I dag har jeg angst tråden

[India]

Jeg har kjøpt meg to avspennings cd-er fra silva metoden. De er supre for avspenning, og den ene omhandler problemer rundt negativ tankegang. Kan anbefales:)

←

hva heter disse? hvor får man kjøpt de?

[Gjest Restart]

http://www.silva.no/

jeg kjøpte "slapp av, det er godt for deg" og

"hent frem geniet i deg selv!

[Gjest Restart]

skulle ønske det ikke fantes noe som var angst.. skjønner ikke hvorfor jeg har fått det heller..

tenkt på om det kan være fordi jeg i mange år har isolert meg fra forskjellige ting jeg har vært redd for,men det siste halve året har jeg begynt å gjøre disse tingene og ikke lenger er redd for det jeg i flere år har vært redd.. kanskje det utløste angsten det at jeg overvant frykten min... dårlig gjort egentlig..

vil egentlig klare å takle det uten medisiner, det er vel psyken man må gjøre noe med..

er redd for at hvis jeg tar en sobril for å slippe angsten, er jeg avhengig.. da blir det jo lettere og lettere for hver gang og hvis man så lett slipper å ha det vondt så gjør man jo det..

huff dette er vanskelig... godt å vite jeg ikke er alene om dette

←

Husk på at disse medisinene kan hjelpe i en akutt situasjon. Man blir ikke avhenig av noen ganger. Jeg har aldri tatt slike tabletter og aner ingenting om virkningen, men nå som du har plager akutt, så kan de hjelpe deg.

[aline]

jeg sliter så mye med kroppslige signaler om at noe er galt, og jeg overtolker disse.

←

åh.. ja, kjenner til den der.

jeg har generell angst i tillegg til agorafobi og panikkangst, juhu.. og det er typisk at om jeg får noen kroppslige reaksjoner, som for alle andre kan være helt normale, så kan jeg gå rett i angst med det samme.

jeg får typiske ting som hyperventilering og pusteproblemer generellt, smerte i brystet, kvalme, svimmelhet, svetting/klam, skjelvinger, urolig mage etc etc.... så nå som det har vært så varmt at det egentlig er normalt å få noe endring i pust, svette og slikt, så setter det meg i angst rimelig kjapt.

og jeg og overtolker, hører jeg magen romle så går det automatisk til redsel for at jeg skal bli dårlig eller få angst, og da får jeg jo det.

og India, det er ikke sikkert du finner ut hvorfor du fikk angst, en spesiell ting som har gjort at du fikk det liksom.

jeg vet mange ting hos meg som er utløsende, og jeg vet at litt av grunnen til at jeg har det er arvelig + litt av det er pga mennesketypen jeg er (følelsesmenneske, har følelser som går bergog dalbane delux + kreativ=mange tanker og fantasier i hodet)

legen min sa til meg for ikke så lenge siden at det bare var kreative mennesker som slet med angst og hypokonderi, ikke nødvendigvis sånn male/sy/synge/spille-kreativ, men at det er mennesker med kreativ tankegang, for mennesker som ikke har det har ikke en tankegang som vil gi åpning for å bli redd for ting som ikke er farlige, få angst av ting det ikke er noe grunn til å reagere på.

for min del stemmer det, og for veldig mange av de jeg vet om som har angst, stemmer det også.

[Gjest Restart]

åh.. ja, kjenner til den der.

jeg har generell angst i tillegg til agorafobi og panikkangst, juhu..  og det er typisk at om jeg får noen kroppslige reaksjoner, som for alle andre kan være helt normale, så kan jeg gå rett i angst med det samme.

jeg får typiske ting som hyperventilering og pusteproblemer generellt, smerte i brystet, kvalme, svimmelhet, svetting/klam, skjelvinger, urolig mage etc etc.... så nå som det har vært så varmt at det egentlig er normalt å få noe endring i pust, svette og slikt, så setter det meg i angst rimelig kjapt.

og jeg og overtolker, hører jeg magen romle så går det automatisk til redsel for at jeg skal bli dårlig eller få angst, og da får jeg jo det.

←

Det kjenner jeg meg alt for godt igjen i! Jeg isolerer meg mye av tiden jeg nå, for jeg får disse plagene av ingenting og altting.

[India]

åh.. ja, kjenner til den der.

jeg har generell angst i tillegg til agorafobi og panikkangst, juhu..  og det er typisk at om jeg får noen kroppslige reaksjoner, som for alle andre kan være helt normale, så kan jeg gå rett i angst med det samme.

jeg får typiske ting som hyperventilering og pusteproblemer generellt, smerte i brystet, kvalme, svimmelhet, svetting/klam, skjelvinger, urolig mage etc etc.... så nå som det har vært så varmt at det egentlig er normalt å få noe endring i pust, svette og slikt, så setter det meg i angst rimelig kjapt.

og jeg og overtolker, hører jeg magen romle så går det automatisk til redsel for at jeg skal bli dårlig eller få angst, og da får jeg jo det.

og India, det er ikke sikkert du finner ut hvorfor du fikk angst, en spesiell ting som har gjort at du fikk det liksom.

jeg vet mange ting hos meg som er utløsende, og jeg vet at litt av grunnen til at jeg har det er arvelig + litt av det er pga mennesketypen jeg er (følelsesmenneske, har følelser som går bergog dalbane delux + kreativ=mange tanker og fantasier i hodet)

legen min sa til meg for ikke så lenge siden at det bare var kreative mennesker som slet med angst og hypokonderi, ikke nødvendigvis sånn male/sy/synge/spille-kreativ, men at det er mennesker med kreativ tankegang, for mennesker som ikke har det har ikke en tankegang som vil gi åpning for å bli redd for ting som ikke er farlige, få angst av ting det ikke er noe grunn til å reagere på.

for min del stemmer det, og for veldig mange av de jeg vet om som har angst, stemmer det også.

←

jeg er også et følelsesmenneske og har alltid hatt god fantasi og mange forskjellige tanker i hodet(som andre kanskje synes er rare), og jeg har vel alltid vært litt engstelig av meg..

angsten min begynte med at jeg en dag det var veldig varmt ute merket at jeg fikk problemer med å puste.. liker ikke varmen lenger.. ser frem til høsten og vinteren..

etter jeg fikk angsten merker jeg kroppslige ting så godt og da kommer panikken med en gang,selv om det bare er helt vanlige ting.. som f.eks litt ekstra hosting osv. hvis jeg kjenner jeg er litt tørr i halsen blir jeg sittende å svelge og svelge..

og hvis jeg tenker på en ting f.eks å ikke få puste så er det i gang- da kommer suget i magen og den onde sirkelen begynner.. huff vil virkelig ut av dette her..

[aline]

Det kjenner jeg meg alt for godt igjen i! Jeg isolerer meg mye av tiden jeg nå, for jeg får disse plagene av ingenting og altting.

←

uff, håper du får noe hjelp slik at du finner en måte å håndtere det på, å isolere seg pga det gjør jo ting bare værre, selv om jeg skjønner hvorfor du gjør det.

selv er jeg altfor sta, så jeg presser meg stort sett inn i situasjoner jeg ikke har lyst til til tross for at jeg er midt i DE angstanfallene og bare har lyst til å sette meg ned å gjemme hodet mellom knærne og storgrine.... nekter å la den stoppe meg, så jeg går på og gjentar inni meg "det er kun angsten -det er kun angsten -det er kun angsten".

har kommet dit hen at jeg har akseptert at jeg har angst, akseptert at den mye sannsyneligvis kommer til å være endel av livet mitt bestandig. uansett om jeg liker det eller ikke, så er jeg sterkt i tvil om jeg kommer til å bli helt kvitt den.

og det ble faktisk lettere når jeg kom dit, nå kan jeg kjenne på den når den kommer, tenke etter hva som skjer, kjenne at det gjør vondt og være livredd samtidig som jeg roer meg selv med å vite at det faktisk bare er angsten.

jeg er også et følelsesmenneske og har alltid hatt god fantasi og mange forskjellige tanker i hodet(som andre kanskje synes er rare), og jeg har vel alltid vært litt engstelig av meg..

angsten min begynte med at jeg en dag det var veldig varmt ute merket at jeg fikk problemer med å puste.. liker ikke varmen lenger.. ser frem til høsten og vinteren..

etter jeg fikk angsten merker jeg kroppslige ting så godt og da kommer panikken med en gang,selv om det bare er helt vanlige ting.. som f.eks litt ekstra hosting osv. hvis jeg kjenner jeg er litt tørr i halsen blir jeg sittende å svelge og svelge..

og hvis jeg tenker på en ting f.eks å ikke få puste så er det i gang- da kommer suget i magen og den onde sirkelen begynner.. huff vil virkelig ut av dette her..

←

jeg tror ikke lenger at jeg kommer meg ut av det jeg, jeg var virkelig aggresiv når jeg begynte tanke på at jeg måtte leve med angsten og akseptere den som endel av meg, resten av livet... det er tanken til f.eks angstringen, og jeg kjeftet og nektet og klaget og søyt i starten, men har faktisk fått en helt annen ro rundt angsten min etter at jeg kom meg dit.

for selv om jeg i aller høyeste grad har angst fremdeles, faktisk på hverdagslig basis, så har den endret seg og meg etter at jeg aksepterte den og begynte å kjenne etter hva den faktisk gjorde og hva den ER. hva den gjør.

jeg skal ikke si at det er slik for deg, for det er forskjellig for alle, men jeg håper du finner en måte, og at du forsøker å finne måter, som kan få det til å bli lettere for deg.

[India]

det er nok lettere å takle hvis man ikke er så negativ angående angsten,men det er ikke lett. er nok ikke så ille nå som jeg vet hva det er som det var i begynnelsen, da var jeg jo livredd siden jeg ikke visste hva dette var. nå prøver jeg å tenke at det er bare angst,det er ikke farlig og det går over. har vært urolig i hele dag,men har faktisk klart å roe meg ned ganske bra nå uten å få et virkelig anfall. men det er jo vondt alikevel,huff..

og nå vet jo familie og venner om at jeg har det,og det er godt..

en del av meg vil prøve med mere medisiner og håpe det hjelper,men på en annen måte er jeg redd for det. husker forrje lørdag da jeg var dårlig pga økt dose,da hadde jeg det så fælt at jeg hadde virkelig lyst til å bare dø og tanken på det gjorde meg ingenting...veldig skummelt å tenke tilbake på.. og man kan vel få slike tanker av mange slike medisiner..

[Gjest Restart]

Legger ut en link til en bra side jeg fant:

http://www.nettpsykiateren.no/article.php?...=thread&order=0

http://www.doktoronline.no/section/psych/?...cumentId=300241

[aline]

slike tanker kan du dessverre få uansett, jeg har hele tiden valgt å unngå medisiner, selv på det værste, og hadde også tanker om å ta livet av meg for å slippe smertene.

tanken på å ha det slik resten av livet gjorde at jeg måtte kjempe mot tanken på å slutte livet, og i en periode var det slik ofte.

så hva som er rett for deg må du bare finne ut, du risikerer den typen tanker uavhengig av om du bruker medisiner, hva du bruker eller hvor mye /ikke bruker. tror jeg, dessverre.

og er enig med deg, det er dritskummelt å tenke tilbake på!

jeg hadde en periode i høst hvor jeg var veldig deprimert pga angsten, og hadde mange svarte tanker som var så svarte at jeg ikke tør tenke på det før jeg er sterk nok til å tåle det. har også hatt perioder tidligere i livet som har vært så vonde og tøffe og angstfylte at jeg ikke tør tenke på dem annet en når jeg er veldig trygg.

og for meg og hjalp det å finne ut hva det var, vite at det er det det er, men det hjelper ikke alltid. jeg må jobbe med det hver gang, det er liksom ingenting som er enkelt.

jeg savner at noe skal være enkelt, bare litt.

[Gjest Restart]

NÅR VI ØNSKER OSS ETT PROBLEMFRITT LIV, MINN OSS DA PÅ AT EIKTRÆR VOKSER SEG STERKE I STORM OG AT DIAMANTER SKAPES UNDER PRESS

fint å lese når man strir..

[Gjest Restart]

Jeg er opptatt av hva jeg selv kan gjøre for å bedre min situasjon. Jeg er vel i tillegg deprimert og sliter som sagt med daglige gjøremål. Jeg har derfor satt opp lister om aktiviteter jeg skal igjennom hver dag gjennom uken- ikke store greier, men huslige ting, trening, sosialt osv. Jeg vet at alt dette gjør meg sliten, men nødvendig for å komme i gang.

[aline]

ja, og man får ikke mer en man tåler sies det jo.... (selv om jeg ikke er så sikker på det bestandig... )

men likevel, tanken har slått meg mange engang: hva har jeg gjort feil? hvorfor kan ingenting av det jeg trenger komme til meg?

hvorfor må jeg kjempe og kjempe og likevel ikke oppnå?

var jeg en ond ond person i ett annet liv eller noe?

og jeg vet jeg blir sterkere av angsten, jeg vet jeg blir tøffere og takler mer og mer etterhvert og at jeg lærer mye om både meg selv og andre pga den. men likevel...

vet også at det er mange mange som har det værre en meg, og at livet kunne vært mye værre, jeg elsker jo livet. men det ER så slitsomt og krevende med angsten, og jeg er så redd for å forsvinne ned i kjellern igjen... jeg blir nok sterkere for hver gang, men jeg har også kommet nærmere tanken om å hoppe av for hver gang. og det gjør det skummelt.

[aline]

ja, jeg setter også opp lister hver dag, har gjort det hver dag hele dette året som jeg har vært sykemeldt.

i starten, når ting var virkelig ille, så var det ikke så mye som ble satt opp, men alltid noe.

og alltid minst en tur utenfor huset.

nå er det mer som kan settes opp og jeg takler det meste, selv om jeg vet jeg blir kjempesliten av mye av det og selv om endel av mine aktiviteter tapper meg ekstremt for energi.

men å er jeg snart ferdig med sykemeldingen min og skal forhåpentligvis ut i arbeidslivet igjen, det blir både spennende og skummelt.

[India]

fine linker og fint ordtak

jeg har også masse negative tanker som gjør meg deppa. har ikke jeg opplevd nok dritt? hvorfor skal alt skje med meg? hva har jeg gjort galt? det er jo veldig vondt å tenke sånn,blir forbanna-men hvem skal man være forbanna på..

det er vel bare sånn det er..

har opplevd så mye dritt og nå som livet mitt begynte å bli bra igjen kommer dette hoppende på meg.. har virkelig ikke fortjent det,men det er vel en mening med det..

har ikke sånne lister,men det var jo en god ide. når jeg har angst sliter jeg å gjøre daglige ting.. klarer ikke noe og gruer meg for alt.. er redd for å dra bort,redd for å kjøre bil, redd for å være alene, redd for å dusje, redd for å bli sulten,mest av alt redd for å svime av og miste kontrollen..

håper virkelig å våkne angstfri i morgen,denne dagen har vært slitsom. har vondt i hodet og er sliten. håper jeg er rolig nok til å klare å sovne i kveld, orker ikke tanken på en våken natt alene,huff..

det verste er at jeg klarer ikke tenke på noe annet enn angsten,prøver og prøver men angsten kommer tilbake i tankene..

[Gjest Restart]

Kjenner meg så godt igjen jeg og.. sliten og trøtt hele dagen, nå i kveld er armen og bena tunge av å gjøre ingenting.

Bor du alene?

[aline]

uten å si at det er svaret for alle, så vil jeg bare si at jeg har hatt veldig god hjelp av akupunktur.

uten den tror jeg jaggu ikke jeg hadde kommet meg dit jeg er idag, og jeg bruker akupressurarmbånd ofte når jeg sliter.

jeg kjente merkbar forskjell helt fra starten og gikk fra å gå med angst hele tiden til å ha flere dager angstfrie av gangen.

nå har akupunkturen hjulpet meg å takle hverdagen med angsten på en helt annen måte, og mye har snudd seg av feil tankegang og slikt. selv om jeg fremdeles sliter så har jeg fått snudd på masse.

nå har jeg en helt super akupunktør også, jeg ser vel nesten på henne som en veileder for meg i tillegg til å være akupunktøren min. hun er den eneste som har fått se meg virkelig ille, selv om ingen har fått se angsten min på det værste så har hun en trygghet som gjør at jeg tør la henne se også de vonde og såre reaksjonene mine.

[Cognizance]

Er det noen som har prøvd tankefeltterapi? De lover i alle fall mye når det gjelder angst og fobier. Skal visst være en kombinasjon av kognitiv terapi fra skolemedisin og bruk av akupunktur-punkter.

[Gjest gjest1]

Jeg har det ikke vanligvis, men i dag sliter jeg med kontakt med folk. Være seg en melding på telefonen eller at jeg er pålogget på msn. Eller stikkende øyne på venteværelset hos legen. Jeg vil egentlig bare legge meg, men er lys våken.

Jaja. Fredag er det takk og farvel til den følelsen!

[yenoh]

Er det noen som har prøvd tankefeltterapi? De lover i alle fall mye når det gjelder angst og fobier. Skal visst være en kombinasjon av kognitiv terapi fra skolemedisin og bruk av akupunktur-punkter.

←

Har lenge tenkt på å prøve, men den nærmeste her holder til i nabobyen og er her i byen bare utvalgte dager. Og så er jeg usikker på om man må ha diagnose på det?

Forresten; hjelper psykolog egentlig når du har kommet forbi det stadiet der det hjelper å "få det ut"? Det gir meg egentlig ingen langtidsvirkende lindring å snakke ut om det, det hjelper bare littegrann der og da, og så er det på'an igjen senere. Det hjelper heller ikke at det er de samme tankene hele tiden, jeg er lei av å skrive dem, evt si dem, om igjen og om igjen.

Står nemlig på venteliste hos psykolog, men foreldrene mine er skeptiske pga diverse skrekkhistorier, samt at jeg er usikker på om det egentlig vil hjelpe meg å bare snakke om det, slik jeg har forstått at man gjør hos psykolog.