merill Skrevet 13. mai 2007 #1 Skrevet 13. mai 2007 Mitt hjerte gråter ved tanken på 18000 aborter i Norge hvert år! Mitt hjerte gråter for en ung kvinne som ser på abort som eneste utvei! Ca 9000 av abortene er gjort på kvinner under 18 år. Jeg leser aldri i media om jentenes mentale problemer i etterkant. Jeg leser aldri om at små barn blir avlivet i mors liv. - Eller at leger eller sykepleiere har problemer med å utføre aborten. Kun om vår fantastiske rett til å bestemme over egen kropp. Egen kropp? Det er da ikke min kropp som blir fjernet fra livet! Et lite barn som var ment for denne verden. Hvor er dere alle sammen? For dere har vel også en sjel som oss levende? Er himmelen fylt opp av små barn som vi ikke ville ha? Jeg bare undrer...
Gjest =tentacle= Skrevet 13. mai 2007 #2 Skrevet 13. mai 2007 (endret) Mitt hjerte gråter ved tanken på 18000 aborter i Norge hvert år! Mitt hjerte gråter for en ung kvinne som ser på abort som eneste utvei! Ca 9000 av abortene er gjort på kvinner under 18 år. Jeg leser aldri i media om jentenes mentale problemer i etterkant. Jeg leser aldri om at små barn blir avlivet i mors liv. - Eller at leger eller sykepleiere har problemer med å utføre aborten. Kun om vår fantastiske rett til å bestemme over egen kropp. Egen kropp? Det er da ikke min kropp som blir fjernet fra livet! Et lite barn som var ment for denne verden. Hvor er dere alle sammen? For dere har vel også en sjel som oss levende? Er himmelen fylt opp av små barn som vi ikke ville ha? Jeg bare undrer... ← Jeg har lest om begge deler i media, du finner sikkert noe hvis du leter litt. Det er ikke 18000 aborter i Norge hvert år, og ikke 9000 jenter under 18 år som tar dem. Her finner du statistikk om abort: Aborter, statistisk sentralbyrå Endret 13. mai 2007 av =tentacle=
Gjest StockDama Skrevet 14. mai 2007 #3 Skrevet 14. mai 2007 Om det er jentenes eneste utvei, så er det hvertfall fint de har den muligheten til å bruke den utveien. Å bli mor når du virkelig ikke vil, så ville det også tatt veldig mye på psyken til jenta. Selvbestem abort er en bra ting i mine øyne.
Gjest vsn Skrevet 14. mai 2007 #4 Skrevet 14. mai 2007 Jeg synes det er greit at de som vil kan ta abort. Men det burde være tvangssterilisering på de som vil ha en 3 abort! I Norge har vi ok regel på at abort må utføres før 12 svangerskapsuke. Så et program fra Russland hvor de utførte aborter uansett hvor langt kvinnen var i svangerskapet. Helt til 8 mnd, om jeg ikke husker feil. Det var skikkelig groteskt. Klarte ikke å se programmet ferdig. Det er faktisk drap mener jeg. For ungen ville ha overlevd om den ble født 4 uker for tidlig.
Buddeie81 Skrevet 14. mai 2007 #5 Skrevet 14. mai 2007 Jeg er selv imot abort! Men, det er alltid ett men.... alle ting til sin tid! tok abort for 5 og et halvt år siden. Da jentungen min var 1,5 år. Bodde med barnefaren som var svært ustabil...Kondomen sprakk.... tok angrepille...men den virka ikke. Det blei slutt i forholdet,noe som hadde gått og hangla lenge... og jeg ville ikke at min x skulle måtte ta seg av enda ett barn. Derfor tok jeg abort som var for alles beste! Ser det i dag.For han har ikke sin datter i det hele tatt!
Gjest Gjest Skrevet 14. mai 2007 #6 Skrevet 14. mai 2007 Javel...? Er det noe bedre å bli ufrivillig mor da?
Grønn Skrevet 14. mai 2007 #7 Skrevet 14. mai 2007 Et lite barn som var ment for denne verden, sier du. Er man ment for verden når man ikke er ønsket? Er det verdt å beholde et barn man ikke vil ha? Hvordan kan livet til dette barnet bli? Er det ikke mange nok uønskede barn her i verden? Abort skal man ikke ta lett på, og bør IKKE være en lett angrepille man til stadighet tyr til. Men verden er et ondt nok sted, om vi ikke skal sette til verden enda flere unger vi ikke er i stand til å oppdra.
Gjest -utlogga bruker- Skrevet 14. mai 2007 #8 Skrevet 14. mai 2007 Ingen som har vært i situasjonen å bli uønsket gravid har rett til å uttale seg veldig sterkt om dette. Det er min mening, som har opplevd å måtte ta abort. Det var det verste jeg har opplevd i hele mitt liv, absolutt ikke en "lettvint løsning" men et forferdelig valg som jeg fortsatt har dårlig samvittighet for. Jeg hadde en moderat depresjon som jeg var i behandling for, og hele livet mitt var rot. Sto på flyttefot, hadde ikke noe sted å bo, ikke noe nettverk der jeg skulle flytte, ikke jobb, osv. Det eneste positive i det hele var at jeg var sammen med barnefaren. Jeg klarte meg greit i ettertid, men det er vanskelig for meg å skille depresjonen jeg allerede hadde og reaksjonen av aborten. Jeg vil ikke dukke opp i noe statistikk over jenter som fikk mentale problemer i etterkant, for dette anser jeg for å være høyst privat, og ikke noe jeg går rundt og snakker om, til noen. Men det hjelper absolutt ikke at folk som ikke aner hva de snakker om startrer tråder som dette og fabler om de uønskede barna i himmelen. Gråter her nå, for sånne ting sårer mer enn trådstarter kan innbille seg. Det var riktig for meg å ta abort fordi jeg på grunn av min psykiske tilstand knapt var i stand til å ta vare på meg selv. Jeg så ikke for meg at jeg kom til å være istand til å oppdra et barn som ville ha det godt med seg selv. Antagelig ville alt gått fint, men jeg angrer ikke på valget jeg tok. Det var det som var riktig for meg der og da, og det valget står jeg for. Det koster meg mye å skrive dette, men om jeg kan oppnå at folk som trådstarter tenker seg littegranne mer om før de uttaler seg om slike ting, er det verd det.
Brunhilde Skrevet 14. mai 2007 #9 Skrevet 14. mai 2007 Selvbestem abort er en bra ting i mine øyne. ← i mine også! Det er kvinnens soleklare rett å bestemme om hun vil bære frem et barn eller ikke, og jeg er takknemlig for den abortlovgivingen vi har i Norge som sikrer denne retten uten stor fare for mors liv. Det koster meg mye å skrive dette, men om jeg kan oppnå at folk som trådstarter tenker seg littegranne mer om før de uttaler seg om slike ting, er det verd det. ← Jeg syns du er tøff som skriver dette. og lykke til videre i livet ditt.
Gjest Elastica Skrevet 14. mai 2007 #11 Skrevet 14. mai 2007 Jeg synes det er mest problematisk at man har definert 12 uker som grensen for når fosteret går over fra "celleklump", som mange kaller det, til foster. Dette er en grense som ikke på noen måte er medisinsk definert, slik jeg har forstått det. Det er en grense som er konstruert for at det skal bli lettere å intellektuellt akseptere abort. Det er etter min mening ikke verre å abortere et foster på 14 uker enn ett på 8 uker. Det er ikke noe drastisk som skjer ved 12 uker, man har bare bestemt at der går grensen for når man kan ta selvbestemt abort. I bunn og grunn tror jeg at jeg prisipielt er mot selvbestemt abort, selv om jeg synes dette er et vanskelig standpunkt å ta. Det finnes mange gode argumenter for abort som man ikke kommer utenom. Etter at jeg spontanaborterte selv har jeg imidlertid endret syn på abort, og synes det verste idag er det som virker som et nonchalant syn på livet i forbindelse med selvbestemt abort. For etter mine begreper kommer man ikke utenom at det faktisk er et liv man fjerner, at man har bestemt at dette er greit før det er 12 uker gammelt er bare en praktisk grensedragning. Jeg reagerer på at det virker som mange synes det er helt uakseptabelt å ta abort når man ha kommet lenger enn 12 uker. Hvorfor det? I Norge er 12 uker den magiske grensen, og dette er på en måte blitt innarbeidet i vår kultur. Andre land opererer med andre grenser. Jeg misliker sterkt denne fremmedgjøringen fra fosteret som et levende vesen. Ellers må jeg innrømme at jeg synes det er trist at retten til selvbestemt abort i mange år har vært en fanesak for feministene. Jeg er selvsagt for likeverd og likestilling, men tror ikke det er uforenlig med mitt syn på at fostre under 12 uker er levende vesner og at jeg mener de har livets rett. Abort er rett og slett noe jeg har problemer med å forholde meg til, det strider fullstendig mot mitt menneskesyn. Det beste hadde selvsagt vært om aborttallene kunne synke drastisk. Og da må man bruke de virkemidlene man har til rådighet. Heldigvis lever vi i et samfunn med stort informasjonstilbud, og unge idag kan lett skaffe seg prevensjon. Så får man bare håpe at flere får et reflektert forhold til faren ved å bli gravid, og tar sine forhåndsregler dersom man ikke ønsker seg barn.
Gjest Elastica Skrevet 14. mai 2007 #12 Skrevet 14. mai 2007 Til opplysning er jeg altså ikke blant dem som lurer på om de uønskede barna kommer til himmelen. Dette er et utrolig vanskelig tema, som det må være mulig å debattere uten at man spiller på dårlig samvittighet hos de som har stått overfor det vanskelige valget. Men jeg syns det er viktig at det diskuteres på et saklig plan, med all mulig respekt for sine meningsmotstandere.
Gjest I morgen Skrevet 14. mai 2007 #13 Skrevet 14. mai 2007 Så rart at jeg skulle finne denne tråden nå. I morgen tidlig skal jeg på sykehuset for å ta abort. Dette er den vanskeligste avgjørelsen jeg noengang har måttet ta og det er med tungt hjerte jeg tenker på morgendagen. Jeg er voksen og har barn fra før. Pga livssituasjonen min i dag har jeg kommet fram til at det er best å ta abort. Jeg er glad for retten til selvbestemt abort, men grensen for abort kunne blitt senket noe, kanskje til 8-10 uker.
Dalila Skrevet 14. mai 2007 #14 Skrevet 14. mai 2007 Så rart at jeg skulle finne denne tråden nå. I morgen tidlig skal jeg på sykehuset for å ta abort. Dette er den vanskeligste avgjørelsen jeg noengang har måttet ta og det er med tungt hjerte jeg tenker på morgendagen. Jeg er voksen og har barn fra før. Pga livssituasjonen min i dag har jeg kommet fram til at det er best å ta abort. Jeg er glad for retten til selvbestemt abort, men grensen for abort kunne blitt senket noe, kanskje til 8-10 uker. ← Skal du foreta et kirurgisk inngrep eller gjøre det på den andre måten? En venninne av meg var for litt siden i en sånn situasjon at abort var eneste utvei. Hun valgte å ta abort ved hjelp av medikamenter, noe hun har angret bittert på siden. Det var forferdelig traumatisk for henne. Hun har også barn fra før, og er voksen. Selve aborten varte i flere timer. Og det hun hadde fått forklart som en "kraftig menstruasjon" var rett og slett et fødselsforløp, med vanlige rier og til slutt pressrier da hun måtte trykke fosteret ut i do... En grotesk opplevelse. Skjønner ikke at ikke helsepersonell kan forklare realiteten til folk? Jeg håper for din og alle andres del at hennes opplevelse var et unntak fra det som er normalt.... Hun var i sjokk lenge etterpå og fikk kraftige etterreaksjoner.
Gjest I morgen Skrevet 14. mai 2007 #15 Skrevet 14. mai 2007 Skal du foreta et kirurgisk inngrep eller gjøre det på den andre måten? En venninne av meg var for litt siden i en sånn situasjon at abort var eneste utvei. Hun valgte å ta abort ved hjelp av medikamenter, noe hun har angret bittert på siden. Det var forferdelig traumatisk for henne. Hun har også barn fra før, og er voksen. Selve aborten varte i flere timer. Og det hun hadde fått forklart som en "kraftig menstruasjon" var rett og slett et fødselsforløp, med vanlige rier og til slutt pressrier da hun måtte trykke fosteret ut i do... En grotesk opplevelse. Skjønner ikke at ikke helsepersonell kan forklare realiteten til folk? Jeg håper for din og alle andres del at hennes opplevelse var et unntak fra det som er normalt.... Hun var i sjokk lenge etterpå og fikk kraftige etterreaksjoner. ← Det blir kirurgisk inngrep. Den andre måten ble ikke nevnt engang, selv tenkte jeg ikke så langt. Men om jeg hadde fått velge så hadde det likevel blitt kirurgisk.. Huff, stakkars venninnen din så forferdelig hun må ha hatt det disse timene. Var hun ikke blitt advart om at det kunne skje? Helt forferdelig.
Gjest Elastica Skrevet 14. mai 2007 #16 Skrevet 14. mai 2007 Hun valgte å ta abort ved hjelp av medikamenter, noe hun har angret bittert på siden. Det var forferdelig traumatisk for henne. Hun har også barn fra før, og er voksen. Selve aborten varte i flere timer. Og det hun hadde fått forklart som en "kraftig menstruasjon" var rett og slett et fødselsforløp, med vanlige rier og til slutt pressrier da hun måtte trykke fosteret ut i do... En grotesk opplevelse. Skjønner ikke at ikke helsepersonell kan forklare realiteten til folk? Jeg håper for din og alle andres del at hennes opplevelse var et unntak fra det som er normalt.... Hun var i sjokk lenge etterpå og fikk kraftige etterreaksjoner. ← Dette høres selvsagt helt forferdelig ut. Men jeg kan ikke la være å tenke på at vi har fremmedgjort oss så mye fra alle problemene som kommer i kjølvannet av abort, at det har blitt litt for enkelt. Hennes reaksjon kom sannsynligvis fordi hun forbandt dette med en fødsel, og fikk kvaler på grunn av det hun gjorde. Jeg synes derfor dette er et godt eksempel på at vi frivillig har definert oss vekk fra det som abort egentlig er. Og den dagen man er nødt til å forholde seg til det på denne måten, kommer sorgreaksjonene. Mitt syn idag er forårsaket av en lignende opplevelse. Og det er grusomt. De samme argumentene brukes når man kritiserer filmer som viser hvordan fostre ser ut når de er 12 uker gamle. Det er skremmende å se hvor langt de er kommet i utviklingen. Dette blir på en måte dysset med i denne debatten, og det synes jeg er feil. Imidlertid er det dessverre altfor mange fanatikere som ødelegger for en balansert meningsutveksling.
Dalila Skrevet 14. mai 2007 #17 Skrevet 14. mai 2007 Nei, hun ble ikke advart... Fikk beskjed om at det var anbefalt fordi det var mest skånsomt for kroppen... Joda, det sier jo seg selv, men ingen fortalte henne at det skulle være som en fødsel, både i varighet og smertenivå, bare uten å få et barn til slutt... Hun sier i dag at det hadde vært tøft nok uansett, og at hun hadde valgt kirurgisk inngrep dersom hun hadde en anelse om hva hun skulle gjennom. Hun er ei dame som aldri har sett for seg at hun skulle måtte ta abort, men som måtte ta det valget i en spesiell situasjon. Jeg mener at dette er fullstendig uakseptabelt. Ønsker deg lykke til i morgen Det må være veldig tøft for deg.
Rosalie Skrevet 14. mai 2007 #18 Skrevet 14. mai 2007 Tanken til mange abortmotstandere om at abort kun blir utført i unntakstilfeller er fin og flott den - MEN hva er unntakstilfeller? Og hvem skal bestemme hvem som kvalifiserer for dette? Det er nok å se på nemd-systemet vi har i dag. Det kommer helt an på hvilken helseregion man tilhører om man får godkjent senabort eller ikke. I helse øst f.eks., er det mye enklere å få gjennomslag i nemda enn i f.eks. helse sør (bibelbeltet). Og det var en debatt om nemdene i fjor, hvor det bl.a. kom fram at jenter ned i 14-årsalderen i enkelte deler av landet har fått avslag med argumentet om "ingen fare for mors liv, da hun er ung og frisk og i rett alder for å få barn". En annen ting, som mange pro life-debattanter drar frem, er barnets verdi. Og dersom barnets verdi og egen rett til å velge om det vil leve er argumentet, vil abort _aldri_ kunne forsvares. For er et foster unnfanget ved voldtekt mindre verdt enn et foster unnfanget i kjærlighet mellom mor og far? Er et foster med meget syk mor (f.eks. kreft) mindre verdt enn et foster med frisk mor? Ingen jeg kjenner er for abort. Ingen er vel det. Men vi er for at kvinner selv skal kunne avgjøre hva som skal skje med kroppen hennes. Adopsjon er ikke et reellt alternativ. Man vil måtte gå igjennom store fysiske forandringer, i tillegg til en fødsel. Begge deler sliter på kvinnekroppen. Man vil måtte "bli kjent" med et barn man ikke har muligheter til å ta vare på videre. Man blir stilt i den offentlige gapestokken, da en gravid mage ikke lar seg skjule. Og så har man argumentet om abort som prevensjonsmiddel. Det er vel noen ytterst få jenter som tar abort etter abort etter abort. Min teori er at disse jentene har helt andre problemer, og bruker abort som en form for selvskading. Disse jentene burde vært plukket opp av helsevesenet og brakt over i psykiatrien. Man skal ta konsekvensene av å ha sex. Jada. Problemet er at samme hvor godt man beskytter seg, finnes det ingen metoder som er 100% sikre. Min mor ble f.eks. gravid etter at hun hadde sterilisert seg. Det kan skje at eggledere og sædledere vokser sammen igjen. Man kan også bli gravid med f.eks. spiral eller implantat. Ja, man kan naturligvis være seksuelt avholdende dersom man ikke ønkser barn. Men dersom man skal være litt realistisk, er ikke det noe folk virkelig klarer å gjennomføre. For hvorfor lagde man kondomer av grisetarm og hadde myyye analsex tidligere? Og hvorfor fantes det så mange "kloke koner" med strikkepinner og kleshenger som gjorde gode penger på kvinner som hadde blitt gravid? Dersom alternativet til dagens abortlov hadde vært at alle disse barna ble båret frem og elsket av sine foreldre, kan jeg skjønne argumentet for å fjerne den "for barnets beste". Men det er bare å se på Norges aborthistorie, eller aborthistorien i land hvor abort er forbudt, for å se at dette ikke er tilfelle. Irske kvinner reiser til Storbritania. Polske kvinner lar kvakksalvere ødelegge underlivet sitt for å bli kvitt uønskede barn. Eller setter de ut for å dø etter fødselen. Som sagt: Ingen er for abort. Men mange av oss er for at kvinnen skal få bestemme over sin egen kropp. Og så lenge det ikke finnes noen alternativer til kvinnens livmor, må hun få velge å avbryte svangerskapet framfor å gå igjennom et svangerskap med alle de plager som følger ved det, uten å ville ha barnet og under press av barnefar.
Rosalie Skrevet 14. mai 2007 #19 Skrevet 14. mai 2007 Jeg vil for øvrig anbefale denne teksten skrevet av Gro Nylander: Omvendelse - en personlig historie
Rosalie Skrevet 14. mai 2007 #20 Skrevet 14. mai 2007 Litt mer lesestoff for de interesserte: http://www.likestilling.no/undertema.html?id=64 http://no.wikipedia.org/wiki/Abort http://www.likestilling.no/artikkel.html?id=302 (kronikk) http://www.likestilling.no/artikkel.html?id=299 (teksten i forrige innlegg fra meg i sin helhet)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå