Amme til skolealder?

[Gjest BagLady]

Jeg vil fortsette å amme barnet (og barna) til de når skolealder, føler jeg. Spesielt etter å ha lest alle de gode synspunktene bla. her i denne tråden på hvorfor en bør fortsette så lenge som det går. Tror barna blir lykkelige av denne nærheten med mor 

←

Hvorfor kan du ikke bare ta dem på fanget og lese ei bok eller synge for dem? Jeg mener ikke å være frekk altså, men vil ikke det også gi nærhet? Det er jo ingenting i melka som de faktisk trenger når de likevel spiser vanlig mat.

[Gjest TS, Frida]

Jo men de fleste mødre og fedre gjør jo det også (leser for dem osv.)

Det har seg nå sånn at mange mødre synes vel det er stas å kunne gi barna litt ekstra så lenge de kan da. Barna liker det jo tydeligvis (som flere her i tråden også forteller om), synes det virker positivt jeg

Tror nok barn har ekstra godt av den stimuli det gir å ha kontakt med mors bryst så lenge det er mulig. Jeg fikk ekstra mot til dette ved å lese på de andre forumene der det er gitt link til i denne tråden, så takk til dere, og til Kkristin, det var interessant å høre hva dere mener om amming!

[Gjest Gjest]

Jækk! Dette var ekkelt!

Ingen barn dier når de er 4 år?!!! Jeg ammet lenge, men sluttet ved ett års alder når de begynte å gå. Det er ikke noe som er så ekkelt som barns om selv springer bort og "forsyner seg" av mors pupp...

Fy fader!

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke ord som perverst hører hjemme her i det hele tatt, amming er ikke noe seksuelt. Så jeg gidder ikke engang bruke det som moment.

Men det jeg synes er interessant her, er hvordan de som tviholder på langtidsamming ikke engang hører etter eller svarer på spørsmål i forbindelse med at samfunnet vårt har utviklet seg, og roller som kreves av oss slik verden er NÅ, HER - ikke i et u-land, ikke for hundrevis av år siden, ikke i en annen kultur. Vi er i Norge, et land med tilgang på all mulig næring og oppfølging, vi er i 2006 med god kunnskap om både behov, nærhet og ernæring.

Nærhet er viktig, ingen har sagt noe annet. Barn får nærhet ved å sitte på fanget, ligge ved siden av hverandre på sofaen og se en film, sitte i armkroken og lese bok, bli strøket på ryggen før de sovner - MASSE nærhet hele veien, uten behov for pupp. Med mindre melken utgjør en betraktelig andel av det daglige kostholdet, har det relativt lite å si ernæringsmessig uansett.

Så hvem har fordeler av ammingen?

Det argumenteres med at et barns gråt ALLTID er manifestering av behov. Ja, et spedbarn kommuniserer utelukkende gjennom gråt ift sine behov, for det mangler ord. Når barnet blir eldre, lærer det andre måter å kommunisere på. Et barn vil ta det som det får, av både oppmerksomhet, fordeler, nærhet, og hva enn det har lyst på - et barn ville spist deg hvis det kunne, de elsker å få omsorg og nærhet og ville gladelig gått i skjørtene på mamma til evig tid hvis det fikk velge.

Er det ensbetydende med at barnet vet hva som er best for det? Hvordan skal et barn vite fra fødselen av hvordan verden utenfor magen faktisk er? Det vet det ikke, det er det nødt til å lære. Gjennom sosialisering, naturlig løsrivelse fra foreldre og så videre.

Vi kan like det eller ei, men samfunnet vårt er slik og slik i Norge i 2006. Hvis mitt barn skal bli et godt fungerende menneske i dette sanfunnet, som jeg nå engang velger å bo i, må jeg lære barnet mitt hvordan ting er her, hvordan samspill mellom mennesker er, hva slags forventninger det må være i stand til å møte.

Hvis jeg tror på, innerst inne, at det er best å leve som en stammekultur fra tidenes morgen, så ville det være mest naturlig for meg å flytte dit de levde slik, for å kunne leve i pakt med noe jeg trodde på. Å træ en annen kultur og livsform nedover ørene på et barn i et vestlig samfunn er å utvise en viss arroganse og uvitenhet i forhold til hva et menneske faktisk trenger av veiledning og rammer i livet.

Barnet mitt vil være oppe til tolv hver kveld. Dagen etter må jeg på jobb, og jeg må bruke en halvtime for å få opp barnet. SOm er utilpass, sliten, sutrete og ukonsentret av mangel på søvn.

Er dette riktig? Mener noen på ramme alvor at et barn er i stand til å sette grenser for seg selv på alle plan?

Det skulle være interessant å se reaksjonene på definisjoner på omsorgssvikt og overgep (ikke seksuelle. Det finnes andre måter å begå overgrep på. For dem som kobler seksualitet oppi dette.) hos enkelte her...

Et tilfelle jeg kjenner til; en jente som er vokst opp med å ha sex med faren sin til hun var tolv år. Hun er nå 14. Hun har så smått begynt å oppdage omfanget av hvor sykt det er, i hvilken grad hennes oppvekst og hennes verdensbilde er. Hvordan hennes egen rolle, seksuelle identitet, hennes egen dømmekraft i forhold til nære relasjoner, er helt forkrøplet av hennes oppvekst. Hun har aldri blitt voldtatt, for hun har trodd det skulle være sånn. Hun har, frivillig og velvillig, hatt sex med sin far i den tro at det er slik pappaer viser sin kjærlighet. Hun har følt seg elsket og forstått, og også oppsøkt situasjonen selv. Faren sier hun trengte ham, og ønsket det selv. Selvfølgelig trengte hun det, det var det hun lærte!

Tenk deg å oppdage at hele din begrepsverden ikke stemmer. Fordi en voksen person har tatt feil avgjørelser.

Dette var et eksempel, på hvor feil vi kan tolke et barns behov, det var IKKE å sidestille amming med seksuelle overgep!

Et barn må LÆRE "normalitet", et barn må sosialiseres og fortelles hvordan vi innretter oss. Barnet vet ikke dette inni seg automatisk! Den som tror et barn alltid vet sitt eget beste, gjør en alvorlig feilbedømming. Det er omsorgssvikt å overlate egen oppdragelse til barn!

Hvis vi tar elementær barnepsykologi og ser på løsrivelse/identitet, vil det være naturlig å avvenne senest ved 2-3 års alder. I 3-4 års alder begynner barn å forstå mer av forskjellene på kjønnene, og lage seg et bilde av sin egen plass i verden utfra forventninger og egne forutsetninger.

I vår informasjonsteknologiske verden vil man fint kunne finne "faktainformasjon" om alt hvis man leter lenge nok, jeg tror vi kan finne hypoteser om at jorden er flat også hvis vi går inn for det. Det betyr ikke at det er riktig. Det er lov å bruke huet, sunn fornuft, og å innrette seg etter verden slik den nå engang er her vi lever og i den tiden vi lever.

[kkristin]

Et barn vil ta det som det får, av både oppmerksomhet, fordeler, nærhet, og hva enn det har lyst på - et barn ville spist deg hvis det kunne, de elsker å få omsorg og nærhet og ville gladelig gått i skjørtene på mamma til evig tid hvis det fikk velge.

←

Jeg syns dette er en veldig trist syn på barn. Og veldig trist syn på samspillet mellom

barn og foreldre. Små barn trenger enorme mengder av nærhet. Får de ikke så mye de trenger vil det ta lenger tid før de løsriver seg. En annen måte å løsrive barn på er ved å avise det (sier ikke at du gjør det). Hvis man aviser et barn nok slutter det etterhvert å forsøke. På den måten kan barnet løsrives raskere, men ikke til fordel for barnet, for å si det slik. Barn som blir løsrevet for fort blir mindre følsomme i forhold til andre mennesker, og noen kan få angst senere i livet.

Jeg kjenner ingen barn som er så selvstendige som de som har blitt ammet lenge, og det er hele poenget!

Endret 3. august 2006 av kkristin

[kkristin]

Det er omsorgssvikt å overlate egen oppdragelse til barn!

←

Å fortsette å amme fordi barnet elsker den nærheten er ikke å overlate egen oppdragelse til barnet.

Hva

er egentlig galt med å gi barnet noe som de elsker så høyt, som gjør dem så godt, og i tilegg er sunt?

[Gjest Gjest]

Hjemme koser vi oss skikkelig.

Babyen(hm.. må vel kanskje si barnet i.o.m at h*n er 5 år) koser seg med den ene puppen, mens mannen koser seg med den andre..

[Gjest gjest1]

Hjemme koser vi oss skikkelig.

Babyen(hm.. må vel kanskje si barnet i.o.m at h*n er 5 år) koser seg med den ene puppen, mens mannen koser seg med den andre.. 

←

Der måtte den fram gitt.

[Gjest Gjest]

Jeg syns dette er en veldig trist syn på barn. Og veldig trist syn på samspillet mellom barn og foreldre.

Dette er ikke et "syn på barn", det er sånn det er innrettet. De har store behov, og vi voksne skal møte dem, så langt vi kan, og til de kan klare mer selv. Barn elsker å mestre - de liker å finne ut av ting, de liker å klare ting selv - hvorfor er det så negativt for dere at barn kan klare seg selv i mange henseender? Hvorfor er det viktig å knytte dem lengst mulig til seg? Det er ikke avvisning å gjøre dem i stand til å mestre! Det er en undervurdering av barn å ikke la dem få bruke egne muligheter.

Hva er egentlig galt med å gi barnet noe som de elsker så høyt, som gjør dem så godt, og i tilegg er sunt?

Det er allerede besvart, mange ganger, mange steder her. Mine og andres spørsmål blir derimot ikke besvart i det hele tatt. Hva forteller det om hvor bevisste langtidammerne er på valgene sine, og hvem de egentlig har fokus på?

Hjemme koser vi oss skikkelig.

Babyen(hm.. må vel kanskje si barnet i.o.m at h*n er 5 år) koser seg med den ene puppen, mens mannen koser seg med den andre..

Det er tredje gangen i denne tråden at du har sneket inn denne, gjest, begynner du ikke å bli lei? Defensiv debatt med skittkasting er ikke verdt noen ting.

[kkristin]

Dette er ikke et "syn på barn", det er sånn det er innrettet.

←

Det er jeg ikke enig i.

[kkristin]

Mine og andres spørsmål blir derimot ikke besvart i det hele tatt.

←

Kan du gjenta disse spørsmålene?

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke ord som perverst hører hjemme her i det hele tatt, amming er ikke noe seksuelt. Så jeg gidder ikke engang bruke det som moment.

Men det jeg synes er interessant her, er hvordan de som tviholder på langtidsamming ikke engang hører etter eller svarer på spørsmål i forbindelse med at samfunnet vårt har utviklet seg, og roller som kreves av oss slik verden er NÅ, HER - ikke i et u-land, ikke for hundrevis av år siden, ikke i en annen kultur. Vi er i Norge, et land med tilgang på all mulig næring og oppfølging, vi er i 2006 med god kunnskap om både behov, nærhet og ernæring.

Nærhet er viktig, ingen har sagt noe annet. Barn får nærhet ved å sitte på fanget, ligge ved siden av hverandre på sofaen og se en film, sitte i armkroken og lese bok, bli strøket på ryggen før de sovner - MASSE nærhet hele veien, uten behov for pupp. Med mindre melken utgjør en betraktelig andel av det daglige kostholdet, har det relativt lite å si ernæringsmessig uansett.

Så hvem har fordeler av ammingen?

Det argumenteres med at et barns gråt ALLTID er manifestering av behov. Ja, et spedbarn kommuniserer utelukkende gjennom gråt ift sine behov, for det mangler ord. Når barnet blir eldre, lærer det andre måter å kommunisere på. Et barn vil ta det som det får, av både oppmerksomhet, fordeler, nærhet, og hva enn det har lyst på - et barn ville spist deg hvis det kunne, de elsker å få omsorg og nærhet og ville gladelig gått i skjørtene på mamma til evig tid hvis det fikk velge.

Er det ensbetydende med at barnet vet hva som er best for det? Hvordan skal et barn vite fra fødselen av hvordan verden utenfor magen faktisk er? Det vet det ikke, det er det nødt til å lære. Gjennom sosialisering, naturlig løsrivelse fra foreldre og så videre.

Vi kan like det eller ei, men samfunnet vårt er slik og slik i Norge i 2006. Hvis mitt barn skal bli et godt fungerende menneske i dette sanfunnet, som jeg nå engang velger å bo i, må jeg lære barnet mitt hvordan ting er her, hvordan samspill mellom mennesker er, hva slags forventninger det må være i stand til å møte.

Hvis jeg tror på, innerst inne, at det er best å leve som en stammekultur fra tidenes morgen, så ville det være mest naturlig for meg å flytte dit de levde slik, for å kunne leve i pakt med noe jeg trodde på. Å træ en annen kultur og livsform nedover ørene på et barn i et vestlig samfunn er å utvise en viss arroganse og uvitenhet i forhold til hva et menneske faktisk trenger av veiledning og rammer i livet.

Barnet mitt vil være oppe til tolv hver kveld. Dagen etter må jeg på jobb, og jeg må bruke en halvtime for å få opp barnet. SOm er utilpass, sliten, sutrete og ukonsentret av mangel på søvn.

Er dette riktig? Mener noen på ramme alvor at et barn er i stand til å sette grenser for seg selv på alle plan?

Det skulle være interessant å se reaksjonene på definisjoner på omsorgssvikt og overgep (ikke seksuelle. Det finnes andre måter å begå overgrep på. For dem som kobler seksualitet oppi dette.) hos enkelte her...

Et tilfelle jeg kjenner til; en jente som er vokst opp med å ha sex med faren sin til hun var tolv år. Hun er nå 14. Hun har så smått begynt å oppdage omfanget av hvor sykt det er, i hvilken grad hennes oppvekst og hennes verdensbilde er. Hvordan hennes egen rolle, seksuelle identitet, hennes egen dømmekraft i forhold til nære relasjoner, er helt forkrøplet av hennes oppvekst. Hun har aldri blitt voldtatt, for hun har trodd det skulle være sånn. Hun har, frivillig og velvillig, hatt sex med sin far i den tro at det er slik pappaer viser sin kjærlighet. Hun har følt seg elsket og forstått, og også oppsøkt situasjonen selv. Faren sier hun trengte ham, og ønsket det selv. Selvfølgelig trengte hun det, det var det hun lærte!

Tenk deg å oppdage at hele din begrepsverden ikke stemmer. Fordi en voksen person har tatt feil avgjørelser.

Dette var et eksempel, på hvor feil vi kan tolke et barns behov, det var IKKE å sidestille amming med seksuelle overgep!

Et barn må LÆRE "normalitet", et barn må sosialiseres og fortelles hvordan vi innretter oss. Barnet vet ikke dette inni seg automatisk! Den som tror et barn alltid vet sitt eget beste, gjør en alvorlig feilbedømming. Det er omsorgssvikt å overlate egen oppdragelse til barn!

Hvis vi tar elementær barnepsykologi og ser på løsrivelse/identitet, vil det være naturlig å avvenne senest ved 2-3 års alder. I 3-4 års alder begynner barn å forstå mer av forskjellene på kjønnene, og lage seg et bilde av sin egen plass i verden utfra forventninger og egne forutsetninger.

I vår informasjonsteknologiske verden vil man fint kunne finne "faktainformasjon" om alt hvis man leter lenge nok, jeg tror vi kan finne hypoteser om at jorden er flat også hvis vi går inn for det. Det betyr ikke at det er riktig. Det er lov å bruke huet, sunn fornuft, og å innrette seg etter verden slik den nå engang er her vi lever og i den tiden vi lever.

←

Tidenes mest reflektert innlegg! Som jeg håper attachment parenting-folka her inne leser grundig, og prøver å FORSTÅ!

[kkristin]

Tidenes mest reflektert innlegg! Som jeg håper attachment parenting-folka her inne leser grundig, og prøver å FORSTÅ!

   

←

Jeg har lest den grundig, men er totalt uenig i det som blir skrevet.

[Gjest Gjest]

Temaet langtidsamming er vel ihjeldebattert her nå?

←

Ja for sånne som deg som er feridg med amming og småbarnsstell så.

men så er det jo sånn at det kommer nye brukere og blir født nærmere 70.000 nye barn hvert år her i norge og mange av dem igjen er sikkert førstegansfødende og har like mange spørsmål som det du hadde en gang i tiden da du fikk barn.

Så et utdebatert emne for deg kan være et nødvendig onde for et annet.

[Wonderwoman]

Ærlig talt!

Jeg har en fireårig gutt, og jada han er veldig opptatt av puppene mine, men at han skal SUGE på dem???? I en alder av fire år? Det er overhodet ikke naturlig. Det er nå han begynner å lære ting om kropper, og forskjellen på jenter og gutter. Han har lært, som riktig er, at BABYER suger melk fra mamma, fordi de ikke kan spise annen mat.

Vi har massevis av nærhet og kos i hverdagen, begynner hver eneste morgen med en kosestund i mammas seng, så kroppen min er han vant med, men å suge på brystene til mamma, nei det er bare ikke riktig.

[Smella]

Til skolealder??Er dere klar over hvor STORE ungene er da eller? Nei uff,de har ikke noe brukt for verken den kontakten eller morsmelka da gitt.. Da spiser de vanlig kost for lenge siden og det holder å få sitte i fanget til mamman sin og kanskje ligge i samme seng når h*n får mareritt og sånne ting.Ammer man til ungen er så stor,vil ungen blir merkelig tror jeg,det er IKKE normalt .Nei uff,ta dere sammen da

[Netten]

Jeg synes ikke ord som perverst hører hjemme her i det hele tatt, amming er ikke noe seksuelt. Så jeg gidder ikke engang bruke det som moment.

Men det jeg synes er interessant her, er hvordan de som tviholder på langtidsamming ikke engang hører etter eller svarer på spørsmål i forbindelse med at samfunnet vårt har utviklet seg, og roller som kreves av oss slik verden er NÅ, HER - ikke i et u-land, ikke for hundrevis av år siden, ikke i en annen kultur. Vi er i Norge, et land med tilgang på all mulig næring og oppfølging, vi er i 2006 med god kunnskap om både behov, nærhet og ernæring.

Nærhet er viktig, ingen har sagt noe annet. Barn får nærhet ved å sitte på fanget, ligge ved siden av hverandre på sofaen og se en film, sitte i armkroken og lese bok, bli strøket på ryggen før de sovner - MASSE nærhet hele veien, uten behov for pupp. Med mindre melken utgjør en betraktelig andel av det daglige kostholdet, har det relativt lite å si ernæringsmessig uansett.

Så hvem har fordeler av ammingen?

Det argumenteres med at et barns gråt ALLTID er manifestering av behov. Ja, et spedbarn kommuniserer utelukkende gjennom gråt ift sine behov, for det mangler ord. Når barnet blir eldre, lærer det andre måter å kommunisere på. Et barn vil ta det som det får, av både oppmerksomhet, fordeler, nærhet, og hva enn det har lyst på - et barn ville spist deg hvis det kunne, de elsker å få omsorg og nærhet og ville gladelig gått i skjørtene på mamma til evig tid hvis det fikk velge.

Er det ensbetydende med at barnet vet hva som er best for det? Hvordan skal et barn vite fra fødselen av hvordan verden utenfor magen faktisk er? Det vet det ikke, det er det nødt til å lære. Gjennom sosialisering, naturlig løsrivelse fra foreldre og så videre.

Vi kan like det eller ei, men samfunnet vårt er slik og slik i Norge i 2006. Hvis mitt barn skal bli et godt fungerende menneske i dette sanfunnet, som jeg nå engang velger å bo i, må jeg lære barnet mitt hvordan ting er her, hvordan samspill mellom mennesker er, hva slags forventninger det må være i stand til å møte.

Hvis jeg tror på, innerst inne, at det er best å leve som en stammekultur fra tidenes morgen, så ville det være mest naturlig for meg å flytte dit de levde slik, for å kunne leve i pakt med noe jeg trodde på. Å træ en annen kultur og livsform nedover ørene på et barn i et vestlig samfunn er å utvise en viss arroganse og uvitenhet i forhold til hva et menneske faktisk trenger av veiledning og rammer i livet.

Barnet mitt vil være oppe til tolv hver kveld. Dagen etter må jeg på jobb, og jeg må bruke en halvtime for å få opp barnet. SOm er utilpass, sliten, sutrete og ukonsentret av mangel på søvn.

Er dette riktig? Mener noen på ramme alvor at et barn er i stand til å sette grenser for seg selv på alle plan?

Det skulle være interessant å se reaksjonene på definisjoner på omsorgssvikt og overgep (ikke seksuelle. Det finnes andre måter å begå overgrep på. For dem som kobler seksualitet oppi dette.) hos enkelte her...

Et tilfelle jeg kjenner til; en jente som er vokst opp med å ha sex med faren sin til hun var tolv år. Hun er nå 14. Hun har så smått begynt å oppdage omfanget av hvor sykt det er, i hvilken grad hennes oppvekst og hennes verdensbilde er. Hvordan hennes egen rolle, seksuelle identitet, hennes egen dømmekraft i forhold til nære relasjoner, er helt forkrøplet av hennes oppvekst. Hun har aldri blitt voldtatt, for hun har trodd det skulle være sånn. Hun har, frivillig og velvillig, hatt sex med sin far i den tro at det er slik pappaer viser sin kjærlighet. Hun har følt seg elsket og forstått, og også oppsøkt situasjonen selv. Faren sier hun trengte ham, og ønsket det selv. Selvfølgelig trengte hun det, det var det hun lærte!

Tenk deg å oppdage at hele din begrepsverden ikke stemmer. Fordi en voksen person har tatt feil avgjørelser.

Dette var et eksempel, på hvor feil vi kan tolke et barns behov, det var IKKE å sidestille amming med seksuelle overgep!

Et barn må LÆRE "normalitet", et barn må sosialiseres og fortelles hvordan vi innretter oss. Barnet vet ikke dette inni seg automatisk! Den som tror et barn alltid vet sitt eget beste, gjør en alvorlig feilbedømming. Det er omsorgssvikt å overlate egen oppdragelse til barn!

Hvis vi tar elementær barnepsykologi og ser på løsrivelse/identitet, vil det være naturlig å avvenne senest ved 2-3 års alder. I 3-4 års alder begynner barn å forstå mer av forskjellene på kjønnene, og lage seg et bilde av sin egen plass i verden utfra forventninger og egne forutsetninger.

I vår informasjonsteknologiske verden vil man fint kunne finne "faktainformasjon" om alt hvis man leter lenge nok, jeg tror vi kan finne hypoteser om at jorden er flat også hvis vi går inn for det. Det betyr ikke at det er riktig. Det er lov å bruke huet, sunn fornuft, og å innrette seg etter verden slik den nå engang er her vi lever og i den tiden vi lever.

←

For et fantastisk bra innlegg! Kunne ikke vært mer enig! - I alt!

[Gjest Gjest]

Kan du gjenta disse spørsmålene?

Javisst. I håp om å få mer reflektert og velbegrunnet svar enn "det er så koselig fo rmeg og barnet":

Men det jeg synes er interessant her, er hvordan de som tviholder på langtidsamming ikke engang hører etter eller svarer på spørsmål i forbindelse med at samfunnet vårt har utviklet seg, og roller som kreves av oss slik verden er NÅ, HER - ikke i et u-land, ikke for hundrevis av år siden, ikke i en annen kultur. Vi er i Norge, et land med tilgang på all mulig næring og oppfølging, vi er i 2006 med god kunnskap om både behov, nærhet og ernæring.

Nærhet er viktig, ingen har sagt noe annet. Barn får nærhet ved å sitte på fanget, ligge ved siden av hverandre på sofaen og se en film, sitte i armkroken og lese bok, bli strøket på ryggen før de sovner - MASSE nærhet hele veien, uten behov for pupp. Med mindre melken utgjør en betraktelig andel av det daglige kostholdet, har det relativt lite å si ernæringsmessig uansett.

Så hvem har fordeler av ammingen?

Så store og udiskuterbare fordeler at man går på tvers av sosiale forventninger, allmenn kunnskap og oppfatning av hva som er fornuftig.

Det argumenteres med at et barns gråt ALLTID er manifestering av behov. Ja, et spedbarn kommuniserer utelukkende gjennom gråt ift sine behov, for det mangler ord. Når barnet blir eldre, lærer det andre måter å kommunisere på. Et barn vil ta det som det får, av både oppmerksomhet, fordeler, nærhet, og hva enn det har lyst på - et barn ville spist deg hvis det kunne, de elsker å få omsorg og nærhet og ville gladelig gått i skjørtene på mamma til evig tid hvis det fikk velge.

Er det ensbetydende med at barnet vet hva som er best for det? Hvordan skal et barn vite fra fødselen av hvordan verden utenfor magen faktisk er? Det vet det ikke, det er det nødt til å lære. Gjennom sosialisering, naturlig løsrivelse fra foreldre og så videre.

Barnet mitt vil være oppe til tolv hver kveld. Dagen etter må jeg på jobb, og jeg må bruke en halvtime for å få opp barnet. Som er utilpass, sliten, sutrete og ukonsentret av mangel på søvn.

Er dette riktig? Mener noen på ramme alvor at et barn er i stand til å sette grenser for seg selv på alle plan?

Det skulle være interessant å se reaksjonene på definisjoner på omsorgssvikt og overgep (ikke seksuelle. Det finnes andre måter å begå overgrep på. For dem som kobler seksualitet oppi dette.) hos enkelte her...

Et tilfelle jeg kjenner til; en jente som er vokst opp med å ha sex med faren sin til hun var tolv år. Hun er nå 14. Hun har så smått begynt å oppdage omfanget av hvor sykt det er, i hvilken grad hennes oppvekst og hennes verdensbilde er. Hvordan hennes egen rolle, seksuelle identitet, hennes egen dømmekraft i forhold til nære relasjoner, er helt forkrøplet av hennes oppvekst. Hun har aldri blitt voldtatt, for hun har trodd det skulle være sånn. Hun har, frivillig og velvillig, hatt sex med sin far i den tro at det er slik pappaer viser sin kjærlighet. Hun har følt seg elsket og forstått, og også oppsøkt situasjonen selv. Faren sier hun trengte ham, og ønsket det selv. Selvfølgelig trengte hun det, det var det hun lærte!

Tenk deg å oppdage at hele din begrepsverden ikke stemmer. Fordi en voksen person har tatt feil avgjørelser.

Forstår du essensen i det som er sagt her? FOrstår du konsekvensene av det for jenta det er snakk om? Kan du se at voksne kan lære barn FEIL behovsassosiasjoner? Voksne har en enorm makt i det de skal forme et liv ved å være rollemodeller.

Dette var et eksempel, på hvor feil vi kan tolke et barns behov, det var IKKE å sidestille amming med seksuelle overgep!

Måtte bare gjenta det, for alle tilfellers skyld.

Et barn må LÆRE "normalitet", et barn må sosialiseres og fortelles hvordan vi innretter oss. Barnet vet ikke dette inni seg automatisk!

Forstår du dette, eller mener du at dette også bare er et "synspunkt" og ikke en kunnskap?

Hvis vi tar elementær barnepsykologi og ser på løsrivelse/identitet, vil det være naturlig å avvenne senest ved 2-3 års alder. I 3-4 års alder begynner barn å forstå mer av forskjellene på kjønnene, og lage seg et bilde av sin egen plass i verden utfra forventninger og egne forutsetninger.

Mange vil si at 2-3 år er ganske lenge det også, lenge nok til at et barn vil ha en god og trygg nær småbarnsperiode, samtidig som det ikke blir helt på tvers av et liv i naturlig selvstendiggjøring og utvikling i relasjoner også utenfor hjemmets fire vegger. Hvorfor ikke nøye seg med det, hvorfor er det et poeng å dra det utover det? Et barn som kan kommunisere verbalt vil fint kunne forstå en fornuftig forklaring på hvorfor ikke puppen er tilgjengelig lenger. "Mammaer har melk i puppene til babyen ikke trenger det lenger. Du er ikke baby lenger, men du er fortsatt mammas godjente/-gutt."

Eller hva enn. Unger er ikke dumme, de er ikke tilbakestående, de er tvert i mot svært smarte, villige til å lære, mestre og til å innrette seg. Å argumentere med noe annet er å lyve for seg selv, for barnet, og ikke minst en grov feilvurdering av barns intelligens. DET er et trist syn på barn!

Det har også vært noen som har kommet inn på "hva med pappas plass i dette", men det er heller ikke besvart.

Det hadde vært interessant med et svar her, altså et SVAR, ikke en henvisning til en nettside (det klarer jeg fint å finne selv...).

[Gjest Gjest]

Javisst. I håp om å få mer reflektert og velbegrunnet svar enn "det er så koselig fo rmeg og barnet":

Så store og udiskuterbare fordeler at man går på tvers av sosiale forventninger, allmenn kunnskap og oppfatning av hva som er fornuftig.

Forstår du essensen i det som er sagt her? FOrstår du konsekvensene av det for jenta det er snakk om? Kan du se at voksne kan lære barn FEIL behovsassosiasjoner? Voksne har en enorm makt i det de skal forme et liv ved å være rollemodeller.

Måtte bare gjenta det, for alle tilfellers skyld.

Forstår du dette, eller mener du at dette også bare er et "synspunkt" og ikke en kunnskap?

Mange vil si at 2-3 år er ganske lenge det også, lenge nok til at et barn vil ha en god og trygg nær småbarnsperiode, samtidig som det ikke blir helt på tvers av et liv i naturlig selvstendiggjøring og utvikling i relasjoner også utenfor hjemmets fire vegger. Hvorfor ikke nøye seg med det, hvorfor er det et poeng å dra det utover det? Et barn som kan kommunisere verbalt vil fint kunne forstå en fornuftig forklaring på hvorfor ikke puppen er tilgjengelig lenger. "Mammaer har melk i puppene til babyen ikke trenger det lenger. Du er ikke baby lenger, men du er fortsatt mammas godjente/-gutt."

Eller hva enn. Unger er ikke dumme, de er ikke tilbakestående, de er tvert i mot svært smarte, villige til å lære, mestre og til å innrette seg. Å argumentere med noe annet er å lyve for seg selv, for barnet, og ikke minst en grov feilvurdering av barns intelligens. DET er et trist syn på barn!

Det har også vært noen som har kommet inn på "hva med pappas plass i dette", men det er heller ikke besvart.

Det hadde vært interessant med et svar her, altså et SVAR, ikke en henvisning til en nettside (det klarer jeg fint å finne selv...).

←

Så vanvittig bra, Gjest! Jeg lener meg tilbake og venter spent på pro attachment parenting-gjengens tilbakemeldinger. Men dessverre er jeg såpass realistisk at jeg ikke tør håpe på at det du prøver å si når fram til dem. Denne gjengens forkvaklede syn på barneoppdragelse lar seg ikke rokke ved å gi dem fakta å tygge på. De kniper munnen igjen og vil ikke engang smake...

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke perverst å kose med sin egen mor!

←

Kanskje ikke, men jeg syns virkelig det nærmer seg grensen for incest.

Det er jo også kos mellom voksne og barn (i samme familie...)

Det er en grunn til at legene kun går ut med anbefalinger av amming frem til 2 års alder og ikke lenger...

Ekkelt syns nå jeg.