Barnehage vs. hjemme...

[Donpedro]

Nå skrev jeg litt overdrevet om dette med aktivisering, for å understreke poenget. Jeg tror jo selvfølgelig ikke at noen har eller ønsker å ha ped. opplegg for ungene sine døgnet rundt. Poenget mitt var at jeg rett og slett setter spørsmålstegn ved hvor viktig det egentlig er med masse aktivisering? Og hvis så liten del av dagen til ungene er aktivisering som du påstår, hva er da vitsen med barnehage, sett fra et ped. perspektiv? (altså folk med små barn som mener de bør være i b.hage fordi de skal bli aktivisert der.)

Barna blir jo også tatt vare på i barnehage - det inkluderer jo både omsorg og oppdragelse. Og noen synes visst ungen deres har det bedre i barnehage enn hjemme. Helt i orden for meg, men jeg tror ikke det er slik.

Imli: Jeg synes det er vanskelig å svare på innleggene dine, fordi du vrir og vender på ord, endrer premisser for det du skriver og legger usagte meninger inn i innleggene andre skriver.

Jeg har ikke skrevet at veldig lite av barnehagedagen er aktivisert. Jeg skrev at i løpet av et DØGN (som du selv skrev om lenger oppe), så er pedagogisk aktivisering ikke de fleste timene.

[Gjest imli]

Imli: Jeg synes det er vanskelig å svare på innleggene dine, fordi du vrir og vender på ord, endrer premisser for det du skriver og legger usagte meninger inn i innleggene andre skriver.

Jeg har ikke skrevet at veldig lite av barnehagedagen er aktivisert. Jeg skrev at i løpet av et DØGN (som du selv skrev om lenger oppe), så er pedagogisk aktivisering ikke de fleste timene.

Ok da leste jeg sikkert for fort og misforstod deg. Er selvfølgelig klar over at liten del av døgnet er ped.opplegg og det skrev jeg jo også i forrige innlegg. Beklager

Det jeg mente å spørre om var vel egentlig, hvor stor del av b.hagedagen til et lite barn er aktivisering? Hvis det er en liten del av dagen (noe det nesten må være pga spising og soving osv), hvorfor er det et argument at etåringen må i barnehage for å aktiviseres? Klarer man ikke å aktivisere ungen selv? Og har ettåringer så enormt behov for aktivisering i barnehage som mange later til å tro?

(har full forståelse for dem som sender ungen i b.hage pga jobbing, det jeg snakker om her er dem som bruker dette med aktivisering som hovedargument)

Endret 3. desember 2007 av imli

[Gjest Gjest]

Unntak, eller regelen?

I det siste har to jeg kjenner hatt dette å fortelle om to ulike barnehager:

Far skulle hente datteren sin på tre i barnehagen en dag i oktober. Hun var ikke å finne inne, selv om yttertøyet hang på plass. Barnehagepersonalet visste ikke hvor hun var. Til slutt fant han henne ute, uten klær! Ingen som jobbet der hadde fått det med seg. Siden det var høst, var hun selvfølgelig kald!

Mor skulle kle av sønnen sin på to og et halvt om kvelden og oppdaget at han hadde bittmerker over hele ryggen. Hun tok kontakt med barnehagepersonalet, som ikke visste hvordan det hadde skjedd. Dagen etter skjedde det samme, han hadde fått nye bittmerker. Den tredje dagen fant personalet ut av at det var en større gutt som holdt ham fast og bet. Den lille skrek, selvfølgelig.

Hvordan er dette mulig?!

[Gjest imli]

Unntak, eller regelen?

I det siste har to jeg kjenner hatt dette å fortelle om to ulike barnehager:

Far skulle hente datteren sin på tre i barnehagen en dag i oktober. Hun var ikke å finne inne, selv om yttertøyet hang på plass. Barnehagepersonalet visste ikke hvor hun var. Til slutt fant han henne ute, uten klær! Ingen som jobbet der hadde fått det med seg. Siden det var høst, var hun selvfølgelig kald!

Mor skulle kle av sønnen sin på to og et halvt om kvelden og oppdaget at han hadde bittmerker over hele ryggen. Hun tok kontakt med barnehagepersonalet, som ikke visste hvordan det hadde skjedd. Dagen etter skjedde det samme, han hadde fått nye bittmerker. Den tredje dagen fant personalet ut av at det var en større gutt som holdt ham fast og bet. Den lille skrek, selvfølgelig.

Hvordan er dette mulig?!

Forhåpentligvis unntak

[Gjest =tentacle=]

Omsorg og pedagogikk går hånd i hånd.

Men en normalt ressurssterk forelder er mer enn kapabel nok på det nivået et lite barn skal stimuleres pedagogisk på, og har mye mer tid til sitt barn, enn førskolelæreren har.

Mot slutten av førskolealder trenger barn mye tid med jevnaldrende, og for de fleste betyr det gjerne at de har behov for noe tid i barnehage.

[tingeling]

Min sønn er snart 2 år. Og jeg oppdager stadig at han har lært nye ting i barnehagen. I mitt hode er han fremdeles min lille nesten-baby, og jeg merker at han får mye større utfordringer i barnehagen enn det jeg tenker på å gi han hjemme.

Her er noen av prosjektene de har hatt i småbarnsavdelingen i det site: været, høst, bukkene bruse. Da snakker de om temaet, synger om det, dramatiserer, leser og lager ting som hører til temaet.

Dessuten har de samlingsstund med faste plasser, de venter på tur etc. Og plutselig sier to-åringen min unskyld, takk for mat og værsågod (eller hvordan man nå staver det). Skal innrømme at det har han ikke lært hjemme (vi fokuserte kun på tusen takk).

Det er mulig at jeg er verdens verste mamma, men jeg ser at han lærer mer, får mer utfordringer og utvikler seg mer når han er i barnehagen.

og så går han i en fantastisk barnehage :rødme:

tingeling

[Gjest Gjest_Stine_*]

Skjønner ikke hvorfor folk har så vanskelig for å akseptere andres valg...