Ensomhet under fotball-VM.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg storkoser meg med å se på VM alene. Det er morsomt å se på bildene fra folk som går amok i byen, men ønsker ikke at jeg hadde vært der. Hvis jeg gjorde, ville jeg dratt dit. 

Anonymkode: 53940...594

DETTE! 

Anonymkode: 3625c...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har adhd, høy empati og assosiativ tenking . Kreativ og bor i det man kan kalle en liten boomer by. Så her jeg er opplever jeg å skille meg ut. Alt det sosiale som fins er et svakt kompromiss for det jeg savner i livet. Men vurderer å flytte ja, så på den måten er det min feil. Men folk forstår ikke hvordan det er å bry seg mer og se sammenhenger andre ikke gjør. 

Anonymkode: f0e96...06f

Jeg har også adhd, kreativ, høy empati og assosiativ tenking. Jeg bor også i det mange vil kalle en boomer by. Ingenting av disse tingene har vært en brems for et sosialt liv?

Hva er relevant med disse egenskapene i denne diskusjonen, mener du? 

Anonymkode: abdc5...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I natt var gatene mange steder fulle av jubel, sang og mennesker som feiret en historisk fotballkveld. For mange var dette et øyeblikk de kommer til å huske resten av livet. Men jeg har også tenkt på dem som opplevde denne kvelden på en helt annen måte. For når «alle» ser ut til å være ute og feire sammen, kan følelsen av å stå utenfor bli ekstra sterk. Det er ikke nødvendigvis fordi man er mer ensom enn vanlig, men fordi kontrasten blir så stor. TV-bilder, sosiale medier og lyden av folk som jubler kan minne noen om det de savner, nemlig et fellesskap å være en del av. Dette er egentlig ikke et nytt fenomen. Mange kjenner på noe av det samme i julen, på nyttårsaften eller 17. mai. Dager som betyr mye for mange, kan også være de dagene hvor ensomhet og utenforskap kjennes aller mest.

Det betyr selvfølgelig ikke at folk ikke skal feire. Tvert imot. Gleden over slike øyeblikk er verdifull og bør deles. Samtidig synes jeg det er verdt å huske at mens tusenvis står skulder ved skulder og synger, sitter det også mennesker alene hjemme. Noen skulle ønske de hadde noen å feire med. Andre skulle bare ønske de kunne vært en del av stemningen, selv blant fremmede. Kanskje kan vi ha plass til begge perspektivene samtidig, både den store folkefesten og litt omtanke for dem som opplever at slike kvelder gjør utenforskapet litt ekstra synlig. Hvis dette gjelder deg, er du sannsynligvis langt fra alene, selv om det kanskje føltes sånn akkurat i natt. ❤️

Anonymkode: 0bf7b...63f

Er så glad for at noen tar opp dette ❤️ Jeg har slitt enormt med en ekstrem forsterkning av ensomheten min i denne perioden. Har måttet legge meg å sove tidlig dagene Norge har spilt og forsøkt å unngå sosiale medier og media i dagene etter for å slippe å se «hele Norge» feste sammen, uten at man selv var invitert på festen. Mange mener vi som er ensomme må takke oss selv, men jeg forsøkte faktisk å invitere meg selv med uten at det var plass. Og det gjør faktisk skikkelig vondt. Har hatt mye mørke tanker i denne perioden og kjente på en skuffelse når vi slo Brasil, for tanken på å holde ut med dette i enda en uke, kanskje flere er vond. Selv om jeg selvsagt unner Norge dette også. 

Anonymkode: ca2b6...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har adhd, høy empati og assosiativ tenking . Kreativ og bor i det man kan kalle en liten boomer by. Så her jeg er opplever jeg å skille meg ut. Alt det sosiale som fins er et svakt kompromiss for det jeg savner i livet. Men vurderer å flytte ja, så på den måten er det min feil. Men folk forstår ikke hvordan det er å bry seg mer og se sammenhenger andre ikke gjør. 

Anonymkode: f0e96...06f

Jeg sier dette i beste mening: du er nok ikke så unik som du tror, i alle fall ikke basert på det du skriver her.

Anonymkode: 4a752...062

[Thyra]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei, du blir som regel ikke godt kjent med noen i løpet av noen timer, men om du vil holde kontakten er faktisk helt opp til deg. 

For det er det jeg har observert at "sosialt vellykkede" faktisk gjør. Hva er nummeret ditt? Kan du legge meg til på Snap/Facebook etc.? Det tok meg lang tid å knekke denne koden selv, men det er jo egentlig selvsagt.

De fleste vil ikke være ensomme og de fleste vil ha venner, men om man aldri tør spørre vil det heller aldri skje noe.

Anonymkode: 4a752...062

Det går en hårfin grense mellom å være kontaktsøkende og å være påtrengende.

Om man prater med tilfeldige folk på gata, er det vanligvis ikke naturlig at det utvikler seg til varig vennskap. Å spørre tilfeldige folk på gata om telefonnummer og å legge til på sosiale medier vil fort bli oppfattet påtrengende.

Å være sosialt vellykket handler vel om å kunne prate lett og uanstrengt, ha en personlighet og et kroppsspråk  folk liker, være imøtekommende men ikke påtrengende, ha sosiale antenner osv. Så blir man eventuelt kjent med folk man treffer i en naturlig setting, skole, jobb, naboer, hobbyer, felles kjente osv. Ikke tilfeldige folk på gata og bussen. Vanligvis.

Om det å spørre etter kontaktinformasjon på tilfeldige mennesker man akkurat har møtt skal bli tatt positivt i mot, så må man i tilfelle være en slik type som lett blir godt likt. Mange av de som er ensomme har ikke den personligheten og det utseendet som gjør at de blir likt med en gang. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke er likandes, men at man må komme litt tettere innpå dem over tid for å se deres potensiale.

[Thyra]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er lik argumentasjon som ved at slanke mennesker vare slik naturlig. Fordi man ikke ser alle de hundre valgene de tar for å skape, og opprettholde, slankheten sin. 

Det kom ikke naturlig for dem alle sammen. Det er noe som bygges og skapes over tid - sunn kropp og gode relasjoner er begge deler ting som ikke kan fakes. Man må ta grep for å skape det, og man må opprettholde det gjennom kontinuerlige valg, hver dag. 

Selvfølgelig er det ingen som har helt likt utgangspunkt, men det eneste som er garantert, er at man ikke får resultater av å ikke prøve. Og når man prøver på noe, må man fortsette å prøve selv om man feiler. 

Anonymkode: abdc5...194

For noen kommer det å være slank naturlig, andre jobber knallhardt.

Men når det gjelder det sosiale er det faktisk veldig stor forskjell. Noen snakker lett og uanstrengt, noen elsker å møte nye folk, liker å være midtpunkt. Andre sliter med å finne ord, med å opptre naturlig sammen med folk de ikke kjenner, noen har sterk sosial angst.

Noen blir automatisk godt likt fordi de er pene, sjarmerende, har selvtillitt (men ikke for mye), et iniativ fra dem blir sett på som noe positivt.

Jeg tror fortsatt ikke de fleste sosialt vellykkede jobber knallhardt for sine relasjoner. De jobber, men det kommer naturlig. Om man "jobber hardt" med noe man er flink til og som man liker, er det ikke like hard jobb som å "jobbe hardt" med noe som gjør deg ubekvem, og som du ikke helt vet hvordan du skal gripe an.

Jeg tror ikke alle "sosialt vellykkede" klarer helt å sette seg inn i hvordan det er å være ensom.

Samtidig tror jeg heller ikke alle "ensomme" er like ensomme som de kanskje føler. Det har blitt alt for mye fokus på å framstå vellykket på sosiale media. Legge ut bilder av at man er på kule fester med kule folk. 17.mai-frokost, fotball-VM osv. Det viktigste er vel å ha noen bra mennesker i livet sitt, ikke nødvendigvis å ha en stor vennegjeng å ha champagne-frokost og feire fotball-VM med. De fleste ser faktisk fotball hjemme på sin egen TV, mange ser ikke fotball i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Det kommer nok mye an på hvorfor man evt er ensom.

Jeg har feks vært ensom deler av livet men aldri hatt sosial angst eller vært redd for folk. 

Anonymkode: 7536f...e55

[AnonymBruker]

For noen blir så store feiringer med masse berusede folk alt for voldsomt. Jeg synes slike feiringer er skikkelig ubehagelig, spesielt med berusede folk. Det lille nettverket jeg har synes det er skikkelig stas, og vil på pub eller disse store arrangementene for å se kamper. De ordner seg overnatting i sentrum for å slippe en halvtimes reisevei. 

For oss som ikke klarer hoppe og engasjere oss, så blir det veldig synlig når alle andre hopper rundt oss, og det er lett å føle seg enda mer ensom. Jeg liker ikke fotball, men kunne godt sett en kamp hjemme med noen, bare for å få selskap. Spesielt på lørdag som skulle vært feiring av 40-årsdagen min. Hadde gledet meg skikkelig til å dra ut å ta noen rolige øl med noen venner, jeg elsker gå ut på litt roligere steder! Men de må være på utested flere timer før kampstart for å få bord, så da blir det bare en kjapp middag før de stresser videre. 

Anonymkode: c34f5...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kan man ikke oppleve dette alene? Jeg bare skjønner det ikke. Jeg ser alle kampene alene og jeg elsker det! 

Anonymkode: 3625c...99e

Samme her. Blir stressa bare av tanken på å være ute  gatene blant masse folk 😅 Men hadde jeg vært ensom så hadde jeg jo bare dratt ut og feiret sammen med de som liker sånt.

Anonymkode: 4d340...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

For noen blir så store feiringer med masse berusede folk alt for voldsomt. Jeg synes slike feiringer er skikkelig ubehagelig, spesielt med berusede folk. Det lille nettverket jeg har synes det er skikkelig stas, og vil på pub eller disse store arrangementene for å se kamper. De ordner seg overnatting i sentrum for å slippe en halvtimes reisevei. 

For oss som ikke klarer hoppe og engasjere oss, så blir det veldig synlig når alle andre hopper rundt oss, og det er lett å føle seg enda mer ensom. Jeg liker ikke fotball, men kunne godt sett en kamp hjemme med noen, bare for å få selskap. Spesielt på lørdag som skulle vært feiring av 40-årsdagen min. Hadde gledet meg skikkelig til å dra ut å ta noen rolige øl med noen venner, jeg elsker gå ut på litt roligere steder! Men de må være på utested flere timer før kampstart for å få bord, så da blir det bare en kjapp middag før de stresser videre. 

Anonymkode: c34f5...1c1

Kunne du ikke feiret bursdagen din en annen dag?

Anonymkode: 1d89a...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I natt var gatene mange steder fulle av jubel, sang og mennesker som feiret en historisk fotballkveld. For mange var dette et øyeblikk de kommer til å huske resten av livet. Men jeg har også tenkt på dem som opplevde denne kvelden på en helt annen måte. For når «alle» ser ut til å være ute og feire sammen, kan følelsen av å stå utenfor bli ekstra sterk. Det er ikke nødvendigvis fordi man er mer ensom enn vanlig, men fordi kontrasten blir så stor. TV-bilder, sosiale medier og lyden av folk som jubler kan minne noen om det de savner, nemlig et fellesskap å være en del av. Dette er egentlig ikke et nytt fenomen. Mange kjenner på noe av det samme i julen, på nyttårsaften eller 17. mai. Dager som betyr mye for mange, kan også være de dagene hvor ensomhet og utenforskap kjennes aller mest.

Det betyr selvfølgelig ikke at folk ikke skal feire. Tvert imot. Gleden over slike øyeblikk er verdifull og bør deles. Samtidig synes jeg det er verdt å huske at mens tusenvis står skulder ved skulder og synger, sitter det også mennesker alene hjemme. Noen skulle ønske de hadde noen å feire med. Andre skulle bare ønske de kunne vært en del av stemningen, selv blant fremmede. Kanskje kan vi ha plass til begge perspektivene samtidig, både den store folkefesten og litt omtanke for dem som opplever at slike kvelder gjør utenforskapet litt ekstra synlig. Hvis dette gjelder deg, er du sannsynligvis langt fra alene, selv om det kanskje føltes sånn akkurat i natt. ❤️

Anonymkode: 0bf7b...63f

Takk for at du satte ord på dette, akkurat sånn føler jeg det og. Og det er ensomt og deprimerende! 

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg driter i hele fotballvm, men om man vil feire er det jo bare å gå ut og bli med i feiringen. 
Om man absolutt vil dyrke utenforheten så er det jo ingenting noen kan gjøre for å hjelpe på det. Tenker du at noen skal komme hjem til folk og dra dem med i feiringen...?

Anonymkode: 1d89a...fcb

Hvorfor er folk så forutsigbare? Jeg visste at noen ville si ",det er jo bare ..." Det er ikke det for alle. Det kan være en høy terskel å tre over å gå alene på noe sånn. 

Man må møte opp tidlig for å få plass,sitte lenge alene. Man har ingen å dele bord med og blir sittende alene,ekstra ensomt. Jeg har prøvd det før og vet. 

Anonymkode: 7204e...979

[AnonymBruker]

Til de som sier man kan se kampen alene; dere har ikke skjønt det! Jeg er ikke interessert i kampen men å oppleve stemningen og samholdet. Der kommer ensomhet og etterhvert et hat mot dette vm'et og ønsket om norsk tap så dette styret tar slutt! 

Anonymkode: 7204e...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Til de som sier man kan se kampen alene; dere har ikke skjønt det! Jeg er ikke interessert i kampen men å oppleve stemningen og samholdet. Der kommer ensomhet og etterhvert et hat mot dette vm'et og ønsket om norsk tap så dette styret tar slutt! 

Anonymkode: 7204e...979

Du kan jo gå ut og oppleve stemningen! 

Anonymkode: 3625c...99e

[AnonymBruker]

Jeg tror mange av dere som sitter og kjenner på ensomhet oppi VM glemmer at det å være enslig ikke trenger være ensbetydende med ensom. Mange som går ut ALENE på sånne store folkefester og bare deltar i stemningen, folk sitter samlet rundt bord med mange ukjente på utestedene og hoier og roper og prater om kampen og fotball - det er ikke relevant at man er bare en person. Det er flere enn dere tror som er som dere og går og føler seg "annerledes", men som likevel er der ute og prøver å delta på sine premisser. Og i akkurat sånne store folkefester som VM så er det lett å komme i prat med fremmede. Men det er jo åpenbart ikke der du får dype samtaler da, det er det jo ikke mellom de som kjenner hverandre heller. Det er ikke det man er der for. Keep it simple, finn komforten i å være enslig deltakende. 

Jeg er ikke engang fotballfan, men det er lett å la seg rive med når stemningen er så god!

Anonymkode: bc9be...188

[piggrokken]

Kjipt med de som er ensomme og sliter med å gå ut og se kampen med andre OM DET ER DET DE SELV VIL.

Det er ikke som julaften da mange sitter alene og sliter fordi julen er en familiehøytid der man sjelden slipper inn noen nye.

Men det er vm da. Alt du trenger å gjøre er å kle på deg og komme deg ut. Jeg inviterte på grilling i nabolaget på søndag til Brasil kampen, og folk jeg ikke hadde sett før kom. Jeg må si jeg likte det. Ble kjent med noen nye mennesker. Hva de stemmer på, hva slags meninger og interesser de har eller hvordan de ser ut driter jeg i, fordi vi har en felles interesse i fotball. Hos meg er alle velkommen om de vil se Norge gruse England på lørdag 😀

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du kan jo gå ut og oppleve stemningen! 

Anonymkode: 3625c...99e

Det er som jeg sa, en terskel for å gå slik alene. 

Anonymkode: 7204e...979

[Beneath the Moon]

Jeg koser meg med VM hjemme i min egen stue, jeg har ikke behov for å ha masse folk og full jubel rundt meg.  Men jeg trives i eget selskap. 

Og jeg hadde følt meg mer ensom sammen med en flokk fremmede mennesker, enn hjemme alene i min egen stue. 

Endret tirsdag kl. 08:11 av Beneath the Moon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

I natt var gatene mange steder fulle av jubel, sang og mennesker som feiret en historisk fotballkveld. For mange var dette et øyeblikk de kommer til å huske resten av livet. Men jeg har også tenkt på dem som opplevde denne kvelden på en helt annen måte. For når «alle» ser ut til å være ute og feire sammen, kan følelsen av å stå utenfor bli ekstra sterk. Det er ikke nødvendigvis fordi man er mer ensom enn vanlig, men fordi kontrasten blir så stor. TV-bilder, sosiale medier og lyden av folk som jubler kan minne noen om det de savner, nemlig et fellesskap å være en del av. Dette er egentlig ikke et nytt fenomen. Mange kjenner på noe av det samme i julen, på nyttårsaften eller 17. mai. Dager som betyr mye for mange, kan også være de dagene hvor ensomhet og utenforskap kjennes aller mest.

Det betyr selvfølgelig ikke at folk ikke skal feire. Tvert imot. Gleden over slike øyeblikk er verdifull og bør deles. Samtidig synes jeg det er verdt å huske at mens tusenvis står skulder ved skulder og synger, sitter det også mennesker alene hjemme. Noen skulle ønske de hadde noen å feire med. Andre skulle bare ønske de kunne vært en del av stemningen, selv blant fremmede. Kanskje kan vi ha plass til begge perspektivene samtidig, både den store folkefesten og litt omtanke for dem som opplever at slike kvelder gjør utenforskapet litt ekstra synlig. Hvis dette gjelder deg, er du sannsynligvis langt fra alene, selv om det kanskje føltes sånn akkurat i natt. ❤️

Anonymkode: 0bf7b...63f

Jeg også føler meg ensom. Men jeg har oppevd sååå mange ganger at å bare kaste seg med å delta, ja da er det oftest noen som plukker deg opp. Så på sett og vis er det bare å gå ut i gatene begynne å ro, og skravle litt med folk. Lettere å komme i prat, når man byr litt på seg selv, enn når andre må dra deg ut.

Jeg kjenner folk som jeg vet er ensomme. Men som jeg har gitt opp. Fordi de selv trekker seg så vekk, de  lager det ikke lett å ha konrakt med dem, når det må 30 minutter overtalelse for å bli med ut på noe. Og som signaliserer at du også er kjip om mam drar uten dem på et tidspunkt. 

At du er ensom er ikke unskyldning til å ikke delta, er det vel det jeh prøver å si. Selv om jeg skjønner hva du mener.

Anonymkode: 91f7a...d28

[AnonymBruker]

Nå må folk slutte å sutre og begynne å ta ansvar for egen lykke og egen sosialisering.

Hvis man være med ut i gatene og feire fotball-VM så gjør det! Ingenting stopper deg! Alle er glade, alle hopper, danser og klemmer på hverandre i felleskap. Man kan ikke sitte hjemme i sofaen og sutre om at man er alene når man selv velger å ikke delta.

Og, ja, dette kommer fra noen som selv har opplevd mobbing, sosial angst og utenforskap. Man må ta ansvar selv om man vil ha endring i livet.

Anonymkode: 3f677...2d5

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke styret med vm. Har ikke sett en eneste kamp. Kommer opp en del på tik tok. Det holder. Mannen er super interessert. Så han drar andre plasser for å se kamp. Mens jeg er hjemme alene. Jeg elsker det. Og han forstår ikke hvorfor jeg ikke vil se. 

Anonymkode: af026...96e