Mannen er det undertrykte

[Gjest Irseriss]

Må bare si at det er flere jenter enn gutter som tar selvmord. Men det er sant at flere gutter dør av selvmord.

Dermed er det ikke sant at det er gutta som er mest deprimerte i dag i Norge, men om man vil basere seg kun på ett tall i statistikken så kan man lett si det.

←

Et tall i statistikken. Tipper 'tallet' er mye verre. Er nok mange dødsfall blandt gutter som blir klassifisert som ulykker, når det er selvmord.

Forsøk på selvmord, blir noe helt annet, det er som nevt annet sted her et skrik om help. Dvs at personen, riktignok med ekstreme midler' er i stand til å skaffe seg hjelp. Da snakker du om depresjon i en helt annen grad, for da har du livslyst igjen. Det har du ikke hvis du tar selvmord, og da blir man ikke reddet. Fordi det er veldig lett å ta sitt eget liv hvis du vil gjøre det, det er ikke noe du egentlig kan mislykkes med. Det tror jeg selv tilbakeståendes mennesker kan klare å få til.

[Gjest Gjest]

Om vi skal forfølge denne tankegangen (jeg er langt på vei enig med deg i det du sier), så betyr det at mor og far i sammarbeid har bestemt at pengene er viktigere enn samværet de første måndene. Når samlivsbruddet kommer vet vi imidlertid at lite samvær den første tiden benyttes som argumentasjon for å frata barnet enda mer samvær.

Hvis "pengene  avgjør" samværet slik du beskriver det den første tiden av barnets liv, vil jeg tro at lite endres mht dette punktet noen månder/år senere. Det betyr at den ene av foreldrene nekter barnet felles omsorg pga økonomiske årsaker i tilfeller der begge er egnet til omsorg og begge ønsker å delta i omsorgen.

Da kommer vi inn i en situasjon hvor ikke bare far er den "undertrykte", men også barnet (fordi det blir fratatt samvær med en det er glad i). Om dette stemmer er det altså slik at 1 person kan undertrykke 2 (3, 4, 5, ...) personer som tidligere har vært en familie.

Denne form for undertrykkelse støtter myndighetene aktivt opp om. Det er faktisk sånn at myndighetene PÅLEGGER en av personene å undertrykke resten om de ikke blir enig mht samvær/omsorgsløsningen. Dette er også årsaken til at jeg mener myndighetene må gå i seg selv og se hva dagens lovverk i praksis innebærer. Det er myndighetene sitt pålegg om "undertrykkelse" som er basis for de problemer mange barn og fedre i dag opplever.

←

Det er iallefall det som har vært bakgrunn for at de familiene jeg kjenner til har prioritert slik. I familier hvor kvinnene tjener best har mannen vært mer hjemme enn mor etter ammeperioden. Men statistisk sett så foretrekker visst menn kvinner som tjener mindre enn dem selv...

[Far til 2]

Det er iallefall det som har vært bakgrunn for at de familiene jeg kjenner til har prioritert slik.  I familier hvor kvinnene tjener best har mannen vært mer hjemme enn mor etter ammeperioden.  Men statistisk sett så foretrekker visst menn kvinner som tjener mindre enn dem selv...

←

Og situasjoner hvor kvinner har høyere utdannelse/inntekt en mannen er da også en sansynlig årsak til at det oftere praktiseres felles omsorg (alternativt at mannen har omsorgen) etter et samlivsbrudd. For statistisk sett er det oftere likhet/felles omsorg i situasjoner der begge har høy utdannelse.

Det er vanskelig å peke på en konkret årsak til at det oftere praktiseres felles omsorg der begge foreldrene har høy utdannelse. Men vi kan jo spekulere litt ?

a)

Kvinner med høy utdannelse har ikke samme behovet for å "eie" barna etter samlivsbrudd fordi de har så mange andre utfordringer i arbeidslivet.

b)

Kvinner med høy utdanelse har ikke det samme behovet for den økonomisk støtten som en får som aleneforelder fordi de får større inntekt i arbeidslivet.

c)

Kvinner med høy utdannelse kan være mer pragmatiske og viser større aksept/forståelse/kreativitet ovenfor barn og far mht den videre oppveksten.

d)

Kvinner med høy utdannelse har oftere lederansvar, og innser oftere at andre har egenskaper som barna kan ha glede av.

e)

At det blir fler og fler foreldre som praktiserer felles omsorg kan ha basis i at kvinner oftere enn tidligere tar lengre utdannelse (lang utdannelse = større likestilling i hjemmet).

Men vi kan ikke forvente at ALLE kvinner ser de samme mulighetene selv om kvinner i dag oftere tar lengre utdannelse enn mannen. Myndighetene må endre utgangspunktet og ta større hensyn til barna allerede idag, og gi dem mulighet til like mye samvær uavhengig av foreldrenes utdannelse og inntekt.

Dette er et ansvar som MYNDIGHETENE har. Det lages til stadighet lover og regler som skal hjelpe kvinner fremover. Desverre gir ikke alle lovene det ønskede resultatet, eller de gir bivirkninger som snur maktforholdet opp ned (f.eks. kvoteres kvinner inn i lederstillinger og styrearbeid SAMTIDIG med at kvinner kan komme med løgner om vold ved samlivsbrudd uten at far kan gå til anmeldelse for falske påstander. Kvinner får oftest gjennomslag for eneomsorg etter samlivsbrudd til sin "fordel" tiltross for at arbeidsbyrden i hjemmet har blitt nesten identisk).

Men ingen lover endres til fordel for fedrene. Dette fordi det ikke er politisk korrekt å si at menn i en del situasjoner faktisk er den undertrykte. Resultatet er bl.a. at mange menn oppgir kampen om barnets beste fordi det vet at lovverket prioriterer kvinnene.

Det er heller ingen nye lover som tar utgangspunkt i barna og deres rett til samvær. Spesielt ikke om det er lover som fratar mødrene noen av de opparbeidede rettighetene.

At det er en så stor skjevdeling er noe myndighetene må ta tak i, for barna vil ingen voksne høre på, mannen har ifølge enkelte alltfor mange privilegier uten at lovmakerene ser at kvinnen er tilført langt større privilegier de siste årene (ihvertfall på en del områder). Men politikerene lukker øyne, ører og munn og velger å la verden gå sin skjeve gang uten at barn får mulighet til samvær med begge foreldrene.