1+1=3

[Gjest Revenka]

Veldig kjekt med legevenninne da Nå får du bare kose deg i påsken. Får håpe det var et engangstilfelle, og at det ikke kommer mer blod.

Kjolen høres veldig fin ut i de fargene.

[Lassie]

Ler litt når jeg leser at du skriver hvilken type gravid du "skulle bli" - jeg hadde også klart for meg. Jeg visste at jeg kom til å bli en bekymra gravid, da, siden jeg har mistet før. Men jeg skulle også bli en sånn frisk og rask og sporty gravid som ikke var borte fra jobb og bare strålte.... Men det ble ikke slik, nei. Isteden har jeg stort sett vært sjukmeldt av og på pga blødning og kvalme, også har jeg buret meg inne i elendig form, trynet fullt av kviser, og alt annet enn en strålende gravid for å si det sånn... Jaja, sånt kan man tydeligvis ikke planlegge.

Gratulerer med et bankende hjerte og ny kjole!!

Også får du ha en fortsatt fin påske!

[Simpleminded]

Det er herlig og betryggende å se og høre den lille :rødme: Og lettelsen er så utrolig stor når man ser at alt er bra! Så jeg vet hvordan du har det nå

Kos deg videre!

[**Emma**]

Åh, så herlig at du så hjertet til den lille! :rødme:

Godt du ble tatt på alvor, jeg vet hvordan det der er... Man får panikk og tenker det verste... Da kan dere jo bare nyte påsken i visshet om at den lille har det kjempebra!

Var veldig deilig å kunne slappe skikkelig av resten av påsken.

Deilig å se at alt var bra på UL da. Når man ser et bankende hjerte på UL går det som regel bra har jeg hørt

Kos deg videre i påska

Ja, leste et sted at det er 90% sjanse for at det går bra nå. Deilig!!

Åh, så koselig med tidlig UL da, og få se det bankende hjertet! :rødme:

Blir nok enda mer virkelig da, når man får se det på "ordentlig"...

Ha en strålende flott langfredag!

Takk takk. Det ble en deilig påske. Beroligende å se lille Nurket:)

Veldig kjekt med legevenninne da Nå får du bare kose deg i påsken. Får håpe det var et engangstilfelle, og at det ikke kommer mer blod.

Kjolen høres veldig fin ut i de fargene.

Jepp, har ikke vært mer blod siden så det er deilig.

Ler litt når jeg leser at du skriver hvilken type gravid du "skulle bli" - jeg hadde også klart for meg. Jeg visste at jeg kom til å bli en bekymra gravid, da, siden jeg har mistet før. Men jeg skulle også bli en sånn frisk og rask og sporty gravid som ikke var borte fra jobb og bare strålte.... Men det ble ikke slik, nei. Isteden har jeg stort sett vært sjukmeldt av og på pga blødning og kvalme, også har jeg buret meg inne i elendig form, trynet fullt av kviser, og alt annet enn en strålende gravid for å si det sånn... Jaja, sånt kan man tydeligvis ikke planlegge.

Gratulerer med et bankende hjerte og ny kjole!!

Også får du ha en fortsatt fin påske!

Hehe... ja, er jo bare håpløs. Skulle gå til jobb HVER dag (og tilbake), fortsette treningen, ikke være syk, ikke klage... ikke...ikke..ikke... Men men.. Som jeg sa til mamma, så er det plutselig en annen som bestemmer over kroppen min.. Veldig snodig..

Det er herlig og betryggende å se og høre den lille :rødme: Og lettelsen er så utrolig stor når man ser at alt er bra! Så jeg vet hvordan du har det nå

Kos deg videre!

Ja.. det var deilig. ser fremdeles for meg det lille hjertet som slo mot meg

[**Emma**]

Jeg er jo et helt håpløst KG-medlem om dagen Det er bare det at jeg så SINNSYKT trøtt. Etter jobb kapitulerer jeg på sofaen, og så legger jeg meg ca. 21 - 21.30. I går pusset jeg tenner 20.40!!

Nurket i magen ser ut til å ha det bra. Har ikke vært noe blod siden den ene gangen heldigvis Veldig deilig.

Jeg koser meg med å vite at det er et nurk der inne, Er fantastisk glad :rødme:

Men det er utrolig slitsomt å jobbe om dagen. Har en arbeidsdag der det går i 100 helt til du er hjemme igjen, så jeg synes det har vært tøft å jobbe disse dagene etter påske. Har klart å gå til jobb 2 av 3 dager da, men har

Mannen er jo bare verdens beste. Han rydder, vasker, lager mat, vasker og henger opp og bretter klær, pleier og disker opp for meg :kys_2: Har ganske ofte dårlig samvittighet for at jeg bidrar så lite her i heimen, og for at han får så lite oppmerksomhet... Får håpe jeg kan gjøre det godt igjen snart

10 uker i morgen

Endret 27. mars 2008 av **Emma**

[Knøttet]

for 10 uker! :-D

Er det ikke i uke 10 babyen går fra å være embryo til å bli foster? :klø:

Kjenner til den trøttheten... Ikke rart du er så trøtt og sliten når det går i 100 på jobben din heller da

[Gjest imli]

10 uker!

Et foster nå ja

En liten milepæl det

[Simpleminded]

Så godt å høre at kjæresten er flink og stiller opp for deg Tenker han er en omsorgsfull person jeg

Du får slappe av og sove ut i helga nå da!

[Lassie]

10 uker, ja! Da er den lille et foster!

[Concertina]

Grattis med et lite foster!

[Gjest Revenka]

for 10 uker!! Ikke lenge til første trisemester er over!

[GlamCat]

10 uker :banantroll:

Så bra at du har ikke hatt mer blødniger, trøtthet er jo ikke det værste symptom

Ha en riktig god helg Emma

[-Alvildebrud-]

Hipp hurra! Nå er det ikke lenge til du er forbi de magiske 12 uker!

Håper og tror alt står bra til med deg og lille spira

Så fin mann du har. Jeg synes han slekter litt på min mann... Jeg har konstant dårlig samvittighet for alt han gjør i huset og for meg... Jeg fungerer jo ikke så bra, men likevel... Jeg tror det aller beste er å bare sette STOR pris på disse fantastiske mennene. De vil nok ikke at vi skal sitte der med "dårlig samvittighet" - da er jo plutselig halve vitsen borte

Nyt søndagen, i sengen, i soffan, på tur, eller hvor du nå skulle befinne deg! he he

:klem:

[Simpleminded]

Viktig å ta det med ro og slappe av når kroppen sier fra Vi skal nok holde liv i boka di i mellomtida

[**Emma**]

Hei godtfolk!

Jeg har vært innom her de siste dagene, men ikke lagt igjen så altfor mange spor. Har vært kvalm store deler av dagen fre-søn, men i dag er formen på topp! Klarte å være våken frem til 22.30 i går, og i dag har jeg ikke vært kvalm Superdigg!!!!

Synes egentlig at magen min står mer ut nå. Har jo tatt bilder fra uke 6, så tror jeg skal sammenlikne litt. Veldig koselig

Jeg hadde jo tenkt å fortelle kollegaer om dette i uke 12. Men nå har jeg et lite dillemma... For jeg er bare i et vikariat, og vil egentlig forlenge dette. Dersom ledelsen finner ut at det er et lite nurk på vei, så er jeg kanskje ikke aktuell lengre... Lurer på om jeg skal vente til uke 14 med å si noe til kollegaer jeg. Det er noen få som vet det da, men resten kan kanskje vente... :klø: Vet jo at graviditet ikke er gyldig grunn til ikke å ansette noen, men sånn i praksis så er vel saken kanskje en annen...

Lurer på en ting til... Foreldrene våre har jo visst om graviditeten siden uke 7. Vi sa til dem at vi ikke ville at de skulle si noe videre. De har holdt tett, men særlig mamma presser på at vi skal si det til flere, og ikke minst at hun selv kan si det til flere. Synes det er litt respektløst egentlig, for jeg mener det er opp til oss selv. Er dette vanlig? Misforstå meg rett, det er hyggelig at hun ser frem til å bli mormor, men jeg hater sånt mas...

[Knøttet]

for god form, måtte det vare! :-D

Helt objektivt sett ville jeg ventet med å si det på jobben, iallfall om du ikke trenger å vente så utrolig mye lengre. Slik jeg forstod det trenger du å vente med å si det til du er i uke 14? Veldig vanskelig å svare på, det kommer jo an på sjefen din om han eller hun er okay eller om de kutter deg ut bare fordi du er gravid. I mitt tilfelle fortalte jeg det vel en del tidligere, men det var mest pga vi er så få ansatte, og da er det utrolig kjedelig å ikke komme overens med sjefen som jeg jobber ganske tett sammen med.

Jeg synes også det er litt respektløst av moren din å mase på deg at du skal fortelle det til flere, og at hun skal få lov til å fortelle det til folk. Det er opp til deg og mannen, og hva dere synes er passe. Skjønner jo at hun er ivrig på å bli bestemor og sikkert kjempeengasjert, men det er ikke opp til henne uansett. Mamma fortalte det til mange for tidlig selv om jeg ikke sa hun kunne... Ikke at det gjorde noe siden det går bra med svangerskapet, men utrolig kjedelig om det ikke hadde gått bra! Da hadde det blitt hennes oppgave å fortelle at det hadde gått galt til de hun hadde fortalt om graviditeten til!

[-Alvildebrud-]

Hei godtfolk!

Jeg har vært innom her de siste dagene, men ikke lagt igjen så altfor mange spor. Har vært kvalm store deler av dagen fre-søn, men i dag er formen på topp! Klarte å være våken frem til 22.30 i går, og i dag har jeg ikke vært kvalm Superdigg!!!!

Synes egentlig at magen min står mer ut nå. Har jo tatt bilder fra uke 6, så tror jeg skal sammenlikne litt. Veldig koselig

Jeg hadde jo tenkt å fortelle kollegaer om dette i uke 12. Men nå har jeg et lite dillemma... For jeg er bare i et vikariat, og vil egentlig forlenge dette. Dersom ledelsen finner ut at det er et lite nurk på vei, så er jeg kanskje ikke aktuell lengre... Lurer på om jeg skal vente til uke 14 med å si noe til kollegaer jeg. Det er noen få som vet det da, men resten kan kanskje vente... :klø: Vet jo at graviditet ikke er gyldig grunn til ikke å ansette noen, men sånn i praksis så er vel saken kanskje en annen...

Lurer på en ting til... Foreldrene våre har jo visst om graviditeten siden uke 7. Vi sa til dem at vi ikke ville at de skulle si noe videre. De har holdt tett, men særlig mamma presser på at vi skal si det til flere, og ikke minst at hun selv kan si det til flere. Synes det er litt respektløst egentlig, for jeg mener det er opp til oss selv. Er dette vanlig? Misforstå meg rett, det er hyggelig at hun ser frem til å bli mormor, men jeg hater sånt mas...

Åh. Skjønner deg! Vet du hva min mamma klarte å prestere? Etter å ha mast og mast i flere uker allerede, synes hun visst jeg var litt vrien som ikke ville si det til fler ennå. Jeg ville nemlig vente til uke 11-12. "åh, det gjør vel ingenting - det blir jo ikke en hemmlighet i all evighet heller?" Vel. Hun fortalte det til min BROR! Min egen BROR. Han som har vært borte å reist i flere mnd og som jeg har lengtet etter å se. Og ikke minst har jeg lengtet etter å se at han blir glad for nyheten. Hun stjal det dyrebare fra meg.

Har ikke pratet med henne siden. En uke i går... Er skikkelig lei meg.

Bare fortell henne at det er DITT liv og ditt VALG, når du vil og OM du vil fortelle det. Ikke alle må bli fortalt det heller.

Sorry for avsporingen her . Vil bare fortelle deg at du ikke er alene om å synes foreldre både er litt respektløse og utålmodige med å bli besteforeldre.

[**Emma**]

for god form, måtte det vare! :-D

Helt objektivt sett ville jeg ventet med å si det på jobben, iallfall om du ikke trenger å vente så utrolig mye lengre. Slik jeg forstod det trenger du å vente med å si det til du er i uke 14? Veldig vanskelig å svare på, det kommer jo an på sjefen din om han eller hun er okay eller om de kutter deg ut bare fordi du er gravid. I mitt tilfelle fortalte jeg det vel en del tidligere, men det var mest pga vi er så få ansatte, og da er det utrolig kjedelig å ikke komme overens med sjefen som jeg jobber ganske tett sammen med.

Jeg synes også det er litt respektløst av moren din å mase på deg at du skal fortelle det til flere, og at hun skal få lov til å fortelle det til folk. Det er opp til deg og mannen, og hva dere synes er passe. Skjønner jo at hun er ivrig på å bli bestemor og sikkert kjempeengasjert, men det er ikke opp til henne uansett. Mamma fortalte det til mange for tidlig selv om jeg ikke sa hun kunne... Ikke at det gjorde noe siden det går bra med svangerskapet, men utrolig kjedelig om det ikke hadde gått bra! Da hadde det blitt hennes oppgave å fortelle at det hadde gått galt til de hun hadde fortalt om graviditeten til!

Ja, tror jeg kommer til å vente til uke 14. Men jeg føler at folk snart kan se at magen har vokst. Når jeg har spist står den jo ut som en ballong. Men om ledelsen spør, så sier jeg bare at jeg hadde tenkt å vente til jeg var i uke 14 med å si det. Noen kollegaer vet det allerede, og har rådet meg til å holde tett...

Ja, jeg synes jo det er supert at mamma gleder seg. Men som du sier, OM noe skulle gå galt så er det alle blikkene og sånt etterpå. Det hadde jeg ikke orket. Men men... Om litt over ei uke er det jo 12 uker, så da skal hun få skravle

Åh. Skjønner deg! Vet du hva min mamma klarte å prestere? Etter å ha mast og mast i flere uker allerede, synes hun visst jeg var litt vrien som ikke ville si det til fler ennå. Jeg ville nemlig vente til uke 11-12. "åh, det gjør vel ingenting - det blir jo ikke en hemmlighet i all evighet heller?" Vel. Hun fortalte det til min BROR! Min egen BROR. Han som har vært borte å reist i flere mnd og som jeg har lengtet etter å se. Og ikke minst har jeg lengtet etter å se at han blir glad for nyheten. Hun stjal det dyrebare fra meg.

Har ikke pratet med henne siden. En uke i går... Er skikkelig lei meg.

Bare fortell henne at det er DITT liv og ditt VALG, når du vil og OM du vil fortelle det. Ikke alle må bli fortalt det heller.

Sorry for avsporingen her . Vil bare fortelle deg at du ikke er alene om å synes foreldre både er litt respektløse og utålmodige med å bli besteforeldre.

Huff, stakkars Skjønner godt at du er såret. Det er en stor opplevelse å selv kunne fortelle de nærmeste om det glade budskap.

Håper det går bra med deg, og at det ordner deg med mor.

[Simpleminded]

Jeg hadde jo tenkt å fortelle kollegaer om dette i uke 12. Men nå har jeg et lite dillemma... For jeg er bare i et vikariat, og vil egentlig forlenge dette. Dersom ledelsen finner ut at det er et lite nurk på vei, så er jeg kanskje ikke aktuell lengre... Lurer på om jeg skal vente til uke 14 med å si noe til kollegaer jeg. Det er noen få som vet det da, men resten kan kanskje vente... :klø: Vet jo at graviditet ikke er gyldig grunn til ikke å ansette noen, men sånn i praksis så er vel saken kanskje en annen...

Lurer på en ting til... Foreldrene våre har jo visst om graviditeten siden uke 7. Vi sa til dem at vi ikke ville at de skulle si noe videre. De har holdt tett, men særlig mamma presser på at vi skal si det til flere, og ikke minst at hun selv kan si det til flere. Synes det er litt respektløst egentlig, for jeg mener det er opp til oss selv. Er dette vanlig? Misforstå meg rett, det er hyggelig at hun ser frem til å bli mormor, men jeg hater sånt mas...

Husk at du ikke har noen plikt til å fortelle det til arbeidsgiver før det er 3 måneder igjen til termin. Men når det er sagt; Jeg er også i et vikariat, og visste allerede under intervjuet før jul at jeg var gravid. Men jeg kunne selvfølgelig ikke si det da jeg mest sannsynlig ikke hadde fått jobben. Etter å ha jobbet der i 1 måned hadde jeg allerede fått god kontakt med arbeidskollegene mine og sjefen min. Særlig sjefen min var særlig åpen overfor meg, og hun la ikke skjul på at hun ønsket å ha meg med videre også. Da jeg endelig var 12 uker på vei, så var nyheten ute hos venner og familie. Og jeg bestemte meg for å si det til sjefen. Jeg hadde kun kontrakt på 3 måneder til å begynne med, men hun sa det at hun ønsket å ha meg i jobben der fram til permisjonen. Samtidig ønsket hun meg lykke til med svangerskapet og gledet seg virkelig på mine vegne. Kan også hende jeg får komme tilbake der etter permisjonen..

Mitt råd er derfor å se an situasjonen. Hvor trygg du føler deg på jobben og sjefen din har en del å si.. Ønsker deg uansett lykke til med hva du måtte bestemme deg for

Jeg husker også hvor mye mamma 'maste' om å fortelle det til sine foreldre, og jeg måtte faktisk ta en ringerunde for å forhindre at nyheten kom til besteforeldrene mine før jeg fikk fortalt det til dem personlig.. De burde vise forståelse for at du ikke vil at dem skal fortelle det, men ikke alltid dem er enig.. Så du er nok ikke opp i noen uvanlig situasjon der nei... Bare vær konsekvent!

Stor

[Midnattsol]

Titter innom!

Jeg ville venta med å si det på jobben, egentlig. Bare sånn i tilfelle.

Om du tror folk ser noe, så kan de jo bare spekulere litt.

Ellers synes jeg at moren din burde respektere dine valg og vente med å si det til andre før hun har fått klarsignal til å gjøre det. Det gjorde mine foreldre, altså venta til de fikk lov av meg og sambo.

Også for 10+4! :-D