Barnehage vs. hjemme...

[viren]

Jeg må si, jeg skjønner ikke hvordan du tenker nå...

Er det så vanskelig? Dersom man sier at noe er noe "alltid", så kan man ikke deretter si "men likevel så kan det av og til skje at".

[Yrjenia]

Er det så vanskelig? Dersom man sier at noe er noe "alltid", så kan man ikke deretter si "men likevel så kan det av og til skje at".

Det er ingen selvmotsigelse å si "barn har det alltid best hos sine foreldre, utenom i untakstilfeller"

[viren]

Det er ingen selvmotsigelse å si "barn har det alltid best hos sine foreldre, utenom i untakstilfeller"

Jo visst er det det. Enten sier hun: Barn har det alltid best hos sine foreldre (og da er jeg forøvrig sterkt uenig). Eller så mener hun: Barn har det som oftest best hos sine foreldre, og det kan jeg være enig i.

[Gjest Helen Parr]

Du skrev: " jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna, med mindre det er snakk om omsorgssvikt selvfølgelig." Da motsier du deg selv, på den ene siden sier du at de alltid er de beste til å ta vare på barna, på den andre siden sier du at det kan forekomme omsorgssvikt.

For noen barn er faktisk det å komme i barnehage/skole osv en befrielse fra hvordan de har det hjemme, og tror du noe annet er du veldig naiv.

Dette er vel bare flisespikkeri.

Poenget er, så vidt jeg forstår imli, er at stort sett og på generell basis er det slik at man har det best hos foreldrene. Unntakene er der det utøves omsorgssvikt.

Men det er vel ikke hos foreldre som i utgangspunktet ikke befinner seg innenfor normalen når det gjelder å yte omsorg som er gjenstand for denne debatten, slik jeg har forstått det.

[Dalila]

Bare av nysgjerrighet, Imli:

Jeg ser at du åpner for at barn er forskjellige, og du konkluderer med at noen barn ikke passer til å gå i barnehage. Noe som kanskje stemmer. Hva om ditt barn ikke "passer til" å være hjemme? Er du åpen for barnehageplass da? For det er vel barnets behov du vil dekke, og ikke ditt eget behov for å være hjemmeværende?

Dessuten, dersom et barn ikke passer til å gå i barnehage hvordan vil det da trives i skolen? Vil det ikke være bedre å prøve seg frem i barnehagen først enn å bare kastes inn i skolen? For det MÅ jo alle. Jeg bare tenker høyt her.

[ToveM]

Dessuten, dersom et barn ikke passer til å gå i barnehage hvordan vil det da trives i skolen? Vil det ikke være bedre å prøve seg frem i barnehagen først enn å bare kastes inn i skolen? For det MÅ jo alle. Jeg bare tenker høyt her.

Mellomste gutten vår gikk i fulltidsbarnehage i 4 år, men han slo seg egentlig aldri helt til ro, , siste året før han begynte på skolen gikk jeg ned til deltid, og var og uten i permisjon da jeg fikk yngstemann, så han fikk et år hjemme før skolestart. Skolen har aldri vært et problem, og han trivdes der fra første dag.

[Yrjenia]

Jeg ville aldri tvunget/presset noen av mine barn til å gå i barnehage. Uansett alder. Men om noen av dem ønsket å gå i barnehage, ville de fått prøvet seg, med full angrerett.

[LilleKylling]

Nå går det jo fint ann å være hjemme med barna i noen år, men la de gå i barnehage for eksempel 1 år eller to før de begynner på skolen. Barn på 10 mnd (som mange er når perm er slutt), har neppe noe behov for sosialisering.

[Dalila]

Jeg ville aldri tvunget/presset noen av mine barn til å gå i barnehage. Uansett alder. Men om noen av dem ønsket å gå i barnehage, ville de fått prøvet seg, med full angrerett.

Men dersom du sender et barn i barnehagen med holdningen: "Jada, du må gjerne prøve, men du er hjertelig velkommen hjem hit igjen, der alt er mye bedre enn i barnehagen, og der alle barn egentlig burde være." Så gjør du vel kanskje barnet en bjørnetjeneste?

Og det blir jo nesten som å tvinge eller i alle fall presse i den andre retningen. Vi vet jo alle at barna våre plukker opp våre følelser og stemninger uten at vi trenger å si et ord.

Mulig jeg bare kverulerer her nå...

Har skrevet før i tråden hvor jeg står. Har vært priviligert og kunnet være hjemme en del med mine barn, men har hatt barnehageplass ved siden av. En fullkommen blanding spør du meg.

Endret 2. desember 2007 av Dalila

[Kylling]

Omsorg og pedagogikk går hånd i hånd.

[Yrjenia]

Men dersom du sender et barn i barnehagen med holdningen: "Jada, du må gjerne prøve, men du er hjertelig velkommen hjem hit igjen, der alt er mye bedre enn i barnehagen, og der alle barn egentlig burde være." Så gjør du vel kanskje barnet en bjørnetjeneste?

Og det blir jo nesten som å tvinge eller i alle fall presse i den andre retningen. Vi vet jo alle at barna våre plukker opp våre følelser og stemninger uten at vi trenger å si et ord.

Mulig jeg bare kverulerer her nå...

Har skrevet før i tråden hvor jeg står. Har vært priviligert og kunnet være hjemme en del med mine barn, men har hatt barnehageplass ved siden av. En fullkommen blanding spør du meg.

Ja, syns du kverulerer. *fnis* Du trenger jo ikke ta utgangspunkt i det værste heller da. Hadde noen av mine barn ønsket å gå i barnehage hadde det på ingen måte vært meg i mot. Da dette er barnets fulle valg.

Men så er det jo sånn at de aller aller fleste barn blir ikke spurt, blir ikke hørt, man bare bestemmer seg for at det skal være så bra med barnehage, og ferdig med det.

[Dalila]

Hehe, javel da.

Du har nok rett i at mange får full barnehagehverdag tredd ned over hodet...

Litt i barnehage og litt hjemme blir best synes nå jeg da I hvert fall har det vist seg å være sånn for oss...

[Gjest imli]

Men det får man da ikke, selv ikke om man er fulltid i barnehage?? Trekk fra dobesøk, frilek, soving for de minste og måltider, så sitter man igjen med en ganske liten andel av døgnet som er aktivisert.

Det er da ikke det samme å aktivisere noen og å ta vare på noen! Å si at noen aktiviserer barn bra vil det ikke si det samme som at de meenr at de er bedre til å vise omsorg.

Nå skrev jeg litt overdrevet om dette med aktivisering, for å understreke poenget. Jeg tror jo selvfølgelig ikke at noen har eller ønsker å ha ped. opplegg for ungene sine døgnet rundt. Poenget mitt var at jeg rett og slett setter spørsmålstegn ved hvor viktig det egentlig er med masse aktivisering? Og hvis så liten del av dagen til ungene er aktivisering som du påstår, hva er da vitsen med barnehage, sett fra et ped. perspektiv? (altså folk med små barn som mener de bør være i b.hage fordi de skal bli aktivisert der.)

Barna blir jo også tatt vare på i barnehage - det inkluderer jo både omsorg og oppdragelse. Og noen synes visst ungen deres har det bedre i barnehage enn hjemme. Helt i orden for meg, men jeg tror ikke det er slik.

[Gjest imli]

Du skrev: " jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna, med mindre det er snakk om omsorgssvikt selvfølgelig." Da motsier du deg selv, på den ene siden sier du at de alltid er de beste til å ta vare på barna, på den andre siden sier du at det kan forekomme omsorgssvikt.

For noen barn er faktisk det å komme i barnehage/skole osv en befrielse fra hvordan de har det hjemme, og tror du noe annet er du veldig naiv.

Herregud, snakk om å vri og vrenge på sitater. Jeg motsier ikke meg selv når jeg skriver "jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna, med mindre det er snakk om omsorgssvikt selvfølgelig." Kanskje du synes jeg er dårlig til å ordlegge meg, men jeg regner med du skjønner poenget med mindre du legger vrangvilja til, noe du tydeligvis gjør her. Det jeg mener er selvfølgelig at "med mindre det er snakk om omsorgssvikt, tror jeg foreldre er de beste til å ta vare på barna." Skjønner du det nå?

Er også fullstendig klar over at mange barn ikke har det bra hjemme, takk. Men det er ikke det det handler om nå. Når jeg skriver at jeg tror barn har det bedre hjemme enn i barnehage, går jeg selvfølgelig ut i fra at foreldrene greier å ta vare på ungene! Hvor i all verden har jeg skrevet at noe om å tro at ingen unger har det fælt hjemme? Og når det gjelder skole er det en helt annen debatt. Jeg tar i alle fall ikke utgangspunkt i ekstremtilfeller når jeg diskuterer.

[Gjest imli]

Jo visst er det det. Enten sier hun: Barn har det alltid best hos sine foreldre (og da er jeg forøvrig sterkt uenig). Eller så mener hun: Barn har det som oftest best hos sine foreldre, og det kan jeg være enig i.

Hvis ikke du forstod at det var det jeg mente, er du enten glad i å tolke folk du er uenig med i verste mening, eller opphengt i skrivemåter. Jeg tror de fleste forstod hva jeg mente. Så spar oss for vrangvilje eller norsklærer-fakter.

[Gjest imli]

Bare av nysgjerrighet, Imli:

Jeg ser at du åpner for at barn er forskjellige, og du konkluderer med at noen barn ikke passer til å gå i barnehage. Noe som kanskje stemmer. Hva om ditt barn ikke "passer til" å være hjemme? Er du åpen for barnehageplass da? For det er vel barnets behov du vil dekke, og ikke ditt eget behov for å være hjemmeværende?

Dessuten, dersom et barn ikke passer til å gå i barnehage hvordan vil det da trives i skolen? Vil det ikke være bedre å prøve seg frem i barnehagen først enn å bare kastes inn i skolen? For det MÅ jo alle. Jeg bare tenker høyt her.

Jeg har skrevet flere steder at "jeg vil prøve å være hjemme med mine barn" - dvs at jeg i utgangspunktet vil være hjemme med dem, men jeg er selvfølgelig åpen for forandringer, som deltidsplass i barnehage eller barnehage på fulltid året før skolestart osv. Men når det gjelder småbarn, dvs ett- og toåringer, tror jeg det er best å ha dem hjemme uansett. Har jo ikke tenkt å isolere dem fra omverdenen, men ta dem med i åpen barnehage, på formiddagstreff osv.

Jeg ønsker å være hjemmeværende fordi jeg tror det er det beste for barna, av mange grunner, bl.a at jeg ikke ønsker en stressende hverdag for barna mine hvor de bare ser foreldrene sine et par timer på ettermiddagene. Ønsker også å oppdra dem selv.

Jeg tror ingen barn "ikke passer til å være hjemme" men noen barn kan ha større behov for å være sammen med masse mennesker osv. Tror heller ikke det er farlig å la ungene begynne på skolen uten at de har vært i b.hage. Skole å barnehage er jo to forskjellige ting, ikke bare at skole er obligatorisk, men det er helt annerledes organisert. Har hørt mange foreldre si at overgangen fra b.hage til skole ble stor for ungen deres. Så det er jo ikke det samme nei.

[Gjest imli]

Dette er vel bare flisespikkeri.

Poenget er, så vidt jeg forstår imli, er at stort sett og på generell basis er det slik at man har det best hos foreldrene. Unntakene er der det utøves omsorgssvikt.

Men det er vel ikke hos foreldre som i utgangspunktet ikke befinner seg innenfor normalen når det gjelder å yte omsorg som er gjenstand for denne debatten, slik jeg har forstått det.

Flott at noen i alle fall forstår hva jeg skriver

[Gjest imli]

Nå går det jo fint ann å være hjemme med barna i noen år, men la de gå i barnehage for eksempel 1 år eller to før de begynner på skolen. Barn på 10 mnd (som mange er når perm er slutt), har neppe noe behov for sosialisering.

Det er sånn jeg tenker også. Når jeg skriver at jeg vil være hjemmeværende, er det i utgangspunktet mens de er små - under tre-fire år. Synes det er stor forskjell på å sende en ettåring og en femåring i barnehage.

[Gjest imli]

Hehe, javel da.

Du har nok rett i at mange får full barnehagehverdag tredd ned over hodet...

Litt i barnehage og litt hjemme blir best synes nå jeg da I hvert fall har det vist seg å være sånn for oss...

I de aller fleste tilfeller er det jo foreldrene som bestemmer dette, og sånn må det jo nesten være. Med mindre barnet gir uttrykk for å mistrives forferdelig med det ene eller andre.

[Gjest imli]

Omsorg og pedagogikk går hånd i hånd.

Pedagogikk betyr vel noe sånt som "oppdragelse og undervisning"? Det er vel ikke sånn at det kun utøves pedagogikk i b.hagen når man organiserer aktiviteter, og så skrur man den av når man følger ungen på do?