Fikk virkelig barn ris i gamle dage

[AnonymBruker]

Min mor ble lugget i håret like foran øret (grisevondt) av sin bestemor. De bodde i samme hus som foreldrene (selvsagt) og besteforeldrene sine.

Min far har fortalt om at han hadde en kamerat som fikk prevantiv juling. Altså han ble kalt inn til "hard ris på rumpa" før han i det hele tatt hadde gjort noe gale. At det går an.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk litt ris når jeg var slem og det gjorde at jeg oppførte meg bedre fordi jeg ikke ville ha ris. Når jeg fikk ris, gjorde det ikke noe vondt, men det var likevel litt skummelt. Har heller ikke fått noe varige men og jeg er glad i foreldrene mine - de er gode mennesker

Men så klart, det er forskjell på å gi en liten ris og det å banke opp barna, det sistnevnte er IKKE ok!

[AnonymBruker]

Jeg fikk litt ris når jeg var slem og det gjorde at jeg oppførte meg bedre fordi jeg ikke ville ha ris. Når jeg fikk ris, gjorde det ikke noe vondt, men det var likevel litt skummelt. Har heller ikke fått noe varige men og jeg er glad i foreldrene mine - de er gode mennesker

Men så klart, det er forskjell på å gi en liten ris og det å banke opp barna, det sistnevnte er IKKE ok!

Ingen av delene er ok. Uansett om det bare er "litt ris" så er det en ydmykende måte for barna å bli irettesatt på.

[AnonymBruker]

Ingen av delene er ok. Uansett om det bare er "litt ris" så er det en ydmykende måte for barna å bli irettesatt på.

Men slik var det neppe før. Siden ris var helt vanlig og alle fikk så var det neppe særlig ydmykende.

[Kontormus]

Men slik var det neppe før. Siden ris var helt vanlig og alle fikk så var det neppe særlig ydmykende.

Ydmykende var det ikke. Men helt sant hvis noen enda skulle være i tvil om at dette var vanlig fram til begnnelsen av 80-tallet.

Skjønt, å trekke ned buksa på jenter i tenårene for å gi dem ris på blanke messingen var drøyt også da.

[Kamikatze]

Men så klart, det er forskjell på å gi en liten ris og det å banke opp barna, det sistnevnte er IKKE ok!

Dette er også grunnen til at reglene ble som de ble. I forkant av forbudet mot fysisk avstraffelse av barn var det egentlig enighet lovgiverne imellom at barn ikke hadde ondt av en klaps eller en lett dask. Men at det for mange foreldre ville være vanskelig å gradere forskjellen mellom en lett ørefik og en kilevink.

Da var det lettere å totalforby korporlig avstraffelse. Sånn sikret en at regelrett mishandling ikke kunne misforstås som noe mildere. En slipper å bruke uvettig store ressurser på diffuse grensetilfeller i rettsapparatet.

[Gjest life]

Men slik var det neppe før. Siden ris var helt vanlig og alle fikk så var det neppe særlig ydmykende.

Noen følte det kanskje ikke så ydmykende, men jeg gjorde det. Å få dratt ned buksa og bli slått løs på med flathanda til baken var rødglødende var grusomt og det gjorde vondt. Jeg vet heller ikke hvor vanlig det var for det var ikke noe vi barna snakket om, vi kunne snakke om at foreldrene våre var sinte og noen få kunne fortelle om at de hadde fått ris, og det var ikke noe vi snakket om med et smil om munnen.

Settingene hos hver familie er jo gjerne forskjellig, og barna er forskjellige så det den ene kan føle som ydmykende og grusomt kan en andre føle som rettferdig. Det kommer an på foreldrene, tåler de litt motstand eller skal de ha blind lydighet? Hjemme hos meg der skulle det være blind lydighet, man sa ikke imot sine foreldre - si imot trenger ikke være frekkhet men det kan være at barnet har en annen mening om en sak, og i enkelte familier så tåles ikke denslags. Noen grenser nok til barnemishandling, og det er kanskje de som sitter med de vondeste minnene.

[Gjest life]

Dette er også grunnen til at reglene ble som de ble. I forkant av forbudet mot fysisk avstraffelse av barn var det egentlig enighet lovgiverne imellom at barn ikke hadde ondt av en klaps eller en lett dask. Men at det for mange foreldre ville være vanskelig å gradere forskjellen mellom en lett ørefik og en kilevink.

Da var det lettere å totalforby korporlig avstraffelse. Sånn sikret en at regelrett mishandling ikke kunne misforstås som noe mildere. En slipper å bruke uvettig store ressurser på diffuse grensetilfeller i rettsapparatet.

Det stemmer nok, dette er jo noe som er vanskelig å måle og derfor er det bedre å totalforby.

[AnonymBruker]

En jente jeg kjenner fikk ris når hun gjorde noe galt og det var på 80 tallet. Hun syntes ikke det gjorde noe særlig bortsett fra at hun ikke likte å få det. Det var visstnok ordentlig ris, ikke bare et par klasker på baken.

I ettertid har han faktisk sagt at hun ikke skjønte hvorfor hun ikke fikk det oftere.

[Gjest Bente]

Jeg vokste opp på 70 tallet og søstrene mine og jeg fikk ris.

Mamma var stort sett alene med oss og var familiens oppdrager. Ris ble gitt hvis vi hadde gjort noe veldig galt, og ofte var det gitt flere advarsler. Mamma var alltid veldig snill og tålmodig med oss, men trengte vi straff for noe alvorlig galt vi hadde gjort, noe som ikke skjedde så ofte, ble vi lagt over fanget hennes, fikk buksene dratt ned, og deretter fikk vi ris med flat hånd. Hun tok seg god tid, og kunne poengtere hva galt vi hadde gjort mellom hvert dask. Var flere av oss hjemme så var det vanlig at ris ble gitt med de andre tilstede. Mamma har i ettertid fortalt at det var helt bevisst det ble gjort på denne måten. Og hun sa også at hun aldri gav oss ris i raseri, hun var bevisst på at risingen skulle skje kontrollert og tok seg god tid, slik at vi skulle huske det ekstra godt. Å se en av søstrene mine få ris var også en god påminnelse på hva som kunne skje meg også.

Hva synes jeg om dette i dag? Både jeg og mine 3 søstre synes det var en grei måte å bli straffet på. Selvsagt ville vi jo ikke ha ris, men de få gangene det skjedde så var det virkelig fortjent. Det var ikke snakk om noen mishandling selv om det sved godt på rumpa. Ikke synes vi det var ydmykende heller, det var jo slik det var.

Dette var på ingen måte unikt på 70 tallet, jeg vet om flere av venninnene som også fikk ris. Noen fikk det en eller to ganger, andre oftere.

I dag er det forbudt å rise barn, men slik ris vi fikk nekter jeg å kalle barnemishandling, i motsetning hva andre som skriver her har opplevd.

[bluesea]

Over 51.000 visninger på dette emnet, må tydeligvis være av stor interesse for mange...

For min del fikk jeg ris to ganger som jeg kan huske, og nok trussel om ris mange flere ganger. Den ene gangen hadde jeg mot advarsler om ris fortsatt å leke med fyrstikker og hadde lagt et stygt merke i salongbordet. Etter det holdt det med advarsler om ris helt jeg forlot rommet mitt etter at mamma hadde gitt meg husarrest, og hvor jeg i klartekst fikk beskjed om jeg ville få juling hvis jeg ikke holdt meg på rommet. Jeg husker at jeg oppførte meg helt ufyselig før jeg havnet på rommet. Tror ikke at jeg har tatt skade av julingen, som skjedde over kneet til moren min. Det virket i alle fall på meg.

[AnonymBruker]

Når det er 51 000 tilslag på tråden er dte nok fordi mange leser historier de kjenenr seg igjen i. Det var svært vanlig med ris tidligere men det var noe man ikke snakket om. Selv voksne mennesker lar ofte vær å fortelle om dette fordi de synes det er litt flaut.

[AnonymBruker]

Jeg fikk i hvert fall ris. Men jeg vil ikke snakke om det åpent til noen nå fordi jeg føler en viss skam i tilknytning til dette. det er rett og slett flaut at man har fått ris.

Jeg tror det var ganske utbredt på skolen (70 tallet) men det var ingen som fortalte om det selv om man jo skjønte at det skjedde.

Jeg tror heller ingen tok skade av å få ris så lenge det skjedde i kontrollerte og ordnete former.

[Gjest gjest]

Født i 87, fikk juling, dratt i øra, ble ristet.

Fortjente det hver gang,har ikke fått noen skade av det:P

Har respekt for mine foreldre og er utrolig glade i dem

[AnonymBruker]

Ydmykende var det ikke. Men helt sant hvis noen enda skulle være i tvil om at dette var vanlig fram til begnnelsen av 80-tallet.

Skjønt, å trekke ned buksa på jenter i tenårene for å gi dem ris på blanke messingen var drøyt også da.

Det var i 1987 at det kom lovendring slik at det ble lovlig med kun ett klapps slik det ble skrevet i loven. Så før i 87 så var det faktisk lovlig å rise ordentlig.

Det ble ny lovendring i 2009 slik at klaps også ble forbudt. Nå er all form for fysisk straff forbudt

[Gjest Vinni]

Å bli kledd naken og bli slått i det uendelige vil jeg kalle seksuelt overgrep. Hvis et barn i smerten får seksuelle fantasier burde foreldrene bli satt i gapestokk på et gamlehjem langt borti allfarvei.

[AnonymBruker]

Så det er snakk om å slå barna på blanke messingen til de begynner å gråte? Trodde det var sånt som foregikk på slutten av 1800-tallet jeg... tviler på at noe sånt har skjedd så sent som på 90-tallet.

Min far prøvde å gi meg ris på blanke messingen sist i 1996. Da var jeg 14 år gammel.

[Gjest Gjest 85]

Ris var vanlig hos oss. Både med flat hånd og bjørkeris. Det verste var å måtte gå ut i skogen og plukke sine egne kvister. Kunne bruke lang tid på å prøve å finne kvister som ikke skulle gjøre så vondt...

Dette var sent på 80-tallet og tidlig 90-tall. Siste gangen var vel i 98, da var jeg 13 år.

Jeg ville ALDRI utsatt mine barn for det samme. Ikke ørefik, ikke slag i ansiktet eller mot bak, ikke ris, ingenting. Det er grusomme minner, og jeg prøver virkelig ikke å tenke på det, for slik å ha vonde følelser overfor mine foreldre.

[munch]

jeg er født i -74 og fikk ris mange ganger, eller juling som mamma kaldte det. Jeg ble lagt over hennes kne å gitt juling med flat hånd. mamma var alene om ansvare for meg så til tider ble det nok litt tøft/mye for henne.

det som var det værste med det, var at jeg ble trua med juling lenge før jeg faktisk fikk det. Når vi f.eks hadde vært på butikken å jeg hadde vært ubrukelig, sa mamma at jeg skulle få juling når jeg kom hjem, å det å vente på å få juling er ikke noe greit

jeg tror det er mange som faktisk gir barna sine juling den dag i dag. overhørte en pappa sa til sin sønn for ikke lengesiden, at han kunne vente seg en varm rompe til natten

[Gjest anonym]

Ja, klaps på bakende og munn var desverre veldig vanlig helt frem til 80-90 tallet

Jeg er født i 74 og det verste jeg og mine søsken visste var når mor "klikka" som vi sa, og vi fikk en skikkelig smekk over munnen...dama brukte masse ringer ...

I dag blir hun hissig hvis emnet blir tatt opp, og jeg husker når totalforbudet kom og det ble diskutert på tv så ble hu sint på meg ! Som om det var min feil at det nå ble forbudt... Kalles det forsøk på å skjule dårlig samvittighet ??

a