Mannen er det undertrykte

[Far til 2]

Nå viser forskning det at rettsapparatet hjelper menn til samvær mot barnas og morens ønske også der det er skjellig grunn til mistanke om utukt. (Hester 2002)

←

Ja jeg har hørt at Ottar mener det, men det betyr ikke at det er sant.

[Gjest Frk Åberg]

Ja jeg har hørt at Ottar mener det, men det betyr ikke at det er sant.

←

Og det er heller ingen motsetning mellom dette og det at mor ofte får barnet eller at det fins fedre som nektes samvær...

[Gjest Gjest]

Og det er heller ingen motsetning mellom dette og det at mor ofte får barnet eller at det fins fedre som nektes samvær...

←

Sant, men undersøkelsen det vises til finnes ikke. Tror "gjest" er her bare for å villede.

[Gjest "gjest"]

Ja jeg har hørt at Ottar mener det, men det betyr ikke at det er sant.

←

Ottar?

Hester ja.

[Far til 2]

Det er vel litt på siden av tråden egentlig, men uansett om mor prioriteres eller far prioriteres mht å beholde omsorgen ved samlivsbrudd, er det utvilsomt ingenting ved dagens lovverk som ivaretar barnas behov så lenge barn fradømmes retten til samvær med begge foreldrene slik loven nå fremstår.

Hvis vi fortsetter å holde oss til rettigheter ved samlivsbrudd kan vi altså med overveldende tyngde påstå at loven ivaretar foreldrene og ikke barna. Men hvis vi skal forholde oss til mor og fars rettigheter (slik denne tråden handler om), vil de fleste være enig i at fedre på generelt grunnlag har få muligheter til å påvirke sin egen og barnets relasjon om mor ikke ønsker å la far slippe til. Dette fordi en konflikt vil kunne medføre samlivsbrudd med det resultat at far mister MYE av kontakten med barnet.

Når det gjelder barselspermisjon ble nok dette innført før min tid tror jeg. En mor som var ute i arbeidslivet og ønsket permisjon for å være sammen med barnet ble sansynligvis oppsagt samme dag som en slik forespørsel kom . Men kvinner den gang ble tilført et nytt lovverk som ivaretok mor og barn. Det finnes ikke et tilsvarende lovverk som ivaretar far og barn i denne perioden da barnet utvilsomt må beskrives som baby. isteden har det blitt opplest og vedtatt at dette er en permisjon som skal tilfalle mor og barn. Den mannen som krever større andel av permisjonen vil sansynligvis få STERK kritikk fra mor og sansynligvis få problemer hos arbeidsgiver. Det er ikke mange menn som ønsker konflikt både hjemme og på jobben.

[Gjest caramba ii]

Når det gjelder barselspermisjon ble nok dette innført før min tid tror jeg. En mor som var ute i arbeidslivet og ønsket permisjon for å være sammen med barnet ble sansynligvis oppsagt samme dag som en slik forespørsel kom . Men kvinner den gang ble tilført et nytt lovverk som ivaretok mor og barn. Det finnes ikke et tilsvarende lovverk som ivaretar far og barn i denne perioden da barnet utvilsomt må beskrives som baby. isteden har det blitt opplest og vedtatt at dette er en permisjon som skal tilfalle mor og barn. Den mannen som krever større andel av permisjonen vil sansynligvis få STERK kritikk fra mor og sansynligvis få problemer hos arbeidsgiver. Det er ikke mange menn som ønsker konflikt både hjemme og på jobben.

←

Nå uttaler du deg virkelig på syltynt grunnlag. Det er blitt mer og mer vanlig at menn tar en del av barselpermisjonen, feks de siste to-tre månedene. Du kan spørre inne på graviditetsforumet, det er mange der som har delt/tenkt å dele. Kjenner selv flere menn som har tatt deler av permisjonen, blandt annet en på min arbeidsplass. Kona tok ut ni måneder og han 3 mnd.

På grunn av amming tar stort sett mødrene den første tiden, sånn er vi nå engang skapt biologisk. Barnet skal stort sett ha pupp "hele tida" i starten, men på slutten er det ingenting i veien for at far kan ta permisjon. Permisjonen kan foreldrene dele fritt, bortsett fra de første seks ukene som skal tilfalle mor og de seks ukene som skal tilfalle far.

[Far til 2]

Nå uttaler du deg virkelig på syltynt grunnlag. Det er blitt mer og mer vanlig at menn tar en del av barselpermisjonen, feks de siste to-tre månedene. Du kan spørre inne på graviditetsforumet, det er mange der som har delt/tenkt å dele. Kjenner selv flere menn som har tatt deler av permisjonen, blandt annet en på min arbeidsplass. Kona tok ut ni måneder og han 3 mnd. 

På grunn av amming tar stort sett mødrene den første tiden, sånn er vi nå engang skapt biologisk. Barnet skal stort sett ha pupp "hele tida" i starten, men på slutten er det ingenting i veien for at far kan ta permisjon. Permisjonen kan foreldrene dele fritt, bortsett fra de første seks ukene som skal tilfalle mor og de seks ukene som skal tilfalle far.

←

Det er klart det er lett å snakke utifra egen erfaring og hva venner og kjente mener om dette. Og ettersom mine barn har kommet på barnetrinnet på skolen kan mye ha skjedd siden dengang.

Men det er vel denne praksisen med "å dele fritt" (som du beskriver i ditt siste avsnitt) jeg ser kan være problematisk å gjennomføre. "Det er ingenting i veien for at far kan ta permisjon" er den argumentasjonen vi har blitt møtt med i mange år. Det er heller "ikke noe i veien for at mor kan bli daglig leder eller deltager i styreverv". Men kvinnene fikk likevel en lovendring som ga dem større muligheter. Hvorfor kan ikke tilsvarende lovendring skje mhp fars rolle i hjemmet ?

Å tvinge eiere av et akseselskap å ta inn en dame de ikke ønsker i styret er akseptert. Men å tvinge en kvinne til å gi slipp på deler av fødselspermisjonen til barnets far er ikke akseptert. Dette synes jeg smaker litt dobbeltmoral.

[Gjest "gjest"]

Men hvis vi skal forholde oss til mor og fars rettigheter (slik denne tråden handler om), vil de fleste være enig i at fedre på generelt grunnlag har få muligheter til å påvirke sin egen og barnets relasjon om mor ikke ønsker å la far slippe til. Dette fordi en konflikt vil kunne medføre samlivsbrudd med det resultat at far mister MYE av kontakten med barnet.

←

Tror vi på generelt grunnlag kan si det at mødre er bare glade for at menn vil delta mer i sine barns liv.

[Far til 2]

Tror vi på generelt grunnlag kan si det at mødre er bare glade for at menn vil delta mer i sine barns liv.

←

Dessverre gjelder dette i mange tilfeller bare frem til den dagen det blir samlivsbrudd og foreldrene skal avgøre hvor mye samvær barna skal få med begge foreldrene.

Problemet med manglende samvær er utvilsomt på bedringens vei ettersom stadig flere kvinner oftere avgir eneretten til å bestemme, noe de gjør frivillig.

Nå er dessverre ikke problemet mindre der far får eneretten til å bestemme, men det viser derimot noe om hvilken maktsituasjon en kommer i med retten til eneomsorg i tilfeller der begge foreldrene ønsker å stille opp.

[Gjest Gjest]

Det er også et statistisk fakta at menn på Oslos vestkant lever lengre enn menn på østkanten. Menn fra østkanten sitter også oftere i fengsel, har lavere utdanning og dårligere helse enn menn i Oslo vest. Skal vedde på at det også er en høyere selvmordsrate blant menn i Oslo øst enn den man finner i Oslo vest. Skulle vært interessant å se en statistisk sammenligning mellom kvinner fra øst og vest og mellom kvinner fra øst versus menn fra vestkanten også.

Ofte er det så enkelt at goder som f.eks utdanning fører til flere goder som god helse, interessant arbeidsdag, høy lønn osv. Dette at slike goder gjerne er såkalt systematisk ulikt fordelt er veldig gammel nytt innenfor sosiologien.

Skolen i dag er nok også adskillig mer tilpasset barn/unge generelt enn den var for 40 eller 100 år siden. For gutter som kanskje generelt har problemer med å sitte stille og slikt har det vel bare blitt veldig mye bedre?

[Gjest Frk Åberg]

Skolen i dag er nok også adskillig mer tilpasset barn/unge generelt enn den var for 40 eller 100 år siden.  For gutter som kanskje generelt har problemer med å sitte stille og slikt har det vel bare blitt veldig mye bedre?

←

Nettopp. Det er et lite mysterium.

Men de har funnet ut at jenter gjør det bedre på oppgaver som setter krav til samarbeidsevne, mens gutter oftere gjør det bedre når det oppfordres til konkurranse. Man kan nok se en tendens i skolen og i samfunnet ellers (i bedrifter f.eks.) at evne til samarbeid og relasjonsbygging vektlegges stadig mer. Kanskje guttene har hatt større problemer med å henge med på denne utviklingen?

Jeg tar dette som et tegn på at kvinner preger samfunnet på en mer tydelig måte enn før. Men at det innebærer en undertrykking av menn, vil jeg ikke være med på.

[Gjest Gjest]

Det er klart det er lett å snakke utifra egen erfaring og hva venner og kjente mener om dette. Og ettersom mine barn har kommet på barnetrinnet på skolen kan mye ha skjedd siden dengang.

Men det er vel denne praksisen med "å dele fritt" (som du beskriver i ditt siste avsnitt) jeg ser kan være problematisk å gjennomføre. "Det er ingenting i veien for at far kan ta permisjon" er den argumentasjonen vi har blitt møtt med i mange år. Det er heller "ikke noe i veien for at mor kan bli daglig leder eller deltager i styreverv". Men kvinnene fikk likevel en lovendring som ga dem større muligheter. Hvorfor kan ikke tilsvarende lovendring skje mhp fars rolle i hjemmet ?

Å tvinge eiere av et akseselskap å ta inn en dame de ikke ønsker i styret er akseptert. Men å tvinge en kvinne til å gi slipp på deler av fødselspermisjonen til barnets far er ikke akseptert. Dette synes jeg smaker litt dobbeltmoral.

←

Jeg tror at fars egentlige problem er at han ofte tjener bedre enn mor.

Det begynner i permisjonstiden og så baller det bare på seg. Det lønner seg kanskje mer at mor jobber 70% en periode mens barna er små hvis man er enige om at en av foreldrene skal være hjemme litt, at mor er hjemme lengst i permisjonene og at mor er mest hjemme med syke barn. Vips så har far blitt "utmanøvrert" som omsorgsperson fordi han tjener mer penger Og det er ikke bare enkelt for en familie som kanskje er midt i etableringsfasen å si nei takk til penger, så på mange måter er vel både far, mor og barn ofre for akkurat dette statistiske faktum.

Det er iallefall det jeg ser skjer i mange familier som møter disse problemstillingene i forhold til barna og omsorg. Det er ofte pengene som avgjør, og ikke "den store maktkampen" på hjemmebane. Begge foreldre er i slike tilfeller ofte hjelpeløse ofre i sitt forsøk på å faktisk prøve å gjøre det beste for sin familie. Og det er fornuftig og svært "foreldreaktig" å faktisk prioritere slik hvis forholdene er slik at far tjener bedre.

Det er foreldres natur. Foreldrenes tragedie er vel ofte at barn ikke lever i den voksne verden på samme måte. Men jeg tror uansett man kommer langt med å være tilgjengelig og tilstede når man faktisk er det. Jeg anser meg som et heldig barn, ikke fordi mine foreldre var så mye hjemme (var nøkkelbarn fra første skoledag), men fordi de snakket med meg og ikke bare til meg.

[Far til 2]

Jeg tror at fars egentlige problem er at han ofte tjener bedre enn mor.

Det begynner i permisjonstiden og så baller det bare på seg.  Det lønner seg kanskje mer at mor jobber 70% en periode mens barna er små hvis man er enige om at en av foreldrene skal være hjemme litt, at mor er hjemme lengst i permisjonene og at mor er mest hjemme med syke barn.  Vips så har far blitt "utmanøvrert" som omsorgsperson fordi han tjener mer penger    Og det er ikke bare enkelt for en familie som kanskje er midt i etableringsfasen å si nei takk til penger, så på mange måter er vel både far, mor og barn ofre for akkurat dette statistiske faktum.

Det er iallefall det jeg ser skjer i mange familier som møter disse problemstillingene i forhold til barna og omsorg.  Det er ofte pengene som avgjør

...

...

←

Om vi skal forfølge denne tankegangen (jeg er langt på vei enig med deg i det du sier), så betyr det at mor og far i sammarbeid har bestemt at pengene er viktigere enn samværet de første måndene. Når samlivsbruddet kommer vet vi imidlertid at lite samvær den første tiden benyttes som argumentasjon for å frata barnet enda mer samvær.

Hvis "pengene avgjør" samværet slik du beskriver det den første tiden av barnets liv, vil jeg tro at lite endres mht dette punktet noen månder/år senere. Det betyr at den ene av foreldrene nekter barnet felles omsorg pga økonomiske årsaker i tilfeller der begge er egnet til omsorg og begge ønsker å delta i omsorgen.

Da kommer vi inn i en situasjon hvor ikke bare far er den "undertrykte", men også barnet (fordi det blir fratatt samvær med en det er glad i). Om dette stemmer er det altså slik at 1 person kan undertrykke 2 (3, 4, 5, ...) personer som tidligere har vært en familie.

Denne form for undertrykkelse støtter myndighetene aktivt opp om. Det er faktisk sånn at myndighetene PÅLEGGER en av personene å undertrykke resten om de ikke blir enig mht samvær/omsorgsløsningen. Dette er også årsaken til at jeg mener myndighetene må gå i seg selv og se hva dagens lovverk i praksis innebærer. Det er myndighetene sitt pålegg om "undertrykkelse" som er basis for de problemer mange barn og fedre i dag opplever.

[Caramba]

Det at mødre ofte har den lengste delen av permisjonen har jo også litt med amminga å gjøre, da.... Men vi skal vel ikke snakke om sånne ting som biologi....

Uansett er det flott at menn tar mer pappapermisjon nå enn før, det går absolutt den riktige veien. Den viktigste lovendringen bør være at farens rett til permisjon ikke er avhengig av om moren har jobbet eller ikke. Det er en idiotisk regel, det.

[Cognizance]

Etter å ha titta litt i denne tråden og sett litt om hva som er skrevet i diverse blogger om dette har jeg mista litt troen på at folk som ikke er vant med å tenke i abstrakte vendinger vil være istand til å skjønne hva det hele handler om.

Typisk er:

Menn som skriver om hvor flinke de er til å lage mat og gjøre husarbeid og at kona drikker øl og liker raske biler. Ergo er alle likestilte og mannskamp er fjas. Ja, neste gang du vil delta i samfunnsdebatten bør du kansje lære deg å skille mellom deg selv og samfunnet forøvrig.

Kvinna som skriver om at det at gutter får fårlige karakterer på skolen ikke skyldes diskriminering, men - - at jenter jobber mer med leksene, eller noe slikt? Det kognitive og teoretiske strekket rundt hvordan måten skoleverket forholder seg til tradisjonell maskulin oppførsel og om hvilke konsekvenser det igjen har blir simpelthen for langt.

Feminister skriver mye om subtile maktstrukturer og om hvordan det kreves trening til å se hvordan kjønnsmakt blir utøvd i samfunnet. På samme måte er det her.

[Far til 2]

Etter å ha titta litt i denne tråden og sett litt om hva som er skrevet i diverse blogger om dette har jeg mista litt troen på at folk som ikke er vant med å tenke i abstrakte vendinger vil være istand til å skjønne hva det hele handler om.

Typisk er:

Menn som skriver om hvor flinke de er til å lage mat og gjøre husarbeid og at kona drikker øl og liker raske biler. Ergo er alle likestilte og mannskamp er fjas. Ja, neste gang du vil delta i samfunnsdebatten bør du kansje lære deg å skille mellom deg selv og samfunnet forøvrig.

Kvinna som skriver om at det at gutter får fårlige karakterer på skolen ikke skyldes diskriminering, men - - at jenter jobber mer med leksene, eller noe slikt? Det kognitive og teoretiske strekket rundt hvordan måten skoleverket forholder seg til tradisjonell maskulin oppførsel og om hvilke konsekvenser det igjen har blir simpelthen for langt.

Feminister skriver mye om subtile maktstrukturer og om hvordan det kreves trening til å se hvordan kjønnsmakt blir utøvd i samfunnet. På samme måte er det her.

←

Problemet slik jeg ser det med ditt innlegg er at du avviser enhver form for debatt rundt dette på grasrotplan.

Du avviser kvinners argumentasjon og du avviser menns argumentasjon, og benytter en mengde fremmedord for å forsvare og sansynliggjøre at det ikke bør være en slik debatt.

Et eksempel på dette er at du bl.a. sier:

"Det kognitive og teoretiske strekket rundt hvordan måten skoleverket forholder seg til tradisjonell maskulin oppførsel og om hvilke konsekvenser det igjen har blir simpelthen for langt." - sitat slutt

Du avviser med andre ord er debatt fordi du mener at det blir feil å trekke konklusjoner på antagelser. Jeg sier ikke at konklusjonene er riktig, men at de ikke kan avvises selv om de ikke kan dokumenteres. Hvis enhver form for debatt skal ha bakgrunn i dokumenterte resultater/handlinger vil jeg tro vi dreper enhver form for fremskritt.

[Gjest Irseriss]

Dette innlegget handler om menns psykiske tilstand som er tatt opp innledningsvis, og de problemene menn har i forbindelse med. At 90% o fengsel er menn og 3/4 selvmord, lavere levealder, er menn osv er vel ubestridelige fakta. Og en tydelig skeivhet, og jeg kan ikke forstå annet enn at dette skyldes tilpassningsproblemer.

Samfunnet har forandra seg de siste 50årene. Jentene har utvikla seg med det. Mens guttene henger etter. Dette ser man veldig enkelt på hvordan foreldrene oppdrar barna.

Jentene får stort sett boltre seg i alt de har lyst til. Kan stort sett kle og oppføre seg som de vil, og generellt så tror jeg ikke mange foreldre setter grense for jentebarna når det gjelder aktiviterer som er litt mer fysiske.

Derimot så settes det nok fortsatt store grenser for guttebarn. Det er ikke mange som oppfordrer barna sine til å ta på kjoler hvis de vil dette.

Virker på meg som både menn og kvinner sammen undertrykker menn, virker på meg som det skjer fra oppveksten. Dvs at gutter burde få like mye innsyn i det feminine fra oppveksten som jentene får i det maskuline.

Skal man løse de store problemene som det snakkes om her i forbindelse med at f.eks 3 av 4 som tar selvmord er menn, så må man finne opprinnelsen. Et voksent menneske er ferdig og irreversibelt programmert.

Likestilling handler om å respektere hverandre, hverken mer eller mindre.

F.eks jeg som er mann. Hvis jeg går på jobbintervjuv på en høyere stilling som dreier seg om styring av team f.eks innen ingeniørfirma, der 95 er menn, og mer enn nok kvilifisert. Så hvis jeg da pynter meg ekstra og ordner på håret med noen spenner og krøller litt på endene, støvletter og et anstendig skjørt som går til under kneet og en insvingt jakke. Får jeg jobben? Men hvis ei jente tar på en dress og flate sko, like kvalifisert, vil hun få jobben? Må påpeke at begge ser fine ut og kler klærne sine...

Jeg er ganske sikker på at disse to kandidatene ikke ikke får lik behandling. For min del er jeg skeptisk til engang å sette en hårspenne i mitt halvlange hår hvis jeg skal på jobbintervju, selv om jeg blir mye finere på håret da.

Bottom line. Foreldre må bli flinkere til å gi gutter selvtillitt i oppveksten til å gjøre det de har lyst til. Og ikke være redde for å utfordre 'vedtatt regler for hvordan man skal oppføre seg og se ut'. På lik linje med det de fleste foreldre har gjort med jenter de siste 50 årene. Og ta selvmord er ikke løsningen hvis man ikke passer inn i samfunnet. Men foreldre og/eller samfunnet har svikta når ungdom tar selvmord, enten det skulle være gutter eller jenter.

For min del så driver jeg med ekstremsport for å tilfredstille de mer indre maskuline instinktene som jeg tror de fleste menn har. Ellers så lever jeg en relativt feminin tilværelse. Og bruker like mye jentelær som gutteklær, nesten mer tenker jeg.....for min del velger jeg det som er mykest og best å gå med, så føler jeg meg bra hele dagen... hehe..men hvor mange gutter er det som gjør dette? jeg veit om mange mange mange som har lyst....men kanskje en av 20 tør å bruke noe som er 'for jenter' ... stupid people....

Jeg tror veldig mange som tar selvmord opplever noe lignende, kanskje på helt andre omeråder, men samme sperren på urettferdighet som de ikke tør konfrontere andre med. Og det blir så ille til slutt at livet mister all glede og mening så de tar livet sitt. Har venner det har skjedd med. Og det av ting som egentlig kun er bagateller.

Men det er vel ikke helt sant alle påstandene heller. Er det egentlig obligatorisk verneplikt? Jeg var til sesjon, men blei aldri kalt ut, og det er 13 år siden. Det er jo urettferdig det og igrunn mot de andre som må ut.

Skal man først sette regler så må man være konsekvent. Og ikke forskjell mellom kjønn. Synes det er tull at det skilles i idrett også. Så lenge man skiller i grupper tror jeg ikke det vil være mulig å få likestilling. F.eks en do for negere og en for hvite...en do for kvinner og en for menn, blir det noe forskjell. Selv om jeg veit at mange ville reagert på den første og ikke på den andre.

Hvis man virkelig vil ha likestilling, så må man kjøre løpet ut, ikke gjøre ting halvveis, det er det verste jeg veit....

[Gjest Gjest]

Må bare si at det er flere jenter enn gutter som tar selvmord. Men det er sant at flere gutter dør av selvmord.

Dermed er det ikke sant at det er gutta som er mest deprimerte i dag i Norge, men om man vil basere seg kun på ett tall i statistikken så kan man lett si det.

Problemet ligger i valg av metoder. Jenter velger i mye større grad "enkle" metoder som gjør at det er mye lettere å redde de/vekke de i live igjen. Noen som kutter pulsåren og som tar overdose er det en sjanse for å redde, mens det sier seg selv at folk som blåser bort hodet og hopper fra 15. etasje så er det en del verre med overlevelsessjansen.

[Far til 2]

Jeg vet det slåes for lite ned på vold mot kvinner og økonomisk utroskap gjort av menn, og selv om dette eksempelet er en helt annen vinkling på dette med likestilling og evt forskjellsbehandling på menn og kvinner, er denne saken et eksempel på at kvinner (og muligens menn ?) slipper for lett.

Sendte 4306 SMS, gjorde innbrudd, angrep ex samboer, tiltalt for svindel for 310.000,- ovenfor 3.person, - men varetektsfengsles ikke.

Denne kvinnen har altså besøksforbud og skal ikke oppsøke mannen. Likevel har hun iløpet av 3 månder sendt 4306 SMS meldinger (47 pr.dag). Til sammenlikning var det en mann som forrige uke måtte i fengsel for å ha sendt 1 SMS til sin eks samboer mens han hadde besøksforbud. Hun slapp varetekstsfengsel fordi det ikke var fare for gjentagelse (etter 4306 SMS)

Damen har gjentatte ganger truet med å ta livet av ex-samboeren. Hun har gjort innbrudd i leiligheten hans ved å knuse en rute mens han var hjemme og deretter gått inn i boligen og angrepet han.

Damen er også tiltalt for å ha svindlet en person for 310.000,- ved at hun som hjemmehjelper fikk tak i bankkort og kode til en person hun fungerte som hjemmehjelper for. Hun er fortsatt ansatt i kommunen, men nå innenfor undervisning.

[punktom]

Må bare si at det er flere jenter enn gutter som tar selvmord. Men det er sant at flere gutter dør av selvmord.

Dermed er det ikke sant at det er gutta som er mest deprimerte i dag i Norge, men om man vil basere seg kun på ett tall i statistikken så kan man lett si det.

Problemet ligger i valg av metoder. Jenter velger i mye større grad "enkle" metoder som gjør at det er mye lettere å redde de/vekke de i live igjen. Noen som kutter pulsåren og som tar overdose er det en sjanse for å redde, mens det sier seg selv at folk som blåser bort hodet og hopper fra 15. etasje så er det en del verre med overlevelsessjansen.

←

Så hvorfor velger ikke menn like ofte slike "skrik om hjelp"-metoder? Jeg finner det lite trolig at valg av selvmordsmetode er biologisk betinget, så da må det vel ha en sammenheng med hvordan menn har blitt formet i oppveksten.

Hvorfor hopper mannen fra en bro, eller går langt inn i skogen hvor ingen finner ham, mens kvinner gjør det på soverommet hvor hun kan bli funnet?

Og hvor har du det fra at mannen ikke er like mye eller mer plaget av depresjon? Baserer du deg kun på et tall fra statistikken? For statistikken sier nok at kvinner er oftere deprimerte enn menn, men dette kan si noe om at hun oftere søker behandling for det, og snakker om det. Hvorfor gjør ikke mannen det?