Abort

[LilleMy]

Så rart at jeg skulle finne denne tråden nå.

I morgen tidlig skal jeg på sykehuset for å ta abort.  Dette er den vanskeligste avgjørelsen jeg noengang har måttet ta og det er med tungt hjerte jeg tenker på morgendagen.

Jeg er voksen og har barn fra før. Pga livssituasjonen min i dag har jeg kommet fram til at det er best å ta abort.

Jeg er glad for retten til selvbestemt abort, men grensen for abort kunne blitt senket noe, kanskje til 8-10 uker.

←

Lykke til. Om du har tenkt igjennom og tatt valg deretter er dette helt sikkert det riktige for deg og dine. Ingen bør dømme deg for det.

[Gjest Gjest]

Det som er skremmende er ikke at det er fri abort i Norge, men hvor mange som tar abort flere ganger.

Ser man på SSB så er det faktisk over 30 % av abortene som er den 3 eller over det som kvinnen tar.

( http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200303/07/

Gjentatte aborter er ikke svært utbredt. Av dem som tok abort i 2001 var det 34,1 prosent som hadde gjennomgått en eller flere aborter tidligere. Dette er noe høyere enn for drøye 10 år siden (i 1989 var andelen 28,9 prosent). Av dem som hadde tatt abort tidligere, var det 70 prosent som kun hadde gjennomført en abort tidligere. )

Hvorfor det ikke er mer diskusjon om å sette et tak på hvor mange aborter som innvilges fritt, og hva som gjøres i de tilfellene hvor en kvinne tar mange aborter (om “mange” er 2 eller 10 skal jeg ikke uttale meg om) er merkelig.

[Gjest =tentacle=]

Hvorfor det ikke er mer diskusjon om å sette et tak på hvor mange aborter som innvilges fritt, og hva som gjøres i de tilfellene hvor en kvinne tar mange aborter (om “mange” er 2 eller 10 skal jeg ikke uttale meg om) er merkelig.

←

Hvorfor skulle det være et tak? Har man ikke rett til å bestemme over kroppen sin flere ganger, eller er foster nummer fire mer verdt enn foster nummer en, to og tre?

Hvorfor skal det kun være ålreit med 1-2 abort? Fordi det er cirka det antallet en regner med at en selv kanskje kan ønske å ha mulighet for den utveien, og så kan man gi blaffen i dem som måtte ha behov for det flere ganger?

Når kvinner tar abort mange ganger vil jeg tippe at det er en stor del av dem som har problemer med å ta godt vare på seg selv på et mer generelt grunnlag, og at en annen stor gruppe ikke tåler hormonell prevensjon.

[Rosalie]

Jeg kjenner/vet om to kvinner som har tatt mer enn en abort.

å hun ene så forhindret ikke hormonprevensjon befruktning og at egget festet seg, men det tok faktisk to ufrivillige graviditeter før man tenkte den tanken. Hun andre er psykisk syk. Hun ble seksuelt misbrukt i barndommen, og tok sin første abort i en alder av 15. Hum var da gravid med stebroren sin. Hun sliter vanvittig med fortiden, og er ekstremt seksuelt utagerende. Sex med ukjente og uten prevensjon er en måte for selvskading, det samme er abortene. Det skal sies at hun fikk satt inn spiral etter 4. abort.

[Gjest bada]

Tanken til mange abortmotstandere om at abort kun blir utført i unntakstilfeller er fin og flott den - MEN hva er unntakstilfeller? Og hvem skal bestemme hvem som kvalifiserer for dette? Det er nok å se på nemd-systemet vi har i dag. Det kommer helt an på hvilken helseregion man tilhører om man får godkjent senabort eller ikke. I helse øst f.eks., er det mye enklere å få gjennomslag i nemda enn i f.eks. helse sør (bibelbeltet). Og det var en debatt om nemdene i fjor, hvor det bl.a. kom fram at jenter ned i 14-årsalderen i enkelte deler av landet har fått avslag med argumentet om "ingen fare for mors liv, da hun er ung og frisk og i rett alder for å få barn".

En annen ting, som mange pro life-debattanter drar frem, er barnets verdi. Og dersom barnets verdi og egen rett til å velge om det vil leve er argumentet, vil abort _aldri_ kunne forsvares. For er et foster unnfanget ved voldtekt mindre verdt enn et foster unnfanget i kjærlighet mellom mor og far? Er et foster med meget syk mor (f.eks. kreft) mindre verdt enn et foster med frisk mor?

Ingen jeg kjenner er for abort. Ingen er vel det. Men vi er for at kvinner selv skal kunne avgjøre hva som skal skje med kroppen hennes.

Adopsjon er ikke et reellt alternativ. Man vil måtte gå igjennom store fysiske forandringer, i tillegg til en fødsel. Begge deler sliter på kvinnekroppen. Man vil måtte "bli kjent" med et barn man ikke har muligheter til å ta vare på videre. Man blir stilt i den offentlige gapestokken, da en gravid mage ikke lar seg skjule.

Og så har man argumentet om abort som prevensjonsmiddel. Det er vel noen ytterst få jenter som tar abort etter abort etter abort. Min teori er at disse jentene har helt andre problemer, og bruker abort som en form for selvskading. Disse jentene burde vært plukket opp av helsevesenet og brakt over i psykiatrien.

Man skal ta konsekvensene av å ha sex. Jada. Problemet er at samme hvor godt man beskytter seg, finnes det ingen metoder som er 100% sikre. Min mor ble f.eks. gravid etter at hun hadde sterilisert seg. Det kan skje at eggledere og sædledere vokser sammen igjen. Man kan også bli gravid med f.eks. spiral eller implantat. Ja, man kan naturligvis være seksuelt avholdende dersom man ikke ønkser barn. Men dersom man skal være litt realistisk, er ikke det noe folk virkelig klarer å gjennomføre. For hvorfor lagde man kondomer av grisetarm og hadde myyye analsex tidligere? Og hvorfor fantes det så mange "kloke koner" med strikkepinner og kleshenger som gjorde gode penger på kvinner som hadde blitt gravid?

Dersom alternativet til dagens abortlov hadde vært at alle disse barna ble båret frem og elsket av sine foreldre, kan jeg skjønne argumentet for å fjerne den "for barnets beste". Men det er bare å se på Norges aborthistorie, eller aborthistorien i land hvor abort er forbudt, for å se at dette ikke er tilfelle. Irske kvinner reiser til Storbritania. Polske kvinner lar kvakksalvere ødelegge underlivet sitt for å bli kvitt uønskede barn. Eller setter de ut for å dø etter fødselen.

Som sagt: Ingen er for abort. Men mange av oss er for at kvinnen skal få bestemme over sin egen kropp.

Og så lenge det ikke finnes noen alternativer til kvinnens livmor, må hun få velge å avbryte svangerskapet framfor å gå igjennom et svangerskap med alle de plager som følger ved det, uten å ville ha barnet og under press av barnefar.

←

Veldig bra innlegg, Wadjet. Jeg er enig i at det bare finnes to logiske alternativer i denne saken. Enten totalforbud mot abort, eller selvbestemt abort for alle.

Jeg er 100% for selvbestemt abort, men jeg ser gjerne at grensen for abort blir senket noe - til 8.-10. uke, f.eks.

[Gjest =tentacle=]

[...] jeg ser gjerne at grensen for abort blir senket noe - til 8.-10. uke, f.eks.

←

Hvorfor? For at fosteret skal se litt mindre ut som en minibaby? Blir det samme antall aborter som nå hvis kvinnen får mindre tid til å tenke seg om?

Ved 8 uker har man normalt vært uten mens i 6 uker, og kanskje hatt en festeblødning. Man har kanskje visst at man er gravid i noen uker, og noen vet det ikke engang. Man blir jo omtrent nødt til å komme til klinikken like etter at man har fått påvist graviditeten.

[Rosalie]

For min del kan de godt utvide abortfristen til 18 uker og avvikle nemdsystemet. Fosteret er uansett ikke levedyktig, og komplikasjonsfaren er ikke mye større enn ved 12 uker. 12 ukersfristen ble i sin tid satt nettopp fordi komplikasjonsfaren økte kraftig etter 12. uke, men pga medisinske fremskritt er det ikke slik lenger. Og undersøkelser viser at det er ikke flere i Sverige (som har 18 uker som grense) enn i Norge som tar abort etter 12 uker.

[Gjest =tentacle=]

For min del kan de godt utvide abortfristen til 18 uker og avvikle nemdsystemet. Fosteret er uansett ikke levedyktig, og komplikasjonsfaren er ikke mye større enn ved 12 uker. 12 ukersfristen ble i sin tid satt nettopp fordi komplikasjonsfaren økte kraftig etter 12. uke, men pga medisinske fremskritt er det ikke slik lenger. Og undersøkelser viser at det er ikke flere i Sverige (som har 18 uker som grense) enn i Norge som tar abort etter 12 uker.

←

Betyr det noe for deg at et godt utviklet foster kan oppleve noe av aborten?

[Rosalie]

Betyr det noe for deg at et godt utviklet foster kan oppleve noe av aborten?

←

Et foster vil bli bedøvet før en evt abort og dermed ikke merke noe.

[Gjest =tentacle=]

Et foster vil bli bedøvet før en evt abort og dermed ikke merke noe.

←

Det kjenner jeg ikke til. Derimot kjenner jeg til at enkelte senaborter kan puste og gråte når de kommer ut. Sikker på at de blir så bedøvet?

[Rosalie]

Det kjenner jeg ikke til. Derimot kjenner jeg til at enkelte senaborter kan puste og gråte når de kommer ut. Sikker på at de blir så bedøvet?

←

I Russland gjør de vel ikke det. De setter i gang utdrivingen, også lar de (det ofte nesten fullgåtte) barnet ligge og dø av seg selv.

I England har de abortgrense på 24 uker, og ved senaborter der settes giftsprøyte i fosteret for å drepe det før utdrivingen settes i gang.

[Gjest =tentacle=]

I Russland gjør de vel ikke det. De setter i gang utdrivingen, også lar de (det ofte nesten fullgåtte) barnet ligge og dø av seg selv.

I England har de abortgrense på 24 uker, og ved senaborter der settes giftsprøyte i fosteret for å drepe det før utdrivingen settes i gang.

←

Jeg lurer på hva de bruker i Norge, siden et fåtall av oss vil reise til Russland for å få gjort en abort.

[Rosalie]

Jeg lurer på hva de bruker i Norge, siden et fåtall av oss vil reise til Russland for å få gjort en abort.

←

Jeg vil anta at man setter giftsprøyte i fosteret ved såpass sen abort. Abort etter uke 18 får man for øvrig kun innvilget dersom det er fare for mors liv og helse eller fosteret ikke er levedyktig (mangler hjerne, lungene utvikles ikke etc).

Etter uke 12 utføres aborter kun medisinsk. Og mor får store doser smertestillende. Dette vil jo også gå inn i fosterets blodbane, og en utdriving er neppe mer smertefullt for et foster på 16 uker enn et fullgått et (vanlig fødsel). Så problemet vil i så fall være i tiden etter fødsel til det dør. Og ved hvilken grense det i det hele tatt vil være i live etter en utdriving.

[Gjest =tentacle=]

Jeg vil anta at man setter giftsprøyte i fosteret ved såpass sen abort. Abort etter uke 18 får man for øvrig kun innvilget dersom det er fare for mors liv og helse eller fosteret ikke er levedyktig (mangler hjerne, lungene utvikles ikke etc).

Etter uke 12 utføres aborter kun medisinsk. Og mor får store doser smertestillende. Dette vil jo også gå inn i fosterets blodbane, og en utdriving er neppe mer smertefullt for et foster på 16 uker enn et fullgått et (vanlig fødsel). Så problemet vil i så fall være i tiden etter fødsel til det dør. Og ved hvilken grense det i det hele tatt vil være i live etter en utdriving.

←

Antar.

Jeg har mine opplysninger fra fødselslege fra en av landets største fødeavdelinger. Plutselig ble fosteret nå 16 uker?

[Fibi]

Skal du foreta et kirurgisk inngrep eller gjøre det på den andre måten?

En venninne av meg var for litt siden i en sånn situasjon at abort var eneste utvei. Hun valgte å ta abort ved hjelp av medikamenter, noe hun har angret bittert på siden. Det var forferdelig traumatisk for henne. Hun har også barn fra før, og er voksen. Selve aborten varte i flere timer. Og det hun hadde fått forklart som en "kraftig menstruasjon" var rett og slett et fødselsforløp, med vanlige rier og til slutt pressrier da hun måtte trykke fosteret ut i do... En grotesk opplevelse. Skjønner ikke at ikke helsepersonell kan forklare realiteten til folk?

Jeg håper for din og alle andres del at hennes opplevelse var et unntak fra det som er normalt.... Hun var i sjokk lenge etterpå og fikk kraftige etterreaksjoner.

←

Litt på siden av tema, men hvorfor i all verden kommer du med dette her til en som skal ta abort i morgen?

Ikke misforstå meg, jeg tror ikke du gjorde det for å "skremme" hun som skulle ta abort i morgen. Men hvilke tanker tror du hun sitter igjen med etter å ha lest innlegget ditt? Og hvilken nytte har hun av det, bortsett å få henne til å grue seg skikkelig?

Det er jo uansett for sent for henne å komme med noen ønsker ovenfor sykehuset nå.

Kanskje en ide å tenke litt over hva man poster?

[Rosalie]

Antar.

Jeg har mine opplysninger fra fødselslege fra en av landets største fødeavdelinger. Plutselig ble fosteret nå 16 uker?

←

Hæ? :klø:

Fosteret i mitt eksempel var et eksempelfoster på 16 uker. Som like gjerne kunne vært 17 uker eller 13 uker.

Endret 15. mai 2007 av Wadjet

[Gjest =tentacle=]

Litt på siden av tema, men hvorfor i all verden kommer du med dette her til en som skal ta abort i morgen?

Ikke misforstå meg, jeg tror ikke du gjorde det for å "skremme" hun som skulle ta abort i morgen. Men hvilke tanker tror du hun sitter igjen med etter å ha lest innlegget ditt? Og hvilken nytte har hun av det, bortsett å få henne til å grue seg skikkelig?

Det er jo uansett for sent for henne å komme med noen ønsker ovenfor sykehuset nå.

Kanskje en ide å tenke litt over hva man poster?

←

Nei, man er ikke nødt til å gjennomføre aborten som avtalt, man kan si at man vil ha en annen metode. Og vente på time for det om det ikke er ledig kapasitet, selvsagt.

[Gjest =tentacle=]

Hæ? :klø:

Fosteret i mitt eksempel var et eksempelfoster på 16 uker. Som like gjerne kunne vært 17 uker eller 13 uker.

←

Er det greit å føde den til 18. uke er det også greit å ta utgangspunkt i fostre som er 18 uker og ikke under det.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle det være et tak? Har man ikke rett til å bestemme over kroppen sin flere ganger, eller er foster nummer fire mer verdt enn foster nummer en, to og tre?

Hvorfor skal det kun være ålreit med 1-2 abort? Fordi det er cirka det antallet en regner med at en selv kanskje kan ønske å ha mulighet for den utveien, og så kan man gi blaffen i dem som måtte ha behov for det flere ganger?

Når kvinner tar abort mange ganger vil jeg tippe at det er en stor del av dem som har problemer med å ta godt vare på seg selv på et mer generelt grunnlag, og at en annen stor gruppe ikke tåler hormonell prevensjon.

←

Slik jeg ser det vil et tak på X antall aborter før en eller annen form for tiltak (tvungen rådgivning, sterilisering, eller måtte dekke deler av utgiftene til det selv osv.) blir satt inn kunne ført til flere ting:

1: At de som bruker abort som et prevensjonsmiddel (og de finnes, hvorfor skulle det ikke det? Abort er et relativt ukomplisert inngrep fysisk og praktisk sett, og har man ingen moralske/etiske/psykiske dilemmaer rundt dette så er det for enkelte noe som kan brukes ved behov) ville blitt motivert til å bruke en eller annen from for prevensjon om de må møte opp på rådgivningstimer el.

2. De få som bruker abort som selvskading ville blitt fanget opp med rådgivning.

3. De som over en lang periode (som sagt, jeg sa ingenting om det var 2 eller 10 aborter. Praktisk sett vil det ta minimum et år, sannsynligvis mye mer før en grense på 10 blir nådd) ikke ser seg i stand til å ta seg hånd om et barn vil fanget opp og forhåpentligvis hjulpet til enten å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon, eller finne måter å unngå å bli gravid på.

4. De få som ikke er i stand til å bruke de mest kjente typene prevensjon (hormoner, latekskondom, spiral) ville kunne blitt fanget opp og bli grundigere informert om alternativer.

Men nettopp pga det du sier med at foster 15 ikke er mer verdt enn foster 1, hadde jeg gjerne sett det var et system allerede fra 1 abort. I tillegg ville det forhåpentligvis vil fange opp flere før de får problemer. Jeg tilhører i hovedsak gruppen nevnt under punkt 3, og tåler ikke hormonprevensjon, så skal jeg følge den tankegangen så kan i verste fall “ha bruk for” 8-10 aborter før jeg fyller 25 og kan kreve sterilisering. Så for min del hadde et regelverk som fanget meg opp så tidlig som mulig sannsynligvis vært et gode. Grunnen til at jeg ikke tror at det er realistisk er at det vil bli enda sterkere reaksjoner fra de ekstremfeministiske miljøene om samfunnet skal “blande seg inn i” livet til kvinnene ved at tiltak blir satt inn helt fra starten av. Men godt mulig jeg tar feil, eller at den gruppen har mindre makt i samfunnet enn jeg tror.

[Gjest =tentacle=]

Slik jeg ser det vil et tak på X antall aborter før en eller annen form for tiltak (tvungen rådgivning, sterilisering, eller måtte dekke deler av utgiftene til det selv osv.) blir satt inn kunne ført til flere ting:

1: At de som bruker abort som et prevensjonsmiddel (og de finnes, hvorfor skulle det ikke det? Abort er et relativt ukomplisert inngrep fysisk og praktisk sett, og har man ingen moralske/etiske/psykiske dilemmaer rundt dette så er det for enkelte noe som kan brukes ved behov) ville blitt motivert til å bruke en eller annen from for prevensjon om de må møte opp på rådgivningstimer el.

2. De få som bruker abort som selvskading ville blitt fanget opp med rådgivning.

3. De som over en lang periode (som sagt, jeg sa ingenting om det var 2 eller 10 aborter. Praktisk sett vil det ta minimum et år, sannsynligvis mye mer før en grense på 10 blir nådd) ikke ser seg i stand til å ta seg hånd om et barn vil fanget opp og forhåpentligvis hjulpet til enten å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon, eller finne måter å unngå å bli gravid på.

4. De få som ikke er i stand til å bruke de mest kjente typene prevensjon (hormoner, latekskondom, spiral) ville kunne blitt fanget opp og bli grundigere informert om alternativer.

Men nettopp pga det du sier med at foster 15 ikke er mer verdt enn foster 1, hadde jeg gjerne sett det var et system allerede fra 1 abort. I tillegg ville det forhåpentligvis vil fange opp flere før de får problemer. Jeg tilhører i hovedsak gruppen nevnt under punkt 3, og tåler ikke hormonprevensjon, så skal jeg følge den tankegangen så kan i verste fall “ha bruk for” 8-10 aborter før jeg fyller 25 og kan kreve sterilisering. Så for min del hadde et regelverk som fanget meg opp så tidlig som mulig sannsynligvis vært et gode. Grunnen til at jeg ikke tror at det er realistisk er at det vil bli enda sterkere reaksjoner fra de ekstremfeministiske miljøene om samfunnet skal “blande seg inn i” livet til kvinnene ved at tiltak blir satt inn helt fra starten av. Men godt mulig jeg tar feil, eller at den gruppen har mindre makt i samfunnet enn jeg tror.

←

Hvilke av disse tiltakene skal hjelpe en 22-åring med narkoproblemer, prostitusjonsproblematikk og dårlig egenomsorgsevne? Som har håp om å komme ut av dette en gang, og ikke vil gi opp tanken på å kunne ha et normalt familieliv om noen år?