My Diary av *Just-Me*

[Furstina]

Jeg vet at livet ikke er over nå. vet at jeg kan finne en ny. men tanken på å bli alene er forferdelig. Og hvro stor er sjangsen å finne noen mens man går gravid med kjempemage og når man har en liten baby i huset??? Og hvem vil ha ei men en baby fra før liksom... jaja finns vel noen....

←

Chansen att finna någon att dela livet med FINNS där. Hittar du rätt man är det inget problem att du är höggravid eller har en liten baby - det är DIG han ska vilja ha, och allt med dig. Dina tankar, din omsorg, dina intressen, din kärlek, ditt barn, din familj och dina vänner. Allt sådant lockar och allt sådant föräldras över livet. Möjligheterna att träffa någon på krogen kanske minskar, det kanske blir färre att "välja" och vurdera men det räcker med att hitta EN pärla, DEN pärlan till man. Kanske är det just nu möjligheterna öppnar sig?

Ta det med ro och försök ta hand om DIG och BABYN först. Kärleken kommer när man minst anar det

Men nå kom jeg hit for å skrive litt lettede tanker egentlig. Fikk en tlf her tidligere i kveld... Det var moren til samboeren min som ringte....

...

Det vil vel ikke være å gå bak ryggen til samboeren min visst jeg drar på besøk til foreldrene hans i morgen?

←

Gå du dit och prata. Hon har bjudit in dig och antagligen VILL hon prata med dig. Jag kan tänka mig att HON också har en massa tankar kring sin son - din sambos - beteende och behov av att fråga, att prata och att ställa upp. Jag undrar hur det skulle kännas för en mor att inte få reda på att sonen och sonens sambo ska ha barn. Att varken sonen eller hans sambo berättar det utan att det hanteras som en hemlighet och hon själv "tvingas" ringa upp den höggravida kvinnan i 7:e månaden?

Är hon en klok kvinna, vilket hon på ditt inlägg verkar vara, så förstår hon att allt inte är som det skulle vara och att du behöver stöd och hjälp.

Lycka till

[Pooh]

Har lest tråden din etter at jeg snublet over den ved en tilfeldighet, men har ikke skrevet noe før. Føler sånn med deg, og må si at jeg er jammen ikke særlig imponert over samboeren din. Han har sikkert mange gode sider, men i denne situasjonen han han ikke oppført seg bra mot deg. Ikke la han slippe unna med å fryse deg ut og bruke deg som hushjelp/barnepasser lenger. Som en annen sier: Et brudd er sikkert vondt, men har du det særlig bedre nå da? Håper for din skyld at samboeren din våkner opp snart og ser hva han risikerer å miste, og det tror jeg nok han gjør også, om ikke annet når jenta kommer til verden. Uansett så håper jeg du tok imot tilbudet fra moren hans. Tror dere trengte den praten begge to. Grunnen til at jeg skriver omsider, er at jeg har en liten historie å fortelle deg om en jente som ble uventet gravid og alenemor. Denne søsteren til ei venninne av meg ble gravid etter et nokså tilfeldig forhold til en “no good” slabedask, som ikke tok ansvar overhodet. Tror ikke hun ville ha noe med ham å gjøre heller, så den saken er grei. Da hun var høygravid ble hun kjent med en annen mann, en skikkelig kjernekar. Han var riktignok noen år eldre enn henne (ca 10 år), men veldig kjekk, ordentlig, og med en høyt profilert ansvarsfull jobb i lokamiljøet. De ble sammen før barnet hennes ble født, og han var som en far for barnet fra første dag. Etter noen år ble det likevel slutt mellom dem, men den dag i dag, er han en reservefar for barnet, selv om moren har ny samboer. Så ja, livet og kjærligheten er ikke over, selv om du er gravid eller har et barn. Lykke til!

[Gjest *Just-Me*]

Pooh: den kjernekaren du beskriver som ble sammen med den høygravidejenta og lkikevel var far for barnet etter at det ble brudd er jo som du beskriver min samboer..... Han er ikke den biologiske faren til eldste barnet. Men han var der fra den dagen barnet ble født og er jo "pappaen" hennes og har barnet den dag i dag. Selv om det ble brudd med barnets mor. Derfor skjønner jeg ikke hvordan han kunne være den snille mannen som stillte opp og tok ansvaret og omsorgen for det barnet som ikke var han engang.... og han hater jo xen sin (mor til det barnet) og han elsker meg, men vil ikke ta ansavr for dette barnet, som virkelig er hans eget. *sukk*

Jeg skrev på mld til sambo i går og fortalte at mor hans hadde ringt meg og hva hun hadde sagt og at jeg kom til å dra dit i dag på besøk. Han sa at det var helt i orden. Jeg sa at jeg vile han skulel vite om det så han ikek føler jeg går bak ryggen hans.

Jeg gikk bortover dit i ettermiddag, var der et par timer. var koselig og vi pratet mye... men ingenting om situasjonen for å si det sånn.... Jeg kom ikke dit for å buse ut, og det er jo ikke riktig å innvolvere foreldre i alt av forhold heller.... men slik som denne situasjonen er er det jo riktig å kunne fortelle litt liksom. Men jeg ville ikke belaste dem med alt, og ventet heller på om de skulel spørre eller gå inn åp temaet selv. men de gjorde ikke det, så da torde ikke jeg begyne å buse ut liksom.... Men de tenkte kansje atd e ikke ville presse meg til å si noe jeg ikek ville og kansje derfor ikke spurte, for de ville vente å se om jeg sa noe.... var nok dumt av meg å ikke si noe liksom....

hadde tenkt å si at jeg satt veldig pris på den tlf samtalen og var glad for at hun hadde ringt meg, og at jeg var glad for at de visste det nå,. fordi det har vært vanskelig at de ikke visste noe. Og at jeg synes de har hatt rett til å få vite om det for lenge siden, fordi de skal jo tross alt bli besteforeldre.... angrer sånn på at jeg ikke fikk sagt det.... men det kommer vel flere dager. De sa at jeg måtte bare stikke innom.....

[Gjest gjesta]

Jeg mente egentlig, at du en gang senere, når tulla di er et par år kanskje, kan treffe en ny.

Er vel litt feil å treffe en nå uansett?........

Og med babyen har du nok å gjøre tenker jeg

Men uff... vet at tanken på å være alene må være SÅ vanskelig...

Forstår det er vanskelig å vite hvormye du kan si til foreldrene hans..

Tror jeg hadde blitt sprø av å ha så masse vondt å ikke kunne dele med noen,

Håper det snart er noen du kan snakke med og støtte deg til!

[Gjest Bøllefrøet]

Uff.. Har fulgt med på tråden på samliv uten å skrive noe (valgte å skrive her nå i stedet), men har hele tiden hatt veldig medfølelse for trådstarter, og nå som jeg leste at det var du som startet tråden så ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne. Skjønner godt at du ikke stoler på han jeg, lille venn Jeg hadde ikke stolt 100% på min egen kjæreste heller om han hadde dratt på en sånn tur med kameratene sine, fordi jeg VET det er mange fristelser på et sånt sted, og alle kan gjøre feil!

Dette her må være utrolig vanskelig for deg. Skulle så ønske at du hadde noen som kunne stille opp for deg nå (hadde jeg bodd nærmere så skulle jeg gjerne hjulpet til alt jeg kunne hvis du hadde villet det) , jeg vet hvertfall at du har oss på KG her, og jeg håper at det i alle fall hjelper litt! Tenker på deg (selv om jeg ikke kjenner deg)!

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg syns det er helt forjævlig hvor mye du er nødt til å gå igjennom nå

[Gjest gjesta]

Jeg syns det er helt forjævlig hvor mye du er nødt til å gå igjennom nå

←

signerer...

[Blueberry]

Hei. Jeg har lest tråden din på samliv, og dette er helt forferdelig synes jeg. Du har det jo absolutt ikke godt nok med han. Du har krav på stabilitet i forholdet, og det er tydelig at han ikke kan gi deg det. Hvis du bor i nærheten av meg (Stavanger) så håper jeg du kan sende meg en pm, for jeg synes dette er så urettferdig at jeg vil gjøre det jeg kan for å hjelpe deg. Men jeg mener å huske at du kanskje bor i Nord-Norge, så da er det vel litt langt...

Nå har du jo fått etablert kontakt med foreldrene hans, så kanskje det er noe hjelp å hente der? Eller kanskje noen fra din jobb kan hjelpe til litt? Du kan kanskje spørre noen ungdommer fra ungdoms- eller videregåendeskole om hjelp mot at de tjener noen kroner? Mulighetene er mange hvis du tør å spørre.

Jeg har fulgt med deg og hele tiden håpet at det kom til å løse seg for dere. Men nå synes selv jeg at det ser heller mørkt ut... Håper du får svarene du ønsker i løpet av helga nå. Hvis ikke får du leie en stor mann til å banke litt vett inn i typen din! Du kan få låne mannen min til å banke han opp, og han kan sikkert ta med seg mange kamerater!

Håper du får en noenlunde fin helg tross omstendighetene. Ta i mot den støtten du kan få nå i denne vonde tiden. Det er noe både du og babyen din trenger.

Må bare spørre....han forventer vel ikke at du skal passe barna hans mens han er på ferie???

Gir deg en stooor god og håper det ordner seg for deg.

[Gjest *Just-Me*]

huff, ja jeg skjønner ikke hvordan jeg skal takkle dette for jeg gråter bare hele tiden..... hjelper ikke å be elever om hjelp eller noe når jeg ikke har 50øre bruke engang.....

det er så jævlig urettferdig at noen har mange venner, men ikke tar vare på vennene sine engang.

han har ikke bedt meg om å passe ungene hans mens han er borte nei. vi har jo hatt ungene veldig mye for moren når hun skulle hatt dem og hjulpet henne. så hun skal ha dem en uke ekstra. så kommer ungene hit nå når han kommer hjem igjenn. Jeg har jo hatt ungene veldig mye når han har vært ute å reist i disse 7 mnd jeg har vært gravid. han har jo tatt det som en selvfølge virker det som... det var først nå denne uka at han sa at ungene kunne være hos hans foreldre,men jeg sa det var greit at jeg hadde dem her, det var liksom best for alle....

men vi (eller han og ungene) har jo katt da. tror hun er med katunger og nå, hun har virket så rar og skal bare være mye inne og ha maaaaaaase kos og mat. Så jeg "må" vel være hjemme å passe katten.... foreldrene hans bruker å mate den når vi er borte osv, men 3 uker blir litt for drøyt når kattten liker å få så mye kos og være inne....

men klarer jeg å komme meg ut og avgårde, skal jeg ikke la katten hindre meg for å si d sånn.

Hva i H****** skal jeg si til barnet når det er gammelt nok til å spørre etter sin pappa??? Dessuten vil jeg ikke at han skal få lov til å ha henne eller være pappa for henne etter alt han har gjort mot meg og latt meg gått igjennom. Han sier jo han er gla i meg og vil ha meg visst ting var som før den dagen vi fikk vite at jeg var gravid... eller visst jeg hadde tatt abort. Men samtidig kan jeg ikke være egoistisk å holde pappan borte fra barnet. vil han så må han jo og har rett til å få treffe barnet sitt. og alle barn fortjener en pappa også. er jo ikke sånn ment.... er bare så jævlig akkurat nå.

Er bare så forbanna. jeg sitter å snur på krona og ikke skjønner hvordan man skal få råd til barnevogn og alt utstyr som man må ha, også kan han dra å kjøpe seg ny bil til en halv million..... og plutselig ha så god råd at han kan reise til thailand.... og ja jeg tror det kommer til å gå MYE penger der nede.... også kan han dra ut på byen å feste og drikke og alt han har råd til.....

Jeg klarer ikke å se lys i tunellen. klarer ikke å tenke at det er vondt nå men det vil bli bra. klarer ikke å tenke at jeg fortsatt har og kan få et lykkelig liv. Jeg klarer ikke å være alene i mange år før jeg eventellt treffer en ny. Ja jeg får en baby snart, men blir jo alene.... en baby kan ikke dekke det behovet jeg har for å ha en mann som elsker meg og en som jeg kan elske.... Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å være alene en hel dag engang....

Han skal ut på byen med en kompis ikveld... skjønner ikke hvordan jeg skal klare kvelden alene engang, hvertfall ikke de tre ukene...

og jeg vet ikke hvorfor jeg gidder å skrive her i dagboken og brette ut privatlivet mitt slik engang.... Men det hjelper vel litt å vite at noen vet hvordan jeg har det... selv om jeg bare føler meg som ei som klager og klager og syter og får dårlig samvittighet av den grunn.... vet at andre har det verre enn meg

jeg er så lei av å være voksen og moden og ansvarlig. jeg er jo bare 23 og vil at noen skal ta vare på meg. jeg er så lei av å være sterk at jeg ikke klarer mer....

Endret 21. oktober 2006 av *Just-Me*

[Arwen]

jeg skulle ønske du bodde i Oslo, da skulle jeg sørget for at du hadde fått hjelp med en gang.

[Gjest Bøllefrøet]

Vet du hva jeg syns er det aller verste? At han faktisk ikke tør å gjøre det ordentlig slutt med deg, men lar deg gå og håpe ved å være kosete og snill innimellom! Det er så utrolig feigt gjort av han det! Og om jeg får si det; Ordentlig ondskapsfullt!!

Beklager at jeg sier dette, men jeg kan ikke forstå hvordan en mann som kan gjøre noe sånt mot deg kan være glad i deg. Jeg ser kun egoisme, men jeg skjønner du lever i håpet av at det er noe mer der . Slik jeg ser det er det kjekt for han å ha noen som kan passe huset og ungene, og at han har noen han kan få litt nærkontakt av en gang i blandt.

Ååååå.. Jeg blir så sinna på dine vegne. Skulle virkelig ønske du bodde på Østlandet så jeg kunne støtte deg nå! Skulle til og med latt deg bo her hos meg hvis du ikke hadde hatt noe annet sted å flytte, for dette her fortjener ingen!

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg så forresten nettopp at det var en tråd til deg på Personlige Meldinger. Ville bare si i fra..

[Frida Frosk]

Jeg skulle også ønske du bodde i Oslo...

Du skriver at du er lei av å være voksen og ønsker at noen skal ta vare på deg. Er helt enig i at du har vært sterk lenge nok. Kan du ikke snakke med søsteren din eller foreldrene dine? Jeg er helt sikker på at de ønsker mest av alt at du skal ha det bra, og at de gjerne vil hjelpe deg med det, men da må du la de få vite at du trenger hjelp nå.

[Skrållan]

Kjære *Just-Me*.

Jeg får så vondt av deg. Som så mange andre, skulle jeg ønske at jeg bodde nærmere deg - da hadde jeg tatt med meg sambo og lillejenta og kjørt opp til deg og hjulpet deg ut derifra. Ingen skal ha det sånn. Og ikke tro du syter og klager, det gjør du så alldeles ikke!

Har du snakket med foreldrene hans om dette? kanskje de kan hjelpe deg å flytte? Og dine egne foreldre? Jeg synes ikke du skal være for stolt til å be om hjelp, det kan gå på helsa løs for deg å gå og ikke gjøre noe med dette... Husk du må tenke på deg selv og den lille babyen din!

Om det er noe du trenger hjelp til, hva som helst, så ikke nøl med å send en pm enten til meg eller noen andre her på KG! Jeg kjenner deg ikke, men jeg gjør hva som helst for å hjelpe deg. Vi er nok mange her på KG som har lyst til å hjelpe deg på en eller annen måte.

Stor til deg!

[Leo]

Kjære deg!

Dette er ufattelig trist lesning og jeg skulle også ønske du bodde i Oslo-området slik at jeg kunne få hjulpet deg! Føler du at jeg på noen som helst måte kan hjelpe deg, må du ikke nøle med å ta kontakt!

Jeg kjenner naturligvis ikke alle sider av saken, men jeg tror jeg vil gå så langt som til å kalle det grov psykisk mishandling! Mitt forslag er derfor at du tar kontakt med nærmeste krisesenter. Selv om denne linken ikke er til "ditt" krisesenter finner du mye god informasjon der og krisesentrene andre steder i landet har tilsvarende tilbud. De kan hjelpe deg med å finne ut av hvilke rettigheter og muligheter du har samt gi deg tak over hodet til du finner ut av hvordan situasjonen best kan løses. De kan også helt sikkert hjelpe deg med å løse det praktiske omkring selve flyttingen. Det er slett ikke nødvendig å være skambanket midt på natten av en ruset mann for å være kvalifisert til å få hjelp. Det du beskriver er mer enn nok!

fra

[Ephemera]

Kjære deg!

Jeg har ikke rukket annet enn å skumlese tråden på samliv, men nå har denne samboeren din gått langt over grensa, enda en gang! Jeg har tidligere skrevet at jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men jeg bor for langt unna jeg også. Jeg kan bare signere på det de andre har skrevet til deg her. Jeg har fryktelig vondt av deg og du må oppsøke hjelp et eller annet sted. Kan du prøve å snakke med jordmoren din eller legen din om det som skjer? De kan helt sikkert hjelpe deg videre. Og i tillegg håper jeg du kan åpne deg for søsteren din og foreldrene dine - eventuelt snakke med foreldrene hans igjen.

Jeg er enig i at han driver psykisk terror - for sånn som han oppfører seg, burde han isteden gjøre det slutt med deg. Jeg lurer også på om han tenker som så at det er greit å ha deg der for å passe barna hans og ha nærkontakt med. Og jeg synes ikke han skal få dra nytte av dette en dag til!!

[CheapChampagne]

Ville bare gi deg en jeg.

[Burpen]

Jeg er målløs...

[Missbumblebee]

Vil bare gi deg en stoooor jeg.

[Gjest *Just-Me*]

Takk for gode ord Nigo-san

Skulle ønske han var 20år og ikke hadde barn fra før, for da hadde jeg dratt for leeeenge siden.... men siden han er en voksen mann trodde jeg han skjønnte hva som er det rette å gjøre. men han oppfører seg jo som den drittungen.... og jeg vet jeg ikke må la meg utnytte mer.... er bare ikke så lett for jeg er så glad i barna hans.... Og jeg vil jo at han skal ha det bra og være lykkelig også. vil kun det beste for ham.... og barna hans....

men som sagt. skal ha mange svar før han reiser på tirsdag....