AnonymBruker Skrevet 4. mars #81 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg ble skrevet ut av dps da jeg fikk ufør. Det er desverre veldig vanlig. Går på medisiner allerede, og har blitt grundig utredet og vet hvilke diagnoser jeg har. Kanskje jeg ikke var flink nok i terapien, siden den ikke hjalp noe særlig. Det jeg tror jeg trenger er en person som man rettlede meg i sosiale situasjoner og lære meg å fungere. Jeg har ekstremt lite sosial trening da jeg aldri har vært i noe velfungerende miljø, ble mobbet på skolen og alltid vært utenfor. Gått glipp av mye øvelse. Anonymkode: c0265...577 Det siste du skriver her kan kommunen hjelpe deg med, psykiatritjenesten. Be fastlegen din om å bli henvist dit. Har du forresten prøvd å få noen nettvenner? Skrive med noen her på KG eller finne noen i en gruppe på facebook som har samme interesse som deg? Anonymkode: 5eefe...bd4
AnonymBruker Skrevet 4. mars #82 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvordan klarte du å kapre han du er sammen med da, hvis du har problemer med å møte nye mennesker? Anonymkode: 76c27...7a5 Det går mer på at han er unormalt god og enkel å være med. Han var aldri noe problem for meg å møte, selvom folk flest er det. Anonymkode: c0265...577
AnonymBruker Skrevet 4. mars #83 Skrevet 4. mars Nå har ikke jeg hatt din oppvekst, men jeg lever alene, har ingen venner, og få i familien. Men jeg trives med det. Jeg skjønner ikke hvorfor du er så desperat etter å være med andre mennesker når du føler du må maskere og havner i konflikt hele tiden. Er det ikke friere og bedre å øve på å trives i eget selskap? Anonymkode: 2e625...7ab 4 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars #84 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (45 minutter siden): Her ser det fra utsida ut som du aktivt motarbeider et system som du allerede mener motarbeider deg. Og det er forståelig, men du blir ikke bedre av det. Det er ikke sikkert det blir noe bedre av å skifte fastlege, men jeg skifta tre ganger i fjor (pga flytting og rot). Alle gangene tok det mye kortere tid enn forespeila. Å ikke ville skifte fastlege er en annen ting, og du føler deg kanskje tryggere med en du har (men ikke liker) enn en ny (som du har bestemt deg for at du hater?) Beskrivelsen av opplevelsen din med psykiatrisk sykepleier vitner jo også om at du er for fokusert på å outsmarte systemet, og føler deg for god for hjelp. Da hjelper det ikke hvor god hjelpen enn måtte være. Det er vondt å ha det sånn, men du må begynne å jobbe med disse mønstrene hvis du skal få det bedre! Så lenge du tviholder på den selvforståelsen og det narrativet du har så kommer du ingen vei. Jeg veit det er tøft, men selv om du desperat ønsker endring så jobber du desperat mot den og blir i det trygge, vonde. Anonymkode: 28288...1cf Takk for svar, selvom jeg ikke er enig i det du sier. Eller noe av det er jeg enig i. Jeg er enig i at jeg ikke vil bytte lege fordi den jeg har er trygg, selvom vi ikke har god kjemi. Er redd for å få en enda dårligere relasjon til ny lege og da er det ikke verdt å bytte. Er der så sjeldent uansett. Og ja, jeg er klar over at jeg er problemet i relasjonen. Det avsnittet om den psykiatriske sykepleieren er der jeg er uenig. Og jeg skjønner ikke helt hva du mener, hvordan prøvde jeg å outsmarte systemet? Problemet der var at opplegget jeg fikk avvek fra opplegget psykologen fra dps min hadde søkt om, og som jeg og den psykiatriske sykepleieren hadde blitt enige om på den første timen vi hadde. Og jeg hadde ingen konflikter med henne, og jeg avsluttet heller ikke (men hadde mye fravær, som jeg alltid har). Så jeg diltet etter henne det året jeg hadde tiltaket. Grunnen til at jeg ikke avsluttet er fordi jeg ønsker hjelp og ville fortsette å gi dette en sjanse. Anonymkode: c0265...577
AnonymBruker Skrevet 4. mars #85 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Dette traff meg skikkelig. Du beskrev meg på en prikk. Mye bedre enn jeg noengang har klart å sette ord på det. Og ja, jeg har lullet meg altfor dypt nedi rustningen min, og finner ikke lenger veien ut. De har frisklivssentralen her, men tror du det er nok for meg med å bli med der? De har sånne trimgrupper med pensjonister på dagtid. Kan det hjelpe meg å gå der? Eller er det bare ment som en start for tyngre hjelp etterhvert? Anonymkode: c0265...577 Alt hjelper. Bare det å komme seg ut av huset tenker jeg. Rein øving, og, aktivitet er godt for ett slitent hode.. Om en sitter isolert i eget hus, så er det jo ikke det letteste å komme igang med noe som helst, og en får ikke plukket opp tilbud som kan passe en rundtom. Og tilbud som frisklivssentralen er lavterskel og brukertilpasset. Anonymkode: 8b437...20c 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars #86 Skrevet 4. mars Jeg bor også i en fattig kommune, men fikk tilbud om "Kurs i mestring av belastning" da jeg var deprimert. Dette er et metakognitivt kurs for mennesker som har en eller annen belastning i livet som de sliter med. Sjekk om din kommune har det, og søk deg inn! Du betaler noen hundrelapper for en bok/oppgavehefte som brukes i kurset, men ellers er det gratis. Du vil møte mange ulike mennesker som har det tungt og sliter psykisk på grunn av dette, så du vil være omgitt av likesinnede. Dette gjør at du vil møte mer forståelse enn ute blant folk. Kurset blir ledet av en kursleder som har lang efaring innen metakognitiv terapi og minst en vernepleier. Det er samtale med andre deltakere og man velger selv hvor aktiv man vil være i samtalene og hvor mye man vil dele av egen historie. Man møtes med mye forståelse og medfølelse, men utfordres samtidig på hvordan man kan ta bedre valg for seg selv for å få det bedre. De sier tydelig i fra om at de er der for å gi de rette verktøyene, men at man selv må ta jobben med å bruke verktøyene til å hjelpe seg selv. Det kan kanskje være godt for deg at du er sammen med andre, men likevel styrer mye selv hvor mye du involverer deg i de felles samtalene. Jeg var i alle fall storfornøyd med dette kurset og savnet disse timene når kurset var over. Tenker at alle som sliter, enten mye eller bare litt, burde gå på et sånt kurs. Man lærer masse om seg selv, og det føles veldig fint å være en del av en gruppe der man er så forskjellige men likevel har noe felles som man finner felles trøst i. Jeg møtte faktisk en person der som jeg kjente litt i fra før, og ble kjent med en annen side av vedkommende. Jeg fikk en ny forståelse av hva hen sto i, og da vi møttes i en annen sammenheng lenge etter at kurset var over, hadde vi på en måte en felles "hemmelighet" som vi kunne snakke om. Det gir en unik følelse av fellesskap. Kanskje dette også kan gi deg noen nye bekjentskaper som kan bli til noe mer? https://psykiskhelse.no/kurs-2/meld-deg-pa-kurs/vil-du-pa-kib-kurs/ Anonymkode: 88f80...f9d 1 3
AprilLudgate Skrevet 4. mars #87 Skrevet 4. mars Jeg leser deg dithen at noe her kan være vanskelig å endre på. At du har piggene hardt ute etter omfattende overgrep er jo ikke rart i det hele tatt. Jeg tror du må akseptere at du ikke kan få ALT du ønsker deg med unnvikende personlighetsforstyrrelse+dype traumer. MEN, du kan få noe. Jeg tror en besøksvenn som er klar over det du skriver her kan være et første skritt. Du trenger å øve litt, men ikke på alt. Jeg tror også du kunne fått glede av dyr. Om du er glad i dyr da? 2
AnonymBruker Skrevet 4. mars #88 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Takk for svar, selvom jeg ikke er enig i det du sier. Eller noe av det er jeg enig i. Jeg er enig i at jeg ikke vil bytte lege fordi den jeg har er trygg, selvom vi ikke har god kjemi. Er redd for å få en enda dårligere relasjon til ny lege og da er det ikke verdt å bytte. Er der så sjeldent uansett. Og ja, jeg er klar over at jeg er problemet i relasjonen. Det avsnittet om den psykiatriske sykepleieren er der jeg er uenig. Og jeg skjønner ikke helt hva du mener, hvordan prøvde jeg å outsmarte systemet? Problemet der var at opplegget jeg fikk avvek fra opplegget psykologen fra dps min hadde søkt om, og som jeg og den psykiatriske sykepleieren hadde blitt enige om på den første timen vi hadde. Og jeg hadde ingen konflikter med henne, og jeg avsluttet heller ikke (men hadde mye fravær, som jeg alltid har). Så jeg diltet etter henne det året jeg hadde tiltaket. Grunnen til at jeg ikke avsluttet er fordi jeg ønsker hjelp og ville fortsette å gi dette en sjanse. Anonymkode: c0265...577 Du veit mye bedre enn meg hva som er detaljene rundt opplegget med sykepleieren. Det jeg sikta til, er at beskrivelsen din av hvordan du "la feller" og generelt behovet du viser for å diskreditere og devaluere opplegget. Det kan godt hende det var dårlig, men det er dessverre også en veldig vanlig tendens ved personlighetsforstyrrelser at man ikke har den tilliten til andre som skal til for å få utbytte av behandling. Det blir fort selvoppfyllende profetier, at opplegg er dårlige. Men som jeg skreiv i et innlegg tidligere, det betyr selvfølgelig at du bør få hjelp av noen med kompetanse på traumer. Inntil du får det håper jeg det kan være noe hjelp i å forstå hvordan det ser ut fra utsida, og vite at du ikke er aleine, selv om det føles brutalt. Anonymkode: 28288...1cf
AnonymBruker Skrevet 4. mars #89 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (58 minutter siden): Jeg tror prester har hørt mye. Jeg hørte en terapeut som sa" du må gråte foran noen og få trøst, for å leges. Du kan gråte tusen ganger alene uten at det hjelper". Du er jo reflektert rundt din situasjon, du er søkende, Det virker som du har mye godt i deg... Og vet du hva? Du virker ikke frekk her. Du virker åpen, ærlig og som en fin person som er fortvilet. Og det er ikke alle som svarer deg like fint, men DU svarer ordentlig tilbake. Jeg tror du har mye potensiale.. Jeg ville nok prøvd å komme med på en samtalegruppe igjen, og det virker jo som om at du har kommet lenger med deg selv enn forrige gang Kanskje du kan øve deg på nabo, noen i butikken, en besøksvenn. Eller noe der du slipper å prate så mye, men bare være. Klappe deg selv på ryggen når du føler du mestrer å la ting gå, være hyggelig, og også om du skulle bli mye. Da går det bedre neste gang. Jeg vet jo ikke hvor du bor, og hvilke tilbud du har, men du må gjerne ringe kommunen og høre hva slags tilbud de har. Anonymkode: e3924...fbb Tusen takk for fint svar. Jeg skal være ærlig og si at jeg på et par innlegg har skrevet et spydig svar, og så moderert meg og skrevet et nytt et. Så hadde denne samtalen vært muntlig, hadde den nok vært litt verre uten sletteknappen. Men godt å høre at de svarene jeg har publisert har vært ok. Bruker som sagt også denne tråden for litt sosial trening. Har ikke glemt at jeg har fått kritikk også, og tar til meg det også for å lære. Skal som sagt undersøkelse litt hva som finnes av tilbud her. Er bare så redd for å brenne flere broer, så det blir ubehagelig å bo her. Lite sted på østlandet. Anonymkode: c0265...577 1 3
AprilLudgate Skrevet 4. mars #90 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Så trist å høre at du sitter i samme båt som meg. Om enn i mildere grad, men det spiller ingen rolle for dette er så vondt at halvparten kunne vært nok. Jeg har brukt mye tid på å prøve å få bedre selvfølelse og føler jeg har kommet et lite stykke på vei. Men ja, så kommer neste konflikt/kritikk/avvisning og alt raser sammen igjen og jeg får bekreftet at jeg er problemet og passer ikke inn/er ikke god nok. Det stables jo opp inni meg og kroppen holder regnskap på antall bekreftelser på om jeg er god nok eller ikke. Det er utrolig vanskelig å ignorere dette og møte en ny situasjon med åpent sinn likevel. Du skrev at jeg avviser alle råd, og det er overraskende å høre for jeg føler det ikke sånn? Og en annen skrev tidligere at jeg kverulerer. Det var også overraskende. Er virkelig selvinnsikten min så dårlig? For jeg føler helt ærlig at jeg svarer hyggelig og åpent og er positiv til alle her. Føler jeg har tatt flere råd, og har bokmerket alle linker jeg har fått. Anonymkode: c0265...577 AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Dette traff meg skikkelig. Du beskrev meg på en prikk. Mye bedre enn jeg noengang har klart å sette ord på det. Og ja, jeg har lullet meg altfor dypt nedi rustningen min, og finner ikke lenger veien ut. De har frisklivssentralen her, men tror du det er nok for meg med å bli med der? De har sånne trimgrupper med pensjonister på dagtid. Kan det hjelpe meg å gå der? Eller er det bare ment som en start for tyngre hjelp etterhvert? Anonymkode: c0265...577 Så ville jeg bare si at jeg opplever du ordlegger deg med god selvinnsikt, respekt i tråden her - så fullstendig umulius er du jo ikke. Jeg tror feks nettvennskap kunne funket å prøve seg på som en start. Alle med behov kan oppsøke frisklivssentral 4 2
AnonymBruker Skrevet 4. mars #91 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Da vil jeg påstå at sykepleieren ikke gjorde jobben sin. Virker som hun trodde at det eneste du trengte var å komme deg ut, og så glemte hun at du trenger å øve deg på å samhandle med og bli trygg på andre mennesker. Jeg mener at hun burde så langt det lot seg gjøre ha latt være å gjøre private ærender. Hun burde ha tatt deg med inn i situasjoner der du måtte treffe og forholde deg til andre mennesker, og hjulpet deg ved å analysere situasjonene og rettlede deg. Det du trenger er jo åpenbart å bli trygg både på deg selv og andre. Nå har ikke jeg problemer av samme grad som deg, men jeg kjenner meg faktisk igjen i én ting: det å anstrenge seg og maskere fordi man er redd for å si/gjøre feil. For min del handler det mye om skamfølelse, at jeg er livredd for å være "hun vanskelige" eller "hun rare". Da er det fort å gå i forsvarsposisjon og man blir veldig dårlig på å ta imot kritikk, uansett hvor saklig den er. Piggene er ute og man svarer ofte krassere enn man tenker over. Jeg vet ikke om dette er noe som vil funke for deg, men jeg har lært at noe som virkelig funker er å legge seg flat og beklage, selv når man er irritert og føler at man har rett. Jeg mener ikke å være en dørmatte som aldri står opp for seg selv, men når man har bæsjet på leggen og sagt/gjort noe galt, og er redd for å bli lagt for hat eller stemplet som en sur Karen, så funker det fjell å bare stå i det og eie sine feil. Det føles ofte feil å "gi den andre rett" når man er frustrert og irritert selv, og kanskje til og med mener den andre har gjort noe feil. Men greia er at man møter så mye mer forståelse og respekt (og blir veldig godt likt) når man beklager det man har sagt/gjort og ber om unnskyldning. Bare tenk selv hvor deilig det er når du opplever at noen har gjort noe galt, og så legger de seg flat og tar på seg mye av skylden. Kjenner du ikke både lettelse, glede og ganske så mye respekt for vedkommende? Send ut mest mulig av det du vil ha tilbake. Vil du ha mer respekt og forståelse? Tving deg selv til å tilgi og vis forståelse når andre har en dårlig dag eller driter på draget. Tillat deg å være "svak" og be om unnskylding også når du føler at den andre har mer feil. Du ble selvsagt irritert og gikk i forsvarsposisjon, både fordi han var i overkant frekk/streng og fordi du kanskje følte deg irettesatt og urettferdig behandlet. Da er det fort å gå i forsvarsposisjon og begynne å diskutere. Neste gang dette skjer, prøv å tenk at vedkommende har en dårlig dag og/eller sliter med litt av det samme som deg (høres sintere/frekkere ut enn vedkommende egentlig er). Lytt til dem, og si at du beklager ulempen men at du gjerne ønsker å gå tur i skogen av og til. Spør deretter om det finnes noen måte å imøtekomme dette på. Er det spesielle tidspunkter det passer bedre å følge løypene? Kan du for eksempel benytte løypene når det er kaldt og hardtråkket? Selv om det føles som et nederlag å imøtekomme sure folk, så tenk at du ville satt pris på å bli møtt på samme måte om du var i overkant krass mot noen. Du trenger ikke smiske og gjøre deg til, bare vær på tilbudssiden og prøv å finne en løsning som passer for begge. Hvis da vedkommende er skikkelig drittsekk og fortsetter å være sur og vanskelig, så si "nei vel", takk for deg og gå. Så kan du heller stange hodet i veggen og blåse ut når du kommer hjem (men ikke la det gå ut over mannen, annet enn å eventuelt be om å få innspill fra han). Når det er sagt, så kan du jo høre med utstyrssentralen i kommunen om de har ski eller truger å låne ut. Eventuelt se om du finner rimelige ski/truger brukt. Søk gjerne utenfor sesongen. Dessverre tror jeg du har truffet på en psykiatrisk sykepleier som overhodet ikke gjorde jobben sin, for dette høres jo helt ubrukelig ut. Jeg ville ha prøvd på nytt med en annen sykepleier. Har du noen interesse for matlaging, kunst eller lignende? Det er jo typiske hobbyer som er individuelle men samtidig sosiale. Du gjør din greie på egen hånd, men har samtidig folk sammen med deg som du kan snakke med, helt uten noen forpliktelser. Tør å være litt sær, men prøv å ikke vær krass. Jo mer du slipper folk innpå deg, jo mer ser de hele deg og tolererer mer av de negative sidene dine. Husk at alle har dårlige sider, alle har dårlige dager og alle gjør dumme ting av og til. Det er flaut og man er redd for å bli dømt, men man husker sånne episoder mest selv. Ikke be om unnskyldning for den du er, men våg å be om unnskyldning når du sårer andre. Det er ikke enkelt, men du må bare øve deg og prøve å stå i det mens det står på. Plutselig en dag møter du noen som ser deg, og som ser det som ligger bak skjoldet. Noen som ser forbi krasse ord og konflikt, og ser det som ligger bak. Klarer du å finne én person som forstår deg og liker deg for den du er, så har du allerede kommer deg milevis fremover! Jeg ønsker deg lykke til! Anonymkode: 88f80...f9d Takk for grundig svar. Angående det du sier om å legge seg flat og fortså den andre i diskusjoner, så er jeg fæl til å gjøre dette om til en hersketeknikk. At jeg sier alle de tingene du skrev men i en litt nedlatende tone og jeg mener det ikke i det hele tatt. Men jeg skal virkelig prøve å endre dette å si det på nøytral måte. Og kanskje etterhvert mene det på ekte, for alt vrenger seg i meg av å tenke på å legge meg flat for en urimelig person. I første omgang har jeg og samboer blitt enig om at jeg skal bare forlate situasjon neste gang noe skjer. Håper av hele mitt hjerte jeg klarer det. For jeg vet at om jeg åpner munnen og sier en eneste ting, så er det gjort. Angående den psykiatriske sykepleieren var det et litt merkelig opplegg ja. Jeg pratet med psykologen på dps om det underveis, og jeg og han endret målet mitt til å holde ut dette opplegget til det gikk ut (ett år), isteden, for det er også noe jeg trenger øvelse i. Er fæl til å slutte på alt. Og det klarte jeg, så fikk jo en liten seier der, selvom det ikke hjalp på det sosiale. Har mange interesser, desverre er kurs i ting dyrt. Men vil ha det som mål å kunne begynne på noe etterhvert, er nok ikke klar enda. Anonymkode: c0265...577 2
AnonymBruker Skrevet 4. mars #92 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Nå har ikke jeg hatt din oppvekst, men jeg lever alene, har ingen venner, og få i familien. Men jeg trives med det. Jeg skjønner ikke hvorfor du er så desperat etter å være med andre mennesker når du føler du må maskere og havner i konflikt hele tiden. Er det ikke friere og bedre å øve på å trives i eget selskap? Anonymkode: 2e625...7ab Å ønske relasjoner med andre mennesker er ikke desperasjon – det er helt normalt. Vi er sosiale vesener, og behovet for tilhørighet er ganske grunnleggende i psykologien. Det er fint at du trives i eget selskap, men det gjelder ikke alle. Anonymkode: 40b35...859 2
AnonymBruker Skrevet 4. mars #93 Skrevet 4. mars Nooni skrev (1 time siden): Skjønner. Nå forklarte du det bedre. Hvis du kjenner dine triggere så kan det kanskje være lurt å styre unna dem i første omgang, eventuelt få hjelp fra samboer til å avslutte og forlate når triggere oppstår og før det blir en konflikt. Feks ved at han gir deg et kodeord. Avslutt da før du begynner å rope/skrike, kalle folk stygge ting, være urimelig. Takk for deg på en fin måte - skyld på hodepine, trøtthet eller annet, og forlat. Mitt forslag er at du jobber med potensielle konflikter og kommunikasjon FØR det blir konflikter. Selv om du ikke nødvendigvis har et sinneproblem, så anbefaler jeg deg å undersøke om det finnes sinnemestringskurs i din kommune/fylke. Der lærer man kommunikasjon og konflikthåndtering. Hvordan man selv bidrar til å eskalere en konflikt og dempe den, man får prøve ut ulike scenario og føle de ulike strategiene på kroppen, sammen med andre. Du har noen forsvarsstrategier som ikke er hjelper deg, snarere lager de masse problemer for deg. Det eneste som kan hjelpe er at du får hjelp til å finne ut hva du kan tenke og hva du kan gjøre/si i stedenfor de tingene som du har gjort i alle år. Og det kan et sinnemestringskurs gi deg, du trenger ikke nødvendigvis en psykolog. Det kan også være lurt å bestemme seg for å IKKE reagere på triggere. Bare avvent. La det gå. Sitt stille. Så takk for deg på en hyggelig måte, og gå. Klarer du det, bør du se på det som mestring. Selvsagt skal du, som alle andre mennesker, ha rett til å si hva du føler, mener og tenker. Men vil du bli hørt og respektert, må du øve på å formidle dette på en ok måte. Lykkes du ikke og du merker det, si umiddelbart: Det var ikke fine sagt av meg. Beklager. Takk for tips om kodeord fra samboer om når jeg skal gå. Det var kjempelurt, for når jeg tenker meg om tror jeg at jeg hadde blitt enda mer trigget om han ber meg gå når jeg allerede er veldig aktivert. For å bli bedt om å gå er triggende i seg selv. Så skal finne et nøytralt kodeord. Sinnemestringskurs har jeg aldri tenkt på. Jeg er hissig, men ikke tenkt at jeg har sinneproblemer. Men hvis de jobber med det du skriver, så er det jo noe sånn jeg (også) trenger. Skal sjekke det ut, tusen takk. Anonymkode: c0265...577 4 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars #94 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Da er det deres problem at de blir sur fordi du velger å ikke eskalere konflikten. Det er ikke ditt problem. Da vil den personen også lære seg å oppføre seg mindre konfronterende neste gang. Selv om det er surt at folk og hunder tråkker i preparerte skiløyper, så er skogen for alle og det går an å snakke til folk på et ordentlig vis og be pent om at de tar hensyn. Anonymkode: 88f80...f9d Skal prøve neste gang. Håper dette kan bli et verktøy for meg. Anonymkode: c0265...577
Mei88 Skrevet 4. mars #95 Skrevet 4. mars Sjekk om Fontenehuset har avdeling nær deg, det er et lavterskeltilbud som ikke har noen begrensninger i forhold til hvor syk eller ikke man er
Crazydoglady Skrevet 4. mars #96 Skrevet 4. mars (endret) Håper du greier å ignore de få som er veldig negative her foresten, jeg synes det virker som du absolutt er relativt reflektert, tar ansvar og skjønner at det er ting her som du må endre på om ting skal fungere bedre. Det går an å være klar over alt dette og samtidig ha reelle utfordringer og vansker knyttet til å skape denne endringen i praksis, spesielt når man har reelle traumer og begrenset med hjelp tilgjengelig og i slike situasjoner er jo sjansen stor for at man går på smell etter smell og blir retraumstisert også, noe som kompliserer et ytterligere.. Og det ER vanskelig, og sårt for de alle fleste å streve med ting som relasjoner og ufrivillig ensomhet.. Og det er vanskelig når man har traumer i bagasjen som påvirker vår tillit til relasjoner. Og oss selv. Og reaksjonene våre. Konsekvensene av disse utfordringene er det jo primært du som må leve med og det virker det jo også som du er fullstendig klar over. På godt og vondt. Men det finnes nok håp, og jeg tenker det er en god start å være klar over dette. Og å ønske å skape en endring til det bedre. Og bare det at du er åpen for slike tilbakemeldinger fra din kjæreste som du nevner her etter besøk/konflikter og tar det til deg til tross for at du ikke nødvendigvis mener/skjønner hva det er som er galt eller at det nødvendigvis skal ligge på deg, vitner jo likevel om ganske god emosjonell modenhet og gode intensjoner vil nå jeg si. Endret 4. mars av Crazydoglady 3
AnonymBruker Skrevet 4. mars #97 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg ville øvd på å bli mer bevisst på seg selv i situasjoner med andre mennesker. Dette er ikke lett, og det tar tid. Jeg sliter med at jeg blir sur og grinete når jeg er mentalt sliten. Jeg er en people pleaser som skyver egne grenser foran meg, så jeg merker ikke alltid at jeg har strukket strikken for langt, og at jeg koker over av småting. Jeg vet at når jeg blir sur av nyhetsartikler eller reklamer på tven, da må jeg ha litt luft rundt meg. I tillegg prøver jeg å leve etter to regler ved konflikter. Er det noe som omhandler meg kan jeg alltid si at det ikke passer for meg, det vil jeg ikke være med på, uten å åpne for diskusjon. I tillegg har jeg bestemt meg for at det ikke er min oppgave å overbevise andre, om så jeg har rett, og de tar feil. Om noen for eksempel skulle være hellig overbevist om at det skeive tårnet ligger i Riga, så svarer jeg ganske enkelt at da er vi uenige. Synes noen at Friends er bedre enn Frasier, da er vi uenige. Og det er greit. Det er helt uviktig for meg at de tar feil, og det kaster jeg ikke bort energien min på. Angående ensomheten og vanskelig å relatere til andre. Jeg er der selv. Jeg synes det er kjempeslitsomt. Mange pensjonister er ensomme, og glade i å prate, så jeg øver ofte på dem. Har en fast turrunde jeg går, lett å enten bare smile, eller slå av en prat med de. Dette er jo en midlertidig relasjon som jeg ikke tenker skal vare, så jeg får trent på å jatte med, småprate, overse ting som irriterer osv. Jeg pleide å se mye reality før, type big brother, for å se, skjønne og gjenkjenne personligheter, trekk, svakheter, relasjonsbygging osv. Og så prøver jeg alltid å ha i bakhodet at det jeg ønsker, er å være en raus person, selv om det innimellom er skikkelig vanskelig. Anonymkode: 330e4...49c Har du konkret tips til hvordan du blir mer bevisst på deg selv? Jeg mister tydeligvis helt hodet når jeg blir trigget. Til vanlig føler jeg meg ganske bevisst. Det var de tilbakemeldingene jeg alltid fra psykologer også, at jeg har god selvinnsikt og er reflektert. Men de så jo aldri den triggede siden min (desverre). Er flink til å stoppe opp i hverdagen og puste og tenke og utforske når jeg føler noe rart. Så jeg kjenner meg selv godt heldigvis, gjorde ikke det før. Er vel sikkert samme oppskriften når det gjelder triggere også? Lære meg å kjenne igjen at det skjer og ta grep og fjerne mer i tide. Jeg pleier å småprate med pensjonister på andre steder enn hjemme. Hvis jeg gjør det i mitt nærmiljø, kommer det til å skape en ekstra dørstokkmil for å komme meg ut på dårlige dager. Anonymkode: c0265...577
AnonymBruker Skrevet 4. mars #98 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Vil anbefale som nevnt at du kan oppsøke hjelp med hunden din hos en klubb eller instruktør, hvert fall den jeg var på hadde regel under kurs var nå Agility og Rally at andre hunder måtte være i bilen eller i bur et godt stykke unna den åpne treningsbanen når det ikke var deres tur ut. Vil tro lignende kan gjøres med adferd trening også.☺️ TS hvordan overkom du utfordringene dine for å bli sammen med kjæresten din? Kanskje noe av måten du lærte å kjenne han og etter hvert trekke inn piggene dine kan være til hjelp med å bli venner med andre? Anonymkode: 01202...b86 Det som er rart er at jeg aldri har hatt problemer i kjærlighetslivet. Sikkert fordi jeg har null traumer der, har vært kjempeheldig med alle kjærester. Men har masse traumer og problemer i relasjoner til venner og familie og ukjente, forsåvidt. Skulle ønske jeg hadde overkommet problemer i kjæresterelasjon, for da kunne jeg jo overført den kunnskapen til andre forhold. Anonymkode: c0265...577
Natriumclorid Skrevet 4. mars #99 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (4 timer siden): Vanskelig å svare på hva slags konflikter, for jeg er ikke så flink til å se meg selv utenfra. Jeg kan føle at jeg er rolig og kommer med gode argumenter og har helt rett. Så sier samboer etterpå (om han var tilstede) at jeg hevet stemmen, og avbrøt og var frekk og bare hersketeknikker. Dette er et sjokk for meg å høre, for jeg aner ikke at det skjedde sånn. Konflikter kan være at jeg er en skikkelig Karen, sånn som klager i butikk osv. Lager drama av små bagateller. Jeg klarer ikke å la ting bare gå og ikke ta kampen. Dette er pga oppveksten min, at jeg måtte ta vare på meg selv fra svært ung alder.,så hvis jeg vil ha noe, må jeg ta det. Sliter med å dele og være raus pga dette. I mer vennskapssituasjoner så sliter jeg mye med sjalusi, og kan komme med stikk. Dette har blitt mye bedre, men ikke helt borte. Jeg er en veldig brautende person som krever mye og skal ha ting, selvom det går på bekostning av andre. Sliter med samarbeid. Jeg forstår at jeg er problemet og er vanskelig å like, men jeg vet ikke hvordan jeg kan endre meg. Går ikke å skjerpe seg. Det forvirrende er at i noen relasjoner har jeg klart å gjøre alt riktig og er en blid, smilende, støttende, hjelpsom venn, men så plutselig avslutter de relasjonen likevel. Sliter også med å finne en mellomting. Enten er jeg en entitled bitch, eller så er jeg en selvutslettende dørmatte. Er sikkert derfor jeg er ekstra bitch nå, for min forrige venninne utnyttet meg grovt. Brukte mange tusen til sammen på å hjelpe henne med mat, kjørte rundt på henne og hjalp henne på alle måter. Hun slo opp når hjelpen ikke var god nok. Så nå er jeg bitter og fått enda større terskel for å skulle hjelpe andre. Anonymkode: c0265...577 Du har ihvertfall selvinnsikt og formuleringsevne. Jeg kjenner snev av gjenkjennelse i dette å være reaktiv fordi man ikke har blitt tatt i forsvar som barn. Sånt setter seg dessverre i nervesystemet. Fins det noen turgrupper i området ditt? Det er lavterskel på den måten at du ikke nødvendigvis trenger å inngå dype relasjoner, men du får selskap og er en av flokken. Det kan også være uforpliktende på den måten at du møter opp og deltar når det passer for deg. 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars #100 Skrevet 4. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Siden du har fått behandling tidligere, som ikke har virket tilstrekkelig - har du kanskje mulighet til å få ketaminbehandling? Har flere ganger lest at denne behandlingen har vært livsendrende for mennesker som har traumer og depresjon over mange, mange år, som har prøvd "alt" av ulike andre behandlinger. Anonymkode: 7d790...d80 Jeg har også hørt suksesshistorier om ketamin, men helt ærlig virker det også veldig skummelt. Tør rett og slett ikke. Anonymkode: c0265...577
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå