feite sperrer veien i helsevesenet

[Gjest Gjest]

Du kunne ikkje bry deg med å sjå etter poenget? Eg snakkar om forebyggjande arbeid, ikkje uhell.

Kanskje det er du som ikke ser poenget? Uhell kan også forebygges. Ved å holde seg unna "farlige" aktiviteter som nedoverski, ved å bruke isbrodder på vinteren, ved å ikke reise ut av ditt trygge lille lokalmiljø osv.

Dersom man skal ha en arbeidsgiver som legger seg opp i hva du gjør på fritida - det være seg et av punktene jeg har nevnt ovenfor eller hva du som arbeidstaker velger å spise - så må man regne med å legge opp livet sitt etter arbeidsgiver forgodtbefinnende.

[Gjest Tigress]

Joda, jeg tror nok folk klarte å lese dit, men de fleste mener nok at grunnlaget for å "få holde på jobben" eller evt bli forfremmet må ligge i at man gjør en bra jobb, ikke at man er en slank, ikke-røyker med bra rygg.. Det er muligens en overraskelse for noen her, men det er faktisk mange jobber som krever først og fremst et godt hode og hvor man kommer ingen veier med sunn og slank kropp - med mindre man har også et godt hode sittende på den kroppen, selvfølgelig.

Sjølvsagt.

Eg har skrive at eg meiner en obligatorisk legesjekk ville vore bra. Kvifor? Jau, for då vil ein kunne oppdage tilstandar på eit tidleg stadium slik at ein kan setje inn tiltak. Eg har faktisk ikkje skrive kva slags krav det bør vere, eg har skrive at ein obligatorisk legesjekk bør finne stad. Det er skilnad. Eg kan ikkje fatte at det skal vere så vanskeleg. Poenget er jo då at ein kan få tak i dei som er i ferd med å få livsstilsjukdomar til dømes, eller skral rygg eller kva, dei kan ein setje inn tiltak for så tidleg at det ikkje treng å bli sjukefråver av det. Har du høgt blodtrykk så bør ein då ikkje gje deg ein meir stressande jobb, av di det er truleg at det ikkje er bra for deg, eller for firmaet.

[Gjest Gjest]

Nå blir det jo allerede gjennomført helsesjekker på de fleste arbeidsplasser (i hvert fall større bedrifter?), og det satses flere steder på å tilrettelegge for trening, enten ved billige abonnementer, tilgang på treningsapparater eller mulighet for å dusje og kortere arbeidstid om en sykler eller går til jobb. Slike tiltak ser jeg på som utelukkende positive, og helsesjekker er jo med på å avdekke problemer før de blir kroniske, eller før de er livstruende, uavhengig av vekt.

Men man bør være svært forsiktig med å bruke resultater fra helsesjekker, eller (tfra trådens utgangspunkt) synlige "svakheter" som overvekt o.l til å nekte folk forfremmelser og andre goder! Det er både diskriminerende og vil antagelig i endel tilfeller føre til at den det gjelder mister motivasjon både til å forbedre helsa si og gjøre en fortsatt god innsats i jobben. Jeg kjenner folk som har ledende stillinger og som har fått høyt blodtrykk o.l - men som ønsker å løse helseproblemet ved å legge om livsstilen på fritida (kutte salt, sette fra seg bilen m.m). Jeg kjenner også folk i "vanlige" stillinger (sykepleier, sekretær) som har samme helseproblem, men disse kan jo ikke "stoppes" karrieremessig...? Man kan være like stressa i en lavere stilling som en høyere...

For all del. Dersom bedriftslegen oppdager livsstilsrelaterte symptomer som høyt blodtrykk, kolesterol, overvekt, røykelunger etc, er det antagelig jobben hans å veilede pasienten om bedre vaner. Men jeg synes ikke det skal tas videre til å begrense vedkommendes arbeidsmuligheter.

[Gjest Gjest]

Ro, ro, til fiskeskjær...

Enkelte mennesker tør ikke stå for det de mener når de merker at andre er sterkt uenige. Så prøver man å få det til at man egentlig ikke mente det man mente.

En annen mulighet er å si "sorry, jeg sa noe teit og ser nå at jeg ikke tenkte skikkelig gjennom det".

[Kattugla]

Sjølvsagt.

Eg har skrive at eg meiner en obligatorisk legesjekk ville vore bra. Kvifor? Jau, for då vil ein kunne oppdage tilstandar på eit tidleg stadium slik at ein kan setje inn tiltak. Eg har faktisk ikkje skrive kva slags krav det bør vere, eg har skrive at ein obligatorisk legesjekk bør finne stad. Det er skilnad. Eg kan ikkje fatte at det skal vere så vanskeleg. Poenget er jo då at ein kan få tak i dei som er i ferd med å få livsstilsjukdomar til dømes, eller skral rygg eller kva, dei kan ein setje inn tiltak for så tidleg at det ikkje treng å bli sjukefråver av det. Har du høgt blodtrykk så bør ein då ikkje gje deg ein meir stressande jobb, av di det er truleg at det ikkje er bra for deg, eller for firmaet.

Jeg har ikke noe i mot obligatorisk helsesjekk og mange bedrifter har allerede innført en bedriftshelsetjeneste, hvor de ansatte må til regelmessige sjekk. Hvis noen plager kan oppdages og/eller forebygges på den måten, er det bra. Hva jeg er imot er denne idéen din om at hvor "sunn og frisk" den ansatte er, skal veie tyngre enn vedkommendes kvalifikasjoner til å gjøre den jobben han eller hun er ansatt til å gjøre. Eller at folk skal umyndiggjøres ved at en bedriftslege bestemmer hvorvidt de klarer å gjøre en jobb, det er snakk om voksne folk og det må være opp til den enkelte å vurdere hva de klarer og taushetsplikten må vel uansett fremdeles gjelde i bedriftshelsetjenesten?

[Gjest Tigress]

Nå blir det jo allerede gjennomført helsesjekker på de fleste arbeidsplasser (i hvert fall større bedrifter?), og det satses flere steder på å tilrettelegge for trening, enten ved billige abonnementer, tilgang på treningsapparater eller mulighet for å dusje og kortere arbeidstid om en sykler eller går til jobb. Slike tiltak ser jeg på som utelukkende positive, og helsesjekker er jo med på å avdekke problemer før de blir kroniske, eller før de er livstruende, uavhengig av vekt.

Men man bør være svært forsiktig med å bruke resultater fra helsesjekker, eller (tfra trådens utgangspunkt) synlige "svakheter" som overvekt o.l til å nekte folk forfremmelser og andre goder! Det er både diskriminerende og vil antagelig i endel tilfeller føre til at den det gjelder mister motivasjon både til å forbedre helsa si og gjøre en fortsatt god innsats i jobben. Jeg kjenner folk som har ledende stillinger og som har fått høyt blodtrykk o.l - men som ønsker å løse helseproblemet ved å legge om livsstilen på fritida (kutte salt, sette fra seg bilen m.m). Jeg kjenner også folk i "vanlige" stillinger (sykepleier, sekretær) som har samme helseproblem, men disse kan jo ikke "stoppes" karrieremessig...? Man kan være like stressa i en lavere stilling som en høyere...

For all del. Dersom bedriftslegen oppdager livsstilsrelaterte symptomer som høyt blodtrykk, kolesterol, overvekt, røykelunger etc, er det antagelig jobben hans å veilede pasienten om bedre vaner. Men jeg synes ikke det skal tas videre til å begrense vedkommendes arbeidsmuligheter.

Eg er samd med deg i det meste, men meiner altså i tillegg at det bør kunne krevjast at folk tek i litt sjølv. Eg trur at obligatorisk legesjekk med påfølgjande tilbud om å gjere noko, det har folk godt av. Folk kan godt bli pressa litt, synest eg, også når det gjeld eiga helse. Problemet med dette er jo at mi helse på mange vis er min privatsak, men på mange vis er den også ei "offentleg" sak, og kor ein skal trekkje grensa er eit vanskeleg spørsmål, altså. At dårleg helseprofil talar mot ein ved ansetting, det synest eg faktisk er heilt fair, for folk med dårleg helse kan jo vere meir risikable å ansetje, nett fordi det er større risiko for at dei må vere borte frå jobb. Det er kan hende diskriminerande, men eg meiner det er ein konsekvens av ein sjølvvalgt livsstil som ein får ta. Eg reknar med at ingen er samd med meg i det, men det kan eg leve med.

I tillegg skulle eg gjerne sett at det blei lettare å løne dei som hadde eit sunt levevis, slik at det blir enda meir attraktivt. Korleis? Tja, vanskeleg å seie? Ein kunne jo gje ei belønning for dei som syklar til jobb eller eit eller anna. Men med ein gong ein skal gjere noko slikt, så skrik nokon ut om at det er diskriminering. Og det er litt synd, for på den måten blir det vanskeleg å bruke pisk og gulrot. Det er t.d. ein tanke å gje ei påskjønning til folk som klarar å slutte å røyke, eller som klarar å gjere andre endringar med seg sjølv som gjer betre helse. Men det ville igjen bli urett for meg som då har vore smart heile tida - då blir jo eg liksom "straffa" for å ha vore sunn frå starten av. Men då kunne eg få påskjønning for å ha gått 500km på ski ein vinter, eller trena tre gonger i veka eller noko. Poenget er at ein skal ta problema før dei blir store! For å spore litt tilbake til startinnlegget - viss ein lege kunne seie til meg når eg hadde lagt på meg at no, venen, no bør du begynne å gå nokre turar i veka, då trur eg ein kunne vekke mange før dei blir så overvektige at problemet blir overkommleg.

[Gjest Gjest]

Eg er samd med deg i det meste, men meiner altså i tillegg at det bør kunne krevjast at folk tek i litt sjølv. Eg trur at obligatorisk legesjekk med påfølgjande tilbud om å gjere noko, det har folk godt av. Folk kan godt bli pressa litt, synest eg, også når det gjeld eiga helse. Problemet med dette er jo at mi helse på mange vis er min privatsak, men på mange vis er den også ei "offentleg" sak, og kor ein skal trekkje grensa er eit vanskeleg spørsmål, altså. At dårleg helseprofil talar mot ein ved ansetting, det synest eg faktisk er heilt fair, for folk med dårleg helse kan jo vere meir risikable å ansetje, nett fordi det er større risiko for at dei må vere borte frå jobb. Det er kan hende diskriminerande, men eg meiner det er ein konsekvens av ein sjølvvalgt livsstil som ein får ta. Eg reknar med at ingen er samd med meg i det, men det kan eg leve med.

I tillegg skulle eg gjerne sett at det blei lettare å løne dei som hadde eit sunt levevis, slik at det blir enda meir attraktivt. Korleis? Tja, vanskeleg å seie? Ein kunne jo gje ei belønning for dei som syklar til jobb eller eit eller anna. Men med ein gong ein skal gjere noko slikt, så skrik nokon ut om at det er diskriminering. Og det er litt synd, for på den måten blir det vanskeleg å bruke pisk og gulrot. Det er t.d. ein tanke å gje ei påskjønning til folk som klarar å slutte å røyke, eller som klarar å gjere andre endringar med seg sjølv som gjer betre helse. Men det ville igjen bli urett for meg som då har vore smart heile tida - då blir jo eg liksom "straffa" for å ha vore sunn frå starten av. Men då kunne eg få påskjønning for å ha gått 500km på ski ein vinter, eller trena tre gonger i veka eller noko. Poenget er at ein skal ta problema før dei blir store! For å spore litt tilbake til startinnlegget - viss ein lege kunne seie til meg når eg hadde lagt på meg at no, venen, no bør du begynne å gå nokre turar i veka, då trur eg ein kunne vekke mange før dei blir så overvektige at problemet blir overkommleg.

Men det virker ikke som du har kunnskap om hvilke tiltak enkelte arbeidsplasser allerede har. Jeg vet om flere steder hvor man belønner det å gå eller sykle til arbeidsplassen med kortere arbeidsdag blant annet. Mange steder har treningsrom. I små bedrifter med marginal økonomi er ikke dette alltid så lett å gjennomføre dessverre. Men i større bedrifter er det ikke så sjelden, og det ropes IKKE om diskriminering ved slike positivt vinklede tiltak såvidt jeg vet.

Diskrimineringen er derimot mer alvorlig ved det perspektivet du inntar, og jeg antar at det i praksis forekommer slik utvelgelse allerede i en viss grad (når det er synlige handicap/sykdommer/overvekt/røyking/alder). Jeg tror ikke dette har en forebyggende effekt for samfunnsøkonomien om man setter dette i system, selv om det kanskje kan spare en og annen arbeidsplass for en overvektig ansatt. For samfunnet betyr det derimot at en arbeidstaker blir holdt utenfor arbeidslivet - helt eller delvis, samtidig som det i praksis (skal man se på profilen til langtidsledige) ikke betyr helseforbedring for den det gjelder.

Jeg har forresten en kamerat som er forholdsvis sterkt overvektig. Dette skyldes delvis arv og antagelig delvis dårlige kostholdsvaner i oppveksten. Pr i dag lever han omtrent like sunt som meg som har høy forbrenning, er slank og ellers har "gode gener" helsemessig; han spiser bra mat (med lite sukker pga diabetes i familien), går turer (mer enn meg), røyker ikke (jeg festrøyker), drikker lite osv. Likevel er han fortsatt påfallende overvektig, fordi han ikke har fokusert på slanking. Han har vært ute av arbeidslivet en periode, men er nå tilbake - noe som virker positivt på selvbilde og motivasjon for å fortsette å prøve å ta vare på seg selv. Jeg regner med du synes det er bra han får jobbe. Og jeg lurer på hvor stor del av legejournal og detaljerte beskrivelser av vaner og slikt en potensiell arbeidsgiver skal ha tilgang på for å luke ut eller ikke luke ut en slik person.

[Gjest Gjest]

At dårleg helseprofil talar mot ein ved ansetting, det synest eg faktisk er heilt fair, for folk med dårleg helse kan jo vere meir risikable å ansetje, nett fordi det er større risiko for at dei må vere borte frå jobb. Det er kan hende diskriminerande, men eg meiner det er ein konsekvens av ein sjølvvalgt livsstil som ein får ta.

Så når jeg sliter med migrene så er det min egen feil og jeg bør vurderes som en risiko i arbeidsmarkedet? Med slike holdninger er det ikke rart at stadig flere havner på uføretrygd. Det du beskriver er allerede vanlig i mange bedrifter. Resultatet er at jeg med min migrene sliter veldig med å få meg en jobb.

Man kan ha en rekke helseproblemer som ikke er selvforskyldte. Skal man likevel ikke ha lik rett til arbeid? Og hvem skal bestemme hva som er selvforskyldt og hva som er uforskyldt? Personer som aldri har røkt kan få lungekreft, så hvordan VET man med sikkerhet at røykeren har fått kreften pga røyken og ikke bare tilfeldigheter eller gener? Det er så lett å si at når overvektige sliter med helsa så er dette utelukkende pga overvekt. Man KAN få helseproblemer av andre grunner også.

I tillegg skulle eg gjerne sett at det blei lettare å løne dei som hadde eit sunt levevis, slik at det blir enda meir attraktivt. Korleis? Tja, vanskeleg å seie? Ein kunne jo gje ei belønning for dei som syklar til jobb eller eit eller anna. Men med ein gong ein skal gjere noko slikt, så skrik nokon ut om at det er diskriminering.

Det er faktisk ganske vanlig at folk belønnes for å sykle/gå til jobb. Eventuelt at de "straffes" for å kjøre bil ved at de selv må dekke utgifter til parkering. Jeg har ikke hørt skriking rundt dette.

[Gjest Gjest]

Det å belønne folk som "av seg selv" trener mye, bare fordi disse føler det er urettferdig at folk skal oppmuntres til fysisk aktivitet, blir jo veldig på siden... Om arbeidsplassen din belønner det at du går eller sykler, så kan du også nyte godt av dette på linje med din litt dvaskere kollega. Det samme med treningsrom etc. Om treningen har positive sideeffekter som arbeidsplassen drar nytte av (lederskap, evne til samarbeid, selvstendighet og å være selvgående o.l er jo bra bivirkninger av noen typer trening) regner jeg med dette gir seg utslag i type stilling og lønn, men mye trening I SEG SELV trenger ikke være positivt i alle typer jobb, vel. Jeg synes jeg ser det om man skulle bli belønnet for alle gode vaner i alle typer jobb, f eks har jeg lest masse gode bøker og har peiling på film og filmhistorie, men jeg kan nesten ikke bruke det som et lønns/belønningsargument i andre typer jobber enn der det er mer eller mindre direkte relvant.

Personlige egenskaper - også som følge av livsstil, vaner, interesser - vil vel ellers alltid kunne telle inn positivt eller negativt på lønn og ansettelse, uten at det settes i system.

[Gjest Raptuza]

Helsenazier er ute og vil sortera samfunnet............

[Gjest Tigress]

Så når jeg sliter med migrene så er det min egen feil og jeg bør vurderes som en risiko i arbeidsmarkedet? Resultatet er at jeg med min migrene sliter veldig med å få meg en jobb.

Man kan ha en rekke helseproblemer som ikke er selvforskyldte. Skal man likevel ikke ha lik rett til arbeid?

Det er faktisk ganske vanlig at folk belønnes for å sykle/gå til jobb. Jeg har ikke hørt skriking rundt dette.

Eg er redd du allereie blir vurdert slik, anten du likar det eller ikkje, eg er redd ein rett og slett ikkje har lik rett til arbeid, viss ein sjukdom går utover arbeidet vil neste arbeidsgjevar truleg finne ut det likevel.

Ved regelmessige helsesjekkar vil ein truleg fange opp dei som er på veg til å få sjukeleg overvekt, høgt blodtrykk etc tidleg, og ein (eg blant anna) vil få ei åtvaring tidleg, og ein kan gå til tiltak. Det eg likevel ikkje likar med ideen min, og det er en grov svakheit, det er at ein må jo finne seg i at enkelte ting bør få vere private, som til dømes kjønssjukdomar (som vel ikkje påverkar jobben så mykje såsant ein ikkje er prostituert ), bruk av prevensjon, etc, og eg sit nettopp og lurar på om det ville vere mogleg å skilje relevant info frå irrelevant info. Hmm, kven og kordan slikt innsyn skal vurderast, det er ei hard nøt, altså. Den der har eg ikkje noko god løysing på.

Det er heilt rett at mange får belønning for å sykle til jobb, og slik bør det vere, det er eit steg i rett retning. Ingen skrik om det, det er jo ei gulrot, og alle likar det, men å piske dei som kan gjere ei endring men som ikkje gjer det, hoi for et leven det er då. Og ver no litt ærlege - dei aller fleste som er overvektige til dømes, dei kan faktisk gjere noko med det sjølv, det er som oftast eit spørsmål om forholdet mellom forbruk og inntak. Det same gjeld røyking, dei fleste kan gjere noko med det. Ikkje alle, men dei fleste. Og eg trur det er eit utslag av at folk er makelege som dei skrik etter ein diagnose... Diagnosejag og klientifisering er ein tendens vi ser, og eg har faktisk så tru på mine medmenneske at eg trur dei fleste av dei kan gjere noko sjølv når det gjeld overvekt og røyking, og det var vel utgangspunktet for tråden.

Sånn, no kan de pepre meg heile natta, no loggar eg meg av for natta.

[Gjest Gjest]

Eg er redd du allereie blir vurdert slik, anten du likar det eller ikkje, eg er redd ein rett og slett ikkje har lik rett til arbeid, viss ein sjukdom går utover arbeidet vil neste arbeidsgjevar truleg finne ut det likevel.

Ved regelmessige helsesjekkar vil ein truleg fange opp dei som er på veg til å få sjukeleg overvekt, høgt blodtrykk etc tidleg, og ein (eg blant anna) vil få ei åtvaring tidleg, og ein kan gå til tiltak. Det eg likevel ikkje likar med ideen min, og det er en grov svakheit, det er at ein må jo finne seg i at enkelte ting bør få vere private, som til dømes kjønssjukdomar (som vel ikkje påverkar jobben så mykje såsant ein ikkje er prostituert ), bruk av prevensjon, etc, og eg sit nettopp og lurar på om det ville vere mogleg å skilje relevant info frå irrelevant info. Hmm, kven og kordan slikt innsyn skal vurderast, det er ei hard nøt, altså. Den der har eg ikkje noko god løysing på.

Det er heilt rett at mange får belønning for å sykle til jobb, og slik bør det vere, det er eit steg i rett retning. Ingen skrik om det, det er jo ei gulrot, og alle likar det, men å piske dei som kan gjere ei endring men som ikkje gjer det, hoi for et leven det er då. Og ver no litt ærlege - dei aller fleste som er overvektige til dømes, dei kan faktisk gjere noko med det sjølv, det er som oftast eit spørsmål om forholdet mellom forbruk og inntak. Det same gjeld røyking, dei fleste kan gjere noko med det. Ikkje alle, men dei fleste. Og eg trur det er eit utslag av at folk er makelege som dei skrik etter ein diagnose... Diagnosejag og klientifisering er ein tendens vi ser, og eg har faktisk så tru på mine medmenneske at eg trur dei fleste av dei kan gjere noko sjølv når det gjeld overvekt og røyking, og det var vel utgangspunktet for tråden.

Sånn, no kan de pepre meg heile natta, no loggar eg meg av for natta.

Jeg er helt enig i det du skriver om obligatoriske regelmessige helsesjekker. Vi har det der jeg jobber, men overvekt er ikke tema når jeg er der inne... selv om jeg er overvektig (uten at det er snakk fedme), men jeg er på ingen måte syk. Normale blodverdier, ingen mangler.... hva er det da å ta opp? Kanskje neste helsesjekk om tre år vil avdekke noe annet, men da tar vi det da. Jeg har nesten ikke noe sykefravær, men de største treningsfreakene på jobben er da sykemeldte etter omtrent hver ferie pga brukket ben eller arm, forstuelser og annet. Hvorfor skulle overvektiges sykefravær være til større bry for arbeidsgiver? Hadde jeg ikke blitt ansatt noe sted pga av overvekt, kan jeg garantere at jeg innen fylte 40 ville veid godt oppunder 300 kilo og vært en mye større belastning på samfunnet. Ikke fordi jeg er lat, men fordi alle mennesker trenger motivasjon, og for meg er en plass i arbeidslivet en utmerket motivasjon. Å havne på sidelinjen gagner ingen. Ellers er jeg helt enig i at folk, også overvektige, må ta ansvar for egen helse.

Men jeg forstår ikke helt hvor du vil hen? Mener du virkelig at overvektige ikke har samme "rett" til ansettelse som andre? Jeg tror egentlig ikke det er det du mener, men jeg klarer ikke helt å se hva annet du mener. Hvordan skulle det gagne samfunnet på noen måte? Fedme er blitt en folkesykdom, så vi ville neppe spart inn noe med all den sosialtrygden som da skulle utbetales. Å bruke mindre sjanse til å få betalt arbeid som pisk til å slanke seg tror jeg ville fungert særdeles dårlig.

[Gjest Gjest]

Diagnosejag og klientifisering er ein tendens vi ser, og eg har faktisk så tru på mine medmenneske at eg trur dei fleste av dei kan gjere noko sjølv når det gjeld overvekt og røyking, og det var vel utgangspunktet for tråden.

Utgangspunktet for tråden var vel heller at overvektige ikke skulle ha krav på hjelp i norsk helsevesen da de er selvforskyldt i sin elendighet, og at de bare skulle pelle seg ut av helsekøen. Heldigvis har diskusjonen sklidd ut fra det For ja, vi må ta ansvar for egen helse, og for noen ville det kanskje være et ansvarlig steg å ta kontakt med leger og spesialister for å få hjelp til noe man ikke klarer å mestre. Da ville det vært synd om de kom til stengte dører.

[Gjest Gjest]

Denne voldsomme motviljen mot overvektige må være et resultat av verdiene i samfunnet som sier at tynn = vellykket.

Anorektikere og overspisere har hver sin alvorlige spiseforstyrrelse. Anorektikeren blir - heldigvis! - tatt alvorlig og kan møte både sympati og forståelse på veien mot en bedre helse, fordi man vet at det ikke er så enkelt som å si "spis mer så blir du frisk". Overspiseren derimot blir sett på som en med karakterbrist, en glupsk og lat person som ikke gidder å gjøre en innsats for helsa si. Dette er tragisk, og en av årsakene til at vi sliter med å få bukt med overvekten her i landet. Jeg har selv vært overvektig siden jeg var barn, og jeg har klart å gå ned i vekt noen få ganger i livet. Men har aldri vært slank. Likevel er det ingen som har tatt seg bryet med å finne ut av om jeg er en overspiser. Må jeg stille min egen diagnose? Er det noen som forventer at en anorektiker selv skal stille sin egen diagnose og kreve å få behandling? Eller skjønner man at når folk lider av en spiseforstyrrelse så er det helt andre mekanismer som styrer en?

På tide å få opp øynene for at det ikke er så enkelt som å si til overvektige "spis mer og trim mer". Legen min sa faktisk til meg en gang: Når du blir sulten, spis et eple heller enn en sjokolade. Det er sunnere. Herregud, snakk om å undervurdere min intelligens! For det første vet vel alle som har passert seks år at epler er sunnere enn sjokolade (og jeg hadde passert 30 år). For det andre er det en ganske nedlatende antakelse å tro at jeg dytter i meg sjokolade hele dagen fordi jeg er overvektig. Jeg spiser mindre godteri enn de fleste slanke mennesker jeg kjenner. Det er ikke godteri som gjør meg overvektig.

[Gjest Elfrida]

Det er ikke godteri som gjør meg overvektig.

Nei, nå må du ikke rote med folks fordommer! Det eeer jo godteri og potetgull og sitte i sofaen! Det er opplest og vedtatt og noe annet vil vi ikke høre.

[Gjest Tigress]

Jeg er helt enig i det du skriver om obligatoriske regelmessige helsesjekker. Vi har det der jeg jobber, men overvekt er ikke tema når jeg er der inne... selv om jeg er overvektig (uten at det er snakk fedme), men jeg er på ingen måte syk. Normale blodverdier, ingen mangler.... hva er det da å ta opp? Kanskje neste helsesjekk om tre år vil avdekke noe annet, men da tar vi det da.

Å havne på sidelinjen gagner ingen. Ellers er jeg helt enig i at folk, også overvektige, må ta ansvar for egen helse.

Men jeg forstår ikke helt hvor du vil hen? Mener du virkelig at overvektige ikke har samme "rett" til ansettelse som andre? Jeg tror egentlig ikke det er det du mener, men jeg klarer ikke helt å se hva annet du mener. Hvordan skulle det gagne samfunnet på noen måte?

Takk for at du spør på ein ordentleg måte. Eg skjønar godt at du lurar på kor eg vil, for det må eg seie eg lurar litt på sjølv også etter kvart. Eg meiner ikkje at folk med dårleg helse skal miste jobben, sjølv om det første innlegget mitt klart så slik ut, det var ei rotete formulering som var årsaka til det, samt at eg ikkje skreiv det eg tenkte, nemleg at poenget med obligatorisk legesjekk sjølvsagt var at ein skal få tak i helseproblem tidleg for å kunne gjere noko med dei. Eg snakkar ikkje heller berre om overvekt, men også til dømes røyking eller utprega stillesitting. Å hive overvektige frå jobben sin er jo inga løysing, det er vel rimeleg sjølvsagt, då må ein jo berre betale trygd til arbeidsføre folk, og det er jo berre dumt.

Men, ved denne legesjekken trur eg på at legane godt kan ta fatt i folk som er overvektige, og seie i frå, altså bry seg om det. Vekt er eit ømtåleg spørsmål for mange, men eg meiner at det er så store ulemper som følgjer av overvekt at slike tendensar bør tas alvorleg tidleg. Sjølv ti kilo er ei unaudsynt ekstrabelastning for ledd til dømes. Ti kilo overvekt er likevel lettare å gjere noko med enn tredve kilo. Ettersom overvekt er eit stadig større helseproblem, så trur eg dei som er i den situasjonen må finne seg i at dei får det kommentert også av legen, og at det er noko som ein ventar at ein skal gjere noko med. Dei aller fleste har eit overvektsproblem som skyldast for stort inntak i forhold til forbruket, og det synest ein kan vente at ein gjer noko med. Når legen ber ein ete eit eple, så bør ein kunne skjønne at det han seier er at inntaket må ned, det er truleg ikkje bokstaveleg. Folk flest har mulegheita til å kontrollere vekta si. Det gjer eg meg ikkje på, eg trur ikkje på at dei fleste ikkje kan gjer noko med det. Sjølv om ein skulle vere genetisk disponert vil det berre bety at nokre av oss må jobbe hardare for å halde feittet under kontroll. Det same gjeld for røykarar eller sofaslitarar.

Blei det klarare, tru? Eg har ikkje den endelege løysinga, men eg trur folk må tole å bli stilt krav til!

[Gjest Gjest]

Denne voldsomme motviljen mot overvektige må være et resultat av verdiene i samfunnet som sier at tynn = vellykket.

Anorektikere og overspisere har hver sin alvorlige spiseforstyrrelse. Anorektikeren blir - heldigvis! - tatt alvorlig og kan møte både sympati og forståelse på veien mot en bedre helse, fordi man vet at det ikke er så enkelt som å si "spis mer så blir du frisk". Overspiseren derimot blir sett på som en med karakterbrist, en glupsk og lat person som ikke gidder å gjøre en innsats for helsa si. Dette er tragisk, og en av årsakene til at vi sliter med å få bukt med overvekten her i landet. Jeg har selv vært overvektig siden jeg var barn, og jeg har klart å gå ned i vekt noen få ganger i livet. Men har aldri vært slank. Likevel er det ingen som har tatt seg bryet med å finne ut av om jeg er en overspiser. Må jeg stille min egen diagnose? Er det noen som forventer at en anorektiker selv skal stille sin egen diagnose og kreve å få behandling? Eller skjønner man at når folk lider av en spiseforstyrrelse så er det helt andre mekanismer som styrer en?

På tide å få opp øynene for at det ikke er så enkelt som å si til overvektige "spis mer og trim mer". Legen min sa faktisk til meg en gang: Når du blir sulten, spis et eple heller enn en sjokolade. Det er sunnere. Herregud, snakk om å undervurdere min intelligens! For det første vet vel alle som har passert seks år at epler er sunnere enn sjokolade (og jeg hadde passert 30 år). For det andre er det en ganske nedlatende antakelse å tro at jeg dytter i meg sjokolade hele dagen fordi jeg er overvektig. Jeg spiser mindre godteri enn de fleste slanke mennesker jeg kjenner. Det er ikke godteri som gjør meg overvektig.

Som overvektig underskriver jeg denne! At "feite sperrer veien i helsevesenet" er en myte, overvektige møter veggen hvis de tar kontakt med helsevesenet! Det er et fåtall som får den slankeoperasjonen det snakkes om, det er de som er så store at de nesten ikke kan bevege seg som får den... men først etter å ha slanket av seg masse. Jeg er avhengig av frukt, jeg spiser masse frukt. Sjokolade spiser jeg kun en sjelden gang. Det som ikke blir anerkjent er at det å være overvektig er en spiseforstyrrelse som burde være på lik linje med anoreksi og bulimi, det ER faktisk ikke bare å si spis mindre, tren mer. Jeg sier ikke at det ikke hjelper, men problemet går dypere enn som så og mange overvektige trenger en annen hjelp enn det norsk helsevesen er i stand til å tilby med den holdningen de har. Min gamle fastlege sa faktisk en gang jeg var inne pga en kraftig halsbetennelse og høy feber at jeg var slapp fordi jeg var overvektig! Dermed fikk jeg ingen resept på legemidler, og ingen sykemelding så jeg måtte gå på jobb med tett supersår hals og høy feber (egenmelding kunne jeg ikke bruke da jeg var nesten nyansatt). Nåja, hun er ikke min fastlege lenger...

Uansett har jeg lært meg til å drite lang marsj i alle rundt meg som syns overflødig fett på kroppen er ekkelt (dumt å se en annen vei da liksom). Jeg marsjerer inn på helsekosten og ignorerer nedlatende blikk fra andre kunder som liksom sier "jasså, du skal prøve på nytt nå, bolla". Jeg er stolt av kroppen min! Det er den jeg er født, den jeg skal ha med meg resten av livet, og den jeg skal dø med. Og vet du, bare ved å senke skuldrene, slutte å stresse med slanking og fordype meg i dårlig samvittighet fordi jeg er stor, så har jeg gått ned 12 kilo fra i fjor sommer Og da har jeg i bunn og grunn spist akkurat det jeg har lyst på, ikke hva alle andre mener jeg bør spise.

[Gjest Gjest]

Takk for at du spør på ein ordentleg måte. Eg skjønar godt at du lurar på kor eg vil, for det må eg seie eg lurar litt på sjølv også etter kvart. Eg meiner ikkje at folk med dårleg helse skal miste jobben, sjølv om det første innlegget mitt klart så slik ut, det var ei rotete formulering som var årsaka til det, samt at eg ikkje skreiv det eg tenkte, nemleg at poenget med obligatorisk legesjekk sjølvsagt var at ein skal få tak i helseproblem tidleg for å kunne gjere noko med dei. Eg snakkar ikkje heller berre om overvekt, men også til dømes røyking eller utprega stillesitting. Å hive overvektige frå jobben sin er jo inga løysing, det er vel rimeleg sjølvsagt, då må ein jo berre betale trygd til arbeidsføre folk, og det er jo berre dumt.

Men, ved denne legesjekken trur eg på at legane godt kan ta fatt i folk som er overvektige, og seie i frå, altså bry seg om det. Vekt er eit ømtåleg spørsmål for mange, men eg meiner at det er så store ulemper som følgjer av overvekt at slike tendensar bør tas alvorleg tidleg. Sjølv ti kilo er ei unaudsynt ekstrabelastning for ledd til dømes. Ti kilo overvekt er likevel lettare å gjere noko med enn tredve kilo. Ettersom overvekt er eit stadig større helseproblem, så trur eg dei som er i den situasjonen må finne seg i at dei får det kommentert også av legen, og at det er noko som ein ventar at ein skal gjere noko med. Dei aller fleste har eit overvektsproblem som skyldast for stort inntak i forhold til forbruket, og det synest ein kan vente at ein gjer noko med. Når legen ber ein ete eit eple, så bør ein kunne skjønne at det han seier er at inntaket må ned, det er truleg ikkje bokstaveleg. Folk flest har mulegheita til å kontrollere vekta si. Det gjer eg meg ikkje på, eg trur ikkje på at dei fleste ikkje kan gjer noko med det. Sjølv om ein skulle vere genetisk disponert vil det berre bety at nokre av oss må jobbe hardare for å halde feittet under kontroll. Det same gjeld for røykarar eller sofaslitarar.

Blei det klarare, tru? Eg har ikkje den endelege løysinga, men eg trur folk må tole å bli stilt krav til!

Ja, nå er jeg med. Og jeg er faktisk enig... selv om jeg selv er blant de overvektige.. Det er de færreste av oss som ikke har mulighet til å kontrollere inntak og forbruk. Men la oss også ha det klart at vedkommende kanskje trenger et annet råd enn å spise et eple. Jeg tror for veldig mange at overspisingen (for de overvektige som overspiser) er en følge av noe, vonde opplevelser f. eks. Det håper jeg de fleste forstår. Det blir på en måte det samme som alkoholikere, slukker sorgene i flasken, og det hjelper vel neppe mye å be en alkoliker slutte å drikke og kun det?

Og hva legestanden og fedme angår, så må kompetansen forbedres drastisk. De fleste leger jeg har vært i kontakt med er ganske inkompetente når det gjelder overvekt, for ikke å nevne nedlatende.

[Gjest Gjest]

Så en feit bør stille seg bakerst i helsekøen da eller, sammen med de sykelig tynne? Ja,ja, hvem skal definere hva som er feit og hva som er tynn? Skal det følges av en såkalt MBI kontroll da eller?

Vi er alle mennesker som skal få benytte oss av helsevesenets tilbud uansett størrelsen på kroppen og den vekten et menneske har.

Dette gjelder uansett om mann er selvforskyld feit eller syltynn pga. anoreksia eller om det skyldes en sykdom!

Vi er alle like med mennskelige kvaliteter og behov så ingen har noe mer rett til å komme først i køen enn andre!

Så enkelt er det og ferdig med det!

[Gjest Raptuza]

Dei som hetsar andre kan jo komma sist i køen til psykologhjelp om det røyner på....