My Diary av *Just-Me*

[Cr@sh]

Hva har skjedd med tickeren min??? *frustrert*

Ser de andre som også har/hadde tickere ra snuggelpie også er borte....

hm......

←

Utrolig kjipern når tickeren streiker... Men det nok som liv sier - serveren deres som streiker...

Vi får smøre oss med litt tålmod...

[Gjest *Just-Me*]

Så rart det var å slå på pcen igjenn.... føles som evigheter. Har jo ikke vært her på flere dager..... Litt deilig egentlig, men samtidig får man jo nesten dårlig samvittighet også...

Har jobbet og jobbet og jobbet, er ganske stolt over meg selv at jeg har klart å stått på slik disse dagene. jobbet dobbelvakter også (må jo gjøre alt jeg kan for å forbedre fødselspenger grunnlaget mitt) Men sykehjemsjobbing er ikke lett, srlig nå som magen er vokst såpass og med masse tunge løft. Jeg prøver å være forsiktig, men det er ikke alltid så lett å skla tenke på seg selv...

I dag har jeg hvertfall fri, det var deilig å sove lenge..... eller jeg måtte opp kl 7 da å få ungene opp, smøre nistemat, frokost å få dem avgårde, fordi sambo ble oppringt og det var skjedd noe på jobb og han måtte bare fortse seg av gårde med en gang. Men jeg gikk å la meg igjenn litt før åtte, og sov noen timer til!!!

På fredag fikk vi nybilen, da jeg kom hjem fra seinvakt tok vi oss en prøvetur. det var som en drøm!!!! rene luksusbilen!! Men sambo erter meg med at jeg ikke får kjøre den ennda.... jeg er bare 23 år og pga forsikkringen ble så dyr for førere under 24 år, må jeg fylle 24 før jeg får kjøre bilen.... men det er jo bare 4 mnd til, så det klarer jeg å holde ut!!! Tør ikke kjøre den nå for da er det jo typisk at det skjer noe, en liten småkræsj el noe.

I går kjørte vi en liten kveldstur til mine foreldre. Ungene var ikke med for det var både bursdag og eldste jentaskulle være sammen med venner. Pappa holder på å pusse opp, å rive noe tak osv, så han trengte litt hjelp fra sambo som har litt mer peiling på slike ting. Også hadde han handlet en del utstyr til ham. Så det var koselig å dra dit begge to, lenge siden han har vært der. Mamma ble nå veldog glad for det hvertfall. (de bor jo bare en times kjøring unna)

I dag er planen min å slappe av, slappe av og atter slappe av. Strikke litt osv, få gått meg en liten trimtur. Ble forresten ferdig med en babylue i går kveld, må bare montere den sammen, tror den blir bra!! gikk jo veldig for å strikke (er bare ensfarget, men skal brodere på den). Guttungen kommer hjem fra skolen kl 12 i dag, så jeg skal hjelpe ham med leksene. han trenger veeeeeeeldig motivasjon (han har ADHD) så jeg skal teste ut en ny "belønningsmetode" i dag for å se om det funker bedre. Han klarer å gjøre leksene, er veldig flink, det er bare motovasjonen og det å GIDDE å skrive som er problemet. Kluet er å ikke bli for hissig eller sur osv. Men å klare å motivere ham. Tidligere har han ikke fått dratt ut eller avgårde på ting om leksene ikke er blitt gjort, eller ikke fått spille tvspill osv, men det ser ikke ut som å hjelpe egentlig. Nå skal jeg rose ham for den minste lille ting som f.eks å ta frem leksebøkene, så skal han få en liten premie bare for det. begynner han å finne fram blyant og gjøre arbeidet også, får ham ros og en liten premie. regner han et mattestykke, får han premie osv. Skal teste den i dag for å se om han kommer seg fortere i gang!!! (har fått litt tips fra foreldrehjelpen på TV2 der det ble gitt ut bånd til barna når de var flinke, og når de hadde 5 bånd kunne de bytte dem inn i en seigmann!! men synes det er verdt et forsøk å se om den metoiden funker her også bedre enn andre metoder vi har brukt!!

Nei nå må jeg ta meg en kikk i forumet å se og lese litt...

Er forresten 23 uker nå!!!!! *JIPPI*

Min kjære kan høre meg nå!!! Og jeg kan kjenne henne mye bedre!!

[Susan Sto Helit]

Ny bil... Hmmm... Høres ut som det er noen som tenker på at dere skal bli flere...

Det går greit da, eller?

Høres jo ikke ut som om han har planer med å kaste deg ut, og 23 uker på vei er jo såpass langt at det ikke er så mye tvil om at dere skal ha barn heller.

Ikke slit deg helt ut da! Det er en til som er avhengig av deg!

[Gjest gjesta]

Jeg syns du er FANTASTISK som tar deg av hans unger når du ikke vet hva han vil, og han ikke har så lyst på flere barn...

Håper det ordner seg vertfall!

[Gjest *Just-Me*]

Susan Sto Helit ja det virker nesten sånn.... men vi snakker ikke om babyen ennå..... Jeg orker ikke pushe på.... tar fortsatt en dag av gangen. Men ting virker veldig bra!!

Epica Takk takk Ja jeg er så gla i barn at jeg kan ikke bare la ting gå ut over barna selv om vi har ting uklart i forholdet!! Det er tøft ja. men sånn er jeg bare. føler jeg må ta ansvar og være der for barna!!

Forresten så funket den nye belønningsmetoden superbra!! Guttungen er nå ferdig med leksene!! Bruke bare litt over en time, med hele ukas lekser!!!! han ble veldig overrassket over båndene han fikk, og det funket bra!! ble ingen leksekrangling eller sukking eller masing. Han klarte seg også alene med nesten all leksen, bare litt hjelp måtte til!! Og det vars tor stas å få vekslet båndene inn i en liten karamell, også fikk han ta seg en liten is også for han har vært så ekstra flink!! Nå er jeg superfornøyd selv!!!

[Gjest Grønn Frosk]

Så supert at dere har funnet ett system som passer for dere! Ingenting er bedre enn det.

Håper dere snart kommer til det punktet at dere kan begynne å snakke om framtida. Jeg har absoultt på følelsen at du vil greie deg fint uansett, men det er jo trist om det skal bli ett brudd. Håper bare ikke at du sitter med følelsen av at du blir utnyttet mens du venter. Det er jo bare du som kan føle på om du blir det

[Gjest gjesta]

Håper bare ikke at du sitter med følelsen av at du blir utnyttet mens du venter. Det er jo bare du som kan føle på om du blir det 

←

Samme tenker jeg..

Syns det virker rart ...

Men håper du tenker mest på deg selv oppi dette.

En graviditet skal være noe fantastisk for begge to..

[Lourdes]

En eller annen gang så må dere jo snakke om babyen. Brått så er hun der!

Vet han forresten at det er en jente?

Min samboer har jo en sønn fra før. Han var relativt ung da gutten ble født og det var overhodet ikke planlagt. Min sambo ville jo aldri ha barn han. Han var fullstendig imot svangerskapet og oppførte seg mer eller mindre likt som din samboer helt til ungen ble født. Var skikkelig dust mot sin daværende kjæreste. Ville ikke snakke med henne. Sov på sofaen istedet for sammen med henne. I det hele tatt prøvde han å unngå henne så mye som mulig og helst glemme den voksende magen. Men da gutten ble født forsvant alt hatet og hjertet smeltet Han er nå verdens beste pappa for gutten. Han har mange ganger fortalt hvor dum han var som oppførte seg som en dritt mot eksen.

(Det var først da gutten var et par år at det ble slutt mellom dem.)

Noen menn er bare idioter i blant...

[Ephemera]

Jeg håper du ikke tar dette ille opp, men jeg forstår ikke hvordan det går an å leve sånn som dere gjør nå...

Jeg mener - sambo er nesten like oppslukt som meg av graviditeten. Han leser i pappaboken og ser nøye gjennom alle vareprøver jeg får, planlegger alt vi skal kjøpe inn til babyen, hva det er bra for meg å trene og spise og i det hele tatt. Og ultralyd-undersøkelsene hadde ikke latt være å bli med på om han hadde fått 10 millioner for å være hjemme.

Jeg husker jo at du har skrevet at samboeren din ikke vet at dere venter en jente og at han ikke nevner graviditeten i det hele tatt. Det høres så trist og rart ut. Jeg deler absolutt alt med sambo rundt dette og han er kjempeinteressert. Hvert lille spark i magen forteller jeg om og han smiler og synes det er kjemepkoselig.

Dere må snakke sammen om dette... Jeg forstår ikke hvilken verden samboeren din lever i... at han ikke snakker om det... for han må da se at du er gravid og kunne snakke om det... :klø:

[Gjest *Just-Me*]

Grønn Frosk: Ja jeg tenker jo slik selv også. Og kommer den dagen at det blir brudd og han ikke vil ha noe med meg eller barn å gjøre komme rjeg nok til å føle at jeg ble utnyttet i denne svangeskapstiden. Vil nok da føle at jeg bare var husmor, barnevakt og elsker for å si den sånn....

Epica: Prøver å tenke på meg selv, men sannheten er vel at jeg ikke tenker så mye i det hele tatt... som du sier er en graviditet noe som burde være fantastisk for begge to. Og du aner ikke hvor mye jeg misunner dere som har en mann som koser med magen som innvolverer seg, som vil handel babyting, som lurer på om dere kjenner spark elle rom hvordan formen deres er.... Jeg får ikke høre noe slikt.... Ja jeg vet jeg er DUM som godtar den situasjonen jeg er i, men jeg vil ikke bare fordufte fra han nå, jeg er villig til å prøve å få dette funket, og jeg kan ikke presse samboeren min nå, jeg må bare la dagene gå og heller hinte litt forsiktig frempå om babyen og fremtiden.

Lourdes: Jeg vet ikke om han vet at der er jente... Men jeg tror han har skjønnt det. Han har jo sett det klærne jeg strikker og lester og votter med rosa hjerter på, så han har nok skjønnt det. Han har sett UL bildet.... men det var fordi papirene mine lå på bordet men ulbildene øverst, også kom foreldrene hans på besøk, og da flyttet han de bort. Du skriver om din samboer og sønnen han har fra før. Får jo virkelig håpe at den historien gjenntar seg hos meg også. Men kan jeg virkelig tilgi min samboer for å ha ungått meg eller forsømt meg eller hva jeg skal si i disse 9 mnd, for å så bli verdens beste pappa og at vi skal få det bra sammen??? Kommer jeg til å klare å tilgi ham for at jeg måtte oppleve graviditeten alene??? Tenker en del på det også.....

Ephemera: Nei, jeg skjønner heller ikke hvordan jeg egentlig klarer å leve oppi dette. Hadde han ikke hatt barn fra før hadde det vært lettere å flytte fra ham... Jeg tror egentlig at visst jeg bare hadde pakket litt klær og reist uten å sagt noe som helst så hadde han virkelig sett hva han hadde mistet og fått tenkt seg om og enten hadde det ordnet seg og vi fant sammen, eller ikke. Men pga barna er ting mer kompliserte. Det er ikke bare bare å fortelle dem at jeg skla reise bort en stund kansje osv.... Jeg er så gla i de barna at jeg kan ikke bare dra fra dem, så egoistisk kan jeg ikke være. De gleder seg til å bli storesøster og storebror.... Guttungen synger for magen min for han vet at babyen kan høre nå!! jeg kan desverre ikke bare være egoistisk å tenke på meg selv i denne situasjonen..... Jeg må tenke på alles beste, og meg selv har jeg vel egentlig sjeldent tenkt på.... kansje det er noe jeg må lære meg å gjøre... Men jeg vet at det må kome et vendepunkt snart. Hans foreldre og venner vet jo ikke at jeg er gravid. Men så snart noen av dem ser meg må de da skjønne det, For jeg ser virkelig gravid ut nå med mage og alt. Jeg vet at han er slik han er nå pga fortiden sin og at han er redd for at ting skla gjenta seg. han er redd for at dette vil gå utover hans barn på en negativ måte, at han ikek skal klare å ta seg av alle osv. Men jeg får ham ikek til å åpne seg. Han er kjempevanskelig på følelser. han er ikke en person som snakker eller viser følelser sånn uten videre.... Men innerst inne er han veldig sårbar. Han hadde jo bare bedt meg dra til helvete å kastet meg ut visst det var det han ville..... og det har han jo ikke klart å gjort. Så jeg vil ikke gjøre ham mer frustret osv ved å skal pushe med å prate om babyen... men ja jeg MÅ jo snart gjøre det for ting må ordnes og jeg har heller ikke økonomi til å klare å handle inn alt alene..... Som sagt med 20% stilling er ikke inntekten stoor..... men har jo fått jobbet en god del ekstra nå de siste ukene!! Men jeg må bare la være å tenke selv, for da knekker jeg sammen.... ONE DAY AT A TIME

Men nå ble jeg oppringt og skal på jobb i ettermiddag, så nå skal jeg forte meg til byen å få unna litt ting og tang, og få middag ferdig til ungene kommer fra skolen!

[Gjest gjesta]

Vil bare gi deg en stoooor

Håper for alt i verden at du blir lykkelig..

[Susan Sto Helit]

Det høres ut som du har mye vonde tanker å bære på! Jeg leser en positiv ting ut av det du skriver, forresten...

Du er ikke alene om å glede deg over graviditeten hjemme. For selv om samboeren din ikke stiller opp for deg, så har du barna hans!

De gleder seg tydeligvis, og viser det! (Og det høres virkelig veldig hyggelig ut!)

Forstår godt at du ikke bare kan reise fra dem! De er jo den virkelig uskyldige parten i dette. (Dessuten tror jeg desverre samboeren din kan finne på å bruke dette mot deg. At du ikke er glad i barna hans, for du kunne forlate dem til fordel for ditt eget barn. Sårede menn kan si det utroligste! )

Det høres hvertfall ut som de blivende storesøsknene er veldig glade i deg, og gleder seg til den lille kommer!

Ønsker deg uansett lykke til videre!

Ikke vær redd for å øse all din frustrasjon ut over oss her inne, hvis du trenger en sluse å få det ut gjennom!

[Ephemera]

:klem:

[Holly Hobbie]

Mange 'er fra meg ogsaa. Haaper paa det beste for deg!

[Gjest gjest1]

Jeg ramlet tilfeldigvis over dagboken din

Må bare si en ting - du er jo helt utrolig - du er sjelden. Man skal lete lenge for å finne en bedre stemor enn du er. Selv har jeg sett dette på nært hold, da jeg har en søster i din situasjon - og jeg må si at jeg mer enn en gang har reagert på hennes utrolig egoistiske oppførsel overfor sin manns barn.

Der finnes nok av kvinner som ønsker å glemme at deres mann har barn fra tidligere forhold - de later rett og slett som om disse barna ikke eksisterer. Det er en oppførsel som er så graverende at jeg mener de burde tenkt seg vel og lenge om før de inngår noe forhold med en som har barn fra før.

Du må slappe av - alt ordner seg til slutt. Og uansett hva som skjer så er du en vinner - du skal vite at det er ikke mange av ditt kaliber der ute Ønsker deg alt det beste

[Gjest Grønn Frosk]

Bare så du er klar over, det finnes mange støtteordninger for personer i din situasjon. Overgangsstønaden kan f.eks gis fra to måneder før termin (hatt om trygdesystemer denne uka ), sånn at økonomisk sett vil du klare deg om det blir ett brudd.

Sammen med dobbelt barnetrygd, bidrag etc, går det nok fint.

Men det er veldig trist at du går i denne situasjonen nå. Jeg reagerer veldig, for jeg vet at for meg selv hadde aldri forholdet fungert etter noe slikt. Å overse ett annet menneske er for meg det verste man kan gjøre. Og i hvertfall når du aldri får klarhet i hva han vil...

Kanskje det å vise ham dagboken din vil få ting i gang? Da blir han konfrontert med dette, dine følelser og andres input i sitt eget tempo, og uten at du trenger å stå der med selve konfrontasjonen? På den måten blir han nødt til å ta stilling til situasjonen, og du kan forhåpentligvis få svar på dine mange spørsmål rundt dette.

[Gjest gjesta]

jeg vet at for meg selv hadde aldri forholdet fungert etter noe slikt. Å overse ett annet menneske er for meg det verste man kan gjøre. Og i hvertfall når du aldri får klarhet i hva han vil...

←

samme her!

han er sååå heldig som har deg!

[Gjest gjesta]

Du fortjener så mye bedre...

Du vet det?

[Cr@sh]

Innom med en !!!

Jeg sier som flere andre over her - Du er en sjelden blomst!

[Gjest *Just-Me*]

Blir så rørt av dere. Tusen takk alle sammen!!!! Dere er nå så snille og gode med meg, vet ikke hva jeg skulle gjort uten all støtten jeg føler jeg får fra dere her inne. Kansje litt patetisk egentlig, men dere er gode forumsvenner, eller hva jeg skal kalle dere for!!

Setter stoor pris på all omsorg og at dere bryr dere!!

alt går bra for snille piker til slutt, har jeg da troen på!!