Barnehage vs. hjemme...

[Gjest Deborah]

Jeg bare funderer litt. Jeg har to søte små, og de har av og til barnevakt. Men, det er ikke alle som får lov å passe på dem for å si det sånn.

Hvordan er det å sende barna i barnehage, hvor dere ikke engang kjenner de som jobber der?

(det her er ikke ment som kritikk altså, jeg bare lurer på hvordan dere synes det er)

Som dere sikkert forstår går jeg hjemme med barna, men de skal en dag begynne i barnehagen altså. Men, ikke med det første...

Jeg gir i alle fall ikke ansvaret for mine barn til personer som knapt nok har pedagogisk utdannelse og i tillegg har ansvar for ti-tjue andre barn.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Jeg vil bare si at jeg husker barnehagen som en supert tid! begynnt vel i 2 års alderen tenker jeg og gikk i samme barnehage til jeg begynnte på skolen! husker jeg savna barnehagen i mange år etter at jeg slutta fikk venner der jeg har enda, derfor mener jeg at barn bør få gå i barnehage.

Som mamman min valgte hun heller å være hjemme et år det året jeg begynnt i første klasse, og det satte jeg virkelig pris på, ver veldig fint å kunne gå rett hjem etter skolen og at det var noen hjemme

så som sakt mener jeg det å gå i barnehagen er supert, iallefall syns jeg det og kommer nok til og gi mine fremtidige barn muligheten også!

[viren]

Enig med deg. Det er egentlig helt vanvittig at jeg sitter her og må forsvare at jeg ønsker å oppdra mine egne barn!

Det virker som om du tror at man som foreldre har null peiling på hva som foregår i barnehagen , og ingen innflytelse på barnets hverdag der.

I barnehagen vår er det i tillegg til foreldremøter og foreldresamtaler 1 foreldrearrangement per måned (foreldrefrokost, ustillinger, karneval, teater, juletretenning, 17.mai feiring etc) hvor man får møtt og blir kjent med både ansatte og foreldrene til de andre barna. På foreldremøtene diskuterer man med de andre foreldrene hva som er viktig for en, og ved henting får man vite hva barnet har gjort og hvordan det har hatt det. Man kan være i barnehagen sammen med barnet om man ønsker, det er utdannede folk som vet hva de driver med og som tar hensyn til hva som er viktig for deg som forelder.

Barna blir kjent med de som jobber der, og de aller, aller fleste barn gleder seg til å komme i barnehagen, og noen ganger vil de ikke hjem etter endt dag. Som mor kan man rett og slett ikke matche den læringen og den omgangen barnet får med andre, om man ikke er svært aktiv og møter mange andre barn.

Jeg sier ikke at det er noe galt i å være hjemme med barnet sitt (selv om jeg personlig mener de fleste barn har større utbytte av barnehage), men det blir direkte feil å insinuere at de som har barna i barnehage ikke oppdrar dem selv.

[la Flaca]

Jeg sier ikke at det er noe galt i å være hjemme med barnet sitt (selv om jeg personlig mener de fleste barn har større utbytte av barnehage), men det blir direkte feil å insinuere at de som har barna i barnehage ikke oppdrar dem selv.

Jeg er også pro barnehage (ikke full uke vel og merke), men jeg må si at ved å engasjere en barnehage for å ta vare på ungene mine så oppdrar jeg dem jo ikke bare selv. Det er det i stor grad barnehagen som gjør, og ofte er det faktisk de som legger lista. I mange sammenhenger registrerer jeg hva slags regler som gjelder i barnehagen og prøver å følge opp hjemme. Jeg syns det er helt topp å få hjelp til å produsere ressurssterke poder, og er ikke redd for å si det. Har man barna i barnehage 5 dager i uka, full arbeidsdag er det selvfølgelig barnehagen som i stor grad oppdrar barnet! Kan man ikke erkjenne det er det midreverdighetskomplekser inne i bildet.

[viren]

Jeg er også pro barnehage (ikke full uke vel og merke), men jeg må si at ved å engasjere en barnehage for å ta vare på ungene mine så oppdrar jeg dem jo ikke bare selv. Det er det i stor grad barnehagen som gjør, og ofte er det faktisk de som legger lista. I mange sammenhenger registrerer jeg hva slags regler som gjelder i barnehagen og prøver å følge opp hjemme. Jeg syns det er helt topp å få hjelp til å produsere ressurssterke poder, og er ikke redd for å si det. Har man barna i barnehage 5 dager i uka, full arbeidsdag er det selvfølgelig barnehagen som i stor grad oppdrar barnet! Kan man ikke erkjenne det er det midreverdighetskomplekser inne i bildet.

Da tror jeg barnehagene vi har barna i er svært så forskjellige faktisk, for i vår er det en selvfølge at at det er vi som står for barneoppdragelsen. Dette gjelder feks i situasjoner hvor barnet gjør ting som ikke er lov, og hvilke konsekvenser dette skal få. Vi har en god dialog med barnehagen og selv om jeg stoler fullt og helt på de ansatte (som er svært dyktige) har vi en løpende (og svært god) kommunikasjon på hva det skal settes fokus på, hvordan situasjoner skal håndteres osv. Det har ingenting med mindreverdighetskomplekser å gjøre, men et ønske om å være involvert i barnets hverdag og å faktisk være det, selv om man ikke kan være til stede hele tiden.

Nå er heller ikke mine barn i barnehage en full arbeidsdag, for som jeg har sagt tidligere i tråden: at man benytter barnehage betyr ikke at alle barn er der hele dagen.

[Gjest imli]

Det virker som om du tror at man som foreldre har null peiling på hva som foregår i barnehagen , og ingen innflytelse på barnets hverdag der.

I barnehagen vår er det i tillegg til foreldremøter og foreldresamtaler 1 foreldrearrangement per måned (foreldrefrokost, ustillinger, karneval, teater, juletretenning, 17.mai feiring etc) hvor man får møtt og blir kjent med både ansatte og foreldrene til de andre barna. På foreldremøtene diskuterer man med de andre foreldrene hva som er viktig for en, og ved henting får man vite hva barnet har gjort og hvordan det har hatt det. Man kan være i barnehagen sammen med barnet om man ønsker, det er utdannede folk som vet hva de driver med og som tar hensyn til hva som er viktig for deg som forelder.

Barna blir kjent med de som jobber der, og de aller, aller fleste barn gleder seg til å komme i barnehagen, og noen ganger vil de ikke hjem etter endt dag. Som mor kan man rett og slett ikke matche den læringen og den omgangen barnet får med andre, om man ikke er svært aktiv og møter mange andre barn.

Vel og bra dette, men hvorfor må jeg forsvare at jeg vil oppdra mine egne barn? Dvs ha hovedomsorgen for dem i hverdagen. Jeg kritiserer ikke dem som bruker barnehage, men jeg vil gjerne passe mine egne barn.

[la Flaca]

Da tror jeg barnehagene vi har barna i er svært så forskjellige faktisk, for i vår er det en selvfølge at at det er vi som står for barneoppdragelsen. Dette gjelder feks i situasjoner hvor barnet gjør ting som ikke er lov, og hvilke konsekvenser dette skal få.

Hvordan kan du avgjøre konsekvenser når du ikke er til stede? Får du en telefon fra barnehagen hvis ungen din nettop har klasket noen i ansiktet fordi de kranglet om en leke, slik at du kan avgjøre konsekvensen? Du må vel bare innse at så lenge man ikke er til stede så er man ikke opppdrager. Ja, man kan kan ha samme sett regler i barnehagen og hjemme, men oppdragerrollen følger med den voksne som er sammen med barnet der og da dessverre.

[Gjest imli]

Da tror jeg barnehagene vi har barna i er svært så forskjellige faktisk, for i vår er det en selvfølge at at det er vi som står for barneoppdragelsen. Dette gjelder feks i situasjoner hvor barnet gjør ting som ikke er lov, og hvilke konsekvenser dette skal få. Vi har en god dialog med barnehagen og selv om jeg stoler fullt og helt på de ansatte (som er svært dyktige) har vi en løpende (og svært god) kommunikasjon på hva det skal settes fokus på, hvordan situasjoner skal håndteres osv. Det har ingenting med mindreverdighetskomplekser å gjøre, men et ønske om å være involvert i barnets hverdag og å faktisk være det, selv om man ikke kan være til stede hele tiden.

Nå er heller ikke mine barn i barnehage en full arbeidsdag, for som jeg har sagt tidligere i tråden: at man benytter barnehage betyr ikke at alle barn er der hele dagen.

Når barna er i barnehage, blir de faktisk oppdratt av barnehagen. Det betyr ikke at man ikke oppdrar barna sine selv, men det betyr at man ikke står for hele oppdragelsen selv. Uten at jeg mener det er noe galt i det.

Tror du feks at de barnehageansatte har kontroll på hvilke regler som gjelder for alle barna, og praktiserer dem? Det ville i så fall ha blitt litt av et kaos - å huske hvem som får lov til hva, og å ha forskjellige regler for alle barna! Foreldre er jo forskjellige, men i barnehagen regner jeg med at man har like regler for alle? Det er vel det som virker mest rettferdig, spesielt for ungene. Jeg tror også ungene skjønner at det er forskjellige regler i b.hagen og hjemme, men jeg tror de vil ha problemer med å skjønne at det er forskjellige regler for alle barna i barnehagen! Nå regner jeg ikke med at det finnes slike barnehager da...

Klart man som forelder kan ha innflytelse hvis man ønsker det, men til syvende og sist er del vel dem som passer barna som oppdrar dem.

[la Flaca]

Vel og bra dette, men hvorfor må jeg forsvare at jeg vil oppdra mine egne barn? Dvs ha hovedomsorgen for dem i hverdagen. Jeg kritiserer ikke dem som bruker barnehage, men jeg vil gjerne passe mine egne barn.

Hvem er det som kritiserer deg? Du vet nok best selv om barna har det de trenger i hverdagen. Har de et sosialt nettverk utenom deg, selv om de ikke gå i barnehagen, ja så er det vel ingen som kan kritisere deg?

[Nicky B]

Jeg bare funderer litt. Jeg har to søte små, og de har av og til barnevakt. Men, det er ikke alle som får lov å passe på dem for å si det sånn.

Hvordan er det å sende barna i barnehage, hvor dere ikke engang kjenner de som jobber der?

Jeg var hjemme med førstemann i 16 måneder. Etter endt permisjon, hadde jeg ingen jobb å gå tilbake til, så jeg ble arbeidsledig og hjemmemor. De andre i barselgruppa mi begynte på jobb igjen og hverdagen vi fikk var ikke lengre like full av muligheter til å være med andre barn og å ha et nettverk rundt seg. Merket også at frøkna kjedet seg hjemme og trengte andre utfordringer.

Vi fikk ikke barnehageplass i Oslo (dvs til slutt var vi så heldige at vi fikk, men da hadde vi allerede besluttet å flytte til hjemligere trakter)

Jeg tror det var vondere for meg enn det var for frøkna å begynne i barnehagen. Jeg syns det var fryktelig de første ukene, samtidig så var det en realitet for økonomien at jeg måtte ut i jobb.

Vi har vært UTROLIG heldige med vår barnehage. Kan ikke få fullrost den nok. Helt ny, privat, foreldreeid barnehage med godt utdannet, ungt og entusiastisk personale.

Alle barna blir sett for den de er og vi som foreldre blir inkludert i det meste som foregår.

Ute i avkledningsrommet skrives det daglig på en tavle en rapport over hva som er gjort i løpet av dagen, hvem som har gjort de ulike aktiviteter og det er hengt opp bilder fra dagens aktiviteter. De ansatte har også god tid til foreldrene ved levering og henting, så det er en kontinuerlig, god dialog.

Det er arrangementer av ymse slag minst en gang i måneden som foreldrene får være med på, nå til uka er det juleverksted og det blir koselig!

Personalet er stabilt og kommer det nye vikarer får vi brev i posthylla vår i forkant med en presentasjon av vedkommende, med bilde og hva den personen har som kvalifikasjoner.

(Vi bor også på et lite sted hvor det er svært gjennomsiktig, så nærheten til de ansatte blir desto større, syns jeg.)

For frøkna var det kjærlighet ved første blikk i barnehagen og når man kommer inn døra merker man at hele stedet har en positiv, avslappet og god atmosfære.

Så når vi begge må være ute i jobb, føler jeg at vi har et supert alternativ!

Samtidig har jeg en fleksibel jobbhverdag, så lengden på dagene varierer noe. Og har jeg avspasering en dag har også frøkna fri fra barnehagen.

Utover det, så er jeg helt enig i at det ikke er hvem som helst som får passe mine barn. På 2, 5 år har vi hatt barnevakt til frøkna utenom barnehagen kun 2 ganger.

[Gjest imli]

Hvem er det som kritiserer deg? Du vet nok best selv om barna har det de trenger i hverdagen. Har de et sosialt nettverk utenom deg, selv om de ikke gå i barnehagen, ja så er det vel ingen som kan kritisere deg?

Er vel ingen som kritiserer meg, men mange kritiserer hjemmeværende fordi de mener barna trenger barnehage for sosialisering og stimulering. Jeg mener det er feil - jeg mener barn trenger sosialisering og stimulering, men om de får den hjemme, hos dagmamma eller i barnehage, er det opp til foreldrene å finne ut av.

[Gjest Gjest]

Jeg gir i alle fall ikke ansvaret for mine barn til personer som knapt nok har pedagogisk utdannelse og i tillegg har ansvar for ti-tjue andre barn.

Helt enig. Det virker som om barnehager tar til takke med alt mulig slags søppel som ikke har sjangs til å få jobb noen andre steder. Her er det iallefall flust av \"assistenter\" uten fagbrev, og den ene pedlederen er ikke engang førskolelærerutdannet. Det er også utrolig mye bruk av uutdannede vikarer. Ofte risikerer man å levere til en av de fast ansatte om morgenen, men når du kommer for å hente barnet er det bare en vikar igjen. Og disse vikarene vet naturligvis ingenting. Ikke vet de hvor mye klær barnet mitt skal ha på seg, ikke vet de hvem som eier hva(det er lite moro å kjøpe nye klær den ene dagen for så å finne ut at en eller annen inkompetent idiot har greid å rote dem bort dagen etter) og hvor god greie på barn har egentlig en barnløs ungdom som knapt er ferdig med tenårene?? Jeg prøvde å klage til styreren, men der var standardsvaret at \"man måtte ta til takke med de vikarene man fikk\". Vel, det er BULLSHIT! Her betaler man i dyre dommer for en tjeneste slik at vi skal ha et sted for barna og være mens vi er på jobb, så greier de ikke engang å skaffe en vikar med godkjent utdannelse! DET ER ALTFOR DÅRLIG! Det virker og som om de gjør alt for å unngå å få barn i barnehagen. Flere ganger i løpet av de to årene jeg hadde tulla mi der, ble jeg oppringt av barnehagen fordi vesla angivelig var \"syk\". Hver eneste gang viste det seg å være bullshit.(nok et eksempel på at barnløse ikke burde få jobbe i barnehage når de ikke engang greier å avgjøre om et barn virkelig ER sykt). Jeg kjenner naturligvis barnet mitt best og klarer dermed fint å avgjøre om hun er syk eller ikke. Hadde hun faktisk vært det, så hadde jeg naturligvis ikke sendt henne i barnehagen til å begynne med. Det pedagogiske opplegget er også svakt i mange barnehager - men hva skal man forvente når personalet er dratt inn fra gata? Overdrevet bruk av sukker er det og. Søtpålegg, grøt, kaker ved bursdag og godterier får flomme fritt. Enkelte av de voksne har tydeligvis ikke en normal tanke i hodet. Jeg priser meg lykkelig for at vi fikk tak i en dagmamma som er godkjent førskolelærer. Hun har ikke mer enn fire barn, så nå får vesla den stimuleringen og det pedagogiske opplegget som hun trenger.

[Gjest imli]

Nå er sikkert ikke alle barnehager slik gjesten over beskriver, selv om det nok er en del av dem. Det som er sikkert er at det er vanskelig å få tak i utdannet arbeidskraft. Det som hjelper å lokke med er jo ofte høyere lønn til disse yrkesgruppene.

[Harlekin]

Helt enig. Det virker som om barnehager tar til takke med alt mulig slags søppel som ikke har sjangs til å få jobb noen andre steder. Her er det iallefall flust av \"assistenter\" uten fagbrev, og den ene pedlederen er ikke engang førskolelærerutdannet. Det er også utrolig mye bruk av uutdannede vikarer. Ofte risikerer man å levere til en av de fast ansatte om morgenen, men når du kommer for å hente barnet er det bare en vikar igjen. Og disse vikarene vet naturligvis ingenting. Ikke vet de hvor mye klær barnet mitt skal ha på seg, ikke vet de hvem som eier hva(det er lite moro å kjøpe nye klær den ene dagen for så å finne ut at en eller annen inkompetent idiot har greid å rote dem bort dagen etter) og hvor god greie på barn har egentlig en barnløs ungdom som knapt er ferdig med tenårene?? Jeg prøvde å klage til styreren, men der var standardsvaret at \"man måtte ta til takke med de vikarene man fikk\". Vel, det er BULLSHIT! Her betaler man i dyre dommer for en tjeneste slik at vi skal ha et sted for barna og være mens vi er på jobb, så greier de ikke engang å skaffe en vikar med godkjent utdannelse! DET ER ALTFOR DÅRLIG! Det virker og som om de gjør alt for å unngå å få barn i barnehagen. Flere ganger i løpet av de to årene jeg hadde tulla mi der, ble jeg oppringt av barnehagen fordi vesla angivelig var \"syk\". Hver eneste gang viste det seg å være bullshit.(nok et eksempel på at barnløse ikke burde få jobbe i barnehage når de ikke engang greier å avgjøre om et barn virkelig ER sykt). Jeg kjenner naturligvis barnet mitt best og klarer dermed fint å avgjøre om hun er syk eller ikke. Hadde hun faktisk vært det, så hadde jeg naturligvis ikke sendt henne i barnehagen til å begynne med. Det pedagogiske opplegget er også svakt i mange barnehager - men hva skal man forvente når personalet er dratt inn fra gata? Overdrevet bruk av sukker er det og. Søtpålegg, grøt, kaker ved bursdag og godterier får flomme fritt. Enkelte av de voksne har tydeligvis ikke en normal tanke i hodet. Jeg priser meg lykkelig for at vi fikk tak i en dagmamma som er godkjent førskolelærer. Hun har ikke mer enn fire barn, så nå får vesla den stimuleringen og det pedagogiske opplegget som hun trenger.

Dette synes jeg var et veldig unyansert innlegg. Rent bortsett fra at jeg reagerer på at du kaller andre mennesker for "søppel" og "inkompetente idioter", så er det jeg uthevet, og mye annet, rett og slett stygt skrevet. Fullstendig unødvendig.

Selvfølgelig kan du mene hva du vil, men jeg håper virkelig du klarer å holde tankene dine for deg selv. Husk at man kommer lenger med et smil enn kjefting! Litt corny skrevet, men like fullt sant.

Endret 27. november 2007 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Nå er sikkert ikke alle barnehager slik gjesten over beskriver, selv om det nok er en del av dem.

Nei, det mener jeg heller ikke, men det var det vi opplevde i barnehagen her.

-Ungene får søtpålegg til maten, og gjerne kjeks og.

-Da jeg skulle hente en gang ble jeg møtt av en forvirra 13 åring som var alene med 5 unger under fire år. Dette var en skoleelev som var utplassert fra ungdomsskolen - noe som iallefall burde tilsi at hun aldri skulle ha vært alene med barna.

-Personalet holder ikke øye med barna. En annen forelder jeg ble kjent med fant sønnen sin ute i hagen hjemme. Da hadde han åpna porten og dratt på egenhånd. (Burde ikke barnehagen være sikret mot sånt???)

-Et stadig vell av nye vikarer som sannsynligvis er dratt hylende fra Aetat. Og ja, jeg kaller dem søppel når de viser så liten respekt for foreldre og barn og med all tydelighet viser at de overhodet ikke er interessert i jobben. De stadige utskiftningene fører til at barna blir utrygge i hverdagen.

-Ansatte som bare står i klunger og kakler seg i mellom i stedet for å gjøre jobben de har betalt for. Og når man da bryter inn for å høre litt om hvordan dagen har vært, så får man bare sukking og stønning til svar.

(nok et eksempel på at barnløse ikke burde få jobbe i barnehage når de ikke engang greier å avgjøre om et barn virkelig ER sykt).

- Ja det mener jeg virkelig. Når jeg blir oppringt om at barnet mitt angivelig skal være sykt, for så å komme i barnehagen og se at gullet sitter halveis oppe i et tre og hoier, så er det mangel på kompetanse blant de som jobber der.

[Gjest Gjest]

Hvis du er usikker på hva som passer for deg og ditt barn, anbefaler jeg deg å sjekke et par av barnehagene i nærheta via internett - se på årsplanene og finn ut hva barna virkelig lærer der i løpet av årene frem mot skolestart! Det er mange forskjellige barnehager der ute, og de aller fleste som jobber der har en interesse av å jobbe med barn - og ser som hun som vil være hjemme med barnet sitt at det er verdifull tid de har på jobben.

Hadde selv min gutt hjemme til han var ca året, dagmamma i nabohuset i et par år og så barnehageplass deretter - og for oss var det rette veien å gå. Jeg ville aldri hatt han hos fremmed dagmamma eller familiebarnehage, rett og slett pga min frykt for overgrep eller at han skulle lide overlast hos fremmede. Det er et mindre miljø der, enn i tradisjonell barnehage.

Den som tror de klarer å oppdra barnet sitt helt på egenhånd i dagens samfunn kommer til å møte motbør - ungene blir jo utsatt for velmenende besteforeldre, tanter og steforeldre leeenge før barnehagen "tar" dem... Og hva er så galt med å sosialisere barnet til et dugelig menneske som skal lære å samhandle med flere andre forskjellige mennesker sammen med barnehagens personell? DET forstår ikke jeg.

[Gjest Gjest]

Dette synes jeg var et veldig unyansert innlegg. Rent bortsett fra at jeg reagerer på at du kaller andre mennesker for "søppel" og "inkompetente idioter", så er det jeg uthevet, og mye annet, rett og slett stygt skrevet. Fullstendig unødvendig.

Selvfølgelig kan du mene hva du vil, men jeg håper virkelig du klarer å holde tankene dine for deg selv. Husk at man kommer lenger med et smil enn kjefting! Litt corny skrevet, men like fullt sant.

Du jobber kanskje i barnehage selv ettersom du føler så stort behov for å gå i forsvarsposisjon?

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men dersom jeg skal benytte barnehage, så stiller jeg et krav om at personalet faktisk vet hva de driver med. At ungene bare kan spasere ut av barnehagen, uten at noen legger merke til det, er fullstendig ansvarsløst.

[Harlekin]

Nei, det mener jeg heller ikke, men det var det vi opplevde i barnehagen her.

-Ungene får søtpålegg til maten, og gjerne kjeks og.

-Da jeg skulle hente en gang ble jeg møtt av en forvirra 13 åring som var alene med 5 unger under fire år. Dette var en skoleelev som var utplassert fra ungdomsskolen - noe som iallefall burde tilsi at hun aldri skulle ha vært alene med barna.

-Personalet holder ikke øye med barna. En annen forelder jeg ble kjent med fant sønnen sin ute i hagen hjemme. Da hadde han åpna porten og dratt på egenhånd. (Burde ikke barnehagen være sikret mot sånt???)

-Et stadig vell av nye vikarer som sannsynligvis er dratt hylende fra Aetat. Og ja, jeg kaller dem søppel når de viser så liten respekt for foreldre og barn og med all tydelighet viser at de overhodet ikke er interessert i jobben. De stadige utskiftningene fører til at barna blir utrygge i hverdagen.

-Ansatte som bare står i klunger og kakler seg i mellom i stedet for å gjøre jobben de har betalt for. Og når man da bryter inn for å høre litt om hvordan dagen har vært, så får man bare sukking og stønning til svar.

(nok et eksempel på at barnløse ikke burde få jobbe i barnehage når de ikke engang greier å avgjøre om et barn virkelig ER sykt).

- Ja det mener jeg virkelig. Når jeg blir oppringt om at barnet mitt angivelig skal være sykt, for så å komme i barnehagen og se at gullet sitter halveis oppe i et tre og hoier, så er det mangel på kompetanse blant de som jobber der.

Så du mener at barnløse ikke skal jobbe med barn? Hva med de som har barn og likevel "ikke engang greier å avgjøre om et barn virkelig ER sykt"? Husk at man blir ikke automatisk ekspert på barn selv om man tilfeldigvis har ett eller flere. Dette burde ikke ha noe med saken å gjøre.

Høres ut som du burde bytte barnehage, om det hadde vært mulig, om det virkelig er så ille her som du skriver. Selv om jeg vet at det ikke er det enkleste i verden å bytte barnehage ...

Jeg mener likevel at måten du skriver på er unødvendig stygg.

[Harlekin]

Du jobber kanskje i barnehage selv ettersom du føler så stort behov for å gå i forsvarsposisjon?

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men dersom jeg skal benytte barnehage, så stiller jeg et krav om at personalet faktisk vet hva de driver med. At ungene bare kan spasere ut av barnehagen, uten at noen legger merke til det, er fullstendig ansvarsløst.

Så ikke at du hadde svart. Nei, jeg jobber ikke i barnehage. Det jeg mener med innlegget er ikke et forsvar overfor enkelte som ikke kan jobben sin, men måten du skriver om, og din holdninger overfor dine medmennesker.

At ungene bare kan spasere ut av barnehagen, uten at noen legger merke til det, er fullstendig ansvarsløst.

Selvfølgelig, enig med deg her.

[Gjest Gjest_Kamomilla_*]

nok et eksempel på at barnløse ikke burde få jobbe i barnehage

Hva om din store drøm var å bli førskolelærer, men at du selv ikke kunne få barn? Nei - har du ikke barn selv kan du bare drømme videre. Hutte-meg-tu, for en drøy ting å skrive. Klart barnløse kan være like gode førskolelærere som alle andre. Merker jeg må smile når jeg begynner å sammenligne utsagnet med andre yrker: Har du ikke bil, får du ikke jobbe på bensinstasjon. Har du ikke besteforeldre, får du ikke jobbe på aldershjem.

Som snart ferdig utdannet lærer vil jeg bare tilføre til debatten at man kan merke tydelig forskjell på 1. klassingene som har gått i barnehagen og de som ikke har det. Barnehagebarna er mye mer forberedt, mer sosiale, vant til å vente på tur, mer ansvarlige og mer selvstendige. Selvfølgelig finnes det tilfeller hvor dette slår ut stikk motsatt, men man kan faktisk se en tydelig paralell her. Særlig oppfordrer jeg alle foreldre i hjem hvor det ikke snakkes norsk til å sende barna i barnehagen. Her får de flott språkopplæring samt en flott innføring i det norske samfunnet.

Hurra for barnehage og alle de flotte førskolelærerne!