Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

tenkte jeg skulle starte en støttetråd for de med angst o.l.

håper andre henger seg på..

i dag er jeg ganske bra ,har hatt det helt jævelig i noen dager nå, håper og tror det roer seg igjen nå.. håper...håper....

har fått økt pillene mine med dobbel dose nå. tar visst noen dager før kroppen venner seg til det. klarer ikke sove om natta,er så urolig og redd og uvel. klarte å sove noen timer på dagen i dag, det gjorde godt. føler meg mye bedre nå..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg har igrunnen veldig bra dager nå sånn i forhold til angsten, selv om jeg opplever lettere angstfølelse/anfall ofte, så er de fullt overkommerlige.

har lettere for å få angst når det er varmt, så når det er supersommervær over en periode, så ligger angsten nærmere opptil overflaten. men det har faktisk gått helt fint idag.

bruker ikke medisiner, går kun til behandling (akupunktur). tvinger meg selv til å klare det meste uten noen form for medisiner sånn generellt, og angsten er det likedan med. og akupunkturen har faktisk hatt umiddelbar virkning i flere tøffe perioder.

Skrevet

godt å høre hvordan andre opplever dette..

er ganske ny med angst jeg, har bare hatt det i en mnd. har da hatt to anfall med noen dager med ettervirkning på begge.

Ser frem imot å begynne hos psykolog, det kommer nok til å virke bedre enn medisin. skal bli henvist rett etter ferien.. noen som vet hvor lenge ca det tar fra man blir henvist til man får time?

Gjest vimse
Skrevet

Det kommer helt an på, jeg ble henvist til privatpraktiserende, da tok det to måneder. Dette fungerte særdeles dårlig for min del, så det ble sendt henvising til psykiatrisk poliklinikk i stedet, da ventet jeg i ti måneder...

Angsten min har de siste månedene bare gitt mer og mer slipp, jeg har jobbet kraftig selv, det er ikke til å legge under en stol, og har nå psykolog som hjelper til med sortering av de siste skuffene :)

Skrevet

noen som vet hva som var den utløsende faktoren for angsten ??

Jeg har selv små tendenser , lurer på om dette er arvelig siden mormor , mamma og bror har hatt angst

Skrevet
noen som vet hva som var den utløsende faktoren for angsten ??

Jeg har selv små tendenser , lurer på om dette er arvelig siden mormor , mamma og bror har hatt angst

ingen i min familie har angst. vet ikke helt hvorfor jeg har fått det. tror kanskje det er pga et veldig slitsomt forhold hvor min eks var mye utro og løy veldig mye til meg om alt mulig..

gleder meg til psykolog hjelp, så finner jeg nok ut av hvorfor..

Skrevet

Lurer på å kontakte psykolog selv , før det blir sånn at jeg mister kontrollen

Skrevet
noen som vet hva som var den utløsende faktoren for angsten ??

Jeg har selv små tendenser , lurer på om dette er arvelig siden mormor , mamma og bror har hatt angst

den utløsende faktor er forskjellig fra individ til individ, så det er umulig å svare på og det er umulig å vite hva som evt kan utløse det for akkurat deg eller andre.

det kan være arvelig, men samtidig så trenger du ikke oppleve det selv om både mor og mormor etc har det.

jeg sliter endel med angst og har gjort det i mange år (også flere år før jeg forstod at det var det det var), jeg hadde en mormor som hadde nerver (som man kalte evt slike ting før i tiden) og en onkel på morssiden som har endel reaksjoner som for meg viser nerver og psyke som slår ut fysisk.

jeg har nok selv vært mottakelig siden jeg ble født, pga typen menneske jeg er, putt det sammen med litt dårlige erfaringer i oppveksten + noen virkelig tunge hendelser i forhold, så vips satt angsten.

for meg kom den ikke kastet på, den kom mer smygende, så jeg vet ikke om det var noen utløsende faktor. og om det var det, så var den så langdryg og pø om pø at jeg aldri ville sett den om jeg hadde lett etter det engang.

min søster derimot, som da har samme arv, sliter ikke med angst og jeg ser ikke helt at hun kommer til å få det heller, rett og slett fordi hun er en annen type menneske og reagerer annerledes på hendelser og opplevelser en hva jeg gjør.

legen min sa at noe om at det ofte er kreative mennesker som sliter med angst, og at man må ha ganske god fantasi for å slite med slike problemer, og for min del stemmer det i veldig stor grad.

det er fantasien og tankene mine som gjør at jeg sliter, jeg skal ikke si at søstern min ikke har fantasi, men hun har en helt annen måte å fungere på i tankesett og logikk en det jeg har. derav tror jeg jeg er mer utsatt en henne.

så den store utredningen.. :ler: skulle altså frem til noe så enkelt, og som jeg egentlig kom frem til i første del av innelgget: at det ikke er noe fasitsvar på hva som utløser angst, det er forskjellig fra individ til individ, på lik linje med at opplevelsen av angst, måten å lære seg å leve med det, måten å komme seg ut av det på, måten å håndtere det mens det står på, er forskjellig fra individ til individ.

det finnes ikke ett svar som løser problemet, du må finne ditt eget. :)

Skrevet

når angsten min er verst,så tisser jeg så innmari mye. vet ikke hvorfor,om det er medisinene eller at jeg drikker mye vann.

orker ikke spise noe særlig,ikke lyst på noen ting. noen forslag til hva som er fint å spise da?

når den verst angsten har gitt seg spiser jeg som en gris :ler: , har jo da nesten ikke spist på flere dager..

Gjest vimse
Skrevet
noen som vet hva som var den utløsende faktoren for angsten ??

Jeg har selv små tendenser , lurer på om dette er arvelig siden mormor , mamma og bror har hatt angst

Nja, jeg tror jeg har ganske god oversikt ja, mange faktorer som spilte inn, men har ikke lyst til å utbrodere for mye om det ;)

når angsten min er verst,så tisser jeg så innmari mye. vet ikke hvorfor,om det er medisinene eller at jeg drikker mye vann.

orker ikke spise noe særlig,ikke lyst på noen ting. noen forslag til hva som er fint å spise da?

når den verst angsten har gitt seg spiser jeg som en gris :ler: , har jo da nesten ikke spist på flere dager..

Angst medfører jo stress, og de aller fleste av oss er vel bekjent med fenomenet ¨stresstissing¨? Jeg er i alle fall det :ler:

I perioder når ting var på det aller verste hos meg, stressede situasjoner osv, spiste ikke jeg heller, tror det er ganske vanlig? Kan enda merke at matlysten forsvinner hvis jeg har en ugrei dag. Det jeg på sikt forsto, etter at jeg begynte å miste hår, ikke hadde energi til noen ting osv, var at jeg måtte spise noe jeg virkelig hadde lyst på. Hadde jeg lyst på roastbeef på ei skive, ja så kjøpte jeg roastbeef. Matbudsjettet økte selvfølgelig, men for at jeg i det hele tatt skulle få i meg noe så måtte jeg gjøre det sånn. Bakdelen med det er at man kan legge til seg litt dyre vaner... :ler:

Skrevet

i dag er jeg i mye bedre form, har sovet i hele natt. var helt rolig og avslappet da jeg la meg, det var godt.

Pillene bbegynner nok å virke nå. Godt å ha roet seg ned. Håper det er lenge til neste gang..

Skrevet

har vært ganske sliten og tung i kroppen i dag. følt meg litt sløv, prøver å trøste meg med at det er pga at kroppen venner seg til medisinene. men det er slitsomt.. :tristbla:

klarte å sove i et par timer i ettermiddag,men angrer meg litt nå, for nå får jeg jo ikke sove.

har stått opp igjen, er uvel og litt urolig. kjenner en tomhetsfølelse i magen sammen med uroen.

har klart å spise litt i dag,men ikke så mye.

Er så sliten :tristbla: ,vil bare bli bra igjen,være i god form..

huff dette er noe dritt! jeg vil sove og våkne frisk og opplagt i morgen

Skrevet

idag sleit jeg på bussen igjen, både til og fra.

og angsten for å bli dårlig begynte selvsagt i god tid før jeg gikk på bussen... :sur:

men men, med dyp konsentrering og akupressurarmbånd så kommer jeg meg stort sett igjennom turene for tiden. det er jo greit.

nå har jeg kommet hjem, så nå er det på god vei vekk igjen.

Skrevet

tror iallefall denne angsten er noe jeg vokser på. for et overfladisk liv jeg har levd. så overfladisk :riste: så opptatt av utseende,kropp,slanking og sånne ting.

Herretter skal jeg være glad og fornøyd bare for å være frisk..

litt av en hard måte å lære på...

noen andre som føler de har lært noe? ser ting på en annen måte etter å ha blitt syk?

Hva har dere andre angst for?

Angsten min bare kommer uten at jeg vet hvorfor, kommer inn i en ond sirkel.

Det er angsten jeg har angst for...

Skrevet

jeg har lært mye om meg selv, snudd endel tanker og jobber fremdeles med å snu litt tankemåter.

jobber med å lære meg at jeg er bra nok, å ta ting litt mer avslappet.

sliter i forskjellige situasjoner, har flere typer angst, så det er vanskelig å snevre inn og sette fingeren på akkurat hva jeg sliter med.

har noen jeg vet, siden jeg også sliter med agorafobi (angst for offentlig rom), og det er slikt som buss, tog, fly, teater, kino, konserter og stort sett de fleste lukkede rom med mye mennesker.

jo flere mennesker, jo større sjans for problem, des færre mennesker, des mindre problem.

har jeg rømingsvei, så er mye løst, så det er settingen som skaper problemet, ikke menneskene i seg selv.

hadde sosialangst når jeg var på det værste, men sliter ikke med det til vanlig.

har også panikkangst som kommer helt ut av det blå, men det er heldigvis sjeldent så lenge jeg ikke er i dårlige perioder.

i dårlige perioder kommer det ofte både den ene og den andre angstformen.

sliter mye med pusten og magen og brystet, det er stort sett mine største utfordringer når det kommer til anfall, hyperventilerer lett, blir kvalm og føler at brystet snører seg sammen og smerter. også kommer endel andre reaksjoner alt ettersom hvor hardt anfallet er og hvor lenge det holder på.

Skrevet

pusting er også noe jeg sliter veldig med, det er det veste. jo mere jeg tenker på det jo verre blir det. hyperventilerer veldig lett da. og da er det igang..

har prøvd noen pusteteknikker,men klarer bare såvidt å prøve. blir da så redd for å ikke klare å roe meg ned og puste normalt igjen, så det har jeg aldri fått til..

ser virkelig frem imot å begynne i terapi,håper det blir redningen min..

når jeg har hørt om angst før har jeg trodd det bare var å være redd ting, ikke at man blir fysisk syk av det..

noen triks for å sovne lettere?

Skrevet

dessverre ingen tips for å sove lettere, jeg sliter stort sett ikke med å sove annet en i veldig ille perioder. og da er eneste mulighet å være våken til jeg er så trøtt at jeg omtrent segner om og svimer av.... :forvirret:

Skrevet

har hatt en forferdelig natt. våknet kl to av at jeg drømte helt jævelig. klarte etter lang tid å sove litt igjen..

Luere på om jeg er ekstra dårlig nå fordi jeg akkurat har økt medisinene. Noen med erfaring med medisin og hvor lenge kroppen trenger for å venne seg til de? og hvordan dere er i den tiden?

Vanskelig å vite om det er tilvenning eller om det er medisinene som gjør meg slik. Bruker floanxol 2 mg hver dag. har brukt 1 mg hver dag,men etter snakk med lege pga angsten skulle jeg doble. vondt,for min fastlege har ferie..

får vel ta en tlf til legen etterpå å høre. han sa jeg skulle ha tålmodighet til fredag,men det er så vanskelig.

huff,jeg hater dette.

Når dere har hatt anfall,hvor lenge før dere blir vanlige igjen da? Hadde anfall på søndag kveld og venter fortsatt på at det skal gi seg helt, er kanskje medisinene som tar litt tid

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg har ikke hatt angst på samme måten som dere i denne tråden, men jeg kan få episoder der jeg bare ikke klarer å gå inn på butikken og handle mat. Da må jeg sende samboer.

Oftest tar jeg meg sammen og tenker at OM jeg går inn, så kan jeg kjøpe meg noe godt (frukt, kjeks, is) som belønning, og vite at jeg klarte det. Det fungerer som oftest, men noen ganger ikke.

Jeg vet at jeg har en lett variant av angsten, og jeg synes dere med alvorligere variant er utrolige mennesker! Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen deres, men synes det virker som om dere takler det skikkelig bra!

Jeg har ikke gått på medisiner for mine plager (bipolar 1 og sosialangst), men har gått i terapi for lenge siden. Samtaleterapi fungerte godt for meg inntil psykologen skulle slutte for å bytte jobb. Men ting vi snakket om har hjulpet meg senere, og fått meg til å skjønne litt mer bak begrepet angst.

For min del har det vært viktig å ikke grave meg ned i følelsene for mye, fordi jeg har veldig lett for å glemme å ta med stigen så jeg kan klatre opp igjen av hullet..

Etterhvert kjenner jeg til de små tegnene på at jeg er på vei ned, og kan aktivt jobbe meg fra en nedtur. En og annen gang må jeg bare la meg rive med og FÅ nedturen for så og bli ferdig med den for en stund.

Nå ble det mye MEG MEG MEG her, og det skulle det ikke bli.

Jeg ville egentlig bare si at jeg synes dere er tapre og flinke og tøffe, selv om dere kanskje ikke er enige med meg i det. :-)

Lykke til videre!!

:klem:

Skrevet

i dag har jeg hatt en ganske bra dag. har klart å spise litt også. det beste for at angsten skal gi seg er nok å prøve å tenke på andre ting,men det er jo ikke så lett..

Har vært på shopping tur i dag og det gikk veldig fint. Greit å kjøre bil også,det er en ting som er veldig slitsomt når jeg er dårlig..

Håper igjen og tror at det roer seg nå og at medisinene har gått seg til..

Takk for fin støtte :klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...