Cipralex!

[Gjest tut]

Hei!

Jeg begynte på Cipralex på tirsdag, 10 mg.

Har ikke merket noe særlig til effekt av pillene enda, men jeg forventer ikke at det skal komm så raskt.

Begynte på pillene pga panikkanfall og depresjon, hovedsaklig førstnevnte.

Jeg har allerede fått kjenne en bivirkning, trøtthet. Sover veldig mye, har gått fra 3-4 timers søvn hver natt til 12 timer.

Men det er noe annet som skjer med meg, som jeg ikke har funnet noe om verken på nettet eller i vedlegget man får sammen med pillene.

Når jeg begynner å tenke på ting som gjør meg trist/sint, så får jeg en "brennende" følelse i hodet. Føles ut som om noen holder en varmelampe tett, tett inntil hodet mitt. Noen som har opplevd noe lignende?

[Gjest Screemy]

Da jeg begynte på cipralex i 2002 så merket jeg ingen bedring før det hadde gått 3 mnd!

Dette er medisin som virker når kroppen/hjernen din er blitt vant med tilførselen av stoffet SEROTONIN

Når du får angst så mister du dette stoffet!Cipralex gir deg tilskudd av dette stoffet når du får angst slik at du hele tiden har dette stoffet i tilstrekkelige mengder uansett om du mister det i et angstanfall!

(var det klønete fortalt?)

Endret 14. juni 2008 av Screemy

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg gikk på Cipralex i drøyt et halvt åt, men sluttet for halvannen måned siden.

Jeg tror de fungerte bra, men det er ikke så lett å vite om det var pga medisinene eller pga tiden at jeg etterhvert kom over det vonde som jeg hadde opplevd. Uansett er jeg fornøyd med at jeg fikk bruke medisiner, fordi hverdagen ble ganske uutholdelig uten en periode. Jeg tror ikke jeg merket noe til følelseskulde, men jeg ble merkelig nok mindre skremt av å se skumle filmer etc!

Lurer litt på med bivirkninger: Manglende sexlyst, hvor lang tid etter at man har sluttet tar det før dette er som normalt igjen? Jeg hadde egentlig ganske mye lyst underveis i behandlingen, men så ble den etterhvert ganske lav. Jeg har fremdeles sex, men føler likevel at lysten er svekket. Noen som har vært borti det?

Hvis man har lagt på seg: Går man da som oftest ned igjen når man slutter, eller er det sånn at man har fått en høyere standardvekt?

Da jeg tok medisinene tok jeg de ikke til noen fast tid på døgnet. Altså, jeg tok dem hver dag, men er veldig surrete med tidspunkter. Etter å ha lest litt i denne tråden blir jeg litt skremt av meg selv - er dette farlig? Kan det ha noen konsekvenser fortsatt?

[Gjest Gjest]

Jeg har gått på Cipralex nå et halvår. Tror faktisk ikke jeg skjønte at jeg var deprimert før jeg begynte på tablettene. Begynte på dem på grunn av sterk prestasjonsangst som hemmet meg mye i hverdagen. Men etter at jeg begynte på dem har jeg fått et helt nytt liv- depressive tanker er borte og jeg tør å møte angstfylte situasjoner på en helt annen måte en før!!Herlig-herlig-herlig!

Opplevde kvalme,TRØTTHET, like mye depresjon(om ikke mer) de første 3 ukene, men så ble det bare bedre. Det som var verst var at orgasmen uteble. Men tro det eller ei, men nå har jeg begynt å få det også. Har forresten en lege som er super, han snakker åpent om hvor viktig seksuallivet og orgasme er, og han ser liksom helheten som menneske. Så jeg vil absolutt anbefale Cipralex- om det så bare er for å slippe negative tanker/følelser. Godt med et avbrekk !

Så...ikke vær redd for å prøve det ut!Hilsen ei som er fornøyd om dagen

[Gjest bente85]

Da jeg gikk på cipralex, begynte jeg å svette veldig.

Kjentes ut som jeg hadde feber.

Ellers fikk jeg problemer med å få orgasme, men som etterhvert ble noe bedre, men ikke helt perfekt.

Utenom dette syns jeg ikke at cipralex hadde virkning på den angsten jeg har.

[Gjest Gjest_Irene_*]

Er det liv i denne tråden enda? Håper iallefall det!

Har fått disse pillene selv. Og skal begynne på dem 1. januar. Men det jeg lurer på, er hvordan dere som har kjærester/samboer/ektefelle har opplevd dette? Hvordan det virker inn på forholdet liksom?

Er så redd for at det skal skje noe mellom meg og samboeren

[milja]

jeg har gått på cipralex en periode, følte ikke det hadde noe markant virkning på meg, men men sånn er det. jeg har det bedre nå uansett:)

men bivirkninger hadde jeg...var veldig kvalm de første ukene,men det gikk heldigvis over. Men jeg svettet veldig veldig mye, om dagen men også masse om natten. våknet hver natt av å være fullstendig kliss våt. Dette var sånn hele perioden jeg gikk på dt, heldigvis bare noen mnd fordi jeg ikke hadde noe effekt.

Jeg jobbet bein tøft meg meg selv istedenfor, men jeg hadde ingen alvorlig psykisk diagnose da.

Noen andre som har opplevd dette med svetting og cipralex? Jeg har tenkt at jeg fikk kasnkje den bivirkningen for jeg har litt problemer med det med svetting jeg svetter ofte "veske" under armene, men lukter aldri vondt. kan ikke bruke deo da blir det bare værre, da renner det he he.Men jeg har blitt mye bedre etterhvert som jeg ble eldre. Er 28 år nå.

[Gjest Jajajaj]

Vet jeg vel.

Jeg sier at legene gir ut dette ALT FOR LETT. Og såpass vet jeg.

Jeg vet da godt HVORFOR man får disse, men ikke kom her og fortell meg at dere foretar en "hjernetest" (jada, hormonprøve) av noe slags som påviser serotinnivået i hjernen. Hvor mange kan med hånda på hjertet fortelle om serotinnivået i hjernen sin? Ja, hvor mange her får tall på hormonnivået? Mange leger gidder ikke å undersøke dette. At dette har skjedd deg, sier jeg ikke, men jeg sier at det skjer OFTE.

Det enkleste for psykiatere og leger er å gi ut dette.

De er dritta lei folk som kommer og surver over ingeting og propper det i dem.

Har du så respekt for legebransjen at du tror de alle er så himla snille hele tiden?

Med tanke på de fæle bivirkningene man får av disse tablettene, så burde en lege virkelig tenke seg nøye igjennom før h*n gir pasienten sin anti.dep.

Først langvarig psykologbehandling, SÅ er jeg da for tabletter, som den aller, aller siste løsning, men det presterte jeg da vitterlig med i det første innlegget mitt her og.

Jeg har da ikke kål på hva mange av dere har opplevd, men jeg tviler på at alle her har det så kjipt at dere må gå på disse tablettene.

Mange former for angst og depresjoner kan helbredes helt uten tabletter. Det tar bare litt for lang tid for enkelte. Derfor velger så mange den enkle utveien. Antidepressiva.

Faen meg ikke rart halve norges kvinnebefolkning klager på overvekt. Som USA er vi på vei til å bli en lykkepilleknaskende "nasjon", og jeg mener det virkelig at veldig mange leger gir ut disse alt for lett.

Folk får respekt for legen sin/psykiateren sin, og h*n anbefaler det. Selvfølgelig vil pasienten tro det er rett når en autoritær person sitter og forteller dem at dette burde de gå på.

Hvis noen har behov for å bli løftet 1. etg opp, syns jeg de skal gå mer i seg selv før de tyr til dette.

Jeg sier ikke noe om HVEM her som ikke behøver det. Jeg bare kan ikke tro at så mange i Norge har det så jævlig kjipt.

Jeg har understreker nok en gang at jeg syns de er nødvendige, men da i alvorlige tilstander, uten at jeg gidder å gå inn på den definisjonen, men f.eks dødsfall kunne vært et godt argument for å få disse. jada, andre ting og, men jeg kan ikke gå inn på alt...

Det virker som om mange folk som bruker disse pillene fornekter at de kan bli bra uten. Snakk om lettvinn utvei. Noen må gidde å jobbe for sin egen psyke.

Og herregud. Jeg tror og vet at man ikke blir hoppendes glad av disse. Det er ikke extacy vi snakker om her.

Om leger sjekker serotonin nivået eller ikke er vel det samme da depresjoner og angst er et tegn på mangel av et av disse stoffene, og selvsagt er det helt naturlig. Det er kroppens reaksjon og kroppen selv kan vel øke nivået. Jeg har ikke studert akkuratt dette så nøye, men det er slik min oppfatning er.

Poenget med slik medisinering er ikke fordi det er lettvint og meningen er absolutt ikke at dette skal ertsatte annen behandling, men det hjalp meg og det har garantert hjulpet andre til å komme litt opp av grøfta først. Det blir lettere å finne ut av roten til problemene. Man slipper å tenke på og bekymre seg for alt mulig som man ellers hadde gjort.

For å ta meg selv som eksempel, så sliter jeg med depresjoner og STERK sosial angst. Pillene har hjulpet meg til å åpne meg slik at jeg bedre klarer å snakke med både leger og psykologer. Det er ikke det at jeg blir noe serlig glad av å ta de, men jeg er vel heller mer likegyldig. Verken glad eller lei meg og det syns jeg er veldig positivt når jeg har gått fra å ville drikke meg dritings på togbaneskinna. Før følte jeg at alle stirret på meg og analyserte meg opp og ned, jeg svettet mye og følte meg innesperret i meg selv i sosiale sammenhenger. Klart alle er litt nervøse når de møter nye mennesker eller snakker foran flere på en gang. Men det som feilet meg var sykt. Jeg har sluttet både jobb og skole BARE fordi jeg følte en så stor angst. Dette har også først til de store depresjonene.

Nå kan jeg gå rundt på kjøpesentre og faktiskt kunne klare å legge merke til andre 'rare' mennesker og ting som skjer rundt meg. Jeg går ikke lengre med hodet i bakken i en konstant tåke med spenninger i hele kroppen.

Jeg ser på Cipralex som en 'pause' fra helvette. Og den pausen gjør at du kommer deg litt opp og får gjort litt med deg selv. Mine erfaringer er positive, men jeg har også lest mange negative erfaringer på diverse forum på nettet.

[Celizzy]

Jeg har brukt cipralex i mange år. Har brukt ganske mye forskjellig medisiner mot angst, tvangstanker/handlinger og depresjoner opp gjennom årene, men cipralex er absolutt den jeg har hatt mest positiv virkning av. Etter oppstart med cipralex, ble formen mer stabil. Nedturene ble ikke så dype, og oppturene lot meg ikke miste fotfeste. Jeg har ikke hatt noe bivirkninger som vektøkning, kvalme eller noe annet.

[Gjest Gjest_luna_*]

hei.. har gått på det der en stund selv. sluttet fordi jeg ble så kvalm av det. min mor jobber på røde kors hjelpetelefon og hun sier de blir advart mot slike medisiner fordi de kan utløse selmordstanker, selv om man ikke hadde det fra før.

[Gjest Hoppogsprett]

For det første så er er det ikke slik at det er påvist noe som helst sted at mennesker med psykiske plager har mindre serotonin enn psykisk friske.

Jeg siterer felleskatalogteksten som omhandler Cipralex "Forstyrrelser i hjernens serotoninsystem antas å være en viktig faktor i utviklingen av depresjon og beslektede sykdommer."

"Antas". Og "forstyrrelser" ikke mangel.

For det andre, så er funker cipralex ved å binde til seg celler som automatisk jobber med å ta opp(ta tilbake) serotoninen når den er sluppet ut av nerven, slik at de kan brukes om igjen. Med å hemme dette reopptaket blir serotoninen værende lenger i synapsen og vi får serotoninens goder litt lenger enn normalt.

Så, klart man svetter og får bivirkninger, dette stoffet vi fører inn i kroppen er ikke noe kroppen vil ha i seg og vil derfor automatisk jobbe for å fjerne det fortest mulig. Vi fjerner avfallstoffer ved bla. tissing og svetting.

Nå skal det sies at det er MYE rart vi putter inn ii kroppen vår, som den virkelig ikke setter pris på. Sukker. Alle typer korn.. De inneholder antibeitestoffer, som kroppen vår ikke er istand til å bryte ned.

Jeg personlig har mye hat til legemidelindustrien som handler mye mer om penger enn helse. Viste dere som tar cipralex at for mye serotonin ødelegger skjellet? Eller at det skaper problemer for hjerteklaffene?

http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1132927827.83

Jeg måtte lese meg til denne informasjonen på egenhånd, selv om samtlige leger jeg var i kontakt med sa her, ta cipralex, her ta sobril, ta antipsykotika, ennå jeg bare har depresjon, spiseforstyrrelser og søvnvansker.

JEg skal ikke ta noe cipralex. Det jeg heller prøver ut er melke og kornfri diett samyt å avtså fra sukker. Legen min tok nemlig en proteinintoleransetest, som sa at jeg kan ha vanskeligheter med å bryte ned proteiner. Prøvde det i 6 uker. Først fikk jeg abstinenser, deretter ble jeg raskt friskere fra alle plagene mine. Nå har jeg stoppet dietten(for det er ganske ekstremt å ikke spise melk og mel og sukker, det er jo i allle ting)

og gjett hva, nå er jeg like dårlig igjen..

Anbefaler alle å be legen ta en proteinintoleranseprøve og forsøke en slik diett hvis prøven slår ut.

Men jeg vet ikke hvor mye vi kan snu selv, hele menneskeutviklingen er ganske skakkkjørt spør du meg. Mennesker har vært for grådige for lenge. Vi har glemt å ta imot livet som en gave å forvalte jorda. Vi skal bli ditt og datt, kjøpe ditt og datt, se slik og slik ut.

Så synd at de fleste mennesker går glipp av lilvet slik det kan være. Vakkert og rolig. Det er den retningen jeg sikter imot og med diett øyner jeg håp om å komme dit.

Og dette er også bare antagelser. Men å forsøke diett har null bivirkninger ihvertfall.

http://www.forskning.no/artikler/2003/oktober/1067519813.89

http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1205155673.72

http://www.npif.no/proteinintoleranse/

http://no.wikipedia.org/wiki/Proteinintoleranse

[Gjest Gjest]

hei.. har gått på det der en stund selv. sluttet fordi jeg ble så kvalm av det. min mor jobber på røde kors hjelpetelefon og hun sier de blir advart mot slike medisiner fordi de kan utløse selmordstanker, selv om man ikke hadde det fra før.

Ja, men uten medisinene ville nok mange gjort alvor av selvmordstankene... Selvmordstanker er ganske vanlig når man er deprimert...

[nissejenta]

Sorry altså, blir provosert av at folk klager over bivirkninger som ofte bare er forbigående... (såklart, noen bivirkninger er uutholdbare, da kan man prøve en annen type, finnes mange forskjellige)

Jeg spydde som en gris da jeg begynte på venlafaxin (som er et kraftigere antidepressiva enn cipralex), var omtrent i koma i flere uker etter oppstart, sov mye mer enn ellers og hadde skikkelig angst! Men herregud, de bivirkningene var jo piece of cake i forhold til hvordan jeg hadde det FØR jeg begynte med medisinene...

Kan si med hånden på hjertet at hvis disse medisinene gjør at jeg dør noen år tideligere enn jeg ellers ville gjort (om jeg var helt frisk), så er den en lav pris å betale. Heller leve noen år mindre enn å leve et helt liv i helvete...

Antidepressiva er medisiner på lik linje med andre medisiner mot fysiske sykdommer! De fleste medisiner har bivirkninger!!! Selv om ikke hele virkningsmekanismen er kjent (det menneskets mest kompliserte organ det er snakk om her; hjernen - skal være glad at det i det hele tatt finnes medisiner som kan fikse den) så virker jo medisinene for de aller fleste, og det er vel det viktigste?!

Endret 9. juni 2009 av nissejenta

[nissejenta]

Og nei, det går ikke an å "tenke" seg frisk av en alvorlig depresjon eller angst... For friske folk (eller folk med småplager) er det kanskje vanskelig å forstå, men å tenke med en hjerne som er skjuk er heller problematisk...

[Gjest Gjest_karina_*]

Hei. Jeg ser tråden er gammel men jeg prøver alikevell.

Cipalex sluttet jeg på for ca 1 mnd siden (kanskje lengre, er usikker). Jeg gikk på dem i 5mnd. Nå sliter jeg med kraftig skjelving i føttene, KUN på kveldene, Kan dette være ettervirking? Har noen opplevd lignende?

[Gjest Gjest_karina_*]

Cipalex sluttet jeg på for ca 1 mnd siden (kanskje lengre, er usikker). Jeg gikk på dem i 5mnd. Nå sliter jeg med kraftig skjelving i føttene, KUN på kveldene, Kan dette være ettervirking? Har noen opplevd lignende?

- Tråden var vist ikke gammel alikevell Håper på svar!

[Gjest Gjest_Cilie_*]

Jeg er helt enig med nissejenta jeg.

Om det å begynne på medisiner som hjelp for å komme seg ut av et personlig helvette, så syns jeg noen få uker med bivirkninger virker som bagatellsak i mine øyne. Er nok ikke sunneste hjelpen man får heller. Dør heller noen år tidligere pga av medisinbruk, enn å leve livet mitt som et langt mareritt man ikke klarer å våkne opp fra.

Heller kort og godt enn langt og jævlig!

Det er sikkert mange her inne som rett og slett ikke kan la sykdommen ta overhånd eller bruke tiden til hjelp for å klare å mestre sykdommer, da vi har små barn og andre rundt oss som trenger oss. Jeg har ei lita tøtta på 5 år, kan ikke la være å gå på foreldremøter, eller å dra på besøk til andre som har barn, hun synes sikkert ikke heller det er kult å se hvordan mamma friker ut når hun har bursdager. Kan ihvertfall ikke holde henne innestengt i huset fordi jeg ikke tør å gå ut...

Jeg mener at det i det minste er verdt å prøve. (Såklart da utfra hvor rammet man er)

[Gjest dutta]

Hei dere

Jeg har nettopp fått diagnosen bipolar II etter to år, og er lettet ut over alle grenser. Etter mange år med opp og nedture, og luren på hvorfor jeg ikke har like mye energi som alle andre konstant, er det en lettelse.

Jeg fikk cipralex etter den største nedturen til nå hvor jeg gikk fra sengen til doen og ingenting annet i over 3 mdr. I begynnelsen fikk jeg bare 10mg men gikk opp til 20mg etter noen mdr. Selvom det hjalp har jeg fått enormt masse bivirkninger såsom kvalme, mere/mindre appetitt, hovedpine, trøtthet, magesjau på alle måter, tørrhet i munnen, ingen sexlyst og en enorm mangel på at kunne "føle" egne følelser. I tillegg fikk jeg de verste mareritt og så ting som ikke var virkelige en kort stunn. Jeg er distrè og har vannsker for å konsentrere meg og husker enormt dårlig. Til slutt la jeg mye på meg og gikk bare i pysj, siden det var det eneste som passet og jeg ikke turde gå ut. Nå har jeg blitt bedre med snakk hos psykiater, en fantastisk lege og venninner. Min nermeste familie har sett til fra sidelinjen, og har ikke forstått hva som skjedde, og har derfor ristet litt på hodet og lurt på om dette var noe legen og psykiateren billte meg inn. Mitt sykdomsforløp skal jeg ikke komme nermere inn på. Jeg vil bare si dette; idet jeg fikk diagnosen sa min psykiater at jeg måtte begynne å trappe ned på cipralexen siden max dose over lengre tid kan føre med seg at en kommer inn i en konstant manisk tilstann.

Hvis ikke det hadde vert for at jeg hadde vært så langt nede og ute av stann til å tenke selv hadde jeg aldri tatt de medisinerne i så høy dose fra dag en. Men lykkelig uvitenhet Nå skal jeg trappe ned, fikk valget mellom å gå ned til 10 eller 15 mg og valgte likevel 15 da jeg er redd for ny nedtur.

Håper dette kan hjelpe andre

[Gjest pompel]

Hei!

Jeg har gått på Cipralex i snart 2år å det fungerer meget godt på meg.Er i mye bedre humør og det er så bra.Men samtidig så blir det "falske meg"hvis du forstår.Det er jo tblettene som gjør at jeg er i godt humør...å d lir feil for meg.Men hva annet hjelper da??

[Miss Puddel]

Jegg gikk på cipralex et par år. Og hadde jeg ikke fått det da jeg gjorde hadde jeg nok endt opp som et nummer på statestikken. ..

Nå skal det jo egentlig ikke skrives ut med mindre man får oppfølging av psykolog da, det fikk ikke jeg, men jeg hadde hundene mine, og de var min evige støtte i tillegg til familien.

Siden var det det at jeg tok opp ridningen og fikk hesten hjem hit på gården som gjorde at jeg klarte å slutte med dem uten å gå rett i kjelleren igjen. Min selvtillit har fire bein og pels. Uten dem hadde jeg nok gått på cipralex fortsatt. Og for de som ikke har tilgang på hester som terapeuter og firbeint selvtillit er det absolutt å anbefale.