Abort

[Gjest Gjest]

Det er kvinnens valg, hvorfor skal alltid andre mene noe om en situasjon de ikke kan sette seg inni?

Jeg har jobbet i barnevernet og sett så forferdelig mange ufattelige triste barneskjebner, så at noen kan motsette seg abort og dermed gi barnet et slikt liv er helt uforståelig for meg.

[Gjest =tentacle=]

Når skal vi snakke om fars rettigheter? Noen ganger er kvinnefrigjøring synonymt med å sette far til side.

←

Når det er far som er gravid, selvsagt.

[Gjest =tentacle=]

Det er kvinnens valg, hvorfor skal alltid andre mene noe om en situasjon de ikke kan sette seg inni?

Jeg har jobbet i barnevernet og sett så forferdelig mange ufattelige triste barneskjebner, så at noen kan motsette seg abort og dermed gi barnet et slikt liv er helt uforståelig for meg.

←

Alle de barneskjebnene kunne vært unngått med abort. Tror du at de 15000 kvinnene som tar abort hvert år, er verre enn mødrene blant dine klienter? Det tror ikke jeg. Jeg tror tvert imot at majoriteten av de 15000 barna ville fått gode liv og vært elsket.

[Gjest =tentacle=]

Er barnet en del av kvinnens kropp? Når er da barnet en del av far?

←

Barnet er aldri en fysisk del av far. Sæd er, men et barn er noe helt annet enn sæd.

[Gjest vsn]

Når det er far som er gravid, selvsagt.

←

Ja, den er jeg helt enig i

Det blir for tullete å mene at en mann skal kunne nekte kvinnen å ta abort fordi han vil ha barnet.

[Rosalie]

Er barnet en del av kvinnens kropp? Når er da barnet en del av far?

Barnet er en del av kvinnens kropp fram til det er levedyktig på egenhånd. Ergo må mor ta avgjørelsen i forbindelse med abort/ikke abort.

Når barnet er født og navlestrengen kuttet, er det verken en del av mor eller far, men et eget selvstendig individ. Så det er aldri en del av far.

[Rosalie]

Min holdning er at et foster er et liv, selv om det befinner seg i mors liv. Det strider mot mitt menneskesyn å ta livet av et foster. Jeg synes det er et paradoks at det virker som mange forholder seg likegyldig til det abort egentlig er, fordi de ikke orker å tenke på konsekvensene av det. Jeg tror dette har utviklet seg slik på grunn av at i kampen om selvbestemt abort er et foster degradert til en celleklump før 12 uker. Dette er noe vi klarer å forholde oss til. I mine øyne er det ikke det, i mine øyne er det et liv.

Og jeg er også av den oppfatning at ingen idag er nødt til å ta abort. Det er hverken sosialt stigmatiserende, slik det var tidligere tider, eller fører til økonomisk ruin. Jeg mener at abort ofte blir gjennomført på bakgrunn av bekvemmelighetshensyn, enten årsaken er at man ikke er sammen med barnefaren, at man har barn fra før eller at det ikke passer i livssituasjonen. Derimot er jeg ikke forkjemper for at man skal gjennomføre et svangerskap dersom det er til skade for mors liv eller helbred.

Akkurat. Så at et barn passer svært dårlig inn i livssituasjonen og er uønsket spiller ingen rolle..? Og hva med ekstremitetene? Skal en 14-åring også måtte bære fram barnet? Skal en voldtatt kvinne måtte føde sin voldtektforbryters barn? Og hvorfor skal da mors liv og helbred være viktigere enn barnets? Er et barn/foster med syk mor mindre verdt enn et som bare er uønsket, siden det da skal være greit å ta det bort? Og hvem skal betemme hva som er god nok grunn? Hvor psykisk syk skal mor måtte være? Hvor fortvilet over det uønskede svangerskapet? Eller mener du at kun sykdom som lett kan påvises er god nok grunn? Og hvilke sykdommer er i såfall det?

[Gjest Jytte]

Hvorfor skulle det være et tak? Har man ikke rett til å bestemme over kroppen sin flere ganger, eller er foster nummer fire mer verdt enn foster nummer en, to og tre?

Hvorfor skal det kun være ålreit med 1-2 abort? Fordi det er cirka det antallet en regner med at en selv kanskje kan ønske å ha mulighet for den utveien, og så kan man gi blaffen i dem som måtte ha behov for det flere ganger?

Når kvinner tar abort mange ganger vil jeg tippe at det er en stor del av dem som har problemer med å ta godt vare på seg selv på et mer generelt grunnlag, og at en annen stor gruppe ikke tåler hormonell prevensjon.

Fordi det faktisk er endel jenter/kvinner som bruker abort som prevensjon.

Når det er far som er gravid, selvsagt.

Ja, den er jeg helt enig i

Det blir for tullete å mene at en mann skal kunne nekte kvinnen å ta abort fordi han vil ha barnet.

Men da mener dere vel at det går motsatt vei og? At faren burde ha et ord med i avgjørelsen om et barn skal bæres fram? Hva med alle de kvinnene som blir gravid med en tilfeldig mann de treffer på byen - fordi den biologiske klokken tikker og de ønsker å bli mor? Skal mannen måtte betale i 18 år for et barn han ikke ønsker?

[Rosalie]

Skal mannen måtte betale i 18 år for et barn han ikke ønsker?

Ja. Gidder han ikke å ta på kondom og stoler blindt på noen han tilfeldigvis har truffet som sier at de går på pillen, kan han skylde seg selv.

Grunnen til at far ikke skal kunne si fra seg ansvaret, er at barnet har krav på en far og krav på økonomisk trygghet uavhengig av hvordan det ble unnfanget og uavhengig av mors og fars forhold.

Og far vil aldri kunne tvinge mor til å ta boart, heller, da en abort er et kirurgisk inngrep, og det vil være risiko forbundet med det, i tillegg til at en uønsket abort vil tære hardt på en kvinnes psykiske tilstand.

[Gjest lillebøll]

Mens en manna aldri kan få psykiske problemer av at kvinnen velger bort livet til hans barn? Er virkelig verden så svart/hvitt?

[Rosalie]

Mens en manna aldri kan få psykiske problemer av at kvinnen velger bort livet til hans barn? Er virkelig verden så svart/hvitt?

Det kan han helt sikkert. Men ikke i nærheten av hva en kvinne vil kunne få. For hennes plager kommer ikke bare pga tanker, men også pga store svigninger i hormonnivå og andre fysiske endringer pga svangerskap.

Men klart - det er ne diskusjon det, også. En kvinne kan bestemme selv når hun vil ha barn. Mens en mann faktisk ikke har noe å si i siste omgang når det gjelder å få barn. Han er prisgitt kvinnen sin (i realiteten er jo barn/ikke barn en avgjørelse paret tar i fellesskap, men er man uenige, så må kvinnen, hvis bærer barnet, ha det siste ordet). Setter han barn på en ONS som nekter å ta abort, kan han bare skylde seg selv for slurving med prevensjon.

[Gjest lillebøll]

Mens hun som slurvet minst like mye skal ha all rett til å bestemme over mannens liv?

[Rosalie]

Mens hun som slurvet minst like mye skal ha all rett til å bestemme over mannens liv?

Hun bestemmer slett ikke over hans liv, men hun har all rett til å bestemme over egen kropp.

Dersom det viser seg at det blir født et barn vil både mor og far ha underholdningsansvar for barnet de laget. For det er ikke barnets skyld at mor og far ikke er kjærester, og at det ikke var planlagt. Eller hvem mener du skal ha underholdningsansvaret for barnet dersom far skal kunne skrive det fra seg? Og hvilke kriterier må være til stede for at far skal kunne skrive fra seg ansvaret? Promille under 0,5 og han kan bevise at han brukte kondom, men hun ble allikevel gravid?Har barnet da plutselig ikke krav på en god og trygg økonomisk oppvekst?

Far kan naturligvis nekte å ha noe med barnet å gjøre, men da må han også betale mer i bidrag. Han er fullt ansvarlig for dette barnet på lik linje med mor (selv om mor hadde siste ord i abort/ikke abort), og bør også ta ansvaret for at barnet også får vokse opp med faren sin og evt søsken på den siden. Han valgte selv å ha sex med barnets mor, og sannsynligheten for at kondomet sprekker er liten, så mest sannsynlig gadd han aldri å beskytte seg. Og valgte han å ikke beskytte seg, tok han sjansen på at dette kunne føre til en baby.

[Gjest lillebøll]

Og valgte han å ikke beskytte seg, tok han sjansen på at dette kunne føre til en baby.

Det samme gjorde mor, men hun kan fraskrive seg alt med å ta en kjapp tur innom kirurgisk.

[Rosalie]

Det samme gjorde mor, men hun kan fraskrive seg alt med å ta en kjapp tur innom kirurgisk.

Nei, det kan hun ikke. Og før og etter 12 uker er to forskjellige diskusjoner her.

Dersom de blir gravide, må de bestemme hva som skal skje med fosteret før uke 12. Er mor og far uenige, må mor ha siste ord. Og ja - det valget vil naturligvis påvirke fars liv videre, også. Ihvertfall økonomien hans.

Dersom far ville ha abort, men mor av en eller annen grunn ikke ville det (man kan aldri tvinge noen til å ta abort. Da er man nesten garantert at man i tillegg ødelegger mors liv), blir det et barn av det. Velger hun å ta abrot, fraskriver hun fotsatt ikke ansvaret, for hun må ta ansvar for den uønskede graviditeten, da en abort faktisk ikke kun er en kjapp tur innom kirurgisk (det er for øvig heller ikke på kirurgisk, men på gynekologisk på kvinne/barnklinikken), men et tøft inngrep både fysisk og ikke minst psykisk. Så mors liv vil være endret for alltid enten hun velger å bære fram barnet eller ikke.

[Gjest Frysepulver]

Ja. Gidder han ikke å ta på kondom og stoler blindt på noen han tilfeldigvis har truffet som sier at de går på pillen, kan han skylde seg selv.

Grunnen til at far ikke skal kunne si fra seg ansvaret, er at barnet har krav på en far og krav på økonomisk trygghet uavhengig av hvordan det ble unnfanget og uavhengig av mors og fars forhold.

Og far vil aldri kunne tvinge mor til å ta boart, heller, da en abort er et kirurgisk inngrep, og det vil være risiko forbundet med det, i tillegg til at en uønsket abort vil tære hardt på en kvinnes psykiske tilstand.

Så i 100 % av tilfellene så er det far som er sløv og nekter å beise løs på mor dersom det krever bruk av prevensjon??? Seriøst, det er den mest latterlige stigmatiseringen av et kjønn jeg har lest noen gang

Det kan han helt sikkert. Men ikke i nærheten av hva en kvinne vil kunne få. For hennes plager kommer ikke bare pga tanker, men også pga store svigninger i hormonnivå og andre fysiske endringer pga svangerskap.

Men klart - det er ne diskusjon det, også. En kvinne kan bestemme selv når hun vil ha barn. Mens en mann faktisk ikke har noe å si i siste omgang når det gjelder å få barn. Han er prisgitt kvinnen sin (i realiteten er jo barn/ikke barn en avgjørelse paret tar i fellesskap, men er man uenige, så må kvinnen, hvis bærer barnet, ha det siste ordet). Setter han barn på en ONS som nekter å ta abort, kan han bare skylde seg selv for slurving med prevensjon.

Jeg kjenner til mer enn ett tilfelle hvor far oppdager at mor har tatt abort og det endte med selvmord for fars del. Far kan nemlig være i overkant deprimert på forhånd, og den overraskende aborten kan være dråpen for hans del, til tross for at han ikkeh ar så mange av de hormoene du prater så varmt om

Mens hun som slurvet minst like mye skal ha all rett til å bestemme over mannens liv?

Jeg vet det er lite gjennomførbart - men at far er prisgitt mors avgjørelse om de skal ha barn eller ikke er ganske hårreisende. Et barn er et produkt av mor og far, uten sædcellen hadde det ikke blitt noe barn, ei uten egget. Med en gang et barn er født beskyttes det av både foreldre, øvrig familie og myndigheter, men hvem beskytter det ufødte barn når en risikerer at ikke engang mor og muyndighetene gjør det? Far har jo ikke noe han skulle ha sagt...

Dersom et barn skal adopteres bort og det står oppført to foreldre, må begge signere. Slik er det ikke så lenge barnet ligger i magen...

[Rosalie]

Så i 100 % av tilfellene så er det far som er sløv og nekter å beise løs på mor dersom det krever bruk av prevensjon??? Seriøst, det er den mest latterlige stigmatiseringen av et kjønn jeg har lest noen gang

Ærlig talt så har mannen ansvar for å kle på lillemannen sin regnfrakk, ja. Hva som er kjønnsstigmatiserende med det, skjønner ikke jeg. Han kan tross alt ikke kontrollere at kvinnen tar pillen hun sier.

Jeg kjenner til mer enn ett tilfelle hvor far oppdager at mor har tatt abort og det endte med selvmord for fars del. Far kan nemlig være i overkant deprimert på forhånd, og den overraskende aborten kan være dråpen for hans del, til tross for at han ikkeh ar så mange av de hormoene du prater så varmt om

Utroli mange psykisk syke du kjenner, da... Jeg kjenner ingen fathers-to-be som har tatt livet av seg pga abort. At aborten kan være dråpen er så, men da må mor ta ansvaret sitt og ikke fortelle en meget ustabil partner om aborten.

Jeg vet det er lite gjennomførbart - men at far er prisgitt mors avgjørelse om de skal ha barn eller ikke er ganske hårreisende. Et barn er et produkt av mor og far, uten sædcellen hadde det ikke blitt noe barn, ei uten egget. Med en gang et barn er født beskyttes det av både foreldre, øvrig familie og myndigheter, men hvem beskytter det ufødte barn når en risikerer at ikke engang mor og muyndighetene gjør det? Far har jo ikke noe han skulle ha sagt...

Dersom et barn skal adopteres bort og det står oppført to foreldre, må begge signere. Slik er det ikke så lenge barnet ligger i magen...

Det ufødte barnet blir beskyttet fra uke 12. I de første 12 ukene har man latt hensynet til mor komme foran hensynet til det ufødte liv. Etter uke 12 er det det ufødte liv som beskyttes mest. Og både mor og far må ta sitt ansvar.

[Gjest Frysepulver]

Ærlig talt så har mannen ansvar for å kle på lillemannen sin regnfrakk, ja. Hva som er kjønnsstigmatiserende med det, skjønner ikke jeg. Han kan tross alt ikke kontrollere at kvinnen tar pillen hun sier.

Da bør du lese det du har skrevet en gang til

Utroli mange psykisk syke du kjenner, da... Jeg kjenner ingen fathers-to-be som har tatt livet av seg pga abort. At aborten kan være dråpen er så, men da må mor ta ansvaret sitt og ikke fortelle en meget ustabil partner om aborten.

Jeg sa "jeg kjenner til mer enn ett tilfelle" - jeg skrev ikke at min omgangskrets stort sett består av mannlige Blakstad-pasienter med en hang til å å gjøre alle skrevende damer gravide for så å ta livet av seg.

Det ufødte barnet blir beskyttet fra uke 12. I de første 12 ukene har man latt hensynet til mor komme foran hensynet til det ufødte liv. Etter uke 12 er det det ufødte liv som beskyttes mest. Og både mor og far må ta sitt ansvar.

Ja, og før uke tolv er det ikke beskyttet. Jeg synes du har en ekstremt kjølig holdning til dette, jeg blir egentlig ganske skremt

[Gjest lillebøll]

Det er litt snodig holdning at det er likestilling når kvinnen kan totalt overkjøre mannen.

Er det noen saker som virkelig krever likestilling så er det slike saker som dette. Saker der en avgjørelse kan være med å forme flere liv enn livet til den som tar valget.

[Gjest =tentacle=]

Det er litt snodig holdning at det er likestilling når kvinnen kan totalt overkjøre mannen.

Er det noen saker som virkelig krever likestilling så er det slike saker som dette. Saker der en avgjørelse kan være med å forme flere liv enn livet til den som tar valget.

Unnskyld, men er du ekte?

Likestilling er at en mann ikke kan bestemme når og hvor mange babyer en kvinnekropp skal produsere.

Kvinnen kan heller ikke bestemme når, med hvem og hvor ofte en mann skal ha sex, men når en graviditet har oppstått, så har han altså bestemt seg for å ta risken på graviditet. Det betyr ikke at han eier kvinnens kropp de neste 9 månedene.

Menn blir rett og slett ikke gravide, og kan derfor ikke bestemme over graviditetsprosessen i et annet menneskes kropp.