Barn og Alkohol

[Trampe]

Mine foreldre drikker vanligvis litt vin når sønnen min sover hos dem...Går fint det

←

Men du vet om det og synes det er helt greit. Da er det ikke noe problem, er det vel?

Blir vel skutt her nå, men her nyter vi et glass vin eller to etter at ungene har lagt seg. Vi er generellt veldig forsiktig med alkohol, men i ny og ne er det greit å ta seg et glass til maten.

←

Ser ikke problemet med det... helt greit å ta seg et glass vin når barna har lagt seg

Sidan ein sannsynlegvis kjenner sitt eige barn betre når det er 2 år enn når det er 2 veker, vil eg sei det er ein STOR skilnad!

←

Helt enig! Og jeg tror at jeg som nybakt mamma ville vært opptatt av alt det nye med babyen og å utforske livet med den lille i stedet for å drikke vin. Men det er mitt syn på saken. Andre har et annet forhold til alkohol, og tar seg gjerne et par glass vin stadig vekk. For dem er det naturlig å drikke vin, og de må bare gjøre det for min del...selv om jeg ikke ville gjort det selv.

[Gamle Alex]

Til TS

Jeg må si at jeg synes det er skikkelig ufint å trekke frem egen livstil for så å mene at de som gjør eller mener det motsatt er hysteriske. For min del er jeg her inne for å dele kunnskap og erfaringer med andre. Jeg svarer i tråder hvor jeg tror jeg kan bidra og lager egne tråder hvor jeg spør etter råd og hjelp. Men å starte en egen tråd for å kritiserer andre som ikke gjør som deg synes jeg er ufint.

Jeg har lenge merket meg at det finnes to type "fundamentalister" her inne. De som blir betegner som hysteriske mødre og de som blir betegnet som uansvarlige mødre. Hvor blir det av alle som ligger i midtpartiet? Hva med å respektere at vi har ulike holdninger som preger oss som foreldre? Hvorfor denne uendelige kranglingen om hva som er svaret på den beste foreldre? Alle foreldre er vel best for sitt barn.

Dette er vel et diskusjonforume ikke et krangleforum?

←

Så jeg er ufin fordi jeg debatterer på en annen måte en deg.

Vi bruker vel alle forumet forskjellig.

Hvis du leser innleggene mine så skriver jeg at jeg respekerer at vi gjør ting forskjellig. Jeg skriver MIN mening- ikke at det er fakta!

[Lourdes]

Jeg synes at det er helt greit å ta et par glass alkohol selv med barn til stede, MEN ikke å bli synlig beruset. Jeg er selv vokst opp med foreldre som hadde problemer med å begrense seg i blant og det var ikke særlig ålreit. Det er noen mennesker som klarer fint å bare drikke litt for kosens skyld, mens svært mange har problemer med å kontrollere inntaket. Synd men sant.

[Gjest Gjest_Mari_*]

En nybakt mamma hadde fått kritikk for å ha drukket alkohol.

Jeg forsto det slik at det var snakk om litt - et par glass .

Er det mange her inne som mener det samme- at det er uansvarlig å ta et glass vin en kveld hvis barna er hjemme.

Eller feire nyttårsaften med unger og voksene til bords hvor de voksne drikke vin og barna bruk ?

Det blir litt hysterisk- i mine øyne

Godt nyttår by the way

[Gjest Gjest]

Jeg syntes det er helt greit det å ta seg et par glad vin sammen med ungene. Det og vise ungene at en behersker alkohol, er bare posetivt, og barna vil lære av det.

Men det og bli full, er noe helt annet. det er jeg ikke for, det gjør barna redde. og de vil automatisk forbinne alkohol, med noe veldig negativt. Ingen barn liker og være med foreldre når de er i en beruset tilstand.

[Dalila]

Jada, gammel tråd, men svarer lell...

Dere som synes det er greit med noen glass vin når man har ansvar for barn, synes dere det er like greit å dukke opp på legevakten i taxi med lite barn og alkoholånde?

Jeg synes ikke kjørbarhet burde være temaet her, men reaksjonsevne, hvor tungt man eventuelt sover etter å ha inntatt alkohol osv. Det er lett å være uaktsom når man har inntatt alkohol. Dersom man har en to uker gammel baby er det nærliggende å tro at man ikke har drukket særlig mye alkohol det siste året. Hvordan vet man da hvor mye man tåler? Skal man tusle småbrisen rundt i huset med et så lite spedbarn i armene?

Jeg drikker ikke så lenge jeg har ansvaret for barn. Dersom jeg skal drikke så overnatter mine barn et annet sted.

Endret 5. desember 2007 av Dalila

[Gjest Jenna88]

En nybakt mamma hadde fått kritikk for å ha drukket alkohol.

Jeg forsto det slik at det var snakk om litt - et par glass .

Er det mange her inne som mener det samme- at det er uansvarlig å ta et glass vin en kveld hvis barna er hjemme.

Eller feire nyttårsaften med unger og voksene til bords hvor de voksne drikke vin og barna bruk ?

Det blir litt hysterisk- i mine øyne

Godt nyttår by the way

Personlig mener jeg det er greit å nyte et glass vin/pils eller to. Mine foreldre gjør dette gjerne en gang i uka, og jeg har ikke fått varige men, for å si det slik.

Jeg tror barna får et mer kunstig forhold til alkohol hvis foreldrene aldri drikker. Barn observerer tross alt foreldre fra ganske ung alder, og skjønner instinktivt hva som er greit, og hva som ikke er greit.

[Gjest Stjernedryss]

Foreldrene mine drakk stadig vekk når jeg var barn og gjør det fortsatt. 1-2 glass vin eller øl daglig er ikke uvanlig. I helgene er det alltid alkohol til maten (øl eller vin), og til spesielle anledninger drikker det også sterkere typer alkohol. Jeg har sett pappa i de fleste grader av beruselse, men har kun et par dårlige minner. Mamma har aldri blitt full på den måten pappa kunne, men noen glass drakk og hun var nok brisen selv om jeg ikke merket det på henne. Når pappa bare drakk litt (snakker om flere glass, men ikke overstadig beruselse) ble forskjellen faktisk positiv, fordi han ble mykere på en måte og faktisk lettere å prate med.

Jeg fikk også være med på veldig mye av det mamma og pappa gjorde, som å dra på julebord, ferier, og andre fester hvor det var en del alkohol. Har ingen vonde minner fra dette, men husker hvor trist jeg var en nyttårsaften hvor jeg måtte feire alene hos bestemor og bestefar fordi mamma og pappa skulle et eller annet.

Det viktigste er at foreldrene ikke drikker mer enn at de er i stand til å være tilstede og ta seg av barna. Det må være kjempevondt for barn å vokse opp hos foreldre som er alkoholikere, men å ta seg noen øl i ny blir noe helt annet. I dette innlegget høres det kanskje ut som foreldrene mine drikker veldig mye, men ut fra min erfaring har de vel ganske normale drikkevaner.

Vil også legge til jeg at jeg drikker mye mindre enn foreldrene mine og at jeg også begynte å drikke veldig sent.

[Gjest imli]

Nå drikker ikke jeg i det hele tatt, gjorde ikke det før jeg ble gravid, gjør det ikke som gravid og kommer heller ikke til å gjøre det i framtiden. Jeg liker best å være edru. Om noen tar seg et glass eller to med barn i nærheten, synes jeg ikke det er så ille, selv om jeg ikke gjør det selv.

Dette med kjørbarhet er et dårlig argumet, tenk hvis ingen av foreldrene har lappen? Ikke har bil? Og da skulle det i teorien alltid være en edru person i alle hus - det kan jo skje noe med andre enn barn.

Nei, jeg vil heller si at det viktigste er reaksjonsevnen og beslutningsevnen som blir svekket, derfor bør man drikke så lite som mulig.

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette blir en refleksjon av det typisk norske synet på å drikke. Som mange her har påpekt, et par glass vin betyr jo ikke akkurat at man blir snydens, iallefall ikke for meg. Man trenger jo ikke være enten helt edru eller som mange sier "med nedsatt reaksjonevne."

[Gjest Gjest]

Eeh, du har fått med deg at en av effektene av alkohol er sløvhet og nedsatt reaksjonsevne?

Den aktuelle saken handlet om et foreldrepar med en to uker gammel baby. Som nybakt mor og (forhåpentligvis) avholdende de siste 9 månedene så har du ikke samme toleranse for alkohol, og det er vanskelig å beregne hvor mye man kan drikke før det går utover sansene. Et glass vin kan være nok til å bli "susete". Og man bør ikke være susete når man har et nyfødt barn å ta seg av. Uenig?

[Gjest Gjest_Maiken_*]

Jeg er vokst opp i et hjem med alkoholikere, så her drikkes det ikke med barna hjemme. Har kanskje skjedd en to tre ganger at vi har tatt et glass eller to når de sover.

Jeg synes ingenting om fyll med barn til stedet, men et glass eller to dersom man vet man tåler det synes jeg skal være opp til hver enkelt.

Jeg har veldig ofte hørt den samme kommentarer som til gjest over. Folk som har vokst opp i hjem med alkoholikere får ofte en null-toleranse for alkohol.

At barn ikke skal vokse opp men alkoholiserte foreldre og fyll og bråk er vel alle enig om. Men i de fleste hjem blir det ikke fyll og bråk av å ta et glass vin til maten. OK, så kan man kanskje ikke kjøre bil etterpå. Men om minsten utpå kvelden blir syk og må på legevakta så ville ikke jeg følt meg flau eller ille berørt over å måtte ta taxi!

Når man har et spebarn er det anderledes - spesielt for mor. Man drikker ikke alkohol når man ammer. Og for min egen del så var det også uaktuelt fordi jeg hadde barn som hadde kolikk og vi hadde mye nattevåk. Hyggestunder med god mat og vin ble det lite av... Og en fest med alkohol orket jeg heller ikke fordi jeg visste at jeg ikke fikk sove ut dagen etter... Men jeg lot ikke være fordi jeg ikke ville at barna skulle se, eller fordi jeg var redd for å få et stempel på meg. Det var rent praktiske årsaker og at jeg ganske enkelt ikke hadde lyst på alkohol.

Men nå som ungene er blitt større (7 og 10 år) så deler da jeg og mannen min en flaske rødvin når vi sitter foran tv-en en fredagskveld. Og vi har ofte middagsgjester på lørdag og tar da også noen glass rødvin. Men vi er aldri fulle. Barna våre har til og med påpekt det. De har sett andre fulle folk og har lurt på hvordan vi/foreldrene ville vært om vi var fulle. "Du har aldri vært full du mamma" sa 10-åringen til meg.

Og hun har sett meg og vært sammen med meg når jeg har drukket et par glass rødvin.

Jeg synes dette blir en refleksjon av det typisk norske synet på å drikke. Som mange her har påpekt, et par glass vin betyr jo ikke akkurat at man blir snydens, iallefall ikke for meg. Man trenger jo ikke være enten helt edru eller som mange sier "med nedsatt reaksjonevne."

Godt sagt.

Samtidig må vi huske at vi går inn i en tid nå da mange barn desverre opplever drita fulle foreldre på julekvelden.

Selv om du og jeg ikke lar barna våre oppleve det så er det mange foreldre som snøvler og er ubehagelige før pakkene skal åpnes. Det er mange barn som har en trist julekveld.

Man kan ta en øl og en akevitt til maten - bevares - men la barna slippe å ha fulle foreldre som gjør dem utrygge og som ødelegger det som skal være en koselig og fin juletid for hele familien!

[Gjest Gjest]

Personlig mener jeg det er greit å nyte et glass vin/pils eller to. Mine foreldre gjør dette gjerne en gang i uka, og jeg har ikke fått varige men, for å si det slik.

Jeg tror barna får et mer kunstig forhold til alkohol hvis foreldrene aldri drikker. Barn observerer tross alt foreldre fra ganske ung alder, og skjønner instinktivt hva som er greit, og hva som ikke er greit.

Barn som ser at foreldrene sine kan nyte ett glass eller to, uten at alkoholen tar overhånd lærer altså at det er mulig å nyte moderate mengder alkohol, og får et naturlig forhold til det å nyte et glass eller to. Greit nok, jeg skal ikke argumentere mot dette, det er forsåvidt en del av hva jeg mener også.

Men der stopper det!

Du skriver at Jeg tror barna får et mer kunstig forhold til alkohol hvis foreldrene aldri drikker.

Men hva da med barn av mennesker som er avholds, uansett grunn. Det kan være av fysiske årsaker, det kan være fordi de er tørrlagte alholikere, det kan være at de er avholds av overbevisning...

Du sier at de vil få et kunstig forhold til alkohol... hvorfor det?

Kan det ikke være at disse barna lærer at det går an å "feste" og kose seg uten at alkohol må være en del av kosen?

Jeg synes du tegner et veldig svart/hvitt bilde her!

Du sier at "Barn har godt av å se at voksne kan nyte alkohol uten å bli beruset, Det gir dem et normalt forhold til alkohol.

Men de har ikke godt av å oppleve fulle folk eller avholdsfolk, for det vil gi dem et kunstig forhold til alkohol".

Jeg er avholds fordi jeg ikke tåler alkohol. Selv ørsmå mengder gir meg sterke smerter, og derfor drikker jeg ikke.

Mener du da virkelig at jeg gir barna mine et kunstig forhold til alkohol?

Hva skal jeg gjøre da?

Påføre meg selv uutholdelige smerter for at barna mine skal se at det er mulig å nyte alkohol uten å bli full?

Nei, for meg er det mer naturlig å vise barna mine at selv om jeg ikke nyter alkohol, er jeg like mye "med" som de som drikker.

Jeg kan synge karaoke, jeg kan ha det moro, og jeg kan ha det uten alkohol.

Jeg har også et barn med cøliaki. H*n må være veldig restriktiv med hva h*n drikker, i og med at mye alkohol inneholder gluten.

Skal jeg da lære h*n at h*n vil få et redusert liv fordi h*n ikke kan drikke den alkoholen h*n ønsker?

Eller er det mer fornuftig å tilføre h*n kunnskap om hva h*n kan drikke, og at det finnes alternativer, og at ett av alternativene er å ikke drikke?

Alt er ikke svart/hvitt. Om noen velger å være avholds bør det respekteres, men jeg opplever veldig ofte at det å være avholds blir betraktet som synonymt med kjedelig, prektig og hysterisk.

[Gjest Gjest]

Eeh, du har fått med deg at en av effektene av alkohol er sløvhet og nedsatt reaksjonsevne?

Den aktuelle saken handlet om et foreldrepar med en to uker gammel baby. Som nybakt mor og (forhåpentligvis) avholdende de siste 9 månedene så har du ikke samme toleranse for alkohol, og det er vanskelig å beregne hvor mye man kan drikke før det går utover sansene. Et glass vin kan være nok til å bli "susete". Og man bør ikke være susete når man har et nyfødt barn å ta seg av. Uenig?

Fatter ikke at man orker å drikke når man er nybakt mor jeg.

Har alltid vært glad i rødvin og en duggfrisk øl om sommeren, men det året etter at jeg fikk barn drakk jeg ikke en dråpe. Orket ikke... For det første så ammet jeg jo. Og for det andre så var det med å ta seg en fest med alkohol uaktuelt for jeg orket ikke tanken på å ikke være i form dagen etter når jeg ble vekket kl. halv seks av snuppa.

At begge foreldrne drikker seg fulle når de har en 2 ukers gammel baby i huset er uansvarlig! Uansett!!

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er noen her som er uenig i det du skriver, gjesten. Men nå var det ikke akuratt det som var temaet heller da.

[Gjest Jenna88]

Barn som ser at foreldrene sine kan nyte ett glass eller to, uten at alkoholen tar overhånd lærer altså at det er mulig å nyte moderate mengder alkohol, og får et naturlig forhold til det å nyte et glass eller to. Greit nok, jeg skal ikke argumentere mot dette, det er forsåvidt en del av hva jeg mener også.

Men der stopper det!

Du skriver at Jeg tror barna får et mer kunstig forhold til alkohol hvis foreldrene aldri drikker.

Men hva da med barn av mennesker som er avholds, uansett grunn. Det kan være av fysiske årsaker, det kan være fordi de er tørrlagte alholikere, det kan være at de er avholds av overbevisning...

Du sier at de vil få et kunstig forhold til alkohol... hvorfor det?

Kan det ikke være at disse barna lærer at det går an å "feste" og kose seg uten at alkohol må være en del av kosen?

Jeg synes du tegner et veldig svart/hvitt bilde her!

Du sier at "Barn har godt av å se at voksne kan nyte alkohol uten å bli beruset, Det gir dem et normalt forhold til alkohol.

Men de har ikke godt av å oppleve fulle folk eller avholdsfolk, for det vil gi dem et kunstig forhold til alkohol".

Jeg er avholds fordi jeg ikke tåler alkohol. Selv ørsmå mengder gir meg sterke smerter, og derfor drikker jeg ikke.

Mener du da virkelig at jeg gir barna mine et kunstig forhold til alkohol?

Hva skal jeg gjøre da?

Påføre meg selv uutholdelige smerter for at barna mine skal se at det er mulig å nyte alkohol uten å bli full?

Nei, for meg er det mer naturlig å vise barna mine at selv om jeg ikke nyter alkohol, er jeg like mye "med" som de som drikker.

Jeg kan synge karaoke, jeg kan ha det moro, og jeg kan ha det uten alkohol.

Jeg har også et barn med cøliaki. H*n må være veldig restriktiv med hva h*n drikker, i og med at mye alkohol inneholder gluten.

Skal jeg da lære h*n at h*n vil få et redusert liv fordi h*n ikke kan drikke den alkoholen h*n ønsker?

Eller er det mer fornuftig å tilføre h*n kunnskap om hva h*n kan drikke, og at det finnes alternativer, og at ett av alternativene er å ikke drikke?

Alt er ikke svart/hvitt. Om noen velger å være avholds bør det respekteres, men jeg opplever veldig ofte at det å være avholds blir betraktet som synonymt med kjedelig, prektig og hysterisk.

Det er selvfølgelig ingenting galt i å være avholds, jeg drikker selv svært lite alkohol. Men jeg merker i alle fall at jeg bruker litt tid på å venne meg til ting jeg ikke er vant til hjemmefra.

Jeg skal ikke påstå at alle barn ville følt det slik, men jeg tror jeg hadde vært usikker på hvor grensen gikk...

[Gjest Gjest]

I går hadde vi invitert noen venner til adventsmiddag med god mat og drikke. Vi hadde masse deilig vin, og kvelden ble, i alle fall for mannens del, meget fuktig.

Vi hadde våre egne 3 unger hjemme og venneparet hadde sin yngste med seg.

Eldstemann på 13, som mannen har fra et tidligere forhold, var nede hos venneparets jevnaldrende sønn.

Vi koste oss med mat og vin, og mannen ble godfull utover kvelden, altså litt ustø, men ved godt mot. *ler* Selv holdt jeg meg på matta fordi jeg syns at en av oss må klare å holde hodet klart i tilfelle.

Men jeg drakk nok 5-6 glass rødvin mellom 7 og 3 på natten allikevel.

Nå er ikke dette noe som skjer mer enn max 2-3 gnger i ået for vår del. Dvs. vi tar oss gjerne en øl eller et glas vin når det skulle være, men det er somsagt bare ved helt spesielle anledninger at vi tillater oss litt mer.

Jeg tror ikke at barn som har stabile foreldre og en trygg hverdag blir så skadet om de ser mamma eller pappa litt i farten en sjelden gan i blant. Tvert imot tror jeg at det lønner seg å ha et naturlig forhold til det.

Da 13-åringen kom hjem utpå dagen i dag spurte han om kompisen til mannen hadde vært full her i går, for han snakket så morsomt da de kom hjem igjen i 3-tiden i natt. jeg svarte at det var nok ikke bare denne kompisen som hadde vært full og kikket lattermildt bort på mannen som pleide sin hangover på sofaen.

Guttungen syns det var rasende festlig. Pappa full liksom.. Det er jo ikke akkurat noe man opplever hver dag. Og da jeg fortalte at pappa til og med hadde danset fikk han fullstendig latterkrampe og sa "Ja, da må han ha vært rimelig på bærtur!"

De yngre barna la seg forresten runt halv ti, etter å ha fått smake en slurk rødvin (hvilket visstnok var så heeeslig at de ikke kunne fatte hvordan det går an å drikke det!) hver.

Jeg opplevde aldri mamma og pappa snydens da jeg var liten, men at de drakk alkohol i gode venners lag, mens vi ungene lekte med den andre ungene, eller sov, skjedde jo av og til. jeg ble aldri redd av den grunn, selv om jeg merket at mamma eller pappa var litt rare. Egentlig har jeg bare gode minner om mammas og pappas sosiale liv fra den tiden. De ble jo så glade! De sang og danset og lo og alltid var det noen som spilte gitar, og jeg kunne ligge å høre på dem lenge.

[Rubina D]

Nå har jeg bare lest de to første sidene i tråden og ser at noen bruker argumentet at de har vokst opp medd alkoholikere.

Det har jeg også, men derfor har det blitt enda mer aktuelt for meg at barna ser at vi voksne kan nyte alkohol uten at det blir fyll av det.

Jeg ser ikke noe galt i det, men fyll er ikke aktuelt i nærheten av ungene. Det vil si at jeg ikke aksepterer at folk sitter i min stue og drikker seg dritings så leneg ungene er hjemme.

Skal det være heidundrandes fest skaffer jeg heller barnevakt.

Men hva andre velger er helt opp til dem, for det har jeg faktisk ingen ting med.

[:-) anna]

dette er litt sånn "synge gamle sanger om igjen". Jeg har nok svart i tråden her for et år siden... men men

Jeg drikker ikke alkohol, men jeg tror ikke jeg påfører mine barn noen varige traumer ved at de ikke får se at jeg kan "nyte alkohol på en fornuftig måte". Det synes jeg er en latterlig tanke

Ungene mine har faktisk ikke noe forhold til alkohol. De har aldri sett noen som er full, og de har aldri sett noen av sine omsorgspersoner drikke. De har nok sett andre drikke, på restaurant f.eks Men jeg tror ikke de har reflektert over det.

Jeg tror faktisk ikke at barn har noen egeninteresse av at foreldrene drikker. Det er mange ting barn ikke har noe forhold til før de blir voksne, men det betyr ikke at de får et traumatisk og vanskelig forhold til det. (Sex er jo et eksempel på det). Noen ting hører rett og slett til i voksenverden.

Jeg synes ikke at man bør drikke sammen med barn.

Barn har ingen egeninteresse av at det drikkes alkohol der de er. Men de har en egentinteresse av at foreldrene er i stand til å ta seg av dem. Og da snakker jeg ikke bare om å kjøre til legevakta. Jeg snakker også om å være istand til å legge merke til det om det er noe med barna.

Min erfaring som den som ikke drikker når alle andre gjør det, er dessuten at man alltid er mer beruset enn man tror man er. Det man selv opplever som lå være itt fnisete og morsom, kan faktisk fint være det samme som andre opplever som at man er slitsom, høyrøstet, og uten evne til å ta imot signaler av noe slag.

Man er stort sett aldri så morsom som man syns man er selv

[Gjest Gjest]

Barn har sin egen seksualitet selv før puberteten, bare så det er sagt. De har ikke voksne ord på det, men onani og nysgjerrighet og utforsking er noe de fleste barn driver med.