Ensomhet under fotball-VM.

[AnonymBruker]

I natt var gatene mange steder fulle av jubel, sang og mennesker som feiret en historisk fotballkveld. For mange var dette et øyeblikk de kommer til å huske resten av livet. Men jeg har også tenkt på dem som opplevde denne kvelden på en helt annen måte. For når «alle» ser ut til å være ute og feire sammen, kan følelsen av å stå utenfor bli ekstra sterk. Det er ikke nødvendigvis fordi man er mer ensom enn vanlig, men fordi kontrasten blir så stor. TV-bilder, sosiale medier og lyden av folk som jubler kan minne noen om det de savner, nemlig et fellesskap å være en del av. Dette er egentlig ikke et nytt fenomen. Mange kjenner på noe av det samme i julen, på nyttårsaften eller 17. mai. Dager som betyr mye for mange, kan også være de dagene hvor ensomhet og utenforskap kjennes aller mest.

Det betyr selvfølgelig ikke at folk ikke skal feire. Tvert imot. Gleden over slike øyeblikk er verdifull og bør deles. Samtidig synes jeg det er verdt å huske at mens tusenvis står skulder ved skulder og synger, sitter det også mennesker alene hjemme. Noen skulle ønske de hadde noen å feire med. Andre skulle bare ønske de kunne vært en del av stemningen, selv blant fremmede. Kanskje kan vi ha plass til begge perspektivene samtidig, både den store folkefesten og litt omtanke for dem som opplever at slike kvelder gjør utenforskapet litt ekstra synlig. Hvis dette gjelder deg, er du sannsynligvis langt fra alene, selv om det kanskje føltes sånn akkurat i natt. ❤️

Anonymkode: 0bf7b...63f

[AnonymBruker]

Jeg driter i hele fotballvm, men om man vil feire er det jo bare å gå ut og bli med i feiringen. 
Om man absolutt vil dyrke utenforheten så er det jo ingenting noen kan gjøre for å hjelpe på det. Tenker du at noen skal komme hjem til folk og dra dem med i feiringen...?

Anonymkode: 1d89a...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis dette gjelder deg, er du sannsynligvis langt fra alene, selv om det kanskje føltes sånn akkurat i natt. ❤️

Hvorfor er det sannsynligvis?

Jeg er alltid alene, også under fotball-VM. Jeg tror mange som er alene er det mesteparten av tiden. 

For min del er ensomheten mye vanskeligere å takle når jeg ser årets første løvetann eller når jeg skal ta en stor avgjørelse. 

Anonymkode: 27d33...a86

[AnonymBruker]

Men denne slags hendelse er jo den desidert aller, aller letteste måten å bli kjent med nye folk. Man går ut i gata og hopper og hoier og er "en i mengden". Så bare prater man med folk! 

"Eyy, hvor er du fra? Herfra? Sykt bra kamp!" Osv. 

Jeg har forståelse for dem som er alene, men det må egeninnsats til. Det er virkelig den eneste motgiften. Alle dem som er sosialt vellykkede, har jo lagt enormt med innsats og energi i sine relasjoner. 

Anonymkode: abdc5...194

[AnonymBruker]

En veldig betydelig andel av de som kastet seg om halsen på hverandre etter Brasil-kampen hadde aldri møttes før. Hvis man er engstelig i sosiale settinger blir det jo krevende uansett, men denne anledningen er langt enklere å ta del i alene enn jul, nyttårsaften eller 17. mai. Ingen ser på seg og lurer på hvorfor du er alene, tvert imot er det veldig, veldig okay. 

Anonymkode: b4f51...a48

[AnonymBruker]

Føler på det, skal være alene i sommer. Er alene mye av resten av året også, så det er jo ikke kun nå jeg kjenner på dette. Det jeg kunne ønske var annerledes var at Norge hadde mer å by på for et større spekter av folk. For det er ingen steder jeg kan møte noen som meg i bylivet. 

Det er ikke lett for meg personlig å skulle gå ut å være bestevenn med mange supportere bare fordi de er i eufori, da tror jeg noen av dere ikke forstår hvordan det er og årsaken til at man er utenfor fra start av. Hadde det vært så lett er det jo alltids en pub med en eller annen mann villig til å veive armene i lufta å rope skål. Betyr ikke at det vil erstatte det som mangler, for alle blir ikke klødd av det samme.

Anonymkode: f0e96...06f

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

I natt var gatene mange steder fulle av jubel, sang og mennesker som feiret en historisk fotballkveld. For mange var dette et øyeblikk de kommer til å huske resten av livet. Men jeg har også tenkt på dem som opplevde denne kvelden på en helt annen måte. For når «alle» ser ut til å være ute og feire sammen, kan følelsen av å stå utenfor bli ekstra sterk. Det er ikke nødvendigvis fordi man er mer ensom enn vanlig, men fordi kontrasten blir så stor. TV-bilder, sosiale medier og lyden av folk som jubler kan minne noen om det de savner, nemlig et fellesskap å være en del av. Dette er egentlig ikke et nytt fenomen. Mange kjenner på noe av det samme i julen, på nyttårsaften eller 17. mai. Dager som betyr mye for mange, kan også være de dagene hvor ensomhet og utenforskap kjennes aller mest.

Det betyr selvfølgelig ikke at folk ikke skal feire. Tvert imot. Gleden over slike øyeblikk er verdifull og bør deles. Samtidig synes jeg det er verdt å huske at mens tusenvis står skulder ved skulder og synger, sitter det også mennesker alene hjemme. Noen skulle ønske de hadde noen å feire med. Andre skulle bare ønske de kunne vært en del av stemningen, selv blant fremmede. Kanskje kan vi ha plass til begge perspektivene samtidig, både den store folkefesten og litt omtanke for dem som opplever at slike kvelder gjør utenforskapet litt ekstra synlig. Hvis dette gjelder deg, er du sannsynligvis langt fra alene, selv om det kanskje føltes sånn akkurat i natt. ❤️

Anonymkode: 0bf7b...63f

Jeg tok selv grep å spurte om å bli med noen for å se på hjemme hos dem. Dette er helt vanlig å gjøre!

Jeg tenker at folk må ta mer grep og ansvar ang å komme seg ut av ensomheten om de opplever at det kan være tøft. Folk må rett og slett ta seg sammen og henge med andre selv om det kan oppleves ubehagelig i starten så er det jo samhold og opplevelser som skaper relasjoner. Man må jo begynne et sted. 

[AnonymBruker]

Jeg storkoser meg med å se på VM alene. Det er morsomt å se på bildene fra folk som går amok i byen, men ønsker ikke at jeg hadde vært der. Hvis jeg gjorde, ville jeg dratt dit. 

Anonymkode: 53940...594

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (3 minutter siden):

Jeg tok selv grep å spurte om å bli med noen for å se på hjemme hos dem. Dette er helt vanlig å gjøre!

Jeg tenker at folk må ta mer grep og ansvar ang å komme seg ut av ensomheten om de opplever at det kan være tøft. Folk må rett og slett ta seg sammen og henge med andre selv om det kan oppleves ubehagelig i starten så er det jo samhold og opplevelser som skaper relasjoner. Man må jo begynne et sted. 

Du vet ikke hvordan det er å tenke annerledes enn andre gjør.

Anonymkode: f0e96...06f

[Jdz]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men denne slags hendelse er jo den desidert aller, aller letteste måten å bli kjent med nye folk. Man går ut i gata og hopper og hoier og er "en i mengden". Så bare prater man med folk! 

"Eyy, hvor er du fra? Herfra? Sykt bra kamp!" Osv. 

Jeg har forståelse for dem som er alene, men det må egeninnsats til. Det er virkelig den eneste motgiften. Alle dem som er sosialt vellykkede, har jo lagt enormt med innsats og energi i sine relasjoner. 

Anonymkode: abdc5...194

Dette. Jeg er egentlig ikke så glad i fotball, men kona synes det er gøy, og vi har vært på stampuben vår på hver eneste kamp. Du skal lete lenge for å finne et mer inkluderende miljø enn blant fotballsupportere etter et par øl, spesielt om kampen går bra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg driter i hele fotballvm, men om man vil feire er det jo bare å gå ut og bli med i feiringen. 
Om man absolutt vil dyrke utenforheten så er det jo ingenting noen kan gjøre for å hjelpe på det. Tenker du at noen skal komme hjem til folk og dra dem med i feiringen...?

Anonymkode: 1d89a...fcb

Selvfølgelig er det noe noen kan gjøre. Man kan løfte nesa litt, se seg rundt og be med noen, ikke alltid gå i de samme sporene med de samme folka. Være litt åpen for de folka vi har rundt oss. Bjuda på, lite. Heihei, kom til meg, vi trommer sammen en gjeng og ser kampen. Hvem vet - kanskje blir det hyggelig. Har invitert masse folk jeg ikke kjenner noe særlig opp gjennom. De fleste ble bekjente, noen venner, en giftet seg med en kompis. Har ikke tapt noe ved å være litt raus. Tvert i mot.

Anonymkode: 7478c...3c5

[Thyra]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men denne slags hendelse er jo den desidert aller, aller letteste måten å bli kjent med nye folk. Man går ut i gata og hopper og hoier og er "en i mengden". Så bare prater man med folk! 

"Eyy, hvor er du fra? Herfra? Sykt bra kamp!" Osv. 

Jeg har forståelse for dem som er alene, men det må egeninnsats til. Det er virkelig den eneste motgiften. Alle dem som er sosialt vellykkede, har jo lagt enormt med innsats og energi i sine relasjoner. 

Anonymkode: abdc5...194

Om man går ut i gata og hopper og hoier og prater med folk, så blir man jo ikke kjent med folk i den forstand. Man kommer ikke til å holde kontakten, akkurat.

De sosialt vellykkede har ikke nødvendigvis lagt ned så mye innsats og energi i sine relasjoner, for det kommer naturlig for dem. De anstrenger seg ikke.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du vet ikke hvordan det er å tenke annerledes enn andre gjør.

Anonymkode: f0e96...06f

Alle tenker vel annerledes enn andre gjør?

Ikke meg du siterer, men store deler av mitt liv har jeg også vært utenfor og hatt få venner. Neida, du finner kanskje ikke sjelevennen din på en fotballpub, men jeg har etterhvert lært meg å utnytte og bygge videre på de mulighetene jeg får. Et sted må man begynne, sosialt nettverk og venner for livet kommer etterhvert.

Nei, Norge er kanskje litt ensrettet og ikke det letteste folkeslag å bli venner med, men byer som Oslo har et rimelig bredt spekter av mennesker og du skal være rimelig spesiell om du ikke finner noen du er kompatible med.

Anonymkode: 4a752...062

[Thyra]

Jeg håper virkelig ikke folk føler seg mislykket fordi de ikke har noen å se fotballkamp med, liksom. Veldig mange som ser fotballkamp hjemme alene. Eller som ikke ser fotball i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Thyra skrev (2 minutter siden):

Om man går ut i gata og hopper og hoier og prater med folk, så blir man jo ikke kjent med folk i den forstand. Man kommer ikke til å holde kontakten, akkurat.

De sosialt vellykkede har ikke nødvendigvis lagt ned så mye innsats og energi i sine relasjoner, for det kommer naturlig for dem. De anstrenger seg ikke.

Nei, du blir som regel ikke godt kjent med noen i løpet av noen timer, men om du vil holde kontakten er faktisk helt opp til deg. 

For det er det jeg har observert at "sosialt vellykkede" faktisk gjør. Hva er nummeret ditt? Kan du legge meg til på Snap/Facebook etc.? Det tok meg lang tid å knekke denne koden selv, men det er jo egentlig selvsagt.

De fleste vil ikke være ensomme og de fleste vil ha venner, men om man aldri tør spørre vil det heller aldri skje noe.

Anonymkode: 4a752...062

[AnonymBruker]

Thyra skrev (5 minutter siden):

Om man går ut i gata og hopper og hoier og prater med folk, så blir man jo ikke kjent med folk i den forstand. Man kommer ikke til å holde kontakten, akkurat.

De sosialt vellykkede har ikke nødvendigvis lagt ned så mye innsats og energi i sine relasjoner, for det kommer naturlig for dem. De anstrenger seg ikke.

Dette er lik argumentasjon som ved at slanke mennesker vare slik naturlig. Fordi man ikke ser alle de hundre valgene de tar for å skape, og opprettholde, slankheten sin. 

Det kom ikke naturlig for dem alle sammen. Det er noe som bygges og skapes over tid - sunn kropp og gode relasjoner er begge deler ting som ikke kan fakes. Man må ta grep for å skape det, og man må opprettholde det gjennom kontinuerlige valg, hver dag. 

Selvfølgelig er det ingen som har helt likt utgangspunkt, men det eneste som er garantert, er at man ikke får resultater av å ikke prøve. Og når man prøver på noe, må man fortsette å prøve selv om man feiler. 

Anonymkode: abdc5...194

[Peace & Love 2026]

For et reflektert og velskrevet/velformulert innlegg, ts. Og du har så absolutt rett. Ensomhet i slike begivenheter er dessverre relevant, uansett hvilken begivenhet en opplever. Men tar du utgangpunkt i din egen, personlige ensomhet eller snakker du for folk generelt?

[AnonymBruker]

Kan man ikke oppleve dette alene? Jeg bare skjønner det ikke. Jeg ser alle kampene alene og jeg elsker det! 

Anonymkode: 3625c...99e

[Peace & Love 2026]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan man ikke oppleve dette alene? Jeg bare skjønner det ikke. Jeg ser alle kampene alene og jeg elsker det! 

Selvfølgelig kan en oppleve det alene. Folk som har glede av å se kamper alene, skal få lov til å oppleve gleden av det. Tross alt kan livet være hva en gjør det til selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Alle tenker vel annerledes enn andre gjør?

Ikke meg du siterer, men store deler av mitt liv har jeg også vært utenfor og hatt få venner. Neida, du finner kanskje ikke sjelevennen din på en fotballpub, men jeg har etterhvert lært meg å utnytte og bygge videre på de mulighetene jeg får. Et sted må man begynne, sosialt nettverk og venner for livet kommer etterhvert.

Nei, Norge er kanskje litt ensrettet og ikke det letteste folkeslag å bli venner med, men byer som Oslo har et rimelig bredt spekter av mennesker og du skal være rimelig spesiell om du ikke finner noen du er kompatible med.

Anonymkode: 4a752...062

Jeg har adhd, høy empati og assosiativ tenking . Kreativ og bor i det man kan kalle en liten boomer by. Så her jeg er opplever jeg å skille meg ut. Alt det sosiale som fins er et svakt kompromiss for det jeg savner i livet. Men vurderer å flytte ja, så på den måten er det min feil. Men folk forstår ikke hvordan det er å bry seg mer og se sammenhenger andre ikke gjør. 

Anonymkode: f0e96...06f