I dag har jeg angst tråden

[Gjest Gjest]

Åh, takk for denne tråden. "I dag har jeg angst" passer perfekt nettopp i dag, for meg.. Jeg har ikke panikkangst, ingen dunkende hjerte- og kaldsvette-anfall, men heller "et mørkt hull i brystet og magen" som nager og nager. Akkurat som jeg har tatt inn i for stor grad at verden er mørk og svart, tatt inn noe av all den ondskapen som finnes. På slike dager er det som om jeg tåler livet dårligere. En liten kommentar eller et surt menneske kan liksom sette seg fast på tverke inni meg, som en spiss trekant som går rundt og rundt i kroppen, ikke godt. Og det eskalerer. Det er jo ganske "pinglete" av meg i visse henseender; jeg mener, jeg har mye å være glad for jeg! Lever i Norge, har god familie og snill mann.. Når jeg som har det så bra har det så jævlig, hvordan må ikke mange andre her i verden ha det.. Og likevel så later de til å tåle det! (Men jeg later sikkert også til å tåle det). Synes bare dette er uutholdelig til tider.

Vet ikke om dette var forståelig for noen, men det var nå det jeg tenkte. Grunnen til at jeg slo på pc'en, var at jeg ikke orket å være alene midt i natta med følelsen av en grusom verden utenfor...

[Gjest Gjest]

meg over igjen. Kom på at jeg skulle spørre dere andre: Har dere det også sånn som jeg beskriver i blant? Og hva hjelper dere i så fall i slike stunder? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, så derfor sitter jeg her nå og holder greiene litt på avstand.. Distraksjon funker muligens. (Men søvn må man jo ha). Setter pris på om noen har noen metoder som funker

[India]

Åh, takk for denne tråden. "I dag har jeg angst" passer perfekt nettopp i dag, for meg.. Jeg har ikke panikkangst, ingen dunkende hjerte- og kaldsvette-anfall, men heller "et mørkt hull i brystet og magen" som nager og nager. Akkurat som jeg har tatt inn i for stor grad at verden er mørk og svart, tatt inn noe av all den ondskapen som finnes. På slike dager er det som om jeg tåler livet dårligere. En liten kommentar eller et surt menneske kan liksom sette seg fast på tverke inni meg, som en spiss trekant som går rundt og rundt i kroppen, ikke godt. Og det eskalerer. Det er jo ganske "pinglete" av meg i visse henseender; jeg mener, jeg har mye å være glad for jeg! Lever i Norge, har god familie og snill mann.. Når jeg som har det så bra har det så jævlig, hvordan må ikke mange andre her i verden ha det.. Og likevel så later de til å tåle det! (Men jeg later sikkert også til å tåle det). Synes bare dette er uutholdelig til tider.

Vet ikke om dette var forståelig for noen, men det var nå det jeg tenkte. Grunnen til at jeg slo på pc'en, var at jeg ikke orket å være alene midt i natta med følelsen av en grusom verden utenfor...

←

sånn det virker for meg høres det ut som du har en depresjon. kan det stemme? det er vanskelig når man ikke har det helt bra. har vel vært inne i en slik mørk periode hvor alt er vondt og vanskelig jeg også. du burde snakke med legen din slik at du kan få hjelp til å finne ut hva dette er og hvordan du kan bli kvitt det. sånne ting blir vel ikke bare borte, og jo lenger man venter jo verre blir det.. lykke til..

nå er jeg midt i andre uke med medisiner og jeg blir bare bedre og bedre for hver dag. begynner å føle meg mer som meg selv igjen. det er godt..

M&M hvordan går det med deg? Lenge siden vi har hørt fra deg nå..

[Gjest Restart]

faktisk ikke så bra.. vet ikke helt om jeg tåler denne antidepr. jeg.. jeg bare er svimmel, har diare, har mer angst enn noen gang. Er jo nå på dag 8 så det burde blitt bedre. Har begynt med indre skjelvinger og lett feber til tider. Så kvalm så jeg har vært denne uken har jeg aldri vært.

Endret 14. august 2006 av M&M

[Gjest Gjest]

sånn det virker for meg høres det ut som du har en depresjon. kan det stemme? det er vanskelig når man ikke har det helt bra. har vel vært inne i en slik mørk periode hvor alt er vondt og vanskelig jeg også. du burde snakke med legen din slik at du kan få hjelp til å finne ut hva dette er og hvordan du kan bli kvitt det. sånne ting blir vel ikke bare borte, og jo lenger man venter jo verre blir det.. lykke til..

nå er jeg midt i andre uke med medisiner og jeg blir bare bedre og bedre for hver dag. begynner å føle meg mer som meg selv igjen. det er godt..

M&M hvordan går det med deg? Lenge siden vi har hørt fra deg nå..

←

Hei, India! Takk for svaret. Men jeg snakker om angst altså.. Ikke depresjon..

Fint at det går bedre med deg!

[India]

faktisk ikke så bra.. vet ikke helt om jeg tåler denne antidepr. jeg.. jeg bare er svimmel, har diare, har mer angst enn noen gang. Er jo nå på dag 8 så det burde blitt bedre. Har begynt med indre skjelvinger og lett feber til tider. Så kvalm så jeg har vært denne uken har jeg aldri vært.

←

huff synes så synd på deg nå. høres ut som du har sterke bivirkninger,dumt du ikke kan ta beroligende i den perioden som bivirkningene er verst.

sånne indre skjelvinger har jeg også,men mest når jeg sover og når jeg akkurat har våknet. det er ikke noe godt. jeg har esucos til å bruke den første perioden for å dempe bivirkninger, og den hjelper meg godt. første dagen da jeg ikke brukte de hadde jeg enormt angst, etter det har jeg brukt den hele tiden, den gjør meg rolig og demper angsten og anspenthet. har du snakket med legen om hvordan du reagerer? er jo forferdelig å måtte ha det sånn.. må jo være noe som kan hjelpe deg over den verste perioden med bivirkninger..

[India]

i dag har jeg en dårlig dag. er så fryktelig sliten. og angsten min kommer mest når jeg er sliten, så føler jeg har angst. sikkert fordi jeg har sovet dårlig,har hatt tannverk i natt. nå er jeg sliten,har angst,vondt i hodet og tannverk.. er så fælt med en sånn dag etter mange bra dager, er så lei-vil jo bare være frisk. tok en beroligende for en time siden så den skal vel straks virke og tok to ibux nå så den skal vel virke om en stund.. huff blir depressiv av slike dager..

fikk brev i dag om at jeg var henvist og at behandling av saken kunne ta ca 30 dager. får håpe jeg ikke må vente alt for lenge på time.

i morgen skal jeg øke medisinene for siste gang - til tre daglig. har brukt de i 14 dager nå. så nærmer meg nå - de skulle jo virke orntlig etter 2-3 uker..

håper jeg får sove i natt og får en bedre dag i morgen. huff,skal til tannlege på torsdag,får håpe det går greit uten angstanfall mens jeg er der..

godt å få skrevet litt om hvordan jeg har det..

[Gjest Gjest]

http://www.silva.no/

jeg kjøpte "slapp av, det er godt for deg" og

"hent frem geniet i deg selv!

←

kanskje det er rom for ulike mot angst og stress tips i denne tråden også?

Har et par tips som fungerer ok mot slike plager.

Rolig klassisk musikk kan også hjelpe hvis man er urolig. det fins slike meditasjons cd'er med avslappende musikk, stresser meg meg ned vertfall.

Ellers kan jeg anbefale kamille te, en stund før man legger seg pga at den virker oså noe vanndrivende.

Hvis jeg f.eks ikke får sove etter ca 30-40 min står jeg tvert opp igjen og ser på noe dørgende kjedelig på tv, det har ofte en god effekt.

Tror forresten at søvn er noe delvis eller helt avgjørende for mange om de får angst om dagen. Jeg merker selv at jeg kan være litt ekstra nervøs for å omgås større folkegrupper/steder hvis jeg har hatt en dårlig natts søvn.

Innemellom bruker jeg også vallergan for søvnen, det er trygt preparat som en ikke blir avhengig av.

Trening hjelper meg også. De dagene der jeg orker å trene har jeg en ganske god dag samme dag og dagen etter. Men det er vanskelig å motivere seg selv innemellom når en driver egentrening.

sex hjelper mot det meste, så hvis du har en partner så er det bare å i vei

For tiden bruker jeg også en aminosyre som heter L-phenylalanine som også skal hjelpe mot depresjoner. HER

kan du lese om det. Det er desverre ikke lov å kjøpe i norge.

Noen andre med gode tips?

[Gjest Gjest]

L-phenylalanine er forresten en kontraindikasjon til antidepressiva og til personer med scihzofreni.

[India]

i dag har jeg hatt en ganske bra dag. ikke merket noe vondt, selv om jeg har vært hos tannlegen. var sikkert på å få anfall da jeg satt i stolen,men det gikk bra. legen min henviste meg på fredag og i dag har jeg fått brev. fått time om litt under tre uker. det var jo raskt,hadde regnet med flere mnd i ventetid. men på en annen måte blir jeg engstelig, er jeg virkelig så syk at jeg fikk time så raskt, for det står jo at man blir prioritert utifra alvorlighetsgrad. men men.. ser iallefall frem til det, det blir spennende.

en positiv ting i dag er at jeg fikk en telefon fra en bedrift som ville ha meg i jobb intervju i morgen. jeg sa ja til å komme selv om jeg egentlig ikke var på utkikk etter jobb nå. men kanskje det hadde vært bra for meg med en jobb.. skal iallefall på møte i morgen og høre hva jobben går ut på.

økte medisinene på onsdag og føler det begynner å hjelpe nå.. håper på en positiv tid fremover..

M&M hvordan går det med deg? går det bedre med bivirkningene?

[Gjest Restart]

Hei igjen ( nytt nick da; gamle M&M)

Nå går det bedre med bivirkningene. Magen har roet seg ned, kun tilbake er kvalme innemellom. Angst anfallene/uroen er også minket.

Jeg går ennå på den minste dosen, men har tenkt til å prøve å øke fra i morgen. Godt å høre at du har det bedre India! Blir imponert over at du har tenkt deg i jobb:) Eller tenker på det i alle fall.

[India]

har hatt en fin dag i dag,frem til i ettermiddag. da fikk jeg et anfall og føler meg enda ikke bra igjen. nå er jeg dritt lei av å være sånn. trodde det skulle gi seg nå som jeg er over 14 dager inne i medisiner. har økt medisinene med en hver uke, på onsdag økte jeg til tre. har ikke merket noe før i dag. føler meg rar i kroppen, er liksom ikke helt med, har tvangstanker og er veldig redd.. det jeg sliter med i dag er svelging. inbiller meg at jeg ikke får svelge, derfor svelger jeg hele tiden og det blir vanskelig. innbiller meg også at det er noe alvorlig galt med svelgingen min. huff vet jo egentlig at det er angsten som gjør meg slik. legen sa også til meg at de første dagene jeg økte dosen ville jeg føle meg litt rar, og nå har det altså kommet.. vet jo at det ikke er noe farlig, men er alikevel redd når jeg er sånn rar... VIL BLI FRISK! orker ikke tanken på å ha det slik lenger.. håper medisinene snart virker som de skal. men med min flaks virker de sikkert ikke riktig, så jeg må begynne helt på nytt med noen andre. huff,er negativ i dag.. var nok for glad og lykkelig før i dag. gikk jo så bra på jobb intervju, men hva er vitsen med det - kan vel ikke jobbe jeg som er helt gal

[Gjest gjest1]

Har sett denne tråden, men ikke klart å skrive før nå.

Sliter med angst - i tillegg til en haug av andre ting. Har både agorafobi, panikk og generell. Kan ha dager hvor jeg har angst hele tiden, men ikke så sterkt at det er anfall. Og dager hvor jeg får anfall, og dager hvor jeg ikke tør å gå ut osv. I det siste har det blitt verre. Fram til for et par år siden hadde jeg ikke diagnosen angst. Jeg hadde angst som følge av andre diagnoser. Som angst i forhold til mat og spesifike ting, fobier og slikt.

Særlig det siste året har det blitt verre, og jeg tror jeg vet litt av årsaken. Ikke til selve angsten, men hvorfor det har blitt verre. For etter å ha gått på skole hele tiden, samtidig som jeg har vært syk nå... i.. 8 år, alltid prøvd å fungere, vært normal utad osv., så har jeg nå gått hjemme et år uten å gjøre noe som helst. (Flere grunner til det, men er dårlig, så det sier vel sitt.)

I dag har jeg hatt en dårlig dag. Veldig dårlig. Og i går også. Det er så lite som skal til. Jeg føler ikke jeg har noen steder å rømme. det forfølger meg. Jeg kjenner meg godt igjen i det dere andre skriver om å kjenne på det fysiske hele tiden, henge seg opp i det. Har jeg litt vondt i magen kan jeg ikke dra noe sted, for jeg er redd for å bli syk, og dermed få angst fordi jeg ikke er hjemme. Og da blir det til at jeg ikke drar noe sted, og graver meg ned. Det er så fælt med den sirkelen.

I dag dro jeg faktisk på besøk, men måtte reise hjem etter under to timer. Var så sliten, full av uro, vondt i hele kroppen, følte meg bare helt elendig. Og tom. Hadde angst i bilen og plutselig var det bare sånn at alt kom. Ville stoppe bilen og bare gråte og gråte, men kunne ikke.

Det som er så vanskelig er at jeg egentlig er veldig sosial. Jeg er egentlig normal, og jeg har venner, jeg kan mye og er ikke helt verdiløs... men jeg føler meg ofte så verdiløs. Og at jeg mister fotfestet. Det er veldig vondt.

Det er også veldig vondt å vite at jeg har vært syk i mesteparten av livet mitt. Og at jeg får beskjed om at jeg nok kommer til å slite hele livet, at jeg kanskje aldri blir helt frisk, at jeg må gå lenge i terapi, at det er mye som kommer til å være vondt og vanskelig fordi jeg er som jeg er, og har opplevd det jeg har, og generelt er sårbar.

Huff.. dette ble langt. Men det var en veldig fin tråd dette. Håper dere andre sover søtt i sengene deres. Det skal jeg prøve på nå.

[India]

Hei Hope vondt å høre du har det så vanskelig. er jo helt forferdelig å ha det sånn. kjenner meg igjen i det du skriver. i går da jeg kjente det kom reiste jeg bort,men det ble jo ikke bedre av det. vondt å være borte og være dårlig. slet på turen hjem. utover kvelden ble jeg litt bedre. kjenner jeg har litt angst i dag også. men prøver å tenke at det er fordi kroppen vender seg til medisinene.

Bruker du noen medisiner? eller har brukt noen?

synes det er en trøst at vi er flere som sliter med det samme,godt å ikke være alene med det. de som ikke har det sånn kan jo ikke forstå hvordan det er.

[Gjest gjest1]

Hei Hope   vondt å høre du har det så vanskelig. er jo helt forferdelig å ha det sånn. kjenner meg igjen i det du skriver. i går da jeg kjente det kom reiste jeg bort,men det ble jo ikke bedre av det. vondt å være borte og være dårlig. slet på turen hjem. utover kvelden ble jeg litt bedre. kjenner jeg har litt angst i dag også. men prøver å tenke at det er fordi kroppen vender seg til medisinene.

Bruker du noen medisiner? eller har brukt noen?

synes det er en trøst at vi er flere som sliter med det samme,godt å ikke være alene med det. de som ikke har det sånn kan jo ikke forstå hvordan det er.

←

Går ikke på medisiner, nei. Har gått på mye rart oppigjennom, men synes ikke det virker noe særlig. Men nå har jeg innsett at medisiner må tilbake. Sendte mail til psyken i går, så forhåpentligvis får jeg et eller annet på mandag. Jeg tåler medisiner veldig dårlig også, så jeg får omtrent alle bivirkninger som finnes. Men, men. Det må til nå tror jeg.

Har Sobril og sovemedisiner, men liker ikke å ta det for ofte. Og Sobril syns jeg ikke virker noe særlig i det hele tatt, så det tar jeg nesten aldri.

Håper dette er en fase som går over snart, så jeg får kommet meg tilbake til "meg" igjen. Det er nok med alle de andre greiene, om ikke angst og apati-ligge-i-senga-orker-ingenting-depresjon skal ødelegge. Lite energi i utgangspunktet. Blir det for ille finnes det jo alltid innleggelse, men det vil nok ikke gjøre situasjonen noe bedre akkurat.

Men dæven så støl man blir av angst, da. Så nå får jeg nok bulemuskler og blir sterk overalt tenker jeg.

Håper der andre får en ok dag! Jeg er forholdsvis angstfri for øyeblikket, men gruer meg til en sammenkomst i kveld...

[Gjest Restart]

jeg har fått denne depresjonen og angsten mest sannsynlig pga fysisk sykdom. Jeg gikk i 2 år kjempedårlig før jeg fikk en forholdsvis alvorlig diagnose. I den perioden gikk jeg stadig til lege, skjønte ikke hvorfor jeg var så syk, ble sendt til psykolog og etterhvert en del undersøkelser uten resultater. De fant først ut at jeg hadde lavt stoffskifte og så til slutt ut denne andre fysiske sykdommen. Disse årene har vært en kjempebelastning! Man vet man er syk, men blir egentlig ikke helt trodd.. man tenker for seg selv at dette er innbildning og kjemper seg videre.

Uansett, nå er jeg oppgitt over all sykdom. Spesielt når man får depresjon/angst oppe på det hele. Angsten min er slik at jeg får veldig sug i magen, blir veldig anspent ( og STØL, ja), og skjelvinger. Lurer litt på om dere andre kan beskrive deres angst for meg. Depresjonen gjør vel at jeg er energitappet/trøtt.

[India]

min angst er slik at jeg får sug i magen,hjertebank og skjelvinger. og blir svimmel..

det begynner alltid med suget i magen og så kommer resten.. forferdelig vondt.

tror angsten min har kommet fordi jeg har vært depressiv i noen år uten at noe ble gjort. var hos legen for et år siden fordi jeg hadde vondt i brystet og var helt utslitt. da sa hun at jeg var psykisk slten og måtte begynne å trene så gikk det over. er litt forbanna for at jeg ikke fikk riktig behandling da, da kan jo hende jeg ikke hadde fått angst..

men nå har jeg etter mye tull fått en veldig flink lege som jeg føler endelig hjelper meg.

nå håper jeg snart medisinene virker orntlig så jeg blir bedre,man blir veldig lei av å gå sånn.

etter anfallet på fredag kjenner jeg det sitter i kroppen enda, i går var jeg sliten og lei og sov mye..

håper på en bra dag i dag. på onsdag har jeg brukt medisiner i tre uker, da må det da snart hjelpe.. men tror ikke jeg hadde klart meg gjennom disse første ukene uten de medisinene jeg får i tillegg mot angst og spenning..

[India]

Denne uken har angsten og depresjonen virkelig tatt over kontrollen over livet mitt. Brøt sammen tirsdag morgen i full gråt for da skulle jeg egentlig være alene, var livredd for å ikke klare meg selv. da ble jeg virkelig depressiv,gråt og gråt, var forbanna på angsten og virkelig lei. jeg ville bare dø,orket ikke ha det slik lenger. var forbredt på å dø og brydde meg ikke, så kjæresten min ville ikke reise fra meg siden jeg var så selvdestruktiv.. var inne i en tåke av depressive tanker hele dagen.. angfsten ble litt overdøvet av depresjonen, tenkte at den forbaska angsten bare kunne komme for jeg ga blaffen for jeg skulle ikke leve lenger alikevel.. men jeg ble litt roligere utover dagen.. tirsdag og onsdag isolerte jeg meg fra det jeg er redd for så dagene gikk ganske greit.

I dag vil jeg ta tilbake makten over livet mitt,angsten skal ikke få ødelegge meg. prøver å være positiv men det er ikke så lett..

veldig skummelt å tenke på hvordan jeg blir på dårlige dager,jeg vil jo ikke dø!

er alene nå og det går ganske bra, skal klare meg fint i dag har jeg bestemt.

Har nå gått i tre uker på medisin,litt skuffet over at den ikke virker riktig enda. har jo vært bra hele tiden helt til jeg økte dosen til det jeg skal bruke. da kom jo nedturen,men det er kanskje sånn det er, at man blir dårligere når medisinene begynner å virke for så å bli bedre..

håper det gåt bedre nå..

Hvordan går det med dere andre?

[Gjest Utlogget]

min angst er slik at jeg får sug i magen,hjertebank og skjelvinger. og blir svimmel..

det begynner alltid med suget i magen og så kommer resten.. forferdelig vondt.

tror angsten min har kommet fordi jeg har vært depressiv i noen år uten at noe ble gjort.

←

Kjenner igjen beskrivelsen din. Jeg har alt du nevner, i tillegg til veldig urolig mage. Hvis jeg stresser eller føler meg beklemt på noen måte, sitter i møte etc. så får jeg diaré med én gang og direkte vondt i magen. Så må jeg gå ut og springe på toalettet. Så synes jeg dette selvfølgelig er flaut, og blir redd for at det skal skje igjen. Så gruer jeg meg til neste gang det skjer, og blir redd for at det skal skje igjen, så blir dette en stressfaktor. Ond sirkel.

Andre ganger føler jeg at jeg ikke får puste. Får vondt i hele kroppen og blir fylt av uro og vonde tanker som kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke å slappe av. Det er som om jeg kjenner at blodet fyker rundt i kroppen min, særlig i hender og føtter. Det kribler. Jeg stresser og blir helt sjelven helt til jeg blir så sliten at jeg orker ikke å være våken lenger. Får lyst til å legge meg under dyna og bli der, ringe jobben og si jeg er syk. Melde meg ut av verden. Det er rett og slett ikke godt.

Jeg uthevet den siste setningen din India, for jeg tror det stemmer for meg også. Jeg har vært medisinert mot depresjon, men har sluttet med de for snart et år siden. Nå tror jeg faktisk at jeg må vurdere å få medisiner igjen. Et nederlag for meg, faktisk, men jeg tror at siden angsten og depresjonen min henger så sterkt sammen så kan antidepressiva ha en effekt på meg nå. Beroligende tar jeg aldri, men det har hendt at jeg har tatt Imovane for få sove og slappe av.

Jeg skjuler dette for verden. Jeg bærer en maske, jeg er blid og hyggelig på utsiden. Andre vet ikke at jeg bærer på frykt og stress, og at jeg gruer meg til den minste ting. Angsten er min hemmelighet, jeg vil ikke virke svakere enn jeg allerede gjør.

Aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg kunne ha gått til psykolog, men samtidig vet jeg egentlig hvorfor jeg er deprimert. Det er angsten jeg ikke forstår. Som regel klarer jeg å hanskes med den, men jeg kjenner det oftere og oftere kommer nye situasjoner hvor jeg føler meg liten, redd og stresset. Usikker.

Takk for denne tråden, det var godt å få ut litt av tankene mine.

[India]

det er godt å få ut litt på disse sidene. denne uka har ikke vært særlig bra. depresjonen min har kommet mye frem,angsten har også vært der men ikke like mye kroppslig som før. har nok vært deprimert i flere år,har ikke visst det engang for jeg har jo alltid vært sånn. men nå håper jeg at det er klart for at jeg skal bli helt frisk. har kun klart å være alene en dag denne uka,og da hadde jeg veldig angst. nederlag

tror ikke jeg har riktig dose medisiner. det første legen sa var at jeg nok fikk for mye,men etter hun så hvor liten dose jeg hadde sa hun at jeg kanskje fikk for lite. skal derfor å ta blodprøver for å se om jeg har riktig dose på mandag.

nå er det bare litt over en uke til jeg begynner hos psykolog,det håper jeg vil hjelpe mye..

hvordan har dere andre det?