feite sperrer veien i helsevesenet

[Gjest Raptuza]

Fordommane mot overvektige er ute og luftar seg, ser eg..............

Endret 28. mai 2008 av Raptuza

[Gjest Tigress]

Kvifor er det fordomsfullt å stille krav?

Eg meiner det ville vore bra om ein måtte gjennom ein årleg helsesjekk for å få halde på jobben sin. Dersom ein er i ferd med å forfalle vil ein miste mulegheitene for å klatre vidare, slik det skal vere (men sørgeleg nok ikkje praktisert) i Forsvaret.

[Gjest Gjest]

Skrittelleren kunne være knyttet opp mot en liten databrikke som sender informasjon til myndighetene som da kan kontrollere om den fete går alle skrittene sine hver dag. Og hvis det viser seg at noen sluntrer unna så går alarmen og skrittkontrollen rykker ut og gir et straffegebyr.

I tillegg burde folk ha en fartsgrense i alpinbakken. Det skjer mange dyre ulykker der.

Trafikk er en annen ting. Har du kjørt for fort en gang, så får du bli busspassasjer resten av livet, eller i allefall kun kjøre sakte.

Hva med unger som skader seg? Her er en vanskelig balanse. Skal ungen være i aktivitet og skade seg eller skal den sitte stille og kanskje bli overvektig?

[Aurora Austalis]

http://www.nrk.no/nyheter/1.3541639

Okay, se for deg at du har en lever eller en nyre eller hva pokker det er som har sviktet. Du kan ikke noe for det, det er bare kroppen din som ikke funker slik den skal, og du trenger en operasjon betalt av dine egne skattepenger etter hardt og ærlig arbeid. Men hva får du vite? Jo det er kø i norsk helsevesen, fordi OVERVEKTIGE bokstavelig talt sperrer veien!?

Nå er det pokker meg nok med denne sølvfat og skuldepute-politikken i dette landet!!! Folk må da klare å ta vare på DEN dele av helsen sin selv?! Ikke kom med provoserende utsagn som stoffskifte eller hva det nå skulle være slags biologiske årsaker til fedmen. Selvsagt finnes det sykdommer som gjør at overvekt blir ekstra vanskelig å holde under kontroll. Men denne type operasjon det er snakk om her regulerer MAGESEKKEN eller tarmenes mulighet til å ta til seg næring. Det vil si en regulering av alt det man uansett putter i munnen sin!! Vet man at man har stoffskifteproblemer og lignende så styrer man unna risikomaten!!!

Vi er ikke analfabeter i Norge. Informasjonsstrømmen er utrolig god i forhold til hva man finner i mange andre land (og nå snakker vi ikke "skulder til skulder"-landene våre rundt omkring i vesten, folkens, verden er større enn det, sjø'!). Det GÅR an å la være å spise feit mat, eller for mye av den sunne maten. Du har all informasjonen du trenger til å ta riktige valg!

Jeg er MØKK lei av at folk kan dytte uhemmet inn i trynet på grunn av trøstespising, dårlige vaner eller manglende evne til å ta seg sammen eller hva søren det er som er drivkraften, for så å ringe til staten og forvente at du skal få hjelp der gjør meg mer forbannet enn forbauset. Det vitner om en holdning og en innstilling som ikke ligner grisen.

Vet jeg provoserer en hel haug nå, men vet dere hva, det var faktisk ikke jeg som begynnte. Det var alle idiotene som mener det er den norske stat sitt ansvar at de har problemer med å komme opp av sofaen og ut i skauen.

Ta ansvar for eget liv og helse!!!!

Alvorlig talt. Overvektige er mennesker på lik linje med meg og deg. De fortjener og respekt, og skikkelig legehjelp. De har bidratt til samfunnet de og vet du.

Vennlig hilsen

Aurora Australis

[Gjest Gjest]

Legehjelp? Daglig joggetur og et sunt kosthold holder lenge.

[Gjest Elfrida]

Legehjelp? Daglig joggetur og et sunt kosthold holder lenge.

Nei, ikke hvis man trenger hjerteoperasjon. Og det var vel sånne ting denne tråden dreide seg om?

[Kattugla]

Kvifor er det fordomsfullt å stille krav?

Eg meiner det ville vore bra om ein måtte gjennom ein årleg helsesjekk for å få halde på jobben sin. Dersom ein er i ferd med å forfalle vil ein miste mulegheitene for å klatre vidare, slik det skal vere (men sørgeleg nok ikkje praktisert) i Forsvaret.

Så hvis man røyker eller er overvektig eller har dårlig rygg, så skal man miste jobben, så man kan i stedet bli forsørget av staten? Ja, det hadde vært saker og det hadde nok frigjort mer penger til helsevesenet også.. Dette ville løst mange problemer.

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg er glad for at det ikke er dere som styrer her i landet. For noen egoister dere er, tenker kun på deres egen situasjon og klarer ikke å tenke utenfor deres egen boks.

Meg og mitt det er det eneste som betyr noe!

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Kvifor er det fordomsfullt å stille krav?

Eg meiner det ville vore bra om ein måtte gjennom ein årleg helsesjekk for å få halde på jobben sin. Dersom ein er i ferd med å forfalle vil ein miste mulegheitene for å klatre vidare, slik det skal vere (men sørgeleg nok ikkje praktisert) i Forsvaret.

Det er fordomsfullt fordi det er overvektige som framstilles som usunne, ergo er slanke mennesker sunne. Trenger ikke være noen automatikk i dette.

Årlig helsesjekk for å beholde jobben? Yes, den var smart! Få alle overvektige, røykere, diabetikere, astmatikere, handikappede og andre som lider av en eller annen ufyselig sykdom ut av arbeidslivet. DA snakker vi om å bo i et flott land da. Men så var det det da at når ingen av disse skal få lov til å jobbe, så må de jo få penger fra staten for å overleve. Mer skatt på deg, Tigress! Du blir nødt til å jobbe for fem du. Siden du er så sprek...

Eventuelt kan disse som ikke er verdige en jobb kastes på gata med beskjed om å klare seg selv.

Angående helsesjekk for ansatte i Forsvaret: I enkelte jobber MÅ man ha fysikken i orden. F.eks. som befal/politi osv. Nytter ikke å humpe rundt på krykker i slike jobber. Men de fleste andre jobber lar seg tilpasse folks begrensninger mye enklere, og de fleste av oss velger vel ikke en jobb som er for krevende fysisk?

Det er faktisk en vanvittig diskriminerende tanke du bringer på bane her.

[Gjest Gjest]

Eg meiner det ville vore bra om ein måtte gjennom ein årleg helsesjekk for å få halde på jobben sin.

I alle dager...

Hva er det slags samfunn du er ute etter? Ekskluderende og kaldt. Og fullstendig uverdig.

Til din opplysning: Det er andre ting enn helse som avgjør hvorvidt man gjør jobben sin godt eller ikke. En helsefreak kan være en elendig arbeidstaker, mens en overvektig kan være gull verdt for arbeidsgiveren. Men hvem bryr seg vel om sånne bagateller som arbeidsinnsats? Neida, syke mennesker vil vi ikke ha. Ut med dem. Bort! Vekk!

[Bønna]

http://www.nrk.no/nyheter/1.3541639

Okay, se for deg at du har en lever eller en nyre eller hva pokker det er som har sviktet. Du kan ikke noe for det, det er bare kroppen din som ikke funker slik den skal, og du trenger en operasjon betalt av dine egne skattepenger etter hardt og ærlig arbeid. Men hva får du vite? Jo det er kø i norsk helsevesen, fordi OVERVEKTIGE bokstavelig talt sperrer veien!?

Nå er det pokker meg nok med denne sølvfat og skuldepute-politikken i dette landet!!! Ta ansvar for eget liv og helse!!!!

Dette er en ganske selvmotsigende innstilling. Du påpeker uansvarlighet, i betydningen uten skyld, i forhold til visse medisinske tilstander. Samtidig som du påpeker du ansvarlighet, i betydningen skyld, i forhold til andre medisinske tilstander. Hvorfor er det mer ditt personlige ansvar at du er feit? Enn at det er ditt personlige ansvar at nyrene dine svikter? I realiteten er begge deler en biologisk konsekvens viss årsaksfaktor du personlig ikke kontrollerer.

Din naturlige innvending her er selvfølgelig fri vilje. Til tross for at det er du som påstår at fri vilje eksisterer unnlater du å argumentere for at fri vilje faktisk eksisterer. Selv om hele argumentasjonen din baserer seg på nettopp eksistensen av fri vilje.

Viljen er et biologisk produkt av hjernen. I betydningen at din vilje betinges av hvordan din hjerne er biologisk skrudd sammen. I praksis betyr det at du er like lite personlig ansvarlig for hva slags hjerne du har, som du er personlig ansvarlig for hva slags nyre du har. Dermed blir det temmelig meningsløst å sutre over at du må stå i helsekø sammen med feite folk. Det er jo akkurat det samme som om feite folk skal sutre over at de må stå i helsekø sammen med nyreproblematikere. Det er bare sutring uten innhold.

[Transmogrifier]

Dette er en ganske selvmotsigende innstilling. Du påpeker uansvarlighet, i betydningen uten skyld, i forhold til visse medisinske tilstander. Samtidig som du påpeker du ansvarlighet, i betydningen skyld, i forhold til andre medisinske tilstander. Hvorfor er det mer ditt personlige ansvar at du er feit? Enn at det er ditt personlige ansvar at nyrene dine svikter? I realiteten er begge deler en biologisk konsekvens viss årsaksfaktor du personlig ikke kontrollerer.

Vel, he he, her snakker du om TRO. Om fri vilje eksisterer (hva enn det betyr), eller om alle hendelser til syvende og sist er et noe en ikke kontrollerer, så er dette antakelser du ikke kan bevise.

Å spise er ikke en refleks. Reflekser kan ikke undertrykkes. Om du slapper av og jeg slår deg under kneskåla med en reflekshammer, så kan du ikke undertrykke strekking av benet. (Om du konsentrerer deg på forhånd, så kan du det.) Overflatisk betraktet ser det ut som om spising kan undertrykkes, fordi du ikke spiser med en gang magen brummer, du kan vente.

På 50 tallet var folk tynnere, men var genene annerledes? De levde ikke i overflod som vi gjør. Går det da an å få folk tynnere ved å innføre fascistiske kontrollmekanismer, uavhengig av om viljen måtte være fri eller ei?

[Gjest Elfrida]

Trangen til å spise er nok ikke lett å undertrykke nei, det er et grunnleggende behov. Bare se på alle de som slanker seg, vekta smeller rett på igjen hos 99 % av dem. Og det å slanke seg gjentatte ganger er heller ikke sunt.

Uansett, det at man blir syk er ikke en direkte konsekvens av alle handlinger i livet, helsefriker blir syke de og! Og feite, røykende sofagriser kan bli kjempegamle og holde seg friske hele veien. Sammenhengen mellom livsstil og helse er ikke 100 % i det hele tatt.

Det er begrenset hvor frisk man kan blir ved å leve sunt. Naturen er urettferdig der.

[Gjest Gjest]

Hmm, ja her var det mye å hisse seg opp over... evt bare le av det.. Mange imbesiller ute og går på frifot i dette landet, men det er ikke noe nytt...

Ikke at jeg tror det nytter, for de som har bestemt seg for å ikke forstå, kommer aldri til å gjøre det, men jeg gjør likevel et (fånyttes?) forsøk på å sette dere inn i hodet på en av landets eksovervektige...(som dog ikke sperrer helsekøen for noen og ikke brukes noen av "deres" skattepenger). Ja, min overvekt var selvforskyldt, det er ikke til å stikke under en stol; det var jo jeg som spiste feil (i alle fall av og til), og det er jeg som utsatte joggeturen til i morgen og i morgen og i morgen. Er det bare min egen skyld? NEI, det er det ikke! Jeg vokste opp i et hjem hvor mine foreldre priorerte rådyr røyk fremfor sunn mat, og sofakrok og tv fremfor utelek med barna. Jeg vokste opp med et kosthold bestående av loff og nugatti, spaghetti og ketchup, pølser, grandis for å ha middag i full fart og lite oppvask, frukt ble kun kjøpt inn til spesielle anledninger, utsatt for et enormt godteripress fra velmenende besteforeldre, tanter og onkler. Jeg ble mobbet på skolen og evt fritidsaktiviteter, så jeg sluttet, ikke hadde jeg foreldre som involverte seg noe særlig i min fritid heller. Jeg ble værende mye inne etter skoletid, ikke hadde jeg det ålreit hjemme heller så var foreldrene mine hjemme, satt jeg nede på mitt lille rom uten særlig bevegelighet. Etter puberteten og utover i tenårene kom kiloene snikende. Syns jeg det var jeg behagelig? NEI! Visste jeg hva jeg kunne gjøre med det? NEI! Hva hindret meg? Mangel på troen på meg selv, de andre som ventet der ute klar til å slå kloa i meg så snart jeg viste meg ute, og heller ikke hadde jeg egen inntekt til å kjøpe den maten jeg burde spist. I 20-årsalderen hadde jeg 15 kilo overvekt, og det skremte meg. Jeg ville ikke bli en megafeit kjerring, så jeg slanket meg. Nå hadde jeg egent inntekt og kunne kjøpe det jeg ville, og jeg hadde flyttet fra det stedet jeg ikke var noe særlig godt likt og kunne bevege meg fritt ute uten å måtte stenge ører for sårende kommentarer. Jeg gikk ned 5 kilo, jeg gikk ned 10 kilo, det ble 15 kilo. Det var så deilig å gå ned, så jeg fortsatte og fortsatte og fortsatte til det ble 30 kilo, og ganske undervektig. Og nå kom sympatien! Og de medfølende kommentarene! Og underveis i nedgangen kom også komplimentene om hvor flink jeg var! Hvorfor det? Problemene mine var fortsatt de samme. Dårlig selvbilde og et dårlig forhold til mat, jeg visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle holde et sunt kosthold, det hadde jeg aldri lært. Jeg vet hvorfor jeg, det er jo kjent at det er mer sosialt akseptert å være for tynn enn for tykk. Sier dere det til folk som er altfor tynne også? Kom deg ut av helsekøen, ditt beinrangel, du opptar plassen til folk som ærlig og redelig har fortjent den? I alle fall, veien jeg fulgte med lite mat og feil mosjon kunne jo ikke vare. Jeg så selv at det gikk feil vei, og måtte snu. Jeg spiste mer (men var det riktig?), og trente mindre, og gikk opp til normalvekt.... også mer... også mer..... også mer... til slutt var jeg 30 kilo overvektig. Misforstå meg nå ikke med vilje.... det var ikke slik at jeg plutselig våknet en dag og var 30 kilo for tjukk... Jeg så det underveis, men jeg hadde ikke kunnskapen til å stoppe det.

Jeg er nå tilnærmet normalvektig (men har for øvrig samme problematiske forholdet til mat, men jeg klarer å holde det i sjakk), og det har jeg klart helt selv uten å oppta plassen til noen av dere, uten å bruke en krone av "deres" skattepenger... som for øvrig også er mine da jeg betaler en betydelig sum til den samme potten.

Det er ikke snakk om at ALLE overvektige kun sitter på ræva dagen lang og dytter i seg potetgull og sjokolade hele tiden, 24/7. De aller aller færreste orker det, og ingen..... INGEN er så til de grader late! Sykelig overvekt, som jeg tolker det er snakk om i starterinnlegget, er som regel følge av dypereliggende problemer, være seg fysiske eller psykiske.

Det er heller ikke snakk om å sy puter under armene på noen ved å la de få den hjelpen de trenger, det er ikke snakk om å la dem holde på med sine dårlige vaner, ei heller synes synd på. Det er snakk om medmenneskelighet og og forståelse for andre mennesker! Dere gjør det i alle fall ikke lettere for noen ved å se ned på folk som av forskjellige grunner måtte være mer eller mindre svakere enn dere selv!

Det er så lett for folk som er vokst opp med sunt normalt kosthold å si at det er bare å gjøre sånn og sånn. Det er som med barnetro, får du det med deg i barndommen så sitter det som regel. Gjør du ikke det, så krever det en superinnsats i voksen alder å skulle lære seg noe nytt. Ikke håpløst for all del, men det hadde hjulpet litt på vei om man slapp hånlige kommentarer fra voksne folk som burde vite bedre, og bli misunt legehjelp fordi man er stor.....

SMÅLIGE ER DERE!

[Gjest Tigress]

Så flott at de lar dykk provosere, då er de ikkje daue!

Eg synest ikkje legesjekk er nokon dårleg ide, for då kan ein setje inn tiltak på tidlegare tidspunkt enn når ein satsar på å reparere. Forebyggjande helsearbeid er betre enn skadebegrensning meiner eg. Det er rett at det kan hende er viktigare å ha topp helse enn om ein er jagerpilot enn om ein jobbar på kontor, men ein treng ikkje stille dei same krava heller. Genetisk disposisjon kan ein ta omsyn til. Men eg synest ikkje det er så forferdeleg om ein som har høgt blodtrykk ikkje får ein meir stressande forfremming dersom det då er truleg at den personen vil vere meir fråverande pga helsa.

Eg ser at eg skulle formulert meg litt annsleis her - eg skulle ikkje skrive "for å få halde på jobben", men "for å få blir forfremma". Eigentleg kjem det fra i setninga etter, men eg ser at ikkje alle klarte å lese heilt dit. Det vil jo ikkje vere noko betre om ein kasta alle på gata, det blir jo berre dyrare og mindre produktivt enn om dei arbeidar. Poenget mitt var nemleg det at ein obligatorisk legesjekk kvart år ville gjere det mogleg å setje inn forebyggjande tiltak før ein kjem over i behandling, og det har eg stor tru på. Forresten skreiv eg berre at ein skulle måtte ta ein legesjekk for å kunne halde på jobben. Viss de les den setninga, så ser de at det ikkje er snev om krav til helse i den setninga. ALLE kan få tatt ein legesjekk.

Og eg meiner fortsatt at det ikkje er fordomsfullt å stille krav. Tvertimot meiner eg det er å undervurdere folks vet dersom ein ikkje trur nok på dei til å stille krav til dei.

Endret 2. juni 2008 av Tigress

[Gjest Elfrida]

Arbeidsgiveren min har da ingenting med min helse å gjøre? Arbeidsgiver skal tiltrettelegge slik at arbeidet og arbeidsplassen i seg selv ikke er helsefarlig. I tillegg er det fint hvis det legges til rette for at man kan holde seg i form. Men min helse er min privatsak.

Jeg har fått jobben på grunn av mine kvalifikasjoner, ikke på grunn av helsa mi. Og jeg vil beholde den fordi jeg gjør en god jobb, og ikke fordi jeg klarer å holde blodtrykket normalt.

[Gjest Tigress]

Klart arbeidsgjevaren din har noko med helsa di å gjere, i alle fall når den sviktar, det er jo blant anna arbeidsgjevaren din det går utover når du er sjuk!

[Kattugla]

Eg ser at eg skulle formulert meg litt annsleis her - eg skulle ikkje skrive "for å få halde på jobben", men "for å få blir forfremma". Eigentleg kjem det fra i setninga etter, men eg ser at ikkje alle klarte å lese heilt dit.

Joda, jeg tror nok folk klarte å lese dit, men de fleste mener nok at grunnlaget for å "få holde på jobben" eller evt bli forfremmet må ligge i at man gjør en bra jobb, ikke at man er en slank, ikke-røyker med bra rygg.. Det er muligens en overraskelse for noen her, men det er faktisk mange jobber som krever først og fremst et godt hode og hvor man kommer ingen veier med sunn og slank kropp - med mindre man har også et godt hode sittende på den kroppen, selvfølgelig.

[Gjest Gjest]

Klart arbeidsgjevaren din har noko med helsa di å gjere, i alle fall når den sviktar, det er jo blant anna arbeidsgjevaren din det går utover når du er sjuk!

Akkurat som det er arbeidsgiveren det går utover om du snubler på tredemølla og brekker beinet. Eller om du går ut på byen en lørdagskveld i januar i miniskjørt og fryser deg sjuk. Eller om du reiser på ferie til et land der du blir smittet av en sykdom som ikke er vanlig i Norge. Eller om du går uten isbrodder på glattisen og faller og knekker håndleddet. Eller om du er i slalåmbakken og ender opp med beinet i gips.

Skal du først tillate arbeidsgiveren å stille krav til helsa, kan det hende du må snu opp-ned på livet ditt for å tilfredsstille kravene.

[Gjest Tigress]

Du kunne ikkje bry deg med å sjå etter poenget? Eg snakkar om forebyggjande arbeid, ikkje uhell.