Monarki eller republikk?

[Fossegrimen]

SusieDerkins skrev (13 timer siden):

Det er jeg ikke enig i. Men du sammenlignet med Venezuela, og da blir problemet du beskrev en ikke-sak.

Poenget, som eg trur du forstod, var at eit fleirtal KAN innføre ting som per definisjon er ikkje-demokratisk. Det er fullt mogleg.

Hersketeknikken din med å stemple det som "i-landsproblem", er irrelevant.

[SusieDerkins]

Fossegrimen skrev (2 minutter siden):

Poenget, som eg trur du forstod, var at eit fleirtal KAN innføre ting som per definisjon er ikkje-demokratisk. Det er fullt mogleg.

Hersketeknikken din med å stemple det som "i-landsproblem", er irrelevant.

Jeg var uenig med deg på sak, og argumenterte for det. Det er ikke hersketeknikk.

Det som derimot er hersketeknikk, er å stemple andres argumentasjon som hersketeknikk, slik du har gjort i to-tre innlegg nå. 

[Fossegrimen]

SusieDerkins skrev (1 minutt siden):

Jeg var uenig med deg på sak, og argumenterte for det. Det er ikke hersketeknikk.

Det som derimot er hersketeknikk, er å stemple andres argumentasjon som hersketeknikk, slik du har gjort i to-tre innlegg nå. 

Du var ikkje berre ueinig med meg på sak. Du sa at det eg synst er ein viktig sak var eit "i-landsproblem". På den måten stemplar du det som EG synst er viktig som noko som er uviktig og litt patetisk å bry seg om. Det er det som meinast med omgrepet "i-landsproblem".

Det er ein hersketeknikk. Sjølve ordboksdefinisjonen, faktisk.

[blvck]

E24 har i dag en interessant artikkel om arven etter kong Harald: https://e24.no/boers-og-finans/i/vrXwbB/den-kongelige-arven-har-private-eiendeler-til-flere-hundre-millioner

For det er ikke bare «gamle penger» som skal skifte hender. Kongefamilien disponerer og eier også verdier slik som eiendommer, smykker og andre verdier med betydelig historisk og kulturell verdi.

Blant de privateide eiendommene er Kongsseteren, som er anslått til rundt 200 millioner kroner, Mågerø til 120 millioner og Prinsehytta til 70 millioner. I tillegg kommer Skaugum som vurderes til 800 millioner kroner. Kongeskipe ble gitt i gave fra det norske folk til kong Haakon VII, men har samtidig vært kong Haralds private eiendom.

I tillegg kommer en rekke smykker og tiaraer som har gått i arv gjennom kongefamilien. Dette tilhører ikke staten, men er gjenstander som historisk har vært brukt av de kongelige og som i praksis har fungert omtrent som kronjuveler.

Hva ville egentlig skjedd med alle disse verdiene dersom Norge en dag avskaffet monarkiet?

Ville historiske smykker som gjennom generasjoner har vært brukt av norske dronninger og prinsesser, fortsatt være kongefamiliens private eiendom? Ville en tidligere kongefamilie fortsatt kunne disponere Kongeskipet, selv om skipet opprinnelig var en folkegave til Norges konge? Og hva med eiendommer som Kongsseteren og Skaugum, som juridisk er private, men samtidig har en helt åpenbar historisk og nasjonal betydning?

Alstadheim var inne på noe av de samme problemstillingene i kronikken jeg skrev om for noen dager siden: Hvor går egentlig skillet mellom personen og institusjonen? 

Kongelige titler og privilegier lett blir oppfattet som en del av den enkeltes personlige identitet. Märtha har for eksempel begrunnet ønsket om å beholde prinsessetittelen med at den er en del av hvem hun er. Men den samme sammenblandingen mellom person og institusjon blir langt mer komplisert når det ikke bare handler om en tittel, men om eiendom, kunst, smykker og andre verdier med stor historisk betydning. Hvem «tilhører» egentlig disse verdiene? 

Juridisk kan en eiendom eller en tiara være privat. Men dersom verdien i stor grad skyldes at gjenstanden har vært knyttet til Norges statsoverhode gjennom generasjoner, er det ikke selvsagt at den bør følge familien dersom moarkiet opphører. Det samme gjelder Kongeskipet. Dersom det norske folk ga et skip til kong Haakon VII som Norges konge, var gaven da til personen Haakon og hans etterkommere eller til kongen som institusjon? Og skal det da tilbakeføres? 

Et internt arveoppgjør i kongefamilien er én ting. Men dersom Norge en dag skulle bli republikk, kan jeg se for meg at skillet mellom det som er kongefamiliens private eiendom, og det som i praksis bør regnes som en del av vår felles kulturarv, ville blitt langt krevende.

Etter flere generasjoner blir det svært vanskelig å skille det private fra det offentlige. Familien og institusjonen er blitt så tett vevd sammen at spørsmålet om hvem som egentlig eier historien, ikke nødvendigvis har et enkelt svar. 

Endret tirsdag kl. 15:43 av blvck

[SusieDerkins]

blvck skrev (16 minutter siden):

E24 har i dag en interessant artikkel om arven etter kong Harald: https://e24.no/boers-og-finans/i/vrXwbB/den-kongelige-arven-har-private-eiendeler-til-flere-hundre-millioner

For det er ikke bare «gamle penger» som skal skifte hender. Kongefamilien disponerer og eier også verdier slik som eiendommer, smykker og andre verdier med betydelig historisk og kulturell verdi.

Blant de privateide eiendommene er Kongsseteren, som er anslått til rundt 200 millioner kroner, Mågerø til 120 millioner og Prinsehytta til 70 millioner. I tillegg kommer Skaugum som vurderes til 800 millioner kroner. Kongeskipe ble gitt i gave fra det norske folk til kong Haakon VII, men har samtidig vært kong Haralds private eiendom.

I tillegg kommer en rekke smykker og tiaraer som har gått i arv gjennom kongefamilien. Dette tilhører ikke staten, men er gjenstander som historisk har vært brukt av de kongelige og som i praksis har fungert omtrent som kronjuveler.

Hva ville egentlig skjedd med alle disse verdiene dersom Norge en dag avskaffet monarkiet?

Ville historiske smykker som gjennom generasjoner har vært brukt av norske dronninger og prinsesser, fortsatt være kongefamiliens private eiendom? Ville en tidligere kongefamilie fortsatt kunne disponere Kongeskipet, selv om skipet opprinnelig var en folkegave til Norges konge? Og hva med eiendommer som Kongsseteren og Skaugum, som juridisk er private, men samtidig har en helt åpenbar historisk og nasjonal betydning?

Alstadheim var inne på noe av de samme problemstillingene i kronikken jeg skrev om for noen dager siden: Hvor går egentlig skillet mellom personen og institusjonen? 

Kongelige titler og privilegier lett blir oppfattet som en del av den enkeltes personlige identitet. Märtha har for eksempel begrunnet ønsket om å beholde prinsessetittelen med at den er en del av hvem hun er. Men den samme sammenblandingen mellom person og institusjon blir langt mer komplisert når det ikke bare handler om en tittel, men om eiendom, kunst, smykker og andre verdier med stor historisk betydning. Hvem «tilhører» egentlig disse verdiene? 

Juridisk kan en eiendom eller en tiara være privat. Men dersom verdien i stor grad skyldes at gjenstanden har vært knyttet til Norges statsoverhode gjennom generasjoner, er det ikke selvsagt at den bør følge familien dersom moarkiet opphører. Det samme gjelder Kongeskipet. Dersom det norske folk ga et skip til kong Haakon VII som Norges konge, var gaven da til personen Haakon og hans etterkommere eller til kongen som institusjon? Og skal det da tilbakeføres? 

Et internt arveoppgjør i kongefamilien er én ting. Men dersom Norge en dag skulle bli republikk, kan jeg se for meg at skillet mellom det som er kongefamiliens private eiendom, og det som i praksis bør regnes som en del av vår felles kulturarv, ville blitt langt krevende.

Etter flere generasjoner blir det svært vanskelig å skille det private fra det offentlige. Familien og institusjonen er blitt så tett vevd sammen at spørsmålet om hvem som egentlig eier historien, ikke nødvendigvis har et enkelt svar. 

Jeg synes det er ganske selvsagt at smykkene er private. De har gått i arv fra mor til datter i mange forskjellige land gjennom generasjoner, og er ikke knyttet til et bestemt land. Mange av dem tilhørte ikke en monarks familie.

Samme med Skaugum. Kong Haakon betalte for Skaugum. Prinsehytta fra en gave til kong Olav fra svenske kongelige slektninger. Mågerø har de betalt selv, bl.a. ved at Sonja solgte sin hytte på Tjøme, som hun hadde med seg inn i ekteskapet.

De det kanskje kan stilles spørsmål ved er Kongsseteren (kroningsgave) og tildels kongeskipet.

 

Endret tirsdag kl. 15:59 av SusieDerkins

[blvck]

SusieDerkins skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er ganske selvsagt at smykkene er private. De har gått i arv fra mor til datter i mange forskjellige land gjennom generasjoner, og er ikke knyttet til et bestemt land. Mange av dem tilhørte ikke en monarks familie.

Samme med Skaugum. Kong Haakon betalte for Skaugum. Prinsehytta fra en gave til kong Olav fra svenske kongelige slektninger.

De det kanskje kan stilles spørsmål ved er Kongsseteren (kroningsgave) og tildels kongeskipet.

 

Noe, ja , men kanskje ikke alt?

Jeg skal ikke påberope meg å ha full oversikt over alle smykkene kongefamilien eier, og jeg er enig i at mye åpenbart er privat familiearv. Samtidig kan jeg godt se for meg at enkelte gjenstander, både smykker, kunst og annet, over tid har fått en så sterk tilknytning til norsk historie og kongehuset som institusjon at de også har en kulturell verdi utover det rent private. 

Da er spørsmålet: Hvem skal avgjøre hva som bare er privat eiendom, og hva som har en slik nasjonal eller kulturhistorisk betydning at det bør bevares for fellesskapet?

Hvis monarkiet en dag opphører, og de tidligere kongelige ikke selv velger å overdra slike gjenstander eller eiendommer til staten, ser jeg egentlig for meg at staten eventuelt måtte kjøpe dem ut (frivillig så klart) dersom man ønsker å sikre dem for ettertiden. Det kan fort bli dyrt, og det kan også bety at enkelte kulturhistoriske verdier forblir i privat eie eller i verste fall forsvinner ut av landet fordi de tidlgiere kongelige ikke ønsker å selge dem. 

Jeg påberoper meg ikke å ha noen fasit på dette. Jeg synes bare det er en interessant problemstilling, særlig sett i lys av diskusjonen om titler: Hvor går egentlig grensen mellom det som tilhører familien som privatpersoner, og det som gjennom generasjoner har blitt så tett knyttet til monarkiet at det også oppfattes som en del av vår felles historie?

[SusieDerkins]

blvck skrev (4 minutter siden):

Noe, ja , men kanskje ikke alt?

Jeg skal ikke påberope meg å ha full oversikt over alle smykkene kongefamilien eier, og jeg er enig i at mye åpenbart er privat familiearv. Samtidig kan jeg godt se for meg at enkelte gjenstander, både smykker, kunst og annet, over tid har fått en så sterk tilknytning til norsk historie og kongehuset som institusjon at de også har en kulturell verdi utover det rent private. 

Da er spørsmålet: Hvem skal avgjøre hva som bare er privat eiendom, og hva som har en slik nasjonal eller kulturhistorisk betydning at det bør bevares for fellesskapet?

Hvis monarkiet en dag opphører, og de tidligere kongelige ikke selv velger å overdra slike gjenstander eller eiendommer til staten, ser jeg egentlig for meg at staten eventuelt måtte kjøpe dem ut (frivillig så klart) dersom man ønsker å sikre dem for ettertiden. Det kan fort bli dyrt, og det kan også bety at enkelte kulturhistoriske verdier forblir i privat eie eller i verste fall forsvinner ut av landet fordi de tidlgiere kongelige ikke ønsker å selge dem. 

Jeg påberoper meg ikke å ha noen fasit på dette. Jeg synes bare det er en interessant problemstilling, særlig sett i lys av diskusjonen om titler: Hvor går egentlig grensen mellom det som tilhører familien som privatpersoner, og det som gjennom generasjoner har blitt så tett knyttet til monarkiet at det også oppfattes som en del av vår felles historie?

Det er mange mennesker som eier verdifulle gjenstander som har en felles kulturhistorisk interesse. Det gjør dem ikke mindre private. Dette for eksempel. Vi kan ikke bare inndra dem liksom.

[blvck]

SusieDerkins skrev (1 minutt siden):

Det er mange mennesker som eier verdifulle gjenstander som har en felles kulturhistorisk interesse. Det gjør dem ikke mindre private. Dette for eksempel. Vi kan ikke bare inndra dem liksom.

Absolutt, og jeg mener heller ikke at staten bare skal kunne inndra slike verdier. Som jeg skrev måtte en eventuell overføring basere seg på frivillighet eller at staten kjøper dem (også frivillig).

Det er helt riktig at det finnes store kunstsamlinger og andre kulturhistorisk viktige gjenstander i privat eie. Spørsmålet om hva staten bør forvalte, og hva som bør regnes som nasjonale kulturverdier uten nødvendigvis å være statlig eid, er derfor mye større enn bare kongefamilien.

Men akkurat i denne tråden om monarki og republikk ønsket jeg å løfte en avgrensede problemstillingen knyttet til de kongelige: Hva skjer med eiendommer, smykker og andre gjenstander som er privateide, men som samtidig gjennom generasjoner har blitt tett forbundet med monarkiet og norsk historie, dersom monarkiet en dag blir avskaffet?

Jeg mener ikke at det finnes et enkelt svar på det, bare at det er en interessant gråsone mellom privat eierskap, kulturhistorisk verdi og det vi oppfatter som en del av vår felles nasjonale historie.

[Gulline]

SusieDerkins skrev (6 minutter siden):

Det er mange mennesker som eier verdifulle gjenstander som har en felles kulturhistorisk interesse. Det gjør dem ikke mindre private. Dette for eksempel. Vi kan ikke bare inndra dem liksom.

Det snakk om verdier som er gitt dem i kraft av å være kongelig. Et eksempel her er kongeskipet, masse verdifull kunst og mye, mye mer. 

Du kan ikke sammenligne med Brudeferden i Hardanger som ble kjøpt til høystbydende på auksjon. 

[SusieDerkins]

Gulline skrev (4 minutter siden):

Det snakk om verdier som er gitt dem i kraft av å være kongelig. Et eksempel her er kongeskipet, masse verdifull kunst og mye, mye mer. 

Du kan ikke sammenligne med Brudeferden i Hardanger som ble kjøpt til høystbydende på auksjon. 

Jo, det kan jeg og det gjorde jeg, fordi poenget var privat eierskap til gjenstander av nasjonal interesse.

Smykkene er ikke gitt dem i kraft av å være kongelige.

Endret tirsdag kl. 16:31 av SusieDerkins

[Sannhetsøkende]

Fossegrimen skrev (På 14.9.2026 den 19.54):

Alle problem ein tar opp i Noreg er i-landsproblem. Å ha monarki er også eit i-landsproblem. Dropp hersketeknikkane.

Enig her.

[Justlooking]

Tidligere for monarkiet, nå ønsker jeg republikk med en respektert kulturpersonlighet som president. Klarer ikke de nye øverste lederne for monarkiet. Og orker heller ikke en slimål av en politiker. 😊

[enkefru]

Aktuelt i Aftenposten, utfordrer påstanden:
«At konstitusjonelle monarkier er blant verdens mest stabile demokratier.»

«Fra tid til annen diskuteres – og stemmes det over – hvorvidt Norge bør avvikle monarkiet. Senest i februar diskuterte politikerne hvorvidt Norge burde endre grunnlovens første paragraf.
Da det ble stemt over forslaget, falt det med 150 mot 17 stemmer.»

https://www.aftenposten.no/norge/i/9pMjwl/vil-avskaffe-monarkiet-i-norge-tenk-om-trump-var-konge

Endret 4 timer siden av enkefru

[Krokenguri]

CeXNS skrev (På 29.8.2026 den 19.04):

Problemet er at monarki er udemokratisk, fordi folket nettopp ikke velger statsoverhodet. Det er pr def udemokratisk

Så kan man hevde at vi jo kan beslutte at vi ikke vil være monarki lenger, men i praksis er det jo umulig å få saken fremmet. Er monarkiet vårt da demokratisk? 
 

Det er demokratisk i den grad at folket støtter pr dd et monarki. Spørmål i stortinget av folkevalgte , om vi skulle fortsette med monarki eller ikke, ønsket også videre monarki. 

Selv om vi ikke velger regenter hvert år, så kan vi også velge på demokratisk måte å ikke ha dem. Så lenge støtten deres er i flertall, så vil de forbli der. 

Så jo det er demokratisk slik vi har det

[Gulline]

Krokenguri skrev (14 minutter siden):

Det er demokratisk i den grad at folket støtter pr dd et monarki. Spørmål i stortinget av folkevalgte , om vi skulle fortsette med monarki eller ikke, ønsket også videre monarki. 

Selv om vi ikke velger regenter hvert år, så kan vi også velge på demokratisk måte å ikke ha dem. Så lenge støtten deres er i flertall, så vil de forbli der. 

Så jo det er demokratisk slik vi har det

Det føles ikke særlig demokratisk at man blir tvunget til å stemme Rødt, SV eller MDG for å ha en forhåpning om folkeavstemming om fortsatt monarki.
Og når man ser at et så stort flertall på stortinget stemmer for fortsatt monarki så er det helt håpløst for de som ønsker en avvikling av kongehuset. 
Jeg er fristet til å stemme blankt for å markere protest mot det systemet. 

[Username6877]

Gulline skrev (1 time siden):

Det føles ikke særlig demokratisk at man blir tvunget til å stemme Rødt, SV eller MDG for å ha en forhåpning om folkeavstemming om fortsatt monarki.

Man trenger ikke det, dersom støtten til republikk hadde økt og holdt seg på et flertall ville flere partier utvilsomt støttet folkeavstemning. Slik det er idag står støtten til monarkiet vårt fjellstøtt i folket, så det er ikke noe vits i å holde en folkeavstemning for å bekrefte det man allerede vet; at nordmenn ikke ønsker noen republikk.

[SusieDerkins]

enkefru skrev (2 timer siden):

Aktuelt i Aftenposten, utfordrer påstanden:
«At konstitusjonelle monarkier er blant verdens mest stabile demokratier.»

«Fra tid til annen diskuteres – og stemmes det over – hvorvidt Norge bør avvikle monarkiet. Senest i februar diskuterte politikerne hvorvidt Norge burde endre grunnlovens første paragraf.
Da det ble stemt over forslaget, falt det med 150 mot 17 stemmer.»

https://www.aftenposten.no/norge/i/9pMjwl/vil-avskaffe-monarkiet-i-norge-tenk-om-trump-var-konge

Det er vel ikke akkurat påstanden om at de er det, som blir utfordret, men om det er noe mer enn sammenheng, altså om det er årsakssammenheng. Jeg er ikke overrasket over at det pekes på andre årsaker.

Men uavhengig av årsak, så viser jo fakta at påstanden om at monarki per def er udemokratisk eller at republikk per def er demokratisk, ikke holder. Den viser og at monarki ikke står i veien for demokrati, eller at republikk er garantist for demokratiet.

[SusieDerkins]

Gulline skrev (1 time siden):

Det føles ikke særlig demokratisk at man blir tvunget til å stemme Rødt, SV eller MDG for å ha en forhåpning om folkeavstemming om fortsatt monarki.
Og når man ser at et så stort flertall på stortinget stemmer for fortsatt monarki så er det helt håpløst for de som ønsker en avvikling av kongehuset. 
Jeg er fristet til å stemme blankt for å markere protest mot det systemet. 

Ja, demokratiet er skikkelig håpløse greier, du. Håpløst at ikke mindretallet i Rødt, SV og MDG får bestemme dette.

Ser du ikke hva du skriver????