Barnevernet

[Leo]

Da tenkte jeg vel mer på å anmelde vedkommende som har sendt inn en falsk anklage. Jeg hadde også stilt spørsmålstegn ved at de ville ha hjemmebesøk 3 ganger i uken over så lang tid, men jeg hadde ikke lagd masse bråk om det og dratt det ut med advokater osv..Jeg tror ikke det er noe bedre for barna heller.

Så du tror ikke barna vil reagere på at det dukker opp et fremmed menneske hjemme til stadighet og når man minst aner det og at mor og/eller far oppfører seg merkelig? Du tror heller ikke at de reagerer på å bli stilt en masse spørsmål om mor/far og forholdene hjemme av et menneske de overhodet ikke kjenner?

At advokaten snakker med og skriver brev til barnevernet, merker jo tross alt ikke barna noe til.

[Gjest Gjest]

Så du tror ikke barna vil reagere på at det dukker opp et fremmed menneske hjemme til stadighet og når man minst aner det og at mor og/eller far oppfører seg merkelig? Du tror heller ikke at de reagerer på å bli stilt en masse spørsmål om mor/far og forholdene hjemme av et menneske de overhodet ikke kjenner?

At advokaten snakker med og skriver brev til barnevernet, merker jo tross alt ikke barna noe til.

Selvfølgelig vil de merke det, grunnen til at jeg ville gjort det på den måten er fordi jeg ikke tror advokaten kommer noen vei likevel.

Vi er uenige i hvordan vi ville gjort det, men tror vi er enige i at vi syns det høres drøyt ut med fremgangsmåten til barnevernet i denne saken her.

[Leo]

Jeg håper virkelig at flere i tiden fremover setter spørsmålstegn ved maktmenneskers handlemåte, enten det gjelder "barnevernet", leger/sykehus eller andre offentlige etater.

Det kan jeg forsikre deg om at jeg gjør stadig vekk og det viser seg (desverre) at de ofte gjør (saks-)behandlingsfeil! Nettopp fordi det opptar meg, undersøkte jeg altså saken litt nærmere.

Jeg leste nettopp gjennom tråden på nytt og kom over dette sitatet:

Vi koblet selv inn skole, lege, helsestasjon og ppt, og vi ga tillatelse til å innhente opplysninger hos arbeidsgiver, bank og alle instanser som kunne gi dem den dokumentasjonen de behøvde for å avslutte saken så raskt som overholdet mulig.

Det skulle ha snødd ganske tett et visst sted før jeg hadde godtatt dette på bakgrunn av en telefonsamtale fra et menneske som verken barnevernet eller jeg kjenner identiten til!

Selvfølgelig vil de merke det, grunnen til at jeg ville gjort det på den måten er fordi jeg ikke tror advokaten kommer noen vei likevel.

Vi er uenige i hvordan vi ville gjort det, men tror vi er enige i at vi syns det høres drøyt ut med fremgangsmåten til barnevernet i denne saken her.

Jeg mener altså det motsatte siden jeg (Og advokaten jeg spurte) er av den oppfatning at rimelighetskravet i § 4-3 ikke er oppfyllt.

Drøyt er vel forresten en mild betegnelse i denne sammenhengen.

[Gjest Blondie65]

Magne Raundalen vil ha obligatoriske hjemmebesøk i alle hjem med barn.

http://www.bt.no/innenriks/article364416.ece

[Gjest Gjest_Tove_*]

Det er ikke uvanlig at barnevernet besøker hjemme eller ringer rundt til barnehager skoler osv pga en falsk bekymringsmelding. Det har skjedd med folk jeg kjenner godt og er svært ødeleggende.

Vi fikk en falsk bekymringsmelding fra ei venninne, hun hadde nemlig selv fått en bekymringsmelding og var "sikker" på at den måtte jo komme fra meg. Men den gjorde ikke det. Det som stod i bekymringsmeldingen var grovt og ren løgn og ganske sykt og grusomt å måtte forklare på bv.kontoret at en ikke hadde gjort disse grusomme tingene. Heldigvis for min del så var det som stod i meldingen ganske lett å motbevise, men jeg gav tillatelse der og da at de kunne ringe lege, bhg, og alt annet for å motbevise. Hvordan tror dere det føles at mange mennesker plutselig skal vite at barnevernet undersøker en?

Men de henla saken og sa at jeg bare skulle glemme det. Men det går aldri . for jeg frykter det samme skal skje og ser jo hvor lett det er. Har ingenting å skjule, men en føler seg tynget hvis en gang på gang skal bli sett på med forstørrelseglass og at leger og skoler barnehager skal vite at du er under barnevernets søkelys.

Jeg hadde aldri trodd og visst hvor feil dette systemet egentlig virker. Jeg hadde aldri trodd det fungerte på denne måten og hvor lett det er for psyke folk å kunne terrorisere andre. Det verste er at man ikke kan anmelde folk som kommer med falske bekymringsmeldinger.

[Gjest Falskt meldt tidligere]

Det skulle ha snødd ganske tett et visst sted før jeg hadde godtatt dette på bakgrunn av en telefonsamtale fra et menneske som verken barnevernet eller jeg kjenner identiten til!

Du tror kanskje det nå, og kanskje du ville klart å holde hodet kaldt, men ikke alle klarer det i en slik situasjon.

Tenk deg at du er i sjokk, hvor rasjonelt tenker du da? Ville din første tanke være rettigheter?

Jeg var i sjokk, og etter at jeg var ferdig med å le, (det var min første reaksjon p.g.a sjokket) var det bare en tanke i mitt hode, og det var å tilbakevise alle anklager med alle midler jeg hadde tilgjengelig.

Anklagene/løgnene mot oss var så alvorlige, at det tok bare 40 minutter fra bekymringsmeldingen ble ringt inn, til vi fikk telefon om å innfinne oss på barnevernets kontor klokken 10 neste morgen.

Jeg rakk ikke å begynne å tenke rasjonelt, jeg rakk ikke å begynne å tenke rettigheter, jeg handlet i panikk! Og panikken ble avløst av fortvilelse,

Den rasjonelle tanken, og sinnet, kom ikke før lenge etter at saken var avsluttet.

Det er veldig lett å si at du ville gjort slik eller sånn, men heldigvis vet du ikke hvordan du vil reagere om du havner i den situasjonen. Det er ikke så lett å tenke strategisk rett, når den eneste tanken som står i hodet er å beskytte barna. Da handler en vanligvis på instinkt!

[Gjest Falskt meldt tidligere]

Det er ikke uvanlig at barnevernet besøker hjemme eller ringer rundt til barnehager skoler osv pga en falsk bekymringsmelding. Det har skjedd med folk jeg kjenner godt og er svært ødeleggende.

Jeg hadde aldri trodd det fungerte på denne måten og hvor lett det er for psyke folk å kunne terrorisere andre. Det verste er at man ikke kan anmelde folk som kommer med falske bekymringsmeldinger.

Signerer dette!

[Gjest Asti]

.

Endret 31. oktober 2017 av Asti

[Gjest Asti]

.

Endret 31. oktober 2017 av Asti

[Gjest Blondie65]

Du tror kanskje det nå, og kanskje du ville klart å holde hodet kaldt, men ikke alle klarer det i en slik situasjon.

Tenk deg at du er i sjokk, hvor rasjonelt tenker du da? Ville din første tanke være rettigheter?

Jeg var i sjokk, og etter at jeg var ferdig med å le, (det var min første reaksjon p.g.a sjokket) var det bare en tanke i mitt hode, og det var å tilbakevise alle anklager med alle midler jeg hadde tilgjengelig.

Anklagene/løgnene mot oss var så alvorlige, at det tok bare 40 minutter fra bekymringsmeldingen ble ringt inn, til vi fikk telefon om å innfinne oss på barnevernets kontor klokken 10 neste morgen.

Jeg rakk ikke å begynne å tenke rasjonelt, jeg rakk ikke å begynne å tenke rettigheter, jeg handlet i panikk! Og panikken ble avløst av fortvilelse,

Den rasjonelle tanken, og sinnet, kom ikke før lenge etter at saken var avsluttet.

Det er veldig lett å si at du ville gjort slik eller sånn, men heldigvis vet du ikke hvordan du vil reagere om du havner i den situasjonen. Det er ikke så lett å tenke strategisk rett, når den eneste tanken som står i hodet er å beskytte barna. Da handler en vanligvis på instinkt!

Dette er jeg helt enig med deg i. I en ideell verden ler vi rått av en blotter, er frekk i kjeften når vi mottar stønne-telefoner og vet alle rettighetene vi har på rams når vi blir utsatt for en urett.

Når situasjonen oppstår er vi ikke fullt så høy i hatten og det er fullt forståelig at man reagerer forskjellig på dette. Jeg anklager i alle fall ikke deg for å samarbeide, jeg reagerer bare på de litt dårlig skjulte truslene om at "det er like greit at du samarbeider for ellers ..."

På den enes siden er det bra at barna blir beskyttet og at barnevernet tar slike ting alvorlig, men jeg mener da også at barna lider unødvendig ved en falsk anklage og etterfølgende undersøkelse. Jeg er litt enig med Magne Raundalen at dersom hjemmebesøk hadde vært obligatoriske så hadde dette vært mindre stigmatiserende.

[Gjest Asti]

.

Endret 31. oktober 2017 av Asti

[Leo]

Du tror kanskje det nå, og kanskje du ville klart å holde hodet kaldt, men ikke alle klarer det i en slik situasjon.

Tenk deg at du er i sjokk, hvor rasjonelt tenker du da? Ville din første tanke være rettigheter?

Etter å ha gått noen runder med både dette og hint, er jeg temmelig sikker på hvordan jeg ville ha reagert. Når jeg merker at jeg selv er voldsomt opprørt og irrasjonell, kontakter jeg advokat nærmest for sikkerhets skyld for å være sikker på at noen ivaretar mine rettigheter når jeg aner at jeg ikke vil være i stand til det selv. Du kan kanskje si at mine inntsinkter tilsier at jeg kontakter advokat.

Nå klandrer jeg imidlertid verken deg eller andre for å opptre annerledes. Vi er forskjellige og reagerer forskjellig! Det er rett og slett fullt forståelig at du reagerte som du gjorde. Jeg er imidlertid litt opptatt av at vi (I betydningen samfunnet generelt) ikke blindt skal godta alt mellom himmel og jord selv om det er totalt urimelig og kommer fra en eller annen offentlig instans.

Det er første gangen jeg har vært borti "fagfolk" som mener at melding i barnevernsak vedr. rusmisbruk og omsorgssvikt (jfr. "Dama har fortalt at jeg lar mine barn ligger i kattedritt, at jeg drikker hele dagen og natten, lar barna være våken hele natten.") ikke oppfyller kravene i § 4-3

Det handler ikke om at meldinger om rusmisbruk og omsorgssvikt ikke skal tas alvorlig. Jeg snakker om de totalt ubegrunnede bekymringsmeldingene fra mer eller mindre skrullete privatpersoner og det er det scenarioet jeg har presentert for de jeg har snakket med.

[Gjest Asti]

.

Endret 31. oktober 2017 av Asti

[Leo]

I denne saken kan ikke bv være sikker på at det er ubegrunnet, og derfor gjennomføres undersøkelsen.

Nå kjenner naturligvis ikke denne saken fra "innsiden", men generelt kan man vel si at man sjelden kan være sikker på noe som helst. Hvis forholdene er så ille som melder her har beskrevet, er det imidlertid rimelig usannsynlig at ikke skole/barnehage, helsevesen etc. har bitt seg merke i noe som helst! Et barn som sover i kattedritt og holdes våkne hele eller deler av natten, funger rett og slett ikke optimalt i hverdagen.

Jeg ser heller ikke hvilken hensikt disse uanmeldte hjemmebesøkene skal tjene. Hvis foreldrene evner å holde både sitt eget rusmisbruk og omsorgssvikten godt skjult for omverdenen i årevis, så er de vel heller ikke dummere enn at de sørger for å vise frem en plettfri fasade i de ukene undersøkelsene pågår.

[Gjest Asti]

.

Endret 31. oktober 2017 av Asti

[Gjest Gjest]

TS her. Jeg tror at bv er usikker her pga info om meg, mannen og barna var godt detaljert. Dama har opplyst hvor/hvilke dyr vi har, hva mannen jobber med og mange andre ting som stemmer. Det sto også at det ikke virket som sjikanehensikt, for hun fortalte litt om egen barndom med full mor og hun ønsket ikke barn oppleve det samme. Som en over her skriver, så begynte jeg også å le faktisk. For den historien hun har funnet på at våre dyr har bæsjet i barnas seng, var så utrolig latterlig. Jeg har visst drukket daglig i over 2 år. Mannen min kjøper alkohol og røyk til meg hver dag. Det er så utrolig sykt hele saken at jeg knakk sammen til slutt i gråt da bv leste meldingen høyt til meg. Jeg skalv av forbannelse og det gikk rundt i hodet på meg. Jeg aner ikke hvordan dette blir fremover. Håper vi ikke blir så sliten av dette at vi blir deprimerte eller noe. Jeg vasker alt og rydder hver dag så jeg er utslitt når kvelden kommer. Mannen tar en del om kvelden. Ikke en dag vi "slapper av" i tilfelle hu dama kommer innom. Her er det strøket hele tiden, men det sliter jo meg ut så det er ikke noe koselig.

[Far til 2]

Jeg tror mange av de problemene vi leser om i denne tråden og tilsvarende tråder kunne vært unngått om "barnevernet" hadde et minimum av tillitt. Idag opptrer de som en del av landets hemmelige tjenester og skremmer folk på lik linje med Stasi politiet i Øst Tyskland før muren falt.

Obligatoriske besøk fra "barnevernet" vil ikke bedre denne situasjonen nevneverdig slik Raundalen antyder. Derimot tror jeg større tillit til etaten vil gjøre mye.

Når vi ser hvordan "barnevernet" tar seg til rette, forsøker å tvangssende norske barn til Gambia, nekter barn å bo hos besteforeldrene uten å undersøke deres omsorgsevne, etc, etc, vil skepsisen bare øke. Det er med andre ord den tilliten til en etat som er totalt fraværende.

Så lenge ikke etaten gjør noe dramatisk med sitt "image" ute blandt folk vil ingenting bedres. Raundalens forslag gjør saken enda værre fordi det oppleves som om det overnevnte Stasi politiet opprettes som en hemmelig tjeneste i Norge. Av alle mennesker skulle en tro at Raundalen ville innse at enda flere maktovergrep bare gjør tingene værre. Men så lenge Raundalen ønsker å bygge opp en organisasjon med politimyndighet for å kontrolere barn og voksne, kan vi ikke vente noe mer fra den kanten.

Det første "barnevernet" bør gjøre er å snakke med alle berørte parter (dvs "alle" mennesker i dette landet) ved å drive utadrettet arbeid, fortelle hva de kan hjelpe til med, hvordan de jobber, etc, etc. De arbeidsmetodene de arbeider med idag er bare med på å skremme vannet av de som utsettes for falske anklager.

Samtidig må de gjøre noe dramatisk mht sine egne kontrollrutiner, ettersom dagens kontrollrutiner beviselig ikke fungerer etter intensjonene.

Selv hadde jeg for noen år tilbake kontakt med både PPT og Barnevernsvakten, og er bare full av lovord mht deres tilbakemeldinger. "Barnevernet" hadde jeg også kontakt med, og kan bare slakte deres reaksjon/tilbakemelding/kontroll rutiner på absolutt alle punkter. Dette kan kansje være basert på den kontakten jeg hadde med enkeltmennesker, men i så tilfelle tyder det på at også "barnevernet" ansetter folk som ikke er egnet til å gjøre jobben sin samtidig som at kontrollrutinene ikke fungerer.

Jeg håper virkelig at myndighetene nå kvitter seg med såkalte rådgivere som i lengre tid har vist seg uegnet til en slik rolle, og isteden ser på hvorfor folk er skeptiske til "barnevernet" og hva som kan gjøres for å utbedre den elendige tiltroen så mange har til dem.

[Gjest Asti]

.

Endret 31. oktober 2017 av Asti

[Leo]

Merkelig nok så er det mange barn som lever under omsorgssvikt, som skole, helsestasjon e.l. aldri sender melding til bv om.

Jeg har opplevd lærere som sitter i møter med bv og forteller hvor bekymret de er (drøfter anonymt på skolemøter), og når de melder saken (vi kjenner den igjen) er bekymringen nedtonet. Når vi sitter i møter med lærer og forelder, viser det seg at de ikke tør å stå for bekymringen, og gir unnvikende tilbakemelding.

Vi har helsesøstre som i måneder/år drøfter anonymt sin bekymring, om hvor bekymret de er - uten å sende en eneste melding.

Dette er virkeligheten. Hvis man eksempelvis tror at en lærer alltid er så tøff, og sier at "jo, jeg er bekymret til foreldrene", så er det dessverre ikke slik det er.

Det stemmer. Udugelighet finner man overalt og med stor sannsynlighet også i barneverent. I de tilfellene jeg omtaler er det imidlertid ikke snakk om at skole/barnehage osv. skal ha sendt noen melding. Det er snakk om hva de uttaler når de får en forespørsel fra barnevernet i forhold til en konkret sak.

Jeg er heller ikke generelt skeptisk til barnevernet. Det jeg er skeptisk til er en aksept av det jeg også oppfatter nærmest som "Stasimetoder". Nå tror jeg absolutt ikke at det er vanlig på noen som helst måte og jeg tror altså at barnevernet generelt gjør en god jobb, men jeg tror også at det der også finnes en del "tanter" som burde ha funnet seg noe annet å gjøre.

[Gjest Gjest]

Da jeg jobbet ved barnevernvakten og hadde tilsynsoppdrag, var det enkelte som følte det slik du gjør. Det var vondt å se foreldre som trodde at vi var ute etter å sjekke om man vasket og ryddet hver dag. Det er ikke nødvendig i det hele tatt, men det nytter sikkert ikke å skrive det til deg eller? Prøver likevel....

Det er ikke meningen at du skal bli utslitt. Hva er det som gjør at du tror at man er ute etter å sjekke at du har det "gullende rent og ryddig til enhver tid"? Selv vi som jobber i bv har det rotete hjemme - vi har ikke tid til å vaske og rydde hver dag.

Du må tenke på at dette ikke er bra for noen av dere, og ikke er det nødvendig heller.

Anbefaler at du tar en samtale med "hu dama", bv, evt. andre, om hvordan du har det nå. Kanskje noen kan berolige deg med at slik "du styrer på nå" ikke er nødvendig. Ha det slik du alltid har hatt det - og stå for det.

Ja jeg vet det. BV sa det til meg også. Men det blir sånn likevel. Her blir det veldig lett rotete pga barna som kommer inn med våte sko osv. Prøver å slappe av og hun dama sa også at hun ikke ser etter rot. Så vi får prøver å ta oss sammen, selv om det ikke er lett. Har gjerne lyst å vise at det er orden her og at hygienen er bra (siden det er en av tingene som sto i meldinge). Det blir kanskje overdrevet sånn som jeg holder på nå. For vi har det jo normalt men en del rot til tider.