Gå til innhold

Negresse


Noorgie

Anbefalte innlegg

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Gjest kristvi

Har nettopp vært i 'krangel' med venner om samme tema. Jeg stusser også over at 'neger' skal være så sårende, og syns at vi mangler andre gode ord. Men konklusjonen min må være at vi må slutte å beskrive folk med hudfarge i det hele tatt. Så for eksempel de to skjønne guttene i barnehagen: de får bli omtalt som 'de to skjønne brødrene' da. Ingen andre enn dem som ser dem behøver å vite om hvordan de ser ut. Signalementer må utelate hudfarge, for det blir umulig å beskrive dem uten å såre dem. Jeg syns egentlig det må være mye mer sårende for disse menneskene at det ikke skal være lov til å bruke ord som faktisk beskriver dem !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at noen har svart dette før men i bokmålsordboka står følgende:

"neger m3 (gj ty. og fr fra sp og port. negro 'svart') person som tilhører el. opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (kan oppfattes som neds) "

Når til og med bokmålsordboka slår fast at ordet kan oppfattes som nedsettende, så er det vel ikke tvil om at det kan det.

Da diskuterer vi jo egentlig om VI synes det er riktig at ordet oppfattes negativt av enkelte. Og noen synes tydeligvis at de som oppfatter ordet som sårende er for nærtagne, fordi den som sa neger ikke nødvendigvis mente noe vondt med det.

Og det er jo en litt snodig diskusjon å ha egentlig. Det er da vel ikke vi som skal bestemme hvor andres grenser skal gå?

Jeg synes det er viktigere slag å kjempe en retten til å si neger. Om noen kan bli såret og oppleve meg som ondsinnet, eller i beste fall ignorant og litt kunnskapsløs, fordi jeg bruker et bestemt ord. Ja da foretrekker jeg å bruke et annet ord. Vi har et rikt språk. Det er lett å finne andre ord som kan brukes. Man kan si svart, mørk, brun i huden, at foreldrene er fra f.eks Gambia etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at noen har svart dette før men i bokmålsordboka står følgende:

"neger m3 (gj ty. og fr fra sp og port. negro 'svart') person som tilhører el. opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (kan oppfattes som neds) "

Når til og med bokmålsordboka slår fast at ordet kan oppfattes som nedsettende, så er det vel ikke tvil om at det kan det.

Da diskuterer vi jo egentlig om VI synes det er riktig at ordet oppfattes negativt av enkelte. Og noen synes tydeligvis at de som oppfatter ordet som sårende er for nærtagne, fordi den som sa neger ikke nødvendigvis mente noe vondt med det.

Og det er jo en litt snodig diskusjon å ha egentlig. Det er da vel ikke vi som skal bestemme hvor andres grenser skal gå?

Jeg synes det er viktigere slag å kjempe en retten til å si neger. Om noen kan bli såret og oppleve meg som ondsinnet, eller i beste fall ignorant og litt kunnskapsløs, fordi jeg bruker et bestemt ord. Ja da foretrekker jeg å bruke et annet ord. Vi har et rikt språk. Det er lett å finne andre ord som kan brukes. Man kan si svart, mørk, brun i huden, at foreldrene er fra f.eks Gambia etc

Hva med bruken av begrepet negresse da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nobilian
Det er mulig at noen har svart dette før men i bokmålsordboka står følgende:

"neger m3 (gj ty. og fr fra sp og port. negro 'svart') person som tilhører el. opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (kan oppfattes som neds) "

Når til og med bokmålsordboka slår fast at ordet kan oppfattes som nedsettende, så er det vel ikke tvil om at det kan det.

Nå er det vel strengt tatt noen som har skrevet ordboka også, og det er denne "noen" som har bestemt at fotnoten skal med.

Hans språkforståelse er ikke mer gyldig enn min.

Det er en pussig diskusjon å ta, det er sant.

Mange homofile misliker å bli kalt homse, men de blir da kalt det likevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grafica

Skal innrømme at jeg ikke har lest hele tråden; jeg bare svarer TS: Når jeg hører ordet negresse tenker jeg en vakker dame, med mørk, mørk nesten sort hud, vakker og eksotisk, gjerne med gode, kvinnelige former. Litt eventyr-aktig. Jeg synes negresse er et utrolig fint ord, faktisk! Men det er det visst bare meg her i verden som synes...

Det er ikke lov til å si neger, men er det lov til å si asiater? Indianer er jo heller ikke lov til å si lenger... Synes det blir litt dumt, jeg. Men vi lever jo i en verden av politisk korrekhet, så da må vi innfinne oss med det.

Endret av Grafica
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Wolfmoon
Skal innrømme at jeg ikke har lest hele tråden; jeg bare svarer TS: Når jeg hører ordet negresse tenker jeg en vakker dame, med mørk, mørk nesten sort hud, vakker og eksotisk, gjerne med gode, kvinnelige former. Litt eventyr-aktig. Jeg synes negresse er et utrolig fint ord, faktisk! Men det er det visst bare meg her i verden som synes...

Det er ikke lov til å si neger, men er det lov til å si asiater? Indianer er jo heller ikke lov til å si lenger... Synes det blir litt dumt, jeg. Men vi lever jo i en verden av politisk korrekhet, så da må vi innfinne oss med det.

Må bare kommentere det siste du skriver. Det er lov til å si asiat fordi det er en beskrivelse av hvor noen kommer fra, i mine øyne er ikke neger det samme. Hvis neger uansett omtaler personer fra Afrika sør for Sahara så kan man da vel like gjerne si Afrikaner? De fleste jeg kjenner (som da ikke er født og oppvokst i Norge) foretrekker å bli kalt Afrikaner fremfor neger.

Som jeg har kommentert tidligere i denne tråden (eller var det en annen om samme emne!?) så kommer det også veldig an på holdningen til de som bruker ordene neger og negresse. Holdninger skinner veldig igjennom, og jeg tror iallefall at ingen av de jeg kjenner hadde reagert voldsomt hvis du kom til å omtale dem som negere i en ellers hyggelig samtale.

Det de derimot reagerer på er f.eks. uttalelser som den en politimann kom med "Vi har mange negere i våre arkiver", da blir bruken av ordet plutselig veldig negativ. Dessuten var det en merkelig uttalelse å komme med i forhold til den aktuelle saken da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis neger uansett omtaler personer fra Afrika sør for Sahara så kan man da vel like gjerne si Afrikaner? De fleste jeg kjenner (som da ikke er født og oppvokst i Norge) foretrekker å bli kalt Afrikaner fremfor neger.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at neger er en mye mer presis beskrivelse enn afrikaner når man helt spesifikt sikter til negere? Ordet afrikaner blir bare da en erstatning for det man egentlig snakker om. Men det er en dårlig erstatning fordi afrikanere inkluderer også blant annet arabere. Hvis negrene ikke liker ordet neger så får de være så gode at de finner opp et ord som beskriver dem bedre enn afrikaner. Inntil videre fortsetter jeg å kalle en spade for en spade.

Det de derimot reagerer på er f.eks. uttalelser som den en politimann kom med "Vi har mange negere i våre arkiver", da blir bruken av ordet plutselig veldig negativ.

Kanskje problemet ikke ligger hos politiet, men hos negrene? Dersom politiet har mange negere i sine arkiver så har de det. Da er det bare et faktum. Skulle det da være en hemmelighet at politiet har mange negere i sine arkiver? Dessuten tviler jeg sterkt på at negrene får dårligere behandling av politiet enn etnisk norske narkomane for eksempel. Dersom den aktuelle politikonstabelen er et råttent eple, som visse grupperinger påstår han er, så har det garantert gått uttover langt flere enn bare negere. Men det er først når det skjer noe med negere og andre fremmedetniske at det lages oppstyr omkring det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest gjestdeluxe

Ja, NEGER er jo blitt et fy fy ord av de politisk korrekte. Hva med NEGRESSE, er dette også og tolke som et "rasistisk" utsagn??

Ikke direkte rasistisk http://no.wikipedia.org/wiki/Rasisme , men jeg synes ordene neger og negresse er utdatert, de høret til en annen tid og for meg er de umusikalske: de klinger ikke i takt med samtiden. I tillegg forbinder jeg de ordene med mangel på respekt, og de blir uverdige.

Endret av gjestdeluxe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke direkte rasistisk http://no.wikipedia.org/wiki/Rasisme , men jeg synes ordene neger og negresse er utdatert, de høret til en annen tid og for meg er de umusikalske: de klinger ikke i takt med samtiden. I tillegg forbinder jeg de ordene med mangel på respekt, og de blir uverdige.

Jaja, jeg skjønner at du er ung og jeg tydeligvis gammel og utdatert, men uansett hvordan du snur og vender på begrepene blir en negresse for meg noe flott, eksotisk og vakkert..... :smilyblomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke direkte rasistisk http://no.wikipedia.org/wiki/Rasisme , men jeg synes ordene neger og negresse er utdatert, de høret til en annen tid og for meg er de umusikalske: de klinger ikke i takt med samtiden. I tillegg forbinder jeg de ordene med mangel på respekt, og de blir uverdige.

Umusikals? Tvert imot synes jeg "negresse" er et veldig musikalsk ord, ruller fint på tungen, og i mitt hode er det vakkert og eksotisk, som andre også har sagt. Det er også noe "erotisk-novelle"-aktig ved ordet. :P

Kunne aldri falt meg inn å bruke ordet selv, da det rett og slett ikke brukes i min dialekt. "Neger" er nok derimot ladet med konservative fordommer, dessverre, og er uansett et mye "tyngre" ord. "Negresse", som en gaselle. "Neger", som et blylodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest AnonymBruker

Kan kanskje være greitt å lese litt hva afrikanske ungdomer i organisasjonen Afrikan Youth in Norway (AYIN) mener om begrepene "neger" og "mulatt": http://www.ayin.no/index.php?id=370468 . De svarer også på hvilke begrep man kan bruke istedenfor.

For meg er begrepene rasebetegnelser. Det ikke finnes en allment akseptert inndeling av menneske i ulike raser. Begrepene har også blitt misbrukt - og fremdeles kan misbrukes - ideologisk og/eller politisk. Jeg sluttet selv å bruke disse begrepene, da jeg ble klar over hva de egentlig betyr. Før jeg sluttet tenkte jeg over hvilke ord jeg kunne bruke i stedet. Trodde det skulle bli vanskelig å erstatte begrepene, men i realiteten har ikke det vært vanskelig.

Var forresten rart å lese innlegget vedr. to adopterte barn. Hørtes ut som tantebarna mine. Håper samfunnet etterhvert "vokser av seg" behovet for å "båssette" dem inni en betegnelse som ikke har noe med dem å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Velger man å bruke "rasebetegnelsene neger/negresse/mulatt", bør man tenke over at folk kan oppfatte man som enten uvitende eller rasistisk. Jeg tenker iallefall mitt, når folk bruker de begrepene.

Fra http://no.wikipedia.org/wiki/Rasisme

Rasisme forutsetter at arten menneske kan deles inn i forskjellige raser.

Konseptet rasisme oppsto som en følge av fremveksten av raseteorier basert på en oppfatning av det finnes forskjellige menneskerraser med biologiske forskjeller i det 19. århundre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger man å bruke "rasebetegnelsene neger/negresse/mulatt", bør man tenke over at folk kan oppfatte man som enten uvitende eller rasistisk. Jeg tenker iallefall mitt, når folk bruker de begrepene.

Alt man sier kan bli misoppfattet. Man kan da ikke liste seg på tå av den grunn, i så fall ville all form for kommunikasjon med fremmede være utrolig prekært.

Bestemor sa alltid "svartinger", men det var slett ikke rasistisk ment. Det var rett og slett det ordet hun hadde å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest AnonymBruker

Alt man sier kan bli misoppfattet. Man kan da ikke liste seg på tå av den grunn, i så fall ville all form for kommunikasjon med fremmede være utrolig prekært.

Bestemor sa alltid "svartinger", men det var slett ikke rasistisk ment. Det var rett og slett det ordet hun hadde å bruke.

Alt man sier kan ikke bli misoppfattet. Begrep som har blitt diskutert i media i flere år, burde ikke være vanskelig å unngå.

Bruker man begrepene, kan man trakke på folk, samt bli sett rart på. Kanskje det hadde vært noe å lært seg å ta hensyn? Koster egentlig så lite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder selv på å omstille meg fra å si neger til heller å si svart. Men jeg sliter, for i mine ører høres "svart" verre ut enn "neger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt man sier kan ikke bli misoppfattet. Begrep som har blitt diskutert i media i flere år, burde ikke være vanskelig å unngå.

Bruker man begrepene, kan man trakke på folk, samt bli sett rart på. Kanskje det hadde vært noe å lært seg å ta hensyn? Koster egentlig så lite...

Om et begrep har vært i media i mange år eller ikke er da mindre relevant, og om du mener alle sammen følger media-malen, er det jo ikke rart det blir misforståelser. For det første er enkelte begrep kulturelt betinget, som f.eks. at sorte i USA har tatt til seg "nigger" som et begrep som de selv kan bruke seg imellom. For det andre er det dialekt-forskjeller: "tøs" er ikke noe pent ord å bruke på ei jente, men på min dialekt er det ordet for jente ("taus"), og har dermed en helt annen betydning enn den moderne betydningen av bokmålsordet "tøs". Vi har heller ikke "kvinne" på min dialekt: det er enten kvinnfolk, dame eller kjerring. "Kjerring" er jo forresten et annet eksempel på et ord med mange betydninger, nøytrale såvel som negative, alt ettersom.

For det tredje er det generasjonsforskjeller. Jeg nevnte min bestemor, som ikke hadde annet ord å bruke på mørkhudede enn "svartinger": "stakkars alle svartingene som sulter i Afrika" og denslags. Det finnes ikke rasisme i utsagnet i det hele tatt.

Kort fortalt er det helt urimelig å forvente at folk skal bare riste av seg ordbruk som har gått inn i blodet gjennom et livsløp, og å forsiktig lete etter "akseptable" ord. Selv skriver jeg "sort" fordi jeg skriver på bokmål, og synes det høres bedre ut enn "svart", men i tale sier jeg "svart" eller "neger", om jeg må bruke rasebegreper i det hele tatt. Det er de ordene jeg har å forholde meg til i min dialekt, og i min oppvekst. Du får unnskylde så meget at min dialekt ikke er representert i media, og at jeg derfor er uberørt av mediadekning i så måte. For så store dialektforskjeller er det faktisk.

Og det synes jeg faktisk folk skal ta hensyn til. Som du sa, det koster så lite.

Endret av K.A.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Violently Happy

Når noen sier sotrør eller svarting så tenker på en flott person som er mørk i huden.

Når noen sier sotrør så tenker jeg på et rør det kommer sot fra. Ikke på en neger.

Jeg bruker selv ordet neger, negresse, indianer, mestis, mulatt etc, men er veldig var med hvilke mennesker jeg kan si dette til.

Egentlig synes jeg hele debatten om hva du kan si eller ikke si er latterlig. :gjeiper:

Snart blir det vel slik at vi ikke kan si noe som helst fordi det er negativt.

Neger brukes oftest som betegnelse på mennesker med svart eller brun hud som opprinnelig stammer fra Afrika sør for Sahara.

I Norge har enkelte siden midten av 1990-tallet argumentert mot bruken av ordet. Samtidig viser undersøkelser at de fleste nordmenn fortsatt oppfatter neger som et nøytralt og beskrivende uttrykk for den mørkhudede befolkningen i Afrika sør for Sahara. Ordet neger har flere ganger vært diskutert i norske medier, med sterke meninger både hos motstandere og tilhengere av bruk av ordet. Professor i nordisk språkvitenskap Finn-Erik Vinje mente i 2000 at «det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.» Vinje mente at «neger betyr svart og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss».

Norsk språkråd ved Vigleik Leira uttalte siden at «neger er et nøytralt ord på norsk». Språkdirektør Sylfest Lomheim uttalte videre til NRK at «det er vanlig å si neger». Han har siden sagt «at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker» og «det er et ord med ulik mening i norsk». Sylfest Lomheim mente ordet var nøytralt tidligere og viste til at «Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det.»

Debatten ble reist på nytt blant annet i 2006. Da tok NRK ut ordet neger fra fortellingene om Pippi Langstrømpe og hennes far, «negerkongen Ibrahim Langstrømpe». Han ble deretter kalt «sydhavskonge». Etter familiens ønske fjernet Cappelen forlag samme år Thorbjørn Egners kjente barnesang Visen om vesle Hoa, som handler om en negergutt som «var en ekte hottentott», fra en populær samling med Egners barneviser.Mange mente dette var sensur av åndsverk og vold mot kulturhistorien, mens andre så det som en naturlig og hensynsfull «tilpasning» og «oppdatering» av historiske tekster.

I 2006 oppsto det en debatt etter at det ble kjent at ordet neger fremdeles ble brukt i Politiets registreringssystem. Runa Bunæs ved strategisk stab i Oslo politidistrikt mente at dette skyldes at i Politet var «neger et verdinøytralt ord som brukes for å beskrive en person med mørk hudfarge.» Hun trodde også at mange i Politiet ikke forsto at ordet i dag hadde en negativ klang for mange. Sylfest Lomheim som var direktør i Språkrådet uttalte at: «Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet». Truls Fyhn som var politimester i Tromsø mente at neger var «et helt akseptabelt ord.» Han ble imøtegått av politidirektør Ingelin Killengren som mente at neger «er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.» Fyhn ble senere anmeldt for rasisme, og frifunnet av Spesialenheten i Politiet. Spesialenheten mente likevel at Fyhns uttalelser kunne svekke Politiet. De mente at Politiet ikke lenger fikk lov til å bruke ordet neger.

Høsten 2007 publiserte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet brosjyren Et inkluderende språk. Departementet mente at et «inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk.» Brosjyren ble publisert for å veilede ansatte om hvordan de skal omtale minoriteter. Statsråd Bjarne Håkon Hansen mente at statsansatte skulle unngå «ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende.» Veiledningen må sees i sammenheng med debatten om ordet neger, og den skapte en fornyet debatt. Professor Finn Erik Vinje uttalte at fordommer «knekkes ikke med språk.» Han ville likevel strekke seg «så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk.» Marie Simonsen i Dagbladet hilste veiledningen velkommen. Hun mente at debatten rundt brosjyren viste hvor kort integreringen var kommet. «Språket er ikke engang på plass. Vi har fortsatt negerdebatter, som om nasjonen lider av tourettes og ikke kan la være.»

En undersøkelse i 2007 viste at 60 % av Norges befolkning mener neger er et uproblematisk og nøytralt ord som det er greit å bruke. Språkrådsdirektør Sylfest Lomheim mente undersøkelsen bekreftet det Språkrådet hele tiden har ment: utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si».

Skuespilleren Arlene Wilkes, opprinnelig fra Trinidad ble sitert i Dagbladet: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.» Afrikan Youth In Norway har i motsetning til Wilkes uttalt at: «Afrikanere tror ikke at rasisme forsvinner dersom man fjerner et begrep, men anser det som et skritt i riktig retning.»

Dag E. Simonsen mente i en artikkel i Språknytt i 2008 at debatten i dag er globalisert, og ikke særnorsk, og sammenlignet debatten med debattene om ordene lapp og finn.

Organisasjonen Afrikan Youth in Norway har i Norge siden 1990-tallet ført en kampanje mot bruken av ordet neger. Organisasjonen hevder at ordet er «nedverdigende og respektløst». AYIN mener at ordet ikke kan «skilles fra sin historiske bakgrunn og politiske innhold.» Det er derfor heller ikke nøytralt på norsk. De mener at ordet er en europeisk konstruksjon, og at det «tilhører en historie som rettferdiggjorde mishandling og utrydding av afrikanere.» De ønsker at folk heller skal bruke ordet afrikaner, også når det er tale om om en person med kun norsk statsborgerskap.

Begrepet «afrikanere» skiller imidlertid ikke mellom de folkegruppene som lever i Afrika, som kapoider, hvite afrikanere, afrikanere av asiatisk opprinnelse, arabiske nordafrikanere. AYIN mener de har svart på dette med å si at en «enkel måte å klargjøre dette på er for eksempel å si 'hvit sørafrikaner' eller 'indisk kenyaner', selv om dette argumentet ikke skiller mellom negre og den hvite (arabiske) befolkningen i Nord-Afrika.

I USA ble den engelske kognaten til ordet neger, Negro, tatt i bruk i det 20. århundre som den mest gangbare og aksepterte betegnelsen for personer med svart afrikansk herkomst. Tidligere var Colored det mest «korrekte» uttrykket i dannet diskurs. Ordet nigger, som i løpet av 1800-tallet kom til å bli betraktet som nedsettende, var samtidig i svært utbredt bruk.

Ordet Negro var i vanlig bruk frem til hvertfall 1970-tallet. Bl.a. ble det brukt av borgerrettsforkjemperen Martin Luther King. Likevel var det fra slutten av 1950-tallet endel som prøvde å innføre andre ord, og alternativer som Black, African og Afro-American ble lansert. Uttrykkene Black og African ble imidlertid tidligere sett på som nedsettende og var fortsatt mislikt av mange på 1950- og 1960-tallet.

På 1960- og 1970-tallet, med Black is beautiful-bevegelsen, ble benevnelsen Black tatt i bruk av mange. Senere har Afro-American, og nå African-American, overtatt som de mest anerkjente betegnelsene. African-American erstattet Afro-American på 1980-tallet som den mest aksepterte benevnelsen i i toneangivende medier og etterhvert bredere i offentligheten. I dag vil uttrykk som Negro, African og Afro-American gjerne regnes som typiske for en annen tid, om enn ikke nødvendigvis direkte nedsettende. Ordet Negro brukes fremdeles i institusjonsnavn som United Negro College Fund. Ordet Negro har ikke i særlig grad blitt brukt som skjellsord i USA. Ordet Black brukes av mange svarte selv, men siden det ikke lenger er «politisk korrekt» i USA blir det som regel unngått i offentligheten av hvite.

I den amerikanske slavetiden, fra kolonitiden frem til det 19. århundre, ble både afrikanske slaver og frie svarte kalt «afrikanere», selv om deres forfedre hadde bodd i Amerika i flere generasjoner. Ordet afrikaner ble brukt både av de hvite og av de svarte selv. I løpet av det 19. århundre gikk imidlertid ordet afrikaner ut av bruk og ble først vanlig igjen i løpet av 1960- og 1970-tallet.

Latin-Amerika

I latinamerikanske som Cuba og Argentina, har negro eller diminutivet negrito blitt brukt mellom venner og har ikke vært regnet som nedsettende. Situasjonen har endret seg og bruken av ordet er ikke ukontroversiell blant ungdom. Begrepet negrito blir også brukt i Asia om flere grupper urfolk fra øyer i Det indiske hav og fastlandet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...