Gå til innhold

Veksthuset


Klematis

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei igjen...

fin bok dette her!

vel, jobben er jo viktig, i hvert fall når man er ny. Og så spennende å kunne reise mye i jobbsammenheng, det misunner jeg deg litt! Er på en måte godt å kunne savne hverandre i et forhold og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • 2 måneder senere...
  • 3 måneder senere...

Hm, lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Men jeg gjør et nytt forsøk på å få liv i boka! Kommer sikkert til å gå litt i rykk og napp nå også. Men synes det er greit å ha et sted å lufte tanker som er så absurde, repeterende eller idiotiske at jeg ikke kan belemre samboer/venner/kollegaer/familie med dem :)

Siden sist har det altså ikke skjedd så veldig mye. Kommet bedre inn i jobben og er mer på plass i huset. Selv om det mangler på alle soverommene, men det er jo ikke så farlig.

Sitter nå her og nyter de siste timene av en lang og fin påskeferie. Har vært på hytta med svigers i supert påskevær :sol: Har til og med kjøpt inn langrennski og gått hele fire turer! Og jeg har ikke gått på ski på sikkert ti år... Kom hjem i går, og må innrømme at det er litt godt med alenetid med PC og TV. Selv om det var utrolig hyggelig på hytta.

Håper å få litt besøk her inne selv om jeg ikke var så standhaftig sist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hyggelig å se deg igjen.

Leser at du har hatt en fin påske. Sikkert deilig å få gått noen skiturer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig å se deg også igjen, Bettie! Jammen rask til å oppdage at jeg var tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en innrømmelse å komme med. Det er en spesiell grunn til at jeg har valgt å prøve å ta opp igjen dagbokskrivinga her. Men jeg vet ikke helt om jeg tørr skrive hva det er... :rodme:

I bilen på veg til påskefjellet kom jeg og samboer inn på temaet .... baby! Gulp... Har egentlig aldri diskutert dette seriøst før. Vi ble vel egentlig enige om at det vil passe godt inn i jobbplaner osv å få barn neste høst, dvs at vi kanskje skal starte prøving rundt årsskiftet :overrasket:

Hele påsken ble tilbragt sammen med familien hans i en ekstremt dårlig lydisolert hytte, så vi fikk egentlig ikke diskutert noe mer hele uka. Men jeg har tenkt masse. Det har gått fra :sjokkert: til :rødme: og tilbake igjen... Er vi klar for dette? Har vi vært sammen lenge nok? Blir det oss resten av livet? Hvordan vil stress og våkenetter påvirke oss uforbedrelige B-mennesker? Men guri så kos det hadde vært med en liten krabat (eller to) ;)

Vi er egentlig ikke så åpent overbegeistret for barn noen av oss, men jeg regner med at dette vil endre seg om vi får egne. Og tror kanskje dette (hvertfall fra min side) har vært en slags forsvarsmekanisme i tilfelle jeg aldri traff noen å få barn med...

Men har fått snakket litt om det i dag, da. Begge er nok litt sjokkert over at vi faktisk tenker på dette i det hele tatt! Men er også ganske enige om at helt klar går det kanskje ikke an å føle seg noen gang. Sånn hvis en ser bort i fra når en er 14 dager på overtid ;)

Og jeg har til og med spurt om han ikke syns vi burde gifte oss før vi begynner å prøve, noe han forsåvidt egentlig var enig i. Ikke at vi mener det er _nødvendig_, men det er praktisk mhp rettigheter osv. samtidig som det nok ville glede hans svært relgiøse familie (som utrolig nok har taklet at vi er samboere veldig godt etterhvert; de har vel bestemt seg for å se på oss som om vi var gift). Men denne diskusjonen endte ikke i noe mer enn det. Jeg har liksom ikke lyst til å spørre rett ut: "Skal vi ikke gifte oss i høst?" heller. Har en romantisk (ufeministisk) ide om at han skal stå for et romantisk frieri. Hehe. Ikke hans stil i det hele tatt, men jeg må få håpe en stund til.

Men her kan det altså skje litt av hvert fremover, og hodet mitt går helt i surr! Og så er det jo ikke _lov_ å diskutere dette med noen, så derfor må KG unngjelde... ;) Har så utrolig lyst til å fortelle søsteren min alt, men har klart å besinne meg. Så langt.

Jepp, der var det sagt. :rodme: Ble langt det her, men husk det er en påskes innestengte tanker som tyter og MÅ ut. Så bær over med meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som var så utrolig nervøs for å poste det jeg skrev over i går og grublet veldig på om noen kunne gjenkjenne meg her inne, og så er det jo ingen som leser engang... :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Klematis!

Så deg inne i boka mi, så da måtte jeg jo sjekke ut boka di også :)

Ettersom du skriver i litt, hva skal man si, skjulte former i det siste innlegget ditt velger jeg å svar litt skjult også ;)

Jeg tror jeg skjønner hva du mener når du i boka mi skriver at du har nok med å prøve å bli klar til å prøve. Jeg skal innrømme at jeg og sambo også brukte ganske lang til på å bli klar til å prøve! Jeg har for så vidt hatt lyst på bolle i ca 2 år, men sambo har brukt mye lenger tid på å komme dit enn det jeg har. Og det har jeg respektert - ingen av oss har vel egentlig vært der at vi har MÅTTET ha en baby med en gang. Da vi ble sammen for 6 år siden var det ingen av oss som ville ha baby i det hele tatt, NOEN gang!! (vi har jo da snudd litt på flisa her)

MEN jeg skjønner godt hva du mener, det dukker opp mange rare tanker. Hvor glad er jeg egentlig i å sove hver natt? Er jeg klar for at noen skal være avhengig av meg i x antall år? Kommer jeg og sambo til å være sammen i mange år til? Går svangerskapet bra? Kan jeg i det hele tatt bli gravid? Passer det å bli gravid??

Vi har vel egentlig kommet fram til at nei, vi er ikke klare til å ikke sove om natta. Og egentlig passer det vel aldri å bli gravid? Enten så har man ikke fast jobb, man er i ny jobb, man er under utdannelse, man har ikke råd, man vil reise mer, man har ikke stort nok sted å bo, man har ikke riktig bil, man vil se mer av verden først osv osv osv. Men til tross for alt dette her så har vi nå kommet fram til at vi er HELT klare til å få en liten bolle vi kan elske mer enn noe vi noen gang vil elske. Og bare det at vi kan klare å lage noe SAMMEN da, det vil jo være helt ubeskrivelig :)

Du får gjerne følge med i boka mi, så skal jeg jammen være der når du dukker opp også :5:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som var så utrolig nervøs for å poste det jeg skrev over i går og grublet veldig på om noen kunne gjenkjenne meg her inne, og så er det jo ingen som leser engang... :fnise:

JEG leser ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig koselig stemining i heimen for tida, og mulig familieforøkelse diskuteres ganske ofte. Og det er ikke bare jeg som tar det opp, altså.

Skulle lage skiver her i sted, og jeg nektet å bruke kniven som han hadde brukt til leverpostei (jeg HATER leverpostei). Og da mobber han meg med at jeg må begynne å spise sånt om vi får barn for å være et godt eksempel :fnise: Han er søt også da :rødme:

Han vil egentlig at jeg skal overtale ham, det er liksom slik det skal være :fnise: Men foreløpig synes jeg det er såpass skummelt å tenke på selv at jeg tror jeg trenger like mye overtalelse...

Hm, tenker visst ikke på så mye annet for tiden. Merkelig det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:vinke: Hei Veumjenta!

Hyggelig med besøk! Håper jeg klarer å følge denne boka opp litt bedre nå enn forrige gang jeg prøvde. Men nå bobler det over av ting jeg bare må få ut, så med mindre alt det her plutselig blir parkert skal jeg nok ha nok å skrive om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er hyggelig å gå på besøk også jeg, så det går nok bra ;)

Jeg har hatt et mislykket forsøk på dagbok her inne før jeg også, men nå er jeg her igjen med nytt nick og nye forutsetninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN jeg skjønner godt hva du mener, det dukker opp mange rare tanker. Hvor glad er jeg egentlig i å sove hver natt? Er jeg klar for at noen skal være avhengig av meg i x antall år? Kommer jeg og sambo til å være sammen i mange år til? Går svangerskapet bra? Kan jeg i det hele tatt bli gravid? Passer det å bli gravid??

Vi har vel egentlig kommet fram til at nei, vi er ikke klare til å ikke sove om natta. Og egentlig passer det vel aldri å bli gravid? Enten så har man ikke fast jobb, man er i ny jobb, man er under utdannelse, man har ikke råd, man vil reise mer, man har ikke stort nok sted å bo, man har ikke riktig bil, man vil se mer av verden først osv osv osv.

Jøss, jeg klarte jammen å overse hele denne lange posten din :rodme: Var så opptatt med den noe kortere som kom rett etter :fnise:

Men dette er akkurat som å lese om oss! Nesten litt skummelt... Utrolig mange sære tanker som dukker opp straks vi har begynt å diskutere dette. Blandt annet er jeg ekstremt opptatt av hvor vi "bør" reise på ferie i år, det blir jo muligens siste babyfrie ferien... Hehe.

Dette kan nok bli en laaaaang vår og sommer skjønner jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei Klematis! Jeg :lese: jeg også! Koselig at du var innom dagboka mi, og jeg skjønner at det er ikke langt unna at dagboka di flyttes over fra 'Generell dagbok' til et litt mer spesifisert tema ;)

Helt utrolig mye tanker og grublerier som kommer med dette med å være ferske prøvere (og ferske tenke-på-å-bli prøvere). Det er liksom som en helt ny verden har åpnet seg, og jeg står bare på dørterskelen enda. Det vil si, det er kanskje du som står på dørterskelen, for jeg har vel tross alt tatt et lite museskritt inn med min nystartede PP1:)

Det skal bli artig å følge deg videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hallo: Ilja!

Tror ikke det blir noe flytting av dagbok før godt utpå høsten. Men kanskje vi plutselig blir så "hekta" at vi ikke klarer å vente ;)

Det blir en lang periode i høst hvor det er planlagt mye (og delvis fysisk) arbeid, passer ikke så godt å være gravid da tenker jeg. Men samtidig så kan det jo være det tar laaaang tid før det klaffer når/om (klarer enda ikke utelukke om'et helt) vi starter prøvinga. Og egentlig passer det enda dårligere jobbmessig om det ikke skulle klaffe før utpå våren neste år.

Vet at det egentlig er helt idiotisk å satse på at det skal klaffe i snevert intervall på 3-4 mnd. Men vi bruker vel det at det passer så bra akkurat da som en unnskydning til å begynne å tenke på det nå. _Egentlig_ passer det ikke så dårlig hverken før eller etter heller... ;)

Har også begynt å tenke på om det egentlig ville være lurt å ta ut hormonspiralen i god tid før vi ønsker å prøve :klø: Men synes å huske at legen sa at det ikke var noe grunn til at hormonspiral skulle påvirke syklusen etter den er fjernet, slik som p-sprøyte og p-piller gjør. Noen erfaringer her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Camelia

Hei! :vinke: Takk for koselig hilsen i boka mi! :) Jeg måtte jo sporenstreks inn å se hvem du var for ei! :ler: Artig vi har flere ting til felles. :)

Jeg har ikke erfaring med hormonspiral, men byttet fra p-sprøyte til p-piller for et års tid siden, for at det ikke skal gå så lang tid å bli gravid. Vi har jo også tenkt å prøve etterhvert. Foreløpig ser det ut som det blir senhøstes, men vi får se! ;)

Lykke til med trening og prøving (etterhvert). Her kommer jeg tilbake igjen! Ha en fin kveld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...