Barnehage vs. hjemme...

[viren]

Jeg er helt enig med dere som mener at barna kan ha det vel så bra hjemme som i barnehage når den som er hjemme legger til rette for kontakt med andre barn (jeg ser på mine barn hvor viktig det er).

Jeg er nå hjemme i fødselspermisjon, og kunne i teorien valgt å ha sønnen min hjemme fra barnehagen. Men: han er så utrolig glad i å være der, få være med på skogsturer til lavvoen , grilling, aking etc, og alle formingsaktivitetene de har inne. Jeg har selvfølgelig veldig stor frihet nå, leverer han så sent som mulig og henter tidlig og er heldig sånn sett. I tillegg har jeg valgt å ta mer utdannelse nå mens jeg har små barn da en student-hverdag er svært fleksibel.

Det er vikig for meg å poengtere at når jeg sier jeg er litt skeptisk i forhold til en del som velger å være hjemme med barna så gjelder det IKKE alle. Det gjelder de tilfellene der jeg har sett barna sitte hjemme med mamma, foran tvn, og med minimal kontakt med andre barn. Da vi først flyttet til Oslo bodde vi et år på Tøyen (som har høy andel innvandrere) og der var det svært merkbart at mange barn var hjemme og ikke i barnehage.

Endret 1. desember 2007 av viren

[Gjest Helen Parr]

Jeg er enig i det siste du skriver, viren, det vil jeg bare understreke. For at barnet skal ha det bra, må selvsagt omsorgstilbudet være tilfredsstillende, og det er dessverre ikke alltid tilfellet.

Jeg husker bare jeg reagerte veldig sterkt på noe Eva Bratholm engang uttalte: "Selv den beste mor kan ikke erstatte en barnehage". En uttalelse som vitnet om mye dårlig samvittighet, spør du meg.

[Gjest imli]

Jeg er enig i det noen skriver her om at dette med "sosialisering/aktivisering/stimulering" er litt overdrevet. Klart barn har behov for det, men ingen barn har behov for å bli aktivisert hele tiden. Når skal barna lære å finne på ting selv? Selvfølgelig er det frilek i barnehage, men det er dette med aktivisering foreldrene bruker som argument på hvorfor det er så fint! Jeg personlig tror ungen trenger mye mindre aktivisering enn mange tror. Man får ikke særlig kreative og fantasifulle unger hvis de ikke blir vant til å lage sin egen moro.

Jeg synes heller ikke det er naturlig at en institusjon skal ha over halve ansvaret for omsorgen og oppdragelsen av mitt barn. Klart det er positive ting med å være i barnehage, men jeg ser mye positivt ved å ha barna hjemme. Som Helen Parr skriver, dette med å være med på daglige gjøremål, tilhørighet i en familie. Dette er viktige ting å lære som barna ikke får lære i barnehage.

Jeg tror også det på en måte er enklere å være hjemme med flere barn. På en måte selvfølgelig mer ansvar og arbeid, men samtidig får man mindre ungemas fordi de kan aktivisere hverandre. Jeg og mine søsken var i alle fall hjemme, og vi lekte mye sammen. Ca. to års forskjell på alle. Det hadde nok vært veldig kjedelig i lengden å være alene sammen med mamma. Husk at søsken også er "andre barn" som ungen lærer seg å forholde seg til og leke med.

Det er også behov for å nyansere litt her. Virker som om mange baserer svarene sine på at det er enten fullstendig isolert sammen med mamma hjemme, eller 9-timers dager i barnehage. Tror ikke det er urt å bare sammenlikne ekstremtilfellene. Det er ikke noe verre eller bedre for ungene å være hjemme med "dårlige" foreldre enn å være i en dårlig barnehage.

Jeg tror i alle fall at ingen barnehage kan erstatte foreldre!

[Gjest Silmarill]

Barnehage er både bra og sunt for barna! Masse pedagogiske aktiviteter for barna, og masse lek med andre barn.

Det er ikke sunt for et barn å gå i "skjørtene på mor" fram til skolestart mener jeg. Sier ikke at noen her har sagt at dem skal gå hjemme med barnet så lenge, men jeg nevner det bare

Tviler dessuten på at den foreldren som går hjemme med barnet kan stimmulere til like mye aktivitet for barnet som det en barnehage faktisk gjør.

Greit nok å ikke sett barna ut i barnehage med engang etter endt svangerskapspermisjon (så langt dette lar seg gjøre), men å gå hjemme med et barn til skolealder er lite gunstig for barnet!

Barnet får "sjokk" når den ikke lenger er ene om å få oppmerksomheten, men må dele den med resten av klassen.

Legger til at dersom muligheten er der, så er det mest gunstige å kanskje ikke ha full tid i barnehagen, men halv dag eller annenhver dag i barnehagen/hjemme med en av foreldrene.

Jeg mener derfor i utgangspunktet at barnehage er det beste for barnet

EDIT:La til noe

Endret 1. desember 2007 av Silmarill

[tingeling]

Snakket med en venn av meg som jobber med utvikling i skolen. iflg han så viser PISA-resultatene at barn som har vært i barnehage klarer seg mye bedre på skolen generelt.

Dette skjønner jeg godt, siden de færreste foreldre har et pedagogisk opplegg i hjemmet. I barnehagen har de ofte prosjekter de jobber med og har et bevisst forhold til barnas læring.

tingeling

[Gjest Helen Parr]

Snakket med en venn av meg som jobber med utvikling i skolen. iflg han så viser PISA-resultatene at barn som har vært i barnehage klarer seg mye bedre på skolen generelt.

Dette skjønner jeg godt, siden de færreste foreldre har et pedagogisk opplegg i hjemmet. I barnehagen har de ofte prosjekter de jobber med og har et bevisst forhold til barnas læring.

tingeling

Dette utjevner seg imidlertid etter noen år.

[Gjest imli]

Barnehage er både bra og sunt for barna! Masse pedagogiske aktiviteter for barna, og masse lek med andre barn.

Det er ikke sunt for et barn å gå i "skjørtene på mor" fram til skolestart mener jeg. Sier ikke at noen her har sagt at dem skal gå hjemme med barnet så lenge, men jeg nevner det bare

Tviler dessuten på at den foreldren som går hjemme med barnet kan stimmulere til like mye aktivitet for barnet som det en barnehage faktisk gjør.

Greit nok å ikke sett barna ut i barnehage med engang etter endt svangerskapspermisjon (så langt dette lar seg gjøre), men å gå hjemme med et barn til skolealder er lite gunstig for barnet!

Barnet får "sjokk" når den ikke lenger er ene om å få oppmerksomheten, men må dele den med resten av klassen.

Legger til at dersom muligheten er der, så er det mest gunstige å kanskje ikke ha full tid i barnehagen, men halv dag eller annenhver dag i barnehagen/hjemme med en av foreldrene.

Jeg mener derfor i utgangspunktet at barnehage er det beste for barnet

EDIT:La til noe

Nå er det jo ikke slik at unger som ikke er i barnehage er "ene om å få oppmerksomheten". Barnet har sannsynligvis søsken det må dele oppmerksomheten med, samt at det faktisk treffer andre mennesker! Virker som om det virker helt utenkelig for mange, men ungene henger ikke i skjørtekanten på mor i seks år!!! Vær så snill å få det inn. Barnehageunger er like oppmerksomhetssyke som hjemmebarn, ofte kanskje mer, fordi de må "kjempe" med andre unger i barnehagen om å bli sett.

Jeg mener at det ikke er bra for unger å bli "aktivisert og stimulert" hele tiden. Unger har godt av å finne på ting selv. Og hjemmebarna få ikke "sjokk" når de begynner på skolen, de har faktisk forbredt seg til dette de også. Jeg hadde i alle fall ingen problemer med å begynne på skolen selv om jeg aldri har gått i barnehage, og hang aldri etter faglig - snarere tvert om. Som Helen Parr utjevner slikt seg etterhvert - noen barn er sterke faglig og noen er det ikke, om de har vært i barnehage eller ikke spiller liten rolle i lengden.

[Gjest Gjest-fru Olsen]

Jeg vil igjen si at jeg synes det er stor forskjell på å holde en 2-åring hjemme og å gjøre det samme med en 5 åring som skal begynne på skolen.

En 2-åring kan ha godt av en stille og rolig hjemmetilværelse. Å være barn er spennende uansett hvor man er, så understimulering ser jeg for lite sannsynlig for så små barn.

Når barnet kommer opp i 4-5 års alder melder andre behov seg.

Behovet for å leke med andre jevnaldrende er strørre. Leken er mer avansert. Behovet for impulser utenfra familien større.

I noen deler av landet er det kanskje flere hjemmeværende, slik at man kan få til treff med jevngamle. Men i store deler av landet er det nok vanskelig å finne lekekamerater på dagtid.

Å aktivisere en 2 åring og en 5-åring samtidig slik at det ble stimulerende nok for 5-åringen ville iallfall ikke jeg påtatt meg.

Jeg kunne aldri ha sendt mitt barn rett fra hjemmet til skolebenken slik samfunnet ser ut i dag.

Da jeg begynte på skolen var det ingen i min klasse som hadde gått i barnehage, så da stilte vi jo likt.

I dag er det vel heller unntaksvis at barn begynner skole uten at de har vært i barnehage i det hele tatt.

Det skal godt gjøres hvis man klarer å forberede barn på skoletilværelsen like godt i hjemmet som man gjør i barnehagen.

Jeg er for obligatorisk barnehage året før skolestart. Jeg tror det ville være verdt kostnadene.

[ToveM]

Nå er det slett ikke alltid det passer med tidene å ha ungene i barnehage heller. Yngsten min har ikke gått i barnehage. Skulle gjerne hatt henne inn året før skolestart, men i.o.m at jeg jobber deltid, trengte jeg ikke/ville ikke betale for full tid i barnehage. og siden jeg jobbet forskjellige dager i uken, passet ikke en deltidsplass slik de hadde det da. Vet ikke om det kan være mer fleksibelt idag..Vi hadde heller ingen barnehage innen gåavstand, og med bare en bil, og en mann som begynte før barnehagen startet, måtte jeg busset frem og tilbake til barnehagen, og når en da kommer rett fra jobb om morgenen, er det ikke fristendes å bruke et par timer på å levere i barnehage, før en kommer seg i seng. Mye lettere å gå over til naboen som var dagmamma...De to eldste gikk i barnehage fra de var 1 år til de begynte på skolen, men de har ikke vært så sosial og hatt så lett for å finne lekekammerater som minstemann.

Endret 2. desember 2007 av ToveM

[Gjest imli]

Nå er det jo forskjell på barn og foreldre også. Forskjellige livsstiler og forskjellige mennesker. Dette er vel nesten tabu, men det er faktisk slik at noen barn ikke passer til å gå i barnehage, noen passer ikke til å gå på skole - uten at det er noe galt med disse barna. Både skole og barnehage er lagt opp etter a4-ungen. Men det er en helt annen debatt.

Jeg tror i alle fall de fleste foreldre fint klarer å aktivisere en fem-åring - og helst fem-åringen aktiviserer seg selv! Synes det er litt trist når folk sier at barnehagepersonell er flinkere til å aktivisere deres barn enn de er selv... Jeg tror faktisk at ingen andre tar bedre vare på mitt barn enn jeg gjør selv, jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna, med mindre det er snakk om omsorgssvikt selvfølgelig. Men det har blitt så innarbeidet i vår kultur at barn "må" i barnehage, ellers er det på grensen til omsorgssvikt og man antar at foreldrene må være skikkelig dumme og ressurssvake. Slik er det faktisk ikke!

[viren]

Nå er det jo forskjell på barn og foreldre også. Forskjellige livsstiler og forskjellige mennesker. Dette er vel nesten tabu, men det er faktisk slik at noen barn ikke passer til å gå i barnehage, noen passer ikke til å gå på skole - uten at det er noe galt med disse barna. Både skole og barnehage er lagt opp etter a4-ungen. Men det er en helt annen debatt.

Jeg tror i alle fall de fleste foreldre fint klarer å aktivisere en fem-åring - og helst fem-åringen aktiviserer seg selv! Synes det er litt trist når folk sier at barnehagepersonell er flinkere til å aktivisere deres barn enn de er selv... Jeg tror faktisk at ingen andre tar bedre vare på mitt barn enn jeg gjør selv, jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna, med mindre det er snakk om omsorgssvikt selvfølgelig. Men det har blitt så innarbeidet i vår kultur at barn "må" i barnehage, ellers er det på grensen til omsorgssvikt og man antar at foreldrene må være skikkelig dumme og ressurssvake. Slik er det faktisk ikke!

Jeg kan garantere deg at det at noen har fått barn ikke garanterer at de alltid er de beste til å ta vare på dem.

[Yrjenia]

Nå er det jo forskjell på barn og foreldre også. Forskjellige livsstiler og forskjellige mennesker. Dette er vel nesten tabu, men det er faktisk slik at noen barn ikke passer til å gå i barnehage, noen passer ikke til å gå på skole - uten at det er noe galt med disse barna. Både skole og barnehage er lagt opp etter a4-ungen. Men det er en helt annen debatt.

Jeg tror i alle fall de fleste foreldre fint klarer å aktivisere en fem-åring - og helst fem-åringen aktiviserer seg selv! Synes det er litt trist når folk sier at barnehagepersonell er flinkere til å aktivisere deres barn enn de er selv... Jeg tror faktisk at ingen andre tar bedre vare på mitt barn enn jeg gjør selv, jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna, med mindre det er snakk om omsorgssvikt selvfølgelig. Men det har blitt så innarbeidet i vår kultur at barn "må" i barnehage, ellers er det på grensen til omsorgssvikt og man antar at foreldrene må være skikkelig dumme og ressurssvake. Slik er det faktisk ikke!

Jeg er så enig med deg!

Jeg har merket en del press i forhold til at barna mine ikke er i barnehage. Vi har også hatt barnehage plass til eldste, men hun ville ikke dit, og jeg hadde ingen grunn til å tvinge henne. Hun storkoser seg i det livet vi har.

Det som slår meg er at folk er mer redd for at barna ikke skal bli aktivisert nok etc, enn de er redd for om barnet ikke vil passe inn i barnehage, ikke vil trives, ikke vil leke med andre, ikke få venner, ikke bli trygg på de ansatte etc.

Det samme gjelder skole.

Jeg har som sagt jobbet i barnehage selv, og sett hvor få barn som jeg syns har det "bra nok" i barnehagen.

Jeg har sett med egne øyne hvor mange barn som ikke blir godt nok sett av de voksne, hvor mange barn som faktisk ikke leker noe særlig med de andre i det hele tatt. Hvor mange barn som viser tydelig mistrivsel og angst osv osv.

(en annen ting jeg syns er skremmende er at foreldrene ofte får et helt annet bilde av hvordan barna har det i barnehagen enn det som er virkeligheten)

Alikevel er faren for å ikke kunne aktivisere barna "nok", en større skrekk og frykt.

[Gjest imli]

Jeg kan garantere deg at det at noen har fått barn ikke garanterer at de alltid er de beste til å ta vare på dem.

Det skrev jeg heller ikke. Jeg skrev at det er tilfelle hos normale, gode foreldre, ikke hos dem som driver omsorgssvikt. Les hva som står før du angriper.

[Gjest imli]

Jeg er så enig med deg!

Jeg har merket en del press i forhold til at barna mine ikke er i barnehage. Vi har også hatt barnehage plass til eldste, men hun ville ikke dit, og jeg hadde ingen grunn til å tvinge henne. Hun storkoser seg i det livet vi har.

Det som slår meg er at folk er mer redd for at barna ikke skal bli aktivisert nok etc, enn de er redd for om barnet ikke vil passe inn i barnehage, ikke vil trives, ikke vil leke med andre, ikke få venner, ikke bli trygg på de ansatte etc.

Det samme gjelder skole.

Jeg har som sagt jobbet i barnehage selv, og sett hvor få barn som jeg syns har det "bra nok" i barnehagen.

Jeg har sett med egne øyne hvor mange barn som ikke blir godt nok sett av de voksne, hvor mange barn som faktisk ikke leker noe særlig med de andre i det hele tatt. Hvor mange barn som viser tydelig mistrivsel og angst osv osv.

(en annen ting jeg syns er skremmende er at foreldrene ofte får et helt annet bilde av hvordan barna har det i barnehagen enn det som er virkeligheten)

Alikevel er faren for å ikke kunne aktivisere barna "nok", en større skrekk og frykt.

Akkurat det der synes jeg også er rart - at folk er livredde for at barna ikke skal bli aktivisert nok! Tror man at barn trenger nøye planlagte pedagogiske opplegg nærmest døgnet rundt for å bli bra mennesker? Hva med barnas egen evne til initiativ og kreativitet og fantasi - evnen til å finne på ting selv, og leke selv? Er ikke det viktig? Det er faktisk noe i det gamle uttrykket om at det er sunt å kjede seg. For det er da man får nye ideer! Unger som blir konstant aktivisert, er ikke mye kreative, fordi de ikke får muligheten til å være det. Det er synd hvis det har blitt slik at foreldre tror de ikke klarer å ta vare på ungene sine selv.

[Donpedro]

Akkurat det der synes jeg også er rart - at folk er livredde for at barna ikke skal bli aktivisert nok! Tror man at barn trenger nøye planlagte pedagogiske opplegg nærmest døgnet rundt for å bli bra mennesker?

Men det får man da ikke, selv ikke om man er fulltid i barnehage?? Trekk fra dobesøk, frilek, soving for de minste og måltider, så sitter man igjen med en ganske liten andel av døgnet som er aktivisert.

Synes det er litt trist når folk sier at barnehagepersonell er flinkere til å aktivisere deres barn enn de er selv... Jeg tror faktisk at ingen andre tar bedre vare på mitt barn enn jeg gjør selv, jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna

Det er da ikke det samme å aktivisere noen og å ta vare på noen! Å si at noen aktiviserer barn bra vil det ikke si det samme som at de meenr at de er bedre til å vise omsorg.

[Yrjenia]

Men det får man da ikke, selv ikke om man er fulltid i barnehage?? Trekk fra dobesøk, frilek, soving for de minste og måltider, så sitter man igjen med en ganske liten andel av døgnet som er aktivisert.

Det er da ikke det samme å aktivisere noen og å ta vare på noen! Å si at noen aktiviserer barn bra vil det ikke si det samme som at de meenr at de er bedre til å vise omsorg.

Små barn har mye større behov for omsorg enn aktivisering.

[Glede!]

Signerer Yrjenia,

Jeg synes det er skremmende hvor stort fokus det er på aktivisering og så lite fokus det er på omsorg.

[viren]

Det skrev jeg heller ikke. Jeg skrev at det er tilfelle hos normale, gode foreldre, ikke hos dem som driver omsorgssvikt. Les hva som står før du angriper.

Du skrev: " jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna, med mindre det er snakk om omsorgssvikt selvfølgelig." Da motsier du deg selv, på den ene siden sier du at de alltid er de beste til å ta vare på barna, på den andre siden sier du at det kan forekomme omsorgssvikt.

For noen barn er faktisk det å komme i barnehage/skole osv en befrielse fra hvordan de har det hjemme, og tror du noe annet er du veldig naiv.

[Yrjenia]

Du skrev: " jeg tror foreldre alltid er de beste til å ta vare på barna, med mindre det er snakk om omsorgssvikt selvfølgelig." Da motsier du deg selv, på den ene siden sier du at de alltid er de beste til å ta vare på barna, på den andre siden sier du at det kan forekomme omsorgssvikt.

Jeg må si, jeg skjønner ikke hvordan du tenker nå...

[Donpedro]

Små barn har mye større behov for omsorg enn aktivisering.

Jeg har ikke rangert hverken omsorg eller aktivisering. Jeg tror det er mulig å få omsorg samtidig som man blir aktivisert. Og for de små er det i tillegg MYE tid som ikke er aktivisert.