Barnevernet

[Tiit]

Dersom barneverntjenesten har åpnet en undersøkelse etter § 4-3, handler de etter loven. Det er imidlertid ikke et vedtak om hjelpetiltak som kan påklages, men en lovbestemt undersøkelse. 4-3 åpner for at barneverntjenesten kan foreta både anmeldte og uanmeldte besøk i hjemmet i undersøkelsesfasen, og også snakke med barnet i enerom. Dette kan ikke foreldre motsette seg, og undersøkelsen kan om nødvendig gjennomføres med politiets bistand. Det står imidlertid også i 4-3 at undersøkelsen ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig for å belyse saken godt nok slik at riktig avgjørelse blir fattet etter undersøkelsens slutt.

Uanmeldte besøk i hjemmet i undersøkelsen er ikke uvanlig, og bør gjøres ved mistanke om rusmisbruk i hjemmet. Inntil 3 ganger pr. uke over noe tid vil vel være nødvendig for å kunne si noe rimelig sikkert om den saken. Det er for å ivareta barnas rettigheter til beskyttelse. Hensynet til foreldrene må dermed komme i andre rekke.

[Gjest Gjest]

Dersom barneverntjenesten har åpnet en undersøkelse etter § 4-3, handler de etter loven. Det er imidlertid ikke et vedtak om hjelpetiltak som kan påklages, men en lovbestemt undersøkelse. 4-3 åpner for at barneverntjenesten kan foreta både anmeldte og uanmeldte besøk i hjemmet i undersøkelsesfasen, og også snakke med barnet i enerom. Dette kan ikke foreldre motsette seg, og undersøkelsen kan om nødvendig gjennomføres med politiets bistand. Det står imidlertid også i 4-3 at undersøkelsen ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig for å belyse saken godt nok slik at riktig avgjørelse blir fattet etter undersøkelsens slutt.

Uanmeldte besøk i hjemmet i undersøkelsen er ikke uvanlig, og bør gjøres ved mistanke om rusmisbruk i hjemmet. Inntil 3 ganger pr. uke over noe tid vil vel være nødvendig for å kunne si noe rimelig sikkert om den saken. Det er for å ivareta barnas rettigheter til beskyttelse. Hensynet til foreldrene må dermed komme i andre rekke.

Jeg som startet tråden. Så dette betyr at de tror jeg misbruker rus eller hva?

[Leo]

Jeg må si at jeg har tenkt litt på denne tråden og undret meg en smule over at man skal være nødt til å godta uanmeldte hjemmebesøk flere ganger uken i månedsvis ene og alene på bakgrunn av èn telefonhenvendelse til barnevernet fra en totalt utenforstående.

Fordi jeg er gjennomgående nysgjerrig på slike ting, har jeg tatt noen telefoner til mennesker som jobber med dette til daglig og det gjennomgående svaret er at en slik telefon ikke er tilstrekkelig til å oppfylle rimelighetskravet i Barnevernslovens § 4-3, første ledd og at barnevernet derfor ikke har hjemmel til å foreta hjemmebesøk og samtaler med barnet uten at det i tillegg foreligger f.eks. uttalelser fra skole/barnehage, helsevesen etc. som skulle tilsi noe annet. I slike saker har barnevernet oppfylt sin undersøkelsesplikt når de har kontaktet skole/barnehage, helsevesen osv. og fått bekreftet at det ikke foreligger noen mistanke eller indikasjoner om vanskjøtsel/mishandling hos noen av disse samt selvfølgelig snakket med foreldrene.

Jeg finner det altså litt merkelig slik at barnevernet i trådstarters sak gjennomfører en så omfattende undersøkelse dersom det kun foreligger en enkelt bekymringsmelding fra en tilfeldig bekjent.

Nå mener jeg selvfølgelig ikke på noen som helst måte at barnevernet ikke skal undersøke bekymringsmeldinger. På den annen side blir jeg skeptisk hvis det viser seg at en offentlig etat kan "invadere" et hvilket som helst norsk hjem ene og alene på bakgrunn av en henvendelse fra f.eks. en tilfeldig bekjent, en hevngjerrig eks. etc. Slik er det altså ikke og jeg står fremdeles ved min påstand om at hvis dette en eller annen gang skulle skje meg og det ikke forelå noen annen begrunnelse enn nettopp denne ene telefonen, så ville jeg ha motsatt meg både hjemmebesøk og samtaler med barnet og kontaktet advokat.

[Gjest Gjest]

Jeg må si at jeg har tenkt litt på denne tråden og undret meg en smule over at man skal være nødt til å godta uanmeldte hjemmebesøk flere ganger uken i månedsvis ene og alene på bakgrunn av èn telefonhenvendelse til barnevernet fra en totalt utenforstående.

Fordi jeg er gjennomgående nysgjerrig på slike ting, har jeg tatt noen telefoner til mennesker som jobber med dette til daglig og det gjennomgående svaret er at en slik telefon ikke er tilstrekkelig til å oppfylle rimelighetskravet i Barnevernslovens § 4-3, første ledd og at barnevernet derfor ikke har hjemmel til å foreta hjemmebesøk og samtaler med barnet uten at det i tillegg foreligger f.eks. uttalelser fra skole/barnehage, helsevesen etc. som skulle tilsi noe annet. I slike saker har barnevernet oppfylt sin undersøkelsesplikt når de har kontaktet skole/barnehage, helsevesen osv. og fått bekreftet at det ikke foreligger noen mistanke eller indikasjoner om vanskjøtsel/mishandling hos noen av disse samt selvfølgelig snakket med foreldrene.

Jeg finner det altså litt merkelig slik at barnevernet i trådstarters sak gjennomfører en så omfattende undersøkelse dersom det kun foreligger en enkelt bekymringsmelding fra en tilfeldig bekjent.

Nå mener jeg selvfølgelig ikke på noen som helst måte at barnevernet ikke skal undersøke bekymringsmeldinger. På den annen side blir jeg skeptisk hvis det viser seg at en offentlig etat kan "invadere" et hvilket som helst norsk hjem ene og alene på bakgrunn av en henvendelse fra f.eks. en tilfeldig bekjent, en hevngjerrig eks. etc. Slik er det altså ikke og jeg står fremdeles ved min påstand om at hvis dette en eller annen gang skulle skje meg og det ikke forelå noen annen begrunnelse enn nettopp denne ene telefonen, så ville jeg ha motsatt meg både hjemmebesøk og samtaler med barnet og kontaktet advokat.

Jeg forstår det du skriver og er vel egentlig enig med deg, men i slike saker skader det bare saken å nekte.

[Leo]

Jeg forstår det du skriver og er vel egentlig enig med deg, men i slike saker skader det bare saken å nekte.

Hvilken sak? Det jeg snakker om er jo de tilfellene hvor det realiteten ikke finnes noen sak og heller ingen reelle holdepunkter som tyder på at det er det.

Jeg ville ikke ha sluppet inn politiet for å la dem "kikke litt rundt" heller bare så det er sagt. Enten har de en reell sak og da vil de få en ransakingsordre, eller så er ikke saken god nok, og da har de ingenting i mitt hjem å gjøre. Jeg oppfatter ikke dette som mangel på samarbeidsvilje, men som et naturlig ønske om å beskytte privatlivets fred. Det samme gjelder i mine øyne barnevernet eller en hvilken som helst annen offentlig instans.

[Gjest Blondie65]

Hvilken sak? Det jeg snakker om er jo de tilfellene hvor det realiteten ikke finnes noen sak og heller ingen reelle holdepunkter som tyder på at det er det.

Jeg ville ikke ha sluppet inn politiet for å la dem "kikke litt rundt" heller bare så det er sagt. Enten har de en reell sak og da vil de få en ransakingsordre, eller så er ikke saken god nok, og da har de ingenting i mitt hjem å gjøre. Jeg oppfatter ikke dette som mangel på samarbeidsvilje, men som et naturlig ønske om å beskytte privatlivets fred. Det samme gjelder i mine øyne barnevernet eller en hvilken som helst annen offentlig instans.

Det bekymrer meg også at det skal være så lett å invadere en annet hjem bare ved å ta en telefon til barnevernet. At barna blir utrygge, helt uten grunn, samt at man har rett til å forsvare seg bør veie tungt også. At det foretas et eller to uanmeldte hjemmebesøk ja - men i månedsvis?

[Gjest Gjest]

Hvilken sak? Det jeg snakker om er jo de tilfellene hvor det realiteten ikke finnes noen sak og heller ingen reelle holdepunkter som tyder på at det er det.

Jeg ville ikke ha sluppet inn politiet for å la dem "kikke litt rundt" heller bare så det er sagt. Enten har de en reell sak og da vil de få en ransakingsordre, eller så er ikke saken god nok, og da har de ingenting i mitt hjem å gjøre. Jeg oppfatter ikke dette som mangel på samarbeidsvilje, men som et naturlig ønske om å beskytte privatlivets fred. Det samme gjelder i mine øyne barnevernet eller en hvilken som helst annen offentlig instans.

De har nå engang opprettet en sak på "deg" på bakgrunn av opprigningen, og da kommer man lengre med å samarbeide enn å nekte.

[Gjest Blondie65]

De har nå engang opprettet en sak på "deg" på bakgrunn av opprigningen, og da kommer man lengre med å samarbeide enn å nekte.

Nå er det ikke Leo de har opprettet sak på men trådstarter.

Ut i fra din logikk skal man da bare

- slippe inn mannen som kommer fra NRK for å sjekke om du har TV

- betale et urettmessig inkassokrav uten å protestere

- la naboen bygge en meter høyere og 2 meter nærmere grensen enn det nabovarselet sier

- finne seg i at eks'en saboterer barneavtalen uten å ta til motmæle?

Jeg bare spør jeg. Det MÅ være lov å stille spørsmål ved offentlige etaters gjøren og laden UTEN at det betyr at en er kriminell. Det er ikke et nei til å undersøke saken det er snakk om her, men HVA SLAGS virkemidler som skal brukes.

Jeg håper jo at ikke dette medfører at alle som ikke er fornøyd med skilsmisseoppgjøret og barneavtalen sin nå sitter klar til å klage motparten inn til barnevernet for der er det jo bare å samarbeide for ellers ...!

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke Leo de har opprettet sak på men trådstarter.

Ut i fra din logikk skal man da bare

- slippe inn mannen som kommer fra NRK for å sjekke om du har TV

- betale et urettmessig inkassokrav uten å protestere

- la naboen bygge en meter høyere og 2 meter nærmere grensen enn det nabovarselet sier

- finne seg i at eks'en saboterer barneavtalen uten å ta til motmæle?

Jeg bare spør jeg. Det MÅ være lov å stille spørsmål ved offentlige etaters gjøren og laden UTEN at det betyr at en er kriminell. Det er ikke et nei til å undersøke saken det er snakk om her, men HVA SLAGS virkemidler som skal brukes.

Jeg håper jo at ikke dette medfører at alle som ikke er fornøyd med skilsmisseoppgjøret og barneavtalen sin nå sitter klar til å klage motparten inn til barnevernet for der er det jo bare å samarbeide for ellers ...!

Jeg vet at det ikke er Leo som er meldt til barnevernet, derav anførselstegnet og det er stor forskjell på de tilfellene du nevner og å samarbeide med barnevernet.

[Gjest Blondie65]

Jeg vet at det ikke er Leo som er meldt til barnevernet, derav anførselstegnet og det er stor forskjell på de tilfellene du nevner og å samarbeide med barnevernet.

Hvorfor er det forskjell - hvorfor skal man finne seg i en falsk anklage med overgrundig undersøkelse fra barnevernet når man f.eks. ikke finner seg i ulovlig bygging nær grensen? Tross alt skal man jo bo med den naboen i alle år, så det beste ville vel kanskje være å samarbeide og holde kjeft?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det forskjell - hvorfor skal man finne seg i en falsk anklage med overgrundig undersøkelse fra barnevernet når man f.eks. ikke finner seg i ulovlig bygging nær grensen? Tross alt skal man jo bo med den naboen i alle år, så det beste ville vel kanskje være å samarbeide og holde kjeft?

Fordi disse tingene du nevner ikke går på mitt forhold til barnet mitt (med unntak av eksen som bryter avtalen )

Jeg skjønner hva dere begge mener og er enig i at det ikke burde være sånn.Men om noen leverer en falsk anklage mot meg så inviterer jeg heller barnevernet inn for å vise at det ikke er hold i klagen enn å bruke masse tid og energi på å nekte de tilgang og involvere advokat osv..Jeg hadde evt. gått til en advokat senere, men ville ha fått saken ut av verden først.

[Leo]

Det bekymrer meg også at det skal være så lett å invadere en annet hjem bare ved å ta en telefon til barnevernet. At barna blir utrygge, helt uten grunn, samt at man har rett til å forsvare seg bør veie tungt også. At det foretas et eller to uanmeldte hjemmebesøk ja - men i månedsvis?

Det var det som bekymret meg også og derfor tok jeg meg altså tid til å undersøke saken litt nærmere.

det er stor forskjell på de tilfellene du nevner og å samarbeide med barnevernet.

Hva er egentlig forskjellen all den tid kravet/forespørselen er tuftet på et grunnlag som ikke er reelt og heller ikke kan dokumenteres på noe vis? Hvis politiet ringer på døren din og vil se om du har tyvegods oppbevart hjemme, så slipper du dem vel ikke bare inn og lar dem rote gjennom alle tingene dine helt uten videre? Du forventer vel i det minste at de kan gi en bedre begrunnelse enn at en du knapt kjenner har ringt og sagt at du har det?

[Gjest Blondie65]

Fordi disse tingene du nevner ikke går på mitt forhold til barnet mitt (med unntak av eksen som bryter avtalen )

Jeg skjønner hva dere begge mener og er enig i at det ikke burde være sånn.Men om noen leverer en falsk anklage mot meg så inviterer jeg heller barnevernet inn for å vise at det ikke er hold i klagen enn å bruke masse tid og energi på å nekte de tilgang og involvere advokat osv..Jeg hadde evt. gått til en advokat senere, men ville ha fått saken ut av verden først.

Og jeg skjønner poenget ditt. Samtidig så må jeg - som Leo - påpeke det urimelige i at man i ukevis skal være tilgjengelig for kontroller opptil 3 ganger i uken basert på en falsk anklage. Det er selvsagt flott og prisverdig at barnevernet TAR dette alvorlig, men det burde være obligatorisk med en samtale med skole/barnehage først og deretter f.eks. et hjemmebesøk der man så hvordan familien fungerte sammen.

En annen ting: Har barnevernet anledning til å foreta disse besøkene alene - altså må de ikke være to? I andre sammenhenger (skjenkekontroll, f.eks.) må de være to eller så kan de bli avvist. Dette for å unngå subjektive vurderinger og slike trynetillegg.

[Gjest Gjest]

Det var det som bekymret meg også og derfor tok jeg meg altså tid til å undersøke saken litt nærmere.

Hva er egentlig forskjellen all den tid kravet/forespørselen er tuftet på et grunnlag som ikke er reelt og heller ikke kan dokumenteres på noe vis? Hvis politiet ringer på døren din og vil se om du har tyvegods oppbevart hjemme, så slipper du dem vel ikke bare inn og lar dem rote gjennom alle tingene dine helt uten videre? Du forventer vel i det minste at de kan gi en bedre begrunnelse enn at en du knapt kjenner har ringt og sagt at du har det?

Igjen, om politiet skulle komme på døren min så er det ikke min egnethet til å være forelder de skal undersøke og jeg ville således be om en ransakingsordre.

Når det gjelder barnet mitt så er jeg samarbeidsvillig.

[Gjest Gjest]

Og jeg skjønner poenget ditt. Samtidig så må jeg - som Leo - påpeke det urimelige i at man i ukevis skal være tilgjengelig for kontroller opptil 3 ganger i uken basert på en falsk anklage. Det er selvsagt flott og prisverdig at barnevernet TAR dette alvorlig, men det burde være obligatorisk med en samtale med skole/barnehage først og deretter f.eks. et hjemmebesøk der man så hvordan familien fungerte sammen.

En annen ting: Har barnevernet anledning til å foreta disse besøkene alene - altså må de ikke være to? I andre sammenhenger (skjenkekontroll, f.eks.) må de være to eller så kan de bli avvist. Dette for å unngå subjektive vurderinger og slike trynetillegg.

Ja, jeg syns også dette er helt urimelig og syns det høres voldsomt ut på bakgrunn av en falsk anklage. Jeg er enig med deg i at de burde tatt kontakt med skole eller barnehage først. Der kunne de fått avkrefet/bekreftet om det var noe i meldingen.

[Leo]

Jeg skjønner hva dere begge mener og er enig i at det ikke burde være sånn.Men om noen leverer en falsk anklage mot meg så inviterer jeg heller barnevernet inn for å vise at det ikke er hold i klagen enn å bruke masse tid og energi på å nekte de tilgang og involvere advokat osv..Jeg hadde evt. gått til en advokat senere, men ville ha fått saken ut av verden først.

En ting er å snakke med dem og la dem få komme på ett hjemmebesøk eller to. Det er i mine øyne noe helt annet å akseptere uanmeldte hjemmebesøk flere ganger i uken og å godt at de skal ha samtaler med barnet. Dette er i hvert fall noe jeg ikke ville ha utsatt mitt barn for dersom det ikke fantes noe grunnlag for det og jeg tror heller ikke at det er vanlig praksis fra barnevernets side all den tid det faktisk eksisterer et rimelighetskrav.

Å oppsøke advokat i ettertid, når saken er ute av verden, ser jeg jo ikke helt vitsen med. Da er jo det jeg anser som privatlivets fred allerede krenket og barna har kanskje fått noen, helt unødvendige, traumatiske opplevelser, med seg på veien. Nå skal selvfølgelig disse undersøkelsene foregå så diskret som mulig, men ut fra det trådstarter forteller, så forstår jo barna hva som foregår og blir redde og usikre.

[Far til 2]

...

...

Jeg bare spør jeg. Det MÅ være lov å stille spørsmål ved offentlige etaters gjøren og laden UTEN at det betyr at en er kriminell. Det er ikke et nei til å undersøke saken det er snakk om her, men HVA SLAGS virkemidler som skal brukes.

...

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at en BØR stille spørsmålstegn ved offentlige etaters gjøren og laden når en ikke forstår årsaken. Dette har trådstarter gjort i denne saken, og viser i mine øyne at hun ikke er blind for at offentlige etater kan gjøre feil på lik linje med alle andre (det så vi senest idag da "barnevernet" igjen tapte så det sang på alle punkter i Gambia saken og besteforeldrene ble omsorgsforeldre, noe de var nektet tidligere fordi "barnevernet" hadde valgt å ikke vurdere dette som et alternativ tidligere).

Jeg håper virkelig at flere i tiden fremover setter spørsmålstegn ved maktmenneskers handlemåte, enten det gjelder "barnevernet", leger/sykehus eller andre offentlige etater. Pr idag ser det desverre ut til at det ikke er så mange muligheter til kontroll av de "tiltakene" barnevernet gjør, selv om det på papiret og i teorien skal være flere sikkerhetsventiler som skal hyle om noe går galt. Til syvende og sist er det oss selv vi må stole på. Trond Viggo synger om å "tenke sjæl". Og selv om det i utgangspunktet er myntet på barn betyr det ikke at vi skal slutte med det når vi blir voksne.

Jeg synes trådstarter skal fortsette sine undersøkelser og dokumenter det som skjer ettersom vi vet at "barnevernet" også gjør feil.

[Leo]

Når det gjelder barnet mitt så er jeg samarbeidsvillig.

Hvorfor det? Jeg tror jeg ville ha vært langt mer opptatt av å beskytte barnet mitt mot unødvendige traumatiske opplevelser enn å passe på at ingen urettmessig fikk rote gjennom eiendelene mine!

[Gjest Gjest]

En ting er å snakke med dem og la dem få komme på ett hjemmebesøk eller to. Det er i mine øyne noe helt annet å akseptere uanmeldte hjemmebesøk flere ganger i uken og å godt at de skal ha samtaler med barnet. Dette er i hvert fall noe jeg ikke ville ha utsatt mitt barn for dersom det ikke fantes noe grunnlag for det og jeg tror heller ikke at det er vanlig praksis fra barnevernets side all den tid det faktisk eksisterer et rimelighetskrav.

Å oppsøke advokat i ettertid, når saken er ute av verden, ser jeg jo ikke helt vitsen med. Da er jo det jeg anser som privatlivets fred allerede krenket og barna har kanskje fått noen, helt unødvendige, traumatiske opplevelser, med seg på veien. Nå skal selvfølgelig disse undersøkelsene foregå så diskret som mulig, men ut fra det trådstarter forteller, så forstår jo barna hva som foregår og blir redde og usikre.

Da tenkte jeg vel mer på å anmelde vedkommende som har sendt inn en falsk anklage. Jeg hadde også stilt spørsmålstegn ved at de ville ha hjemmebesøk 3 ganger i uken over så lang tid, men jeg hadde ikke lagd masse bråk om det og dratt det ut med advokater osv..Jeg tror ikke det er noe bedre for barna heller.

[Leo]

Ja, jeg syns også dette er helt urimelig og syns det høres voldsomt ut på bakgrunn av en falsk anklage. Jeg er enig med deg i at de burde tatt kontakt med skole eller barnehage først. Der kunne de fått avkrefet/bekreftet om det var noe i meldingen.

Dette har jeg altså forhørt meg om, både hos barnevernet og hos skole/barnehage og samtlige bekrefter at dette er rutine. Jeg kan derfor ikke tenke meg at det trådstarter opplever på noen måte er vanlig og godt er det!