My Diary av *Just-Me*

[Gjest gjesta]

Jeg klarer ikke å sette meg inn i din situasjon, men kan bare tenke meg hvor vondt du har det 

   

←

samme her

[Gjest *Just-Me*]

Så snille dere er!!

jeg tar en liten dag av gangen... vært hjemme hos mine foreldre nå i helgen. De ble sjokkerte over hva jeg hadde å fortelle om samboeren min og om hvordan jeg har hatt det de siste mnd... Mamma begynnte å gråte og fikk så vondt av meg... Men de skal da hjelpe og støtte meg. Mamma sier jeg må flytte hjem osv, men jeg føler ikke det er løsningen, etter at vi snakket skjønnte hun jo også det at det var ikke løsningen. men vet jo at jeg får være der visst jeg vil og eventuellt til jeg finner meg leilighet selv...

Får ta ting i rett rekkefølge nå også ordner det seg vel....

Men må inrømme at jeg tenker en god del på ham og savner han..... *sukk* jaja... (men skal ikke la meg utnytte mer av ham...)

Lurer på når katten får kattunger... Hun er blitt så stor og rund nå..... Vi går her å vagger begge to

[cappocino]

Ville bare gi den en god

[Ephemera]

Vil gi deg en god jeg også. Godt å høre at du har fått snakket ut med foreldrene dine og at de skal støtte deg! Det var jo det jeg visste at de ville gjøre.

[Gjest Bøllefrøet]

Hvordan går det med deg nå?

Har du hørt noe fra han forresten?

[Gjest gjesta]

Håper det går bra med deg vennen!

[Gjest *Just-Me*]

Hvordan går det med deg nå?

Har du hørt noe fra han forresten?

←

Det går vel greit.... er vel litt sånn likegyldig til situasjonen på en måte og føler inngenting...prøver bare å komme meg gjennom dagene...

Ja, fått sms fra han.... (utrolig nok) han skrev til og med *klem* på slutten av mld... det har han ikke gjort de siste 8 mnd.... han skrev bare at de hadde det bra og at det var veldig varmt og at han hadde truffet mye kjentfolk der nede...

Håper det går bra med deg vennen!

←

Ja, gå da greit med meg.... tror jeg

"svigermor" ringte i kveld... jeg skal dit å spise middag i morgen. Hun sier at hun er helt sikker på at sønnen blir å ta til fornuft og begynne å tenke seg om når han kommer hjem igjenn. Når han får høre hva familien har å si nå som de vet om dette osv....

Jeg vet nå ikke jeg. får bare ta det som det kommer. orker ikke tenke på ditt el datt.... han kan ikke bare si unskyld jeg skal skjerpe meg, så er alt i orden. nei, jeg har fått nok. jeg skal ut av huset og bo for meg selv. Skal han ha noe sjangs til å få meg tilbake er det MYE som skal snakkes om og ordnes opp i. Vet ikke om jeg klarer å tilgi ham for alt sammen og det han har gjort mot meg... men elsker ham jo fortsatt da....

Vært å kjøpt madrass og overmadrass i dag. Også har jeg funnet frem de klærne jeg vil ha med meg til sykehuset til babyen. (nei, jeg planelegger ikke for tidlig fødsel... men kjekt å ha det klart!!)

Nå mangler bare vogna, stellekommoden, babycall, ammepute, vippestol, litt stelleprodukter, og litt småting. Men jeg skal ha en utstyrspakke som "følger" med vogna osv, så jeg får alt på en butikk og har fått et tilbud på det.

[Leo]

Jeg vet nå ikke jeg. får bare ta det som det kommer. orker ikke tenke på ditt el datt.... han kan ikke bare si unskyld jeg skal skjerpe meg, så er alt i orden. nei, jeg har fått nok. jeg skal ut av huset og bo for meg selv. Skal han ha noe sjangs til å få meg tilbake er det MYE som skal snakkes om og ordnes opp i. Vet ikke om jeg klarer å tilgi ham for alt sammen og det han har gjort mot meg... men elsker ham jo fortsatt da....

←

Utrolig glad for å høre at du får støtte fra de nærmeste!

Også veldig glad for å se at du ser ut til å ha inntatt den likegyldige holdningen som gjerne følger med å vite at man har tatt en riktig avgjørelse. Tiden vil vise om han noengang kan tilgis...

[Gjest *Just-Me*]

Nå trenger jeg litt råd og hjelp. tankene mine går i surr og jeg vet ikek hva som er best eller verst å gjøre...

Bare en uke til han kommer hjem nå.... dagene går plutselig fort og her sitter jeg å føler at jeg ikke har kommet meg noen vei.

Har 2 valg egentlig.

1. Pakke toalettsaker og nødvendigeklær og være ute av huset når han kommer hjem....

2. Pakke ned bilder fra veggene, pynteting, duker, kopper og kar, alt av mine klær og babyting. få alt mitt ned i esker..... (men har ikke noen plass å gjøre av alt, så må nok la eskene bli stående i huset til jeg kan komme å hente de da.....)

Det vil nok bli et større sjokk for ham å komme hjem til huset og finne tomme vegger og at alt er nedpakket osv....

Pakker jeg bare litt klær og toalettsaker skjønner han kansje ikke hintet. han tenker at jeg bare besøker foreldrene mine litt eller noe.....

Samtidig tenker jeg på barna hans.... visst jeg pakker ned alt og det blir ganske tomt her, vil det være fælt for dem å komme hjem hit til "tomt" hus... for de kommer samme dag eller dagen etter at sambo kommer hjem....

Mye i meg har lysst til å være hjemme her i huset den kvelden han kommer hjem.... men jeg vet at det ikke er lurt. Jeg må ikke glemme hva han har gjort mot meg nå....

Det lureste jeg gjør er kansje å pakke ned alle tingene mine i esker, slik at det ser tomt ut her når ham kommer og han tar hintet om at jeg er borte???

Hva synes dere er smartest?

[Gjest Gjesta]

Det kommer jo litt an på hva du vil oppnå. Men det er vel ikke slik at tomheten kommer pga manglende gardiner og pynteting? Det er jo DU som er det viktige og tomheten etter DEG vil de føle, både han og barna hans uansett om du har tatt med deg ting eller ikke.

Jeg har lest gjennom hele dagboken din, og min tanke er at han er veldig glad i deg og vil være sammen med deg, samtidig som han har en stolthet i fht at han en gang sa i fra at han IKKE ville ha et barn til. Om han blir å trygle deg om å komme tilbake (du og baby) eller ikke, avhenger vel av hvor dypt dette med at han faktisk ikke ønsker et nytt barn stikker, og hvor dypt det stikker at han er sint på deg fordi du bestemte deg for å bære fram barnet på trass av hva han ønsket. Hvis det kun dreier seg om stolthet, får jeg virkelig håpe han er voksen nok til å svelge denne og gjøre en innsats for å skvære opp med deg.

Hvis jeg var deg, ville jeg nok ikke tenkt så mye på alle eiendelene, men heller tenkt på å komme meg skikkelig ut før han kommer hjem. Også ville jeg nok lagt igjen et brev der jeg skrev at jeg har flyttet ut og at jeg kommer og henter tingene mine etterhvert som det lar seg gjøre. Da har du tatt grep om ditt liv istedenfor å sitte på gjerdet og vente på at han skal bestemme seg.

Godt å høre at du har familie på begge sider i ryggen.

[Gjest niomi]

Jeg syns du skal følge punkt 2. For din egen del.

Så vidt jeg skjønner, så har du satt hans mor grundig inn i saken. Kan du ikke be henne om mer råd? Kanskje de har et sted du kan få oppbevart eskene dine? Eller kanskje de kan hjelpe deg med å leie lagerplass?

Din eks-svigermor kan også være til god hjelp når dere skal forklare at du ikke bor der lenger for barna hans. Og husk én ting, J-M - det er faktisk hans ansvar å forklare for barna sine. En måte dere kan gjøre det på er jo at han tar med barna til sin mor, og møter deg og sin mor der.

Ja, det vil være tungt for ungene. Men nå må du først og fremst tenke på deg selv og den lille du har i magen din.

Har du forresten vært på NAV og snakket med de om din situasjon framover, md bosted, økonomi etc.?

Lykke til, J-M, du viser deg å være ekstremt sterk.

[Gjest *Just-Me*]

Min mor sier jeg må komme meg ut av huset og flytte derfra.....

Hans mor sier jeg må pakke tingene og komme meg ut derfra.... For når han da kommer hjem og ser at jeg er borte kommer han til å få sjokk og tenke seg om, og når han i tillegg får høre at hans foreldre gleder seg til å bli besteforeldre og skal hjelpe meg osv kommer han også til å få sjokk.... for det har han ikke trodd. Mor hans sier at han kommer til å krype etter meg for å be om tilgivelse osv.... (det vet jeg nå ike da, men men....)

Jeg skal hvettfall ikke være i huset når han kommer hjem. må bare finne ut om det med tingene osv.... Visst det bare er snakk om noen pappesker finer jeg vel alltids et sted jeg kan ha de. Men blir ikke å ta møblene mine, komfyr ol. nå. Siden jeg ikke har noen plass å ha dem....

Ja, det er han ansvar å fortelle barna om dette, ikke mitt. men samtidig synes jeg det er mest rett at jeg og han og barna kunne sutte ned i lag og pratet, slik at de får EN versjon av saken og sannheten. og ikke masse tull liksom.... for nå har moren til barna (x-kona) sagt mye "bulshit" til jenta på 12år... Faren (samboeren min) har tydligvis også fortalt jenta på 12 om at han ikke skal/vil ha noe nytt barn og hva han egentlig har sagt om meg vet jeg ikke.... tror ike han har sagt sannheten..... Jeg visste ikke at han hadde sagt dette til jenta..... jenta har ikke sagt et ord til meg om dette, og at hun vet dette. jeg synes så synd på henne, hun er bare et barn og det er ikke rett å innvolvere henne i dette på den måten som hun har blitt involvert i det på. X-kona har MYE med dette å gjøre.... jeg er ikke sjalu på henne eller noe... men har bevis og vet av den grunn at hun har en finger med i spillet. Hun har tydligvis fortsatt stor makt over samboeren minog har presset ham på en eller annen måte......

Men uansett hva de forteller barna om meg osv, så er det jo ikke jeg som taper på det. velger de å ødelegge barna sine så er det opp til dem.... (stakars barn..... får så vondt i meg...)

Det sambo har sagt til hans kompiser virker som han har sagt at jeg har klart å ordne dette selv. blitt gravid med vilje for jeg absolutt ville ha barn og at jeg har gjort dette mot ham. Det sårer meg sånn. for sånn er jeg ikke, det har jeg ikke gjort og det kunne jeg aldri klart å gjort heller.....

Folk får bare tro hva de vil..... samboer han jo innrømmet for meg personlig at han VET at jeg ikke har gjort dette med vilje.... han har bare vært borti damer før som truet med det å få barn osv opg at han var skremt og derfor tenkte den tanken.... Vi har alltid begge to vært med på sex og jeg gikk jo på pillene og tok dem ALLTID. Så det er jo ikke min feil.

Det hele familien hans reagerer veldig på er jo det at han ikek er biologisk far til jenta.... men han tok seg av henne og valgte og bli far for henne..... også skal han ikke ville ha sin egen biologiske unge nå.... Derfor er familen veldig rystet.... ingenting henger på rep liksom....

Han har sagt til andre at an ikek skulle ha flere barn (får jeg høre nå) men til meg har han ikke sagt det. vi hadde smakket mye om det å få barn og gifte seg FØR jeg flytta inn hos han. Det var HAN som ville jeg skulle flytte inn hos ham osv. da tok jeg det opp på nytt at jeg kunne ikke leve et liv uten å få egne barn. det skjønnte han godt sa han, og han hadde ikke sett for seg at han skulle få så mange føere barn liksom... men nå hadde han truffet meg og ting forandret seg, så det kunne han tenke seg å få flere barn i fremtiden.....

men når det skjedde (selv om det ikke var planlagt) så får han sjokk og oppfører seg som en ********

jaja, nå løper tankene mine løpsk igjenn og keg skriver ned så mye her....

Men sant nok så lenge JEG er ute av huset så er det jo min tommhet som vil merkes..... men tar jeg tingene med vil han nok tro at det er mer alvorlig og kansje ta hintet bedre, tenker jeg.... men er usikker....

[Hu i Svingen]

Jeg er enig med flere i at du bør pakke sakene dine. Om du ikke får dem ut av huset er nå en ting, men jeg tror det er viktig at han får beskjeden med store bokstaver. Pakk i esker og sett dem på et rom eller i en kjeller eller hva som helst. Jeg skjønner problemstillingen med barna, men du har jo allerede tatt veldig mye hensyn til dem - det er ikke din feil at dette har blitt slik som det har, og nå bør samboeren din rydde opp i rotet sitt selv.

Veldig veldig bra at du nå har flere rundt deg som støtter deg, jeg skjønner ikke at du har klart å gå rundt alene med disse problemene så lenge.

[Gjest Gjesta]

Mye kan jo også endres når barnet først er født. Jeg mener ikke å forsvare samboeren din her, for han har oppført seg råttent mot deg! Men det kan jo nesten virke som han har mistet litt fotgrep, og da kan det jo hende han "kommer til seg selv igjen" når han ser at du tar han på alvor og flytter ut, og når barnet først er der. Han høres jo, på tross av alt, ut som en ordentlig fyr, jamfør måten han har taklet den eldste datteren som ikke er hans, osv. Virker som det ligger mye traumer og stress i hans irrasjonelle atferd.

Litt trist å lese at familien setter babyen og jenta som ikke er hans biologiske, opp mot hverandre

[Gjest gjesta]

Også enig at du bør flytte ut..

Det beste for deg & babyen..

[Gjest *Just-Me*]

Litt trist å lese at familien setter babyen og jenta som ikke er hans biologiske, opp mot hverandre 

←

De setter jo dem ikke opp mot hverandre....de bare sier til meg at det skjønner ikke hvorfor sønnen demers oppfører seg som han gjør. Han er jo egentlig så snill og god og ansvarsfull. og siden han valgte å bli far for den jenta som ikke er hans, er det vanskelig å skjønne hvordan han da ikke vil ha noe med sitt eget barn å gjøre.... det er bare tankegangen liksom... ingen som setter de to opp mot hverandre....

De har jo alltid vært besteforeldre til den jenta, og kommer alltid til å være det. Og dette skal da ikke gå ut over henne.... hvertfall ikke fra min side eller han foreldres sin side.....

[Gjest Gjesta]

Håper inderlig at stolthet og irrasjonaliteten hans viker plassen for den fine, flotte og ansvarfulle mannen han egentlig er, og at du får det du fortjener, Just me. Ta vare på deg selv oppi alt dette.

[Gjest *Just-Me*]

Mye kan jo også endres når barnet først er født. Jeg mener ikke å forsvare samboeren din her, for han har oppført seg råttent mot deg! Men det kan jo nesten virke som han har mistet litt fotgrep, og da kan det jo hende han "kommer til seg selv igjen" når han ser at du tar han på alvor og flytter ut, og når barnet først er der. Han høres jo, på tross av alt, ut som en ordentlig fyr, jamfør måten han har taklet den eldste datteren som ikke er hans, osv. Virker som det ligger mye traumer og stress i hans irrasjonelle atferd.

←

Skjønner godt det du skriver, og det er slik jeg også tenker.... Det er bare så vanskelig å godta at han lar det gå ut over meg på den måten det har gjort....

Han har hatt det kjempetøft og vanskelig selv.... og skjøner at fortiden hans påvirker ham med dette. men det er ikke rettferdig ovenfor meg at jeg må uskyldig gå igjennom dette.... men nå er nå ikke liver rettferdig heller da...

Han er en mann som tenker veldig mye følelser osv, men viser og sier lite... Han har vanskelig for å åpne seg, han snakker ikke om følelsene, han går inne med dem.... så ja han har det vanskelig han også....

Mor hans sier jo, bare vent til han får se barnet, han kommer til å angre å skifte mening med en gang....

Jeg får bare være sterk og komme meg ut og ikke kontakte ham... venter heller på å se om han kontakter meg....

[Gjest Gjesta]

Bare en liten tanke om det du skriver at han har vanskeligheter for å snakke: Har dere vært til noen form for familieterapi? Tror du det kunne hjulpet dere å få hull på byllen og finne ut av ting hvis dere fikk snakke sammen under veiledning av en nøytral 3. part?

[Gjest *Just-Me*]

Nei vi har ikke vært til familieterapi el noe sånnt.... Kan prøve å nevne det for han... men aner ikke om han er villig til å bli med eller ikke. Jeg kunne godt tenlt meg det.

Vi har jo ikke fått pratet selv bare vi to en gang....

så det er helt klart mye prating som gjenstår, og jeg gir meg ikke før vi har fått en ordentlig prat sammen....