tredjeåret interiør, og så interiør-linja på MI etter fullført VGS. Dette gjennomførte jeg så langt som til VGS, men pga diverse grunner, så sluttet jeg på MI (nå NKF) rett etter skolestart. Dette var da i fjor høst.

Så da ble det et friår, med litt jobbing. Dette her var da høsten 06. I år flyttet jeg til Oslo, og hvor jeg nå studerer min store lidenskap nummer to, grafisk design, ved Noroff. Og stortrives med det!

Jeg er samboer med verdens skjønneste gutt, vi har vært sammen halvannet år, forlovet i ett, og nå samboere i et halvt. Dette er "den store kjærligheten", med alle klisjeene, kjærlighet ved første blikk, soulmates og hele pakka. Jeg husker ikke hvordan det er å leve uten ham, vi er to halve av en hel, uten hverandre fungerer vi ikke. Vi har begge vært gjennom sinnsykt mye før vi traff hverandre, men sammen har vi "healet" hverandres sår, og vokst til to sterke mennesker.

Vi lever i en koselig liten kjellerleilighet på Nordstrand, og driver og vurderer å utvide familien med en katt eller to.

For tiden er jeg arbeidsløs, jeg er på leiting etter "drømmejobben", siden jeg er sliten og lei av å jobbe kjedelige rutinejobber (type kassa på mega, telefonintervjuer osv) bare for å ha en jobb. Heldigvis har sambo verdens snilleste foreldre, som ikke bare liker, men insisterer på å hjelpe oss økonomisk, selv om jeg har jobb eller ikke. Sambo er enebarn, så han er litt bortskjemt

Jeg er mye å finne foran mac'en (min elskede Mac! Jeg går aldri tilbake til PC! Apple i mitt hjerte <3), der jeg sitter og surrer rundt på internett, spiller The Sims 2, eller jobber med diverse grafisk. Er også en liten Final Fantasy-nerd, så sitter av og til med PS2-kontrollen mellom henda! Jeg leser også mye, spesielt glad i fantasy (uff, føler meg mer og mer nerd nå, hehe). Når været er bra og temperaturen levelig, er jeg og sambo ute med kameraet.

Eh... Ja. Slutten ble vel nesten litt vel kontaktannonse. Jeg kommer sterkere tilbake senere!

PS: Jeg må nesten legge til: Jeg er fryktelig glad i å debattere og har mye meninger, så forvent å se meg rundt omkring

[Gjest milkyway]

Hei og hopp! Skal vi bli dagbokvenner?

Kjenner meg igjen på the love part of your innlegg! Det er så fint å ha det sånn :-D

[Gjest Grafica]

Dagbokvenner hørtes koselig ut! Hva er linken til din?

Er fint å høre at flere har den love-delen, de fleste som kjenner oss eller hører om oss rynker på nesa og gir oss beskjeden "dere er bare unge og dumme, det er en liten forelskelse som går over, dere har forhasta dere osv osv" Men men, ingen vet bedre enn en selv

Nytt innlegg kommer senere idag, fylt med mye edder og galle om eksamen, hehe

[Gjest milkyway]

Den ligger på K, kliss og piss

Folk har ikke peiling! Her er det mer motsatt, folk kommenterer de misunner oss for de aldri kommer til å oppleve det vi har.. koselig å høre det da eneste som er dritt, er at han var skurk, og nå må tilbringe 21 dager i buret og i skuen og hogge trær i februar Håper bare vi rekker mars volta konserten, men jeg regna ut han er ute 2 dager før, så regner med det går greit

Eksamen, grøss! Glad jeg er ferdig med alt det der :O

[Gjest Grafica]

Under k? jeg trodde man skulle legge det etter brukernavn jeg, da ligger kanskje min feil... Hmm, jaja!

Misunnelse er nesten enda verre, for da veit man ikke hva man skal svare:P

[Gjest milkyway]

haha jeg mente under den M ligger på ja

ja, det blir såmm "ehm takk?" meh. jeg elsker han men kunne drept han nå. Han = klovnete morrafugl + meg = dårlig med hjernerystelse = GRRRRR meg gå ned og ta en røyk og bli sur og faen!!!!!

[Gjest Grafica]

Jaja, litt smågnissninger blir det alltid, spesielt hvis du er meg og har mitt hode

Men det var denne eksamen, da.

Jeg går jo da som sagt grafisk design nå, på Noroff. 20 november begynte vi prosjekteksamen, der vi skulle lage oppgaven vår selv, helst for en ekte kunde. Vår kunde var demonic.no, en nettbutikk med alternative/gotherklær... Vi skulle lage masse rart, ny logo, reklamebrosjyre, visittkort, merchandise osv osv osv. Første uka jobba vi kjempemye, så dabba det litt av, noe som førte til at vi lå veldig langt etter siste uka. Så den siste uka har vært konstant stress, konstant sjekking og oppdatering av "to do"-lister. Innlevering var 12, desember, altså onsdag denne uka. Vi planla på forhånd at natt til osndag blei våkenatt...

Det var kun meg og samboeren min på gruppe, noe som har vært veldig greit. De to jentene vi var på gruppe med på miniprosjektet ønsket å splitte opp til prosjektet, siden vi jobba på for forskjellige måter. Men vi beholdt samarbeidet, vi hjalp oss og vi hjalp de

Når tirsdag kom, følte vi oss ferdige med alt det grafiske, vi var på trykkeri og fikk trykket opp alt, sånn at vi kunne vise lærerne på veiledningsmøtet vårt den dagen. Vi fikk overraskende positiv respons, men det viste seg selvfølgelig å være en del småplukk som vi måtte rette opp... Dermed forsvant halve dagen til det, og timene våre til det skrifltige ble raskt mindre og mindre.

Når vi kom hjem den kvelden, gikk vi og la oss i halv elleve tida, og sto opp igjen klokka ett. Og så var det intentsiv jobbing, jobbing, jobbing. En gang i halv-sju tiden trodde vi alt var tapt... Jeg satt og skrev prosjektrapporten, idet word klikker. Og jeg kunne ikke huske sist jeg hadde lagra. Da datt jeg sammen og gråt litt. Heldigvis viste det seg at jeg hadde lagra bare fem minutter før det klikka!

Vi ble ferdige, men er redd for at noe av det skriftlige kan trekke ned endel. Vi rakk ikke gjøre alt om til pdf-format, det blei levert i diverse wod og excel format, og møtereferatene våre ble skrevet på ti minutter... Og er ikke korekkte i det hele tatt. Men oh well. Det grafisk er hvertfall purrrfect nå, så vi krysser fingrene! Vi har garantert en C, muligens en B om vi er heldige Kommer helt ann på hva sensor og lærerne ser mest på...

Når vi kom hjem onsdag ettermiddag, la vi oss ned for å sove bare et par timer. Istedet våkna vi klokka tolv på natta.... Ingen av oss husker hvem som slo av vekkerklokka, eller om vi har hørt den i det hele tatt vi stod opp en time, for å spise litt, og så la vi oss igjen, og sov til torsdag morgen... Igår hadde jeg så vondt i hodet som jeg aldri har hatt før. Kanskje ikke så rart i, siden vi sov nesten 18 timer sammenhengende!

Nå er det bare å lese litt på skriftlig, som er på mandag. Men det går greit. Så lenge jeg står på skriftlig, er jeg fornøyd...

[Gjest Grafica]

Det er noe jeg har tenkt på ganske lenge... Som jeg føler plager meg mer og mer.

Hvor ble alle vennene mine av?

Jeg har lite kontakt med de fleste nære vennene mine. Vi er fortsatt venner, ingenting kan ødelegge det, men jeg ser de fra sjeldent til aldri. Min barndomsvenninne og jeg har sklidd veldig fra hverandre, vi har "grown apart", jeg er fortsatt like glad i henne, men vi har for lite til felles nå. De to jeg fant meg på vgs har jeg også delvis mistet, hun ene er i sverige på teaterskole, hun andre er i bø og studerer. De er mye flinkere til å holde kontakt med hverandre enn med meg, slik har det alltid vært.

Jeg savner å være del av en vennegjeng, et nettverk. Alle mine venner er spredd over hele landet, i forskjellige nettverk. Jeg kan ikke invitere til fest og så kommer alle vennene mine; jeg må velge... Og om jeg først hadde invitert til gigafest hadde ingen kommet, fordi jeg ikke er viktig nok i noens nettverk...

Jeg savner noen å dra på kafè med. En venninne å snakke med. Eller flere. Jeg har så vanskelig for å virkelig komme i kontakt med folk nå. Jeg er redd for å trenge meg på, for alle har så etablerte nettverk. Jeg føler meg ikke helt velkommen noe sted... Jeg hører ikke helt hjemme noe sted.

Jeg vil bare ha noen venner! Selv om jeg har mange venner.. Har jeg ingen jeg kan finne på ting med. Selv om jeg elsker samboeren min over alt på jord og aldri blir lei av å være med ham, savner jeg å bare ha mulgiheten... Muligheten til å henge med noen jeg føler meg 100% trygg og vel sammen med.

Men det er så vanskelig... Jeg føler meg ikke helt velkommen noen steder, jeg føler alltid at jeg trenger meg på.... Og jeg vil ikke plage noen heller. Samtidig føler jeg at de fleste ser på meg som patetisk og teit, at de bærer over med meg, men ler av meg bak ryggen min. Selvtilliten min er så sinnsykt lav og så sinnsykt høy på en gang. Jeg kan valse inn i en gjeng og ta meg til rette som om jeg har kjent folk hele livet, men føle meg usikker hvert eneste sekund...

[Midna]

Hei Hei! Inne å titter litt jeg

Skjøænner akkurat det du mener med venner... Jeg har det også sånn for tiden. Vennene mine har på en måte blitt spredd rundt og så er det noen jeg har mistet en del kontakt med. Er liksom ikke med i noen ordentlig vennegjeng lenger, men har noen løse venner her og der. Veldig synd, for det var jo ikke sånn før

Savner noen å være ordentlig venn med og ikke bare noen jeg er sammen innimellom uten at det blir til noe mer liksom...

Ser du har eksamen på mandag... Det har jeg å! Skal lese og lese i hele helgen. Det frister lite for å si det sånn. Men godt å høre at det ikke bare er meg

[Gjest Tweek]

Hallo

Så vittig alt dette Meg å F går også på samme studier.

Men du må ikke høre på andre som sier det går over og at det er ungdomsforelskelse. Man merker med engang at det er noe annerledes som kommer til å vare, selv om man har disse tidene så er rævva.

Er det noen i klassen din eller noe du kan gå litt sammen med da?

Det savner jeg, fordi jeg er også litt sånn uttafor føler jeg. De du går i klasse med har iallefall en samme interesse som deg. Kanksje også samboeren din har en kamerat som får seg dame som du kan blir venn med?

[Gjest Grafica]

Tweek, det er et par jenter i klassen jeg kommer veldig godt overens med, og snakker masse med, men vi er ikke fortrolige, om du skjønner? Vi passer liksom ikke sammen slik, de er veldig ålreite jenter og vi kan snakke om veldig mye, men det klikker liksom ikke helt riktig... Og S (sambo) har det på akkurat samme måte som meg nå, han han "mista" mesteparten av vennene sine han og... Så vi sitter her alene sammen. Det er jo delvis vår skyld og, for det første halvåret i år isolerte vi oss veldig, vi gikk gjennom ganske tøffe ting sammen (ikke problemer mellom oss, men rundt oss). Så nå sitter vi her, i hovedstaden, og er mer usosiale enn vi noengang har vært (og S kommer fra et lite bygdested, så det sier litt).

Jeg har på en måte isolert megselv enda mer nå, jeg har forlatt det andre forumet jeg pleide å henge på, fordi det var et par idioter der som ødela for meg, jeg trivdes ikke lenger, men dermed mista jeg kontakten med mange mennesker der og.

Jeg kjenner jeg blir så misunnelig på mennesker rundt meg, de som er godt etablert med vennenettverk, som har sin faste plass. Jeg har aldri hatt den følelsen...

Veldig koselig å se at det faktisk er noen som leser og kommenterer her tusen takk, begge to!

[Aleera]

Hei! Skjønner litt hvordan du har det, med tanke på venner..

Jeg lurer på hvor mine venner ble av også. Før var jeg sammen med noen av dem hver eneste dag. Men vi skled fra hverandre.. Jeg har flyttet langt vekk fra bygda jeg kommer fra, det har mange av vennene mine der også gjort. De som før var kjempegode venner av meg, er nå folk jeg ikke lenger kjenner og de kjenner ikke meg.

Har noen å gå på kafè, shopping osv med når jeg besøker familien min, men de er ikke ”ordentlige” venner.

Og her jeg bor nå kjenner jeg bare samboeren min veldig godt. Han er en helt fantastisk fyr! God kjæreste og venn.. Men savner andre venner og venninner som kjenner meg, forstår meg og som jeg kan snakke med.

Jeg og kjæresten er litt sammen med broren hans og samboeren, og vennene deres. Men jeg blir liksom aldri kjent med dem. En ting er at jeg er vanvittig beskjeden, men jeg føler ikke at jeg har noe til felles med disse folka heller. Vi er så ulike, jeg føler det blir litt kunstig når vi snakker sammen. De fleste virker veldig hyggelige og koslige, men vi ”klikker” ikke helt.

Jeg har lyst til å bli kjent med noen på mitt nye bosted, men vet ikke hvordan jeg kan bli det. Jobber for øyeblikket blant folk som er endel år eldre enn meg, skulle heller gått på skole med jevnaldrende, men vet ikke hva jeg vil studere. Vingler mellom 3-4 utdannelser, men vet ikke om noen av dem er helt riktige. Og jeg må jobbe for å tjene penger..

Jeg vurderer å melde meg på et eller annet kurs som jeg kan gå på et par kvelder i uka. Lære noe nytt, drive med noe spennende og bli kjent med folk! Det kan du også kanskje gjøre?

Endret 17. desember 2007 av Aleera

[Gjest Grafica]

Når jeg forhåpentligvis får meg ny jobb etter nyttår, kommer jeg ikke til å ha tid til noe kurs eller lignende =/ Skolen krever mye tid, er ikke ferdig på skolen når vi drar hjem klokka to, da er det hjem og jobbe videre på oppgavene. Jeg hadde ei på den gamle jobben som jeg tror kunne blitt et virkelig godt vennskap, men selv om jeg ser henne innimellom når jeg er innom der, virker det merkelig å spørre om å få telefonnummeret hennes etter så langt tid... Selv om vi snakker sammen når vi møtes på banen og slikt

Idag vil jeg gi dere et innblikk i hvordan det er å leve med en psykisk lidelse.

Jeg har aldri fått en offisiell diagnose (da jeg ble sparket, eller rett og slett droppet ut, av psykiatrien), men jeg vet at jeg er det som kalles emosjonelt ustabil på norsk, eller borderline personality disorder på engelsk.

Idag skulle vi ha skriftlig eksamen. Idet vi haster for å komme ut døra, "klikker" hodet mitt, buksa jeg hadde på meg idag var helt feil og jeg så skikkelig jævlig ut. Dermed ble alt galt. Jeg greier ikke snakke med sambo da, jeg stenger han ute, fordi jeg vil ikke bli sint på ham og. Når hodet mitt klikker slik (og det har ikke alltid en grunn, heller...) så ender det som regel opp med at jeg henger meg opp i en liten filleting han gjør galt, for å ha en grunn til at jeg er sint/opprørt.

Vi kommer på skolen og jeg føler meg ikke noe bedre. Jeg har ikke spist noe, har fått for meg at idag skal jeg verken spise, drikke eller røyke, for å straffe megselv for et eller annet... Så dermed er jeg sulten, svimmel og småkvalm i tillegg.

Eksamen blir utdelt, og den er ti ganger vanskeligere enn ventet. Jeg begynner å gråte, prøver å skjule det, men bryter stadig ut i gråt i løpet av de tre timene eksamen varer (tror ingen merket det, riktignok...) når vi fikk første pausa, skulle sambo ut og røyke, mens jeg skulle bare på do. Når jeg kommer inn på do ser jeg at jeg har mascarastreker nedover ansiktet, noe han ikke hadde advart meg mot. Dermed fikk hodet mitt en grunn til å være sint på ham, noe jeg da også ble...

Eksamen gikk til helvete, jeg tror jeg stod, såvidt, men jeg var ikke forberedt godt nok i det hele tatt. Men jeg står, hvertfall.

Jeg var førstemann til å gå, etter bare to timer. Jeg står på utsida og venter på sambo, fordi jeg hadde sett at han også virka ganske ferdig. Han kommer ut, og går rett forbi meg.

Dermed blir jeg enda surere (han hadde ikke sett meg, visste det seg da). Jeg går og kjøper en kaffe og tar en røyk, fordi jeg veit at kaffen kommer itl å gjøre meg enda mer svimmel og dårlig, siden jeg ikke har spist noe.

Treffer tilfeldig på sambo på gata, han har gått og lett etter meg siden jeg ikke tok telefonen. Vi krangler litt, jeg går til banen, han følger etter.

Vel hjemme går jeg og legger meg, sover en tjue minutter, og når jeg våkner er alt normalt igjen. Sambo hadde sovna på sofaen, så jeg gikk og vekte ham med en klem for å vise at jeg var til å snakke fornuft med igjen. Han kommer og legger seg i senga med meg, vi ligger og småslumrer en stund, før vi snakker gjennom det som skjedde.

Jeg er så heldig som har ham, fordi han forstår, og blir ikke lei av meg selv om jeg oppfører meg som en dritt til tider. Jeg har alltid fryktelig dårlig samvittighet etterpå, fordi han fortjener ikke hvordan jeg behandler ham av og til, men jeg mister rett og slett kontrollen. Jeg har slått ham, en gang, men aldri mer. Det skremte meg skikkelig. Når det blir så ille, tar jeg heller og sparker litt på brusflaskene som står i gangen...

Jeg vet at selv om jeg ikke hadde blitt skyvd ut av psykiatrien, er det ingen hjelp å få. Det finnes ingen medisinger som hjelper, man må bare lære seg å leve med det. Og kontrollere det. Nå kjenner jeg hvertfall igjen når det kommer, men jeg har fortsatt ikke lært meg å ta kontrollen tilbake. Det må liksom bli litt skriking og drama og gråting først. Men jeg håper at vi kan lære sammen. Sambo er alltid der for meg, han er verdens fineste pus. Gud, som jeg skulle ønske jeg slapp å såre ham slik jeg gjør av og til.

Men vi har blitt flinke til en ting: Når vi sier unnskyld, så sier ikke den andre at det er ok, vi sier at vi tilgir hverandre, og det hjelper veldig. Fordi vi vet alltid at den andre mener det.

Noen er sikkert "skremt bort", og jeg regner med å få dette slengt tilbake i trynet i en eller annen diskusjon seinere, om feil personer leser det... "Du har jo ikke kontroll over ditt eget hode, så hvem er du til å si det og det?" Men jeg driter i det. Jeg trengte å få det ut.

Problemet med å ha en slik sykdom, er at man risikerer at folk kun ser sykdommen, og ikke mennesket.

[Gjest Tweek]

Jeg tror nok det er flere enn du tror som har det sånn i mindre grad. Selv kan jeg også bli sur på F for en ting han gjorde om det var at han kom noen minutter for sent til å hente meg som er fullstendig galt og jeg tenker ikke på at han var snill som kom å hentet meg i det hele tatt. Merker også hvis jeg skal ha på meg strømpebukser og hvis de sitter skjevt, da går det galt.

Men har du funnet hvordan du kan leve med det? For det er jo ikke noe greit.

[Gjest Grafica]

Vi jobber med det. Han må lære seg hvordan han skal takle meg når jeg blir sånn (selv om det er aldri noe fasitsvar!), og jeg må lære meg hvordan jeg skal ta tilbake kontrollen. Jeg vil tro det går seg til etterhvert. Det har vært mer etter at vi flytta sammen, gjennomsnittlig en gang i uka eller noe vil jeg tro, av og til går det et par uker, av og til kan det skje to-tre ganger på en uke.

Men så har det vært og er fortsatt en omveltning det å bo sammen, selv om vi aldri krangler over oppvasken osv er det selvfølgelig nytt og uvant. Pluss at jeg har vært mye sliten og stressa pga skole, sykdom og jobb denne høsten. Når ting rundt oss stabiliserer seg, kommer det nok til å skje med hodet mitt og.

[Gjest Tweek]

Det tror jeg nok

Hvor lenge har dere bodd sammen?

Var det grafisk eksamen du hadde i dag?

[Gjest Grafica]

Vi flyttet sammen i juni i år, på dagen ett år etter at vi traff hverandre Det var grafisk, ja. Den siste oppdagen, den om Freia, var shitvanskelig! Greide ikke fullføre den jeg. Idemyldret litt men kom ikke lenger.

[Gjest Tweek]

Husker ikke helt, tok den jo for nesten et år siden Det er bare meg som er treg med skolen

[Bustetroll]

Jeg føler meg hjemme i dagboken din. Mye av det du skriver kan jeg kjenne meg igjen i. Håper du har fått slappet av litt etter eksamen, og at uka slutter litt bedre enn den begynte.

[Gjest Grafica]

Uka er blitt bedre allerede Med en gang vi hadde snakket ut på mandag var alt fint igjen. Koselig med besøk, bustetroll, stikk gjerne innom igjen

Igår begynte vi på storrengjøring, ryddet kjøkkenet og badet, vaska og styra. Idag er det stua som står for tur. Det er nor herk å få satt igang, men når vi først kommer igang, er vi kjempeeffektive, og det er faktisk gøy! Deilig, deilig å se det bli rent og pent.

Når sambo kom hjem fra jobb igår hadde han med seg et nytt leketøy til oss... En analvibrator, mmmm... Den ga et par timers morro og nytelse, for begge Sexlivet vårt har blitt veldig rutine de siste månedene, så det var deilig å "gjenoppdage" sex. Før vi flyttet sammen kunne vi bruke mange timer på å ha sex, bare avbrutt av røykepauser for å hvile litt Og nå har vi tre ukers ferie, så... Jeg tror dette blir en fin ferie

Bare 3 dager igjen til bursdagen min nå (lørdag). Onkel og mannen hans kommer på middag, jeg skal lage gresk lammelår ^^ og faktisk prøve meg på mammas bursdagssjokoladekake, deeeilig mørk sjokoladekake. Aldri laget den før, men regner med at det går greit... Håper hvertfall det Hvis ikke blir det, eh, gele eller noe til dessert? Hehe.

Men nei, nå får jeg dra med meg sambo ut og ta en røyk, og så får vi bestemme hva vi skal gjøre først, dra til byen eller begynne på stua.

Until next time