Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

jeg har følt meg ganske bra den siste uka etter at jeg begynte på cipralexen. økte fra 5mg til 10mg for et par dager siden og har hatt litt dårligre humør etter det, men da jeg brukte 5 mg så var jeg jo helt surrete i knotten. Skal ikke til legen før om 3 uker så jeg får holde ut til da, men blir humøret dårligre så må jeg nesten ringe legen og høre. Hvis jeg blir mer deprimert av pillene så må det jo være noe galt?

men det er jo deilig å ikke ha så mye uro i kroppen og å ikke få panikk når jeg skal prate med noen... så sånn sett så fungerer jo medisinen... :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

var meg som skrev innlegget over ;)

Skrevet

I dag er min aller beste dag siden jeg fikk angst :) hele denne uka har vært bra,har ikke merket noe særlig av angsten og depresjonen. men har ikke klart å være alene,men i dag har jeg tørt, og det gikk kjempe bra.

nå er jeg på uke 4 med medisinene, så det kan vel være at de begynner å virke riktig nå. skal til lege og psykolog på tirsdag,da får jeg svar på blodprøvene også..

har lest boka tenk hvis...hva så? det var en flott bok for meg. da forstår jeg bedre hva som skjer med meg og hva som feiler meg. lærte veldig mye der.. anbefales..

hvordan går det med dere andre? :klem:

Skrevet

kaster inn ett innlegg jeg..

har vært bra iforhold til angsten sååå lenge nå..

men har den siste uka slitt med magesyke, i mer eller mindre en hel pokkers uke, og idag tok det virkelig av, fysisk altså, ikke pga angsten.

men problemet er jo at DA kommer angsten min, skuldrene kryper oppunder øra, hjertet hamrer, nervene i helspenn.

spesiellt siden jeg liksom skal ut å kjøre i ett timer i morgen, så i familieselskap, overnatte borte også kjøre tilbake på lørdag..

med mage som blir akutt rett som det er..

jeg har så ikke lyst at jeg omtrent går i frø, og så slår selvsagt angsten ut det lille jeg hadde av mot.

men, det går over!

uansett hvordan ting går i helga, uansett om jeg trekker meg eller drar, det går over, og jeg overlever. såh..

men oh.. hadde jeg bare sluppet angsten i tillegg.. :tristbla:

Skrevet

kaster inn ett innlegg jeg..

har vært bra iforhold til angsten sååå lenge nå..

men har den siste uka slitt med magesyke, i mer eller mindre en hel pokkers uke, og idag tok det virkelig av, fysisk altså, ikke pga angsten.

men problemet er jo at DA kommer angsten min, skuldrene kryper oppunder øra, hjertet hamrer, nervene i helspenn.

spesiellt siden jeg liksom skal ut å kjøre i ett timer i morgen, så i familieselskap, overnatte borte også kjøre tilbake på lørdag..

med mage som blir akutt rett som det er..

jeg har så ikke lyst at jeg omtrent går i frø, og så slår selvsagt angsten ut det lille jeg hadde av mot.

men, det går over!

uansett hvordan ting går i helga, uansett om jeg trekker meg eller drar, det går over, og jeg overlever. såh..

men oh.. hadde jeg bare sluppet angsten i tillegg..  :tristbla:

huff,er vondt å ha det sånn.. håper du blir bedre og at du får en fin helg med lite angst. Lykke til :klem:

Skrevet

takk, ønsker deg en fin helg også. :klem:

Skrevet

en har vært stabil,verken det ene eller andre. medisinene har nok begynt å virke nå,men jammen tok det lang tid.. forferdelig å tenke på de vonde dagene jeg har hatt,begynner å bli mange nå..

I morgen får jeg svar på seratin prøvene mine,spent..

Skal til min første psykolog time i morgen,både gleder og gruer meg. men det blir godt å komme igang med det..

skulle ønske jeg ble litt mere lykkelig av pillene jeg bruker,men pillene skal vel ikke gjøre hele jobben,må vel jobbe litt selv også..

Skrevet
en har vært stabil,verken det ene eller andre. medisinene har nok begynt å virke nå,men jammen tok det lang tid.. forferdelig å tenke på de vonde dagene jeg har hatt,begynner å bli mange nå..

I morgen får jeg svar på seratin prøvene mine,spent..

Skal til min første psykolog time i morgen,både gleder og gruer meg. men det blir godt å komme igang med det..

skulle ønske jeg ble litt mere lykkelig av pillene jeg bruker,men pillene skal vel ikke gjøre hele jobben,må vel jobbe litt selv også..

målte du dette hos fastlegen (tok blodprøven)? Kan du finne ut hva den prøven heter, for min lege aner ikke noe om dette.

Skrevet
målte du dette hos fastlegen (tok blodprøven)? Kan du finne ut hva den prøven heter, for min lege aner ikke noe om dette.

tok blodprøve hos fastlegen. det heter seratin prøve. tar en uke før man får svar. er akkurat som å ta vanlig blodprøver..

si til legen din at du vil ta seratin prøve, da måler man seratinet i blodet og ser etter mengde seratin i blodet.. når man får svar ser man om man trenger mer eller mindre dose.

lykke til

Skrevet (endret)

Hvordan gikk det hos psykologen India?

Jeg starter til mandagen. Ting går veldig opp og ned om dagen, men cipralexen har bare gjort meg ennå mere deprimert hittil. Legen mener jeg er av den delen som de ikke fungerer på. Men har ikke sluttet på de ennå, men får se det litt ann.. Har gått på de i 5 uker snart og de burde begynne å fungere da( etter det legen sier) Men hittil har jeg hatt mange bivirkninger, grått masse og blitt veldig deppa.

Hva gjør dere for å bedre hverdagen deres selv? Er dere hjemme alene? Hvordan forholder familiene deres til problemene? Jeg har selvhjelpsbøker osv, men har hatt vanskelig for å være sosial siden mai. Føler meg utrolig ensom nå, savner vennene, familien, det hverdaglige livet. Det er ikke enkelt når angsten og depresjonen slår til for fullt! Spesielt etter å hatt harde fysiske sykdommer i ett par år før dette. Dette er urettferdig!

Ser frem til å komme i behandling og få bearbeidet mye følser, redsler for sykdommene og komme ut av offer-rollen.

Endret av Restart
Skrevet

gikk bra hos psykologen,det var godt å få vært der.. snakket sånn rask gjennom hele livet mitt,om vanskelige perioder.. sikkert for å vurdere hvordan behandling jeg skal få.. men det kom frem at jeg hadde blitt mye sviktet i livet. skal dit igjen neste uke..

har enda ikke fått svar på seratin prøvene.

er i dag i 5. uke med medisiner. har vært ganske stabil nå en stund,men dag har jeg det helt jævlig. angsten kom sånn plutselig over meg i dag, skjelver - hjertebank og er rar i hodet. og et sug i magen.

blir så depressiv av å få anfall, gråter masse og vil bare dø..

depresjonen min har kommet mere frem etter jeg begynte med medisiner, blir så lei av alt og bare gråter. får lyst til å bare gi opp.

jeg takler ikke være alene når jeg er sånn,men nå er jeg det. så nå sitter jeg her og skjelver utvendig og innvendig og er veldig deppa.

føler jeg ikke orker mer, er skuffet over medisinene, trodde de snart skulle virke riktig nå. ER SÅ LEI.. føler meg ensom og alene, livet mitt har bare vært noe dritt så hvorfor skal det bli bedre av å snakke om det.. har liten tro og håp i dag. alt er så vanskelig. jeg klarer jo ingenting.. jeg hater angsten,den ødelegger meg..

før jeg begynte med medisiner var jeg plaget med angst.

nå har jeg både angst og depresjon, er så skuffet og lei :tristbla::tristbla:

Skrevet
gikk bra hos psykologen,det var godt å få vært der.. snakket sånn rask gjennom hele livet mitt,om vanskelige perioder.. sikkert for å vurdere hvordan behandling jeg skal få.. men det kom frem at jeg hadde blitt mye sviktet i livet. skal dit igjen neste uke..

har enda ikke fått svar på seratin prøvene.

er i dag i 5. uke med medisiner. har vært ganske stabil nå en stund,men  dag har jeg det helt jævlig. angsten kom sånn plutselig over meg i dag, skjelver - hjertebank og er rar i hodet. og et sug i magen.

blir så depressiv av å få anfall, gråter masse og vil bare dø..

depresjonen min har kommet mere frem etter jeg begynte med medisiner, blir så lei av alt og bare gråter. får lyst til å bare gi opp.

jeg takler ikke være alene når jeg er sånn,men nå er jeg det. så nå sitter jeg her og skjelver utvendig og innvendig og er veldig deppa.

føler jeg ikke orker mer, er skuffet over medisinene, trodde de snart skulle virke riktig nå. ER SÅ LEI.. føler meg ensom og alene, livet mitt har bare vært noe dritt så hvorfor skal det bli bedre av å snakke om det.. har liten tro og håp i dag. alt er så vanskelig. jeg klarer jo ingenting.. jeg hater angsten,den ødelegger meg..

før jeg begynte med medisiner var jeg plaget med angst.

nå har jeg både angst og depresjon, er så skuffet og lei :tristbla:  :tristbla:

Skal det virkelig være slik disse antidepressiva virker? At vi blir mer deprimerte i starten?? Man kan jammen lure..Jeg starter som sagt hos psykolog til mandag dvs jeg har vurderingsamtale. Jeg håper på best mulig hjelp selvfølgelig. Det er tøft å være alene når man har det slik, men det blir nok bedre etterhvert :klem: Er du spent på hva de tilbyr deg? Er det poliklinikk som du går ved? Jeg har svartmalt mye av min situasjon og nesten sett for meg mange opphold ved psyk.institusjon. Men hvis det skulle trenges for å komme seg på bena, hvorfor ikke sier jeg..Mye i mitt liv har gått i stå- jeg ønsker å fungere igjen.

Skrevet

ja jeg har hørt at man blir dårliger før man blir bedre. jeg tror hele tiden når jeg har bra dager at jeg blir bedre,men det håpet blir knust gang på gang..

går hos dps her jeg bor, var nok velldig flink hab psykiateren jeg fikk, han hadde akkurat begynt der , hadde jobbet på psykiatrisk sykehus frem til nå..

er så redd for å være alene når jeg er slik.. har blitt helt avhengig av kjæresten min. agorafobi er visst det..

trodde jeg hadde angst men har jo masse lidelser..

er så jævlig å ha det sånn..

hvordan blir du når du har det jævlig restart? :klem:

Skrevet

Godt du har fått en bra psykiatriker, han kan jo også hjelpe med medisiner. Du har fått diagnoser alt eller? Vil jo bare si at en type angst vil sette igang mange andre; det er ikke dermed sagt at du vil slite med alle i fremtiden. Det er som de sier at angst og depresjon er "søskenbarn"- det ene følger det andre.. Takler samboeren din ting? Vil tipse deg om at i de fleste kommuner fins det psykisk helsetjeneste; som tilbyr psykiatrisk sykepleier som kan komme hjem til deg og i tillegg finnes det dagsentere som man kan søke seg til.

Hos meg i jævlig perioder er det ett sant helvete, kjenner ikke meg selv igjen da. Føles som jeg blir helt lammet av angst og depresjon. Jeg prøver å tenke positivt, men det er søren ikke enkelt i de periodene. Jeg har alltid vært en person som har spart om all sorg og gråt, vil helst ikke møte vanskelige følelser. De kommer jo for fullt nå og jeg må lære meg å bearbeide ting etterhvert som de oppstår. Lære seg å gråte kan være skummelt når man ikke er vant til det og er alene. Jeg er alt for mye alene og føler meg ensom; samtidig som jeg ikke orker å reise til noen.

Har meldt meg på kurs i depresjonsmestring som går over 8 uker.

Skrevet

samboeren min takler dette flott,han er til stor hjelp for meg. familie har også vært til stor hjelp.. de er veldig gode å ha,men de kan jo ikke helt forestille seg hvordan det er å være slik.

føler meg veldig alene når jeg har angst selv om jeg ikke er alene.

samboeren min har hatt depresjon selv og er helt frisk nå,så han vet litt om hvordan det er å være slik..

har fått noen telefonnummer til et dagsenter her hvor det daglig er psykiatrisk sykepleiere,men har ikke turt å ringe dem. kanskje jeg gjør det en dag. har ringt mental helse et par ganger,de var veldig fine å snakke med,ble roligere da.

hvis jeg ikke snart blir bedre skal jeg undersøke muligheten for å bli dagpasient ved psykiatriske, men håper jo at medisinene snart skal virke som de skal..

håper snart det kommer svar på seratin prøven min,kanskje jeg ikke har riktig dose.

jeg vil helst glemme vanskelige ting og fortrenger dem,derfor blir det nok hardt å snakke om alt det vanskelige jeg egentlig ikke vil snakke med noen om..huff

Skrevet

Godt du har støtte i samboer og familie:) Hva gjør du i hverdagen? Jeg hadde en lenger periode nå som jeg satt klistret i sofaen fra morgen til kveld. Så gjerne tv hele tiden. Så begynte jeg å sette bitte, bitte små mål hver dag.. Kan være alt fra oppvasken, gåtur på 10 min, lese en bok osv. Skriver opp alt jeg setter som mål hver morgen og haker av når jeg har utført dette. Hjelper sakte på at man kommer i litt aktivitet igjen. Jobber også med en selvhjelps bok for depresjon med en god del oppgaver. "Overvinn din depresjon" av rolf aarøe. Kan anbefales selv om det er tungt å sette igang. Man blir så skremt når man blir rammet av angst/depresjon og det er vanskelig å se lyst på fremtiden.

Du som meg; må lære å slippe frem vonde følelser. Tar tid å lære seg til å godta leie følelser også. Jeg kommer nok også til å ta kontakt med dagsenteret her i kommunen, men må innrømme at jeg syns akkurat det er vanskelig. For om man går til DPS så er det veldig anomymt, men dette er i full offentlighet og det føler jeg vanskelig. Føler meg så sårbar fra før..

Skrevet

til daglig prøver jeg å være mest mulig aktiv,men i dårlige perioder orker jeg ingen huslige ting. på bra dager kan jeg vaske hele huset. liker svært dårlig å være alene,kjører mye bil og er på besøk. men er vanskelig å være borte hos andre når jeg er dårlig.

hadde en periode hvor jeg så på sex og singelliv hver dag,så jeg har sett hele serien mange ganger. sitter mye med internet.

også er jeg livredd for å bli sulten,så jeg spiser alt for mye. burde gå mer over til mat for det blir mye sjokoladespising og det er vel ikke så bra.

Skrevet

Da er du jo flink som greier å kjøre, være aktiv hjemme!!! For meg så fungerer bilkjøring til tider veldig dårlig. Desverre blir jeg mere isolert av det og dermed mer nedfor. Begynn å skriv ned alt du gjør hver dag, så vil du nok se at det er mer enn du tror.

Skrevet

nå har jeg funnet ut hvorfor jeg har vært så dårlig i dag, jeg fant plutselig angst pilla mi på benken. jeg husker jeg fant den i dag, men har glemt å ta den.

litt godt å vite,var jo så redd for at jeg ble dårligere nå som jeg hadde vært så bra. huff,svimete :ler:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...