Dugnadsarbeid i barneidretten

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så klart er det helt supert at barna koser seg masse, det er det som gjør at jeg fortsetter å bidra! Men syntes du det er rettferdig? At jeg som ikke engang har barn innenfor idretten skal jobbe 16 timer dugnad på en helg for at disse foreldrene ikke gidder å løfte en finger for å følge opp barna sine? Når det er disse barna som ofte trenger mest å ha foreldrene tilstede? For å heie på sidelinjen, støtte opp om aktiviteten og vise at de engasjerer seg i barnets liv?

Og de aller fleste kan faktisk bidra med noe! Vi har mange såkalte "ressurssvake" foreldre i idrettslaget og de fleste av disse er superflinke! En av dem som bidrar desidert mest er en mor med kreft og et barn med kraftige utfordringer hjemme! Hun sitter kanskje ikke i dommerboden eller løper rundt, men hjelpes hun bidrar som bare det på de arenaene hun har mulighet. Når hun klarer det da er det håp for alle - det er viljen det står på!

De som ofte ikke dukker opp og bare gir faen er nemlig ofte ikke de du kaller resurssvake. De er de som ikke bryr seg og de finnes i alle samfunnslag.

Anonymkode: c0f20...8fb

👇

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Denne tråden handler om foreldre som mangler ressurser for å stiller opp, som ts mtp manglende barnevaktressurser. 

Ingen er vel uenige i at de som bare ikke gidder burde skjerpe seg. Her er diskusjonen om påtvunget dugnad når man har en god grunn. 

Anonymkode: 61517...a8a

 

Anonymkode: 61517...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

For høyt ? Virkelig ikke 

Anonymkode: 52710...c2a

Virkelig. Når man på død og liv skal dra utenlands, ha cuper i ett kjør, kamper timevis hjemmefra hver helg, overnatting på hotell og gjerne at 90% av dugnadsinntektene suges bort fra bredden og barna og rett inn i topplaget... Det er ikke noe rart idretten sliter med å holde på barna etterhvert som de blir eldre. 

Anonymkode: 61517...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har for øvrig kjennskap til flere lag som har blitt lagt ned. Ikke fordi de ikke fikk nok inntekter gjennom dugnad, men fordi foreldrene tok barna ut av laget fordi det ble for mye dugnad. Da var de rett og slett ikke nok spillere igjen til å spille kamper. Jeg kjenner også til enkelte lag som har ekstremt mye dugnader, hvor store deler av inntektene går til A-laget. Da er det lite motiverende å være 2. klasseforelder og stille på dugnad annen hver helg. 

Nettopp dette. Og det som er er at dette gjelder noen lag, ikke alle, men de det gjelder nekter å innse realitetene selv og ta en fot i bakken. I stedet kommer alle holdningene som florerer i denne tråden på løpende bånd, helt fram til laget plutselig står ribbet for medlemmer og ikke er drivverdig lenger, eller har så elendig rykte at rekrutteringen er elendig og gjennomstrømningen skyhøy så de sliter tungt. Det blir selvforsterkende. 
 

Det finnes mange eksempler på klubber som med positiv motivering og sosiale tiltak i klubben har klart å øke foreldrebidraget, og det er de samme klubbene som har en mer fleksibel holdning til dugnad og tilpasser til de som faktisk har behov for det ved å finne alternative måter alle kan bidra på, uten å tvinge f.eks. vakter ned over hodet på noen. 

Anonymkode: 61517...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg jobbet over 16 timer dugnad for noen helger siden pga foreldre som ikke gadd å ta seg bryet med å stille opp. Jeg har ikke engang barn innenfor idretten dette gjelder, men er engasjert innenfor den. Jeg skulle egentlig ha frihelg, men pga at noen alltid sniker seg unna så var det enten å brette opp armene eller å se arrangementet bli avlyst for 50-60 små håpefulle som hadde gledet seg! 

Det værste er at de som koste seg mest var barn av foreldre som aldri stiller opp! 

Jeg fatter ikke hvor samvittigheten til disse menneskene er henne? Om man ikke gidder å følge opp barna sine så får man heller finne noe annet de kan holde på med! Ikke belage seg på at noen frivillige alltid sier ja for å unngå at barna blir skadelidende for foreldrenes latskap!

Anonymkode: c0f20...8fb

Ofte er det barn av de foreldrene som av ulike grunner ikke kan/orker/greier å stille opp som trenger aktiviteten aller mest. Dette er viktig å huske på. Idretten, laget, korpset og koret betyr mye for mange barn. De er stolte over hobbyen sin og vi voksne må bare tenke på det som et spleiselag. kanskje de ekstra dugnadstimene og den innsatsen du legger inn i et idrettslag eller tilsvarende helt avgjørende for et barn som virkelig trenger en meningsfull og god fritid.

Anonymkode: 50c18...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Virkelig. Når man på død og liv skal dra utenlands, ha cuper i ett kjør, kamper timevis hjemmefra hver helg, overnatting på hotell og gjerne at 90% av dugnadsinntektene suges bort fra bredden og barna og rett inn i topplaget... Det er ikke noe rart idretten sliter med å holde på barna etterhvert som de blir eldre. 

Anonymkode: 61517...a8a

Jeg er født i 1975 og har spilt håndball, fotball og korps og oppvokst på Østlandet. Håndballkamper tok en helgdag og gjerne en time unna, fotball med samme avstand i ukedagene frem til ungdomsidretten for da smalnet det og var interkrets. Samme for mine barn idag. Da er avstandene større. 

Du som klager over cuper/helgting forstår ikke hva det gjør for det sosiale i laget, spesielt for de små.  At de bor på hotell handler nok mer om at cuper går bort fra full bespisning for da trengs det MYE mer folk til dugnad. Min ene skal til cup til helgen og det var avstemning om hotellovernatting eller ikke og det ble hotell på 4-mannsrom. 

I håndball blir det Bring og Lerøy som betyr en del helgreising land og strand og i fotball for gutta er det nasjonal serie. Det koster mer og synes ikke akkurat dugnad fra hele klubbene i nærområdet går til det, ei heller elitesatsing på senior, det er foreldre som bekoster det og gjerne litt sponsing fra lokale bedrifter, ev dugnad dekker gjerne spillerne selv. 

Foreldre jeg har snakket med fra mange klubber sier disse Bring/Lerøy/cuphelger også har vært veldig hyggelige for foreldre.  På Danacup i sommer hadde feks datterens lag med 32 spillere, men vi var 18 foreldre!!! Av de 18 var 17 foreldre på 1. laget og 1 forelder på 2. laget.  Noe som får meg over på foreldres rolle for spilleres utvikling. På barnas lag er det alltid fullt av foreldre på 1. lags kamper, selv bortekamper 2 timer unna. På 2. lagskamper er det på bortekamper stappet fullt i så få biler som mulig og selv hjemmekamper glissent, en kamp var det flere 1. lagsforeldre og så 2. lagskamp for vi kjørte våre barn for å se kampen. Noen foreldre på 2. laget har jeg aldri møtt, mange 1. lagsforeldre møter jeg 30+ ganger i året.  Foreldres interesse speiles gjerne av barnas interesse, det er vanskeligere å bli bedre uten engasjement hjemme.  

Det ER færre lag i serier idag, mange klubber slås sammen i ungdomsidrett for å kunne stille lag i alle årsklasser og det betyr mer reising dess eldre man blir selv uten at nivået er høyt. Det er ikke topping, men for å kunne gi tilbud. 

Klager du over dugnader, (tilbake til egen barndom - så var mine foreldre minst like mye opptstt med dugnad som jeg, de sto i kiosken på 17. msi, arrangerte salgsdugnader, turdugnader, arrangerte korpsturer, kioskvakter og mye mer. Spesielt mye i korpset, litt mindre i idrettslaget på grunn av lavere ambisjoner) så skyldes det din manglende interesse, men hvorfor skal DET være standard oppfatning for alle andre???  

Jeg gjør gjerne dugnad for cuper for ungene, for jeg ser hvor gøy de var. Selv var jeg med i korps KUN for å bli med på utenlandsturene vi hadde annethvert år. Uten de hadde jeg aldri aldri startet.  Vi har sett det samme at utenlandscuper har gjort at flere spillere blir værende lenger fordi de synes det er gøy med cup.  Jeg ser fortsatt tilbake med glede på alle overnattingscupene jeg var med som barn, de var høydepunktet.  Å frata barn dette fordi det koster litt eller trengs litt dugnad ødelegger mer enn mange tror.  Sønnen har ikke hatt overnattingcup på sommeren på lenge og det merkes på laget, ikke samme samhold som hos datteren som var på Danacup i sommer. 

Mine barn er i to ulike klubber nå og holdningen til dugnad er litt ulik. Klubb 1 eier anleggene selv og det krever litt dugnad, mens klubb 2 er det kommunen som eier alt og det blir mindre sånn dugnad. Der er det også større grad av foreldrebetaling OG sponsing fra foreldres bedrifter enn dugnad for cuper/sosiale tiltak/treningstøy. Her har jeg ikke solgt en eneste sokk/kake.  I klubb 1 har riktignok foreldres bedrifter også sponset treningsgensere. 

Anonymkode: a201b...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2025 den 17.07):

Jeg er alenemor til to barn. Far er ikke i bilde og besteforeldre bor halve året borte. 

Alle tre idrettene krever at foreldre skal sitte vakt i gymsal/skole. Ene idretten krever 4 dager i halvåret, de to andre krever 2 dager. Altså 8 dager i halvåret fordelt på 4 uker. Dugnadene er fra kl. 17 til 22. 

Jeg har sagt at jeg ikke kan sitte så lenge. Jeg har barn som skal i seng og opp på skole neste dag. To slike dager i en uke så er ungene helt ødelagte, sure, trøtte og gretne. De må ta fri fra sine treninger disse dagene, for jeg kan ikke følge dem. 

Jeg har spurt om jeg kan betale meg ut av disse dugnadene, men det er vist ikke mulig, da det blir mer dugnad på de andre foreldrene om jeg ikke tar vaktene. 

Er det slik at dugnad ikke lengre er hva definisjonen på dugnad er? Altså frivillig ulønnet arbeid? 

Det handler ikke om at jeg ikke ønsker og vil, men mangelen på tid og ressurs. Det er jo veldig dumt om jeg må si nei til at barna kan gå på de idrettene de vil fordi "mamma ikke kan bruke kvelder på å sitte i gumsal", når jeg gladelig betaler istedenfor. 

Anonymkode: b1da2...310

Hvem tenker du skal ta dine vakter? Er din tid viktigere enn andres tid?  Du må nok bare ta din del for laget og ikke snylte på andre.. 

Anonymkode: b8ed4...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Er man aleneforelder har man også mer enn nok som det er med jobb, hus og barn om man ikke i tillegg skal bli belemret med gratis arbeid for barnas fritidsaktivitet. Tid og krefter strekker ikke til.

Det er ikke gratis arbeid. Det er betaling for en aktivitet man frivillig har meldt barnet på. 

 

Anonymkode: fc127...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er født i 1975 og har spilt håndball, fotball og korps og oppvokst på Østlandet. Håndballkamper tok en helgdag og gjerne en time unna, fotball med samme avstand i ukedagene frem til ungdomsidretten for da smalnet det og var interkrets. Samme for mine barn idag. Da er avstandene større. 

Du som klager over cuper/helgting forstår ikke hva det gjør for det sosiale i laget, spesielt for de små.  At de bor på hotell handler nok mer om at cuper går bort fra full bespisning for da trengs det MYE mer folk til dugnad. Min ene skal til cup til helgen og det var avstemning om hotellovernatting eller ikke og det ble hotell på 4-mannsrom. 

I håndball blir det Bring og Lerøy som betyr en del helgreising land og strand og i fotball for gutta er det nasjonal serie. Det koster mer og synes ikke akkurat dugnad fra hele klubbene i nærområdet går til det, ei heller elitesatsing på senior, det er foreldre som bekoster det og gjerne litt sponsing fra lokale bedrifter, ev dugnad dekker gjerne spillerne selv. 

Foreldre jeg har snakket med fra mange klubber sier disse Bring/Lerøy/cuphelger også har vært veldig hyggelige for foreldre.  På Danacup i sommer hadde feks datterens lag med 32 spillere, men vi var 18 foreldre!!! Av de 18 var 17 foreldre på 1. laget og 1 forelder på 2. laget.  Noe som får meg over på foreldres rolle for spilleres utvikling. På barnas lag er det alltid fullt av foreldre på 1. lags kamper, selv bortekamper 2 timer unna. På 2. lagskamper er det på bortekamper stappet fullt i så få biler som mulig og selv hjemmekamper glissent, en kamp var det flere 1. lagsforeldre og så 2. lagskamp for vi kjørte våre barn for å se kampen. Noen foreldre på 2. laget har jeg aldri møtt, mange 1. lagsforeldre møter jeg 30+ ganger i året.  Foreldres interesse speiles gjerne av barnas interesse, det er vanskeligere å bli bedre uten engasjement hjemme.  

Det ER færre lag i serier idag, mange klubber slås sammen i ungdomsidrett for å kunne stille lag i alle årsklasser og det betyr mer reising dess eldre man blir selv uten at nivået er høyt. Det er ikke topping, men for å kunne gi tilbud. 

Klager du over dugnader, (tilbake til egen barndom - så var mine foreldre minst like mye opptstt med dugnad som jeg, de sto i kiosken på 17. msi, arrangerte salgsdugnader, turdugnader, arrangerte korpsturer, kioskvakter og mye mer. Spesielt mye i korpset, litt mindre i idrettslaget på grunn av lavere ambisjoner) så skyldes det din manglende interesse, men hvorfor skal DET være standard oppfatning for alle andre???  

Jeg gjør gjerne dugnad for cuper for ungene, for jeg ser hvor gøy de var. Selv var jeg med i korps KUN for å bli med på utenlandsturene vi hadde annethvert år. Uten de hadde jeg aldri aldri startet.  Vi har sett det samme at utenlandscuper har gjort at flere spillere blir værende lenger fordi de synes det er gøy med cup.  Jeg ser fortsatt tilbake med glede på alle overnattingscupene jeg var med som barn, de var høydepunktet.  Å frata barn dette fordi det koster litt eller trengs litt dugnad ødelegger mer enn mange tror.  Sønnen har ikke hatt overnattingcup på sommeren på lenge og det merkes på laget, ikke samme samhold som hos datteren som var på Danacup i sommer. 

Mine barn er i to ulike klubber nå og holdningen til dugnad er litt ulik. Klubb 1 eier anleggene selv og det krever litt dugnad, mens klubb 2 er det kommunen som eier alt og det blir mindre sånn dugnad. Der er det også større grad av foreldrebetaling OG sponsing fra foreldres bedrifter enn dugnad for cuper/sosiale tiltak/treningstøy. Her har jeg ikke solgt en eneste sokk/kake.  I klubb 1 har riktignok foreldres bedrifter også sponset treningsgensere. 

Anonymkode: a201b...740

Perfekt eksempel på at lista legges alt for høyt, "fordi det er så hyggelig" - for de ressurssterke foreldrene. Unger elsker jo alt de får, selvfølgelig. Men denne holdningen er med på å øke forskjellene, når man så klager på ressurssvake foreldre som ikke kan bidra like mye til alt dette ekstra. Hvis man legger opp masse unødvendig må man også være forberedt på at man mister flere foreldre med begrensede ressurser, og det er mulig du synes det er topp, men det betyr også at du aktivt er med på å utestenge ressurssvake barn fra idretten - og det er de som trenger det aller mest. 

Og slutt å dra fram stråmenn om foreldre som ikke gidder, fordi de er alle enige om burde skjerpe seg. Det er ikke det denne debatten handler om. 

Anonymkode: 61517...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Virkelig. Når man på død og liv skal dra utenlands, ha cuper i ett kjør, kamper timevis hjemmefra hver helg, overnatting på hotell og gjerne at 90% av dugnadsinntektene suges bort fra bredden og barna og rett inn i topplaget... Det er ikke noe rart idretten sliter med å holde på barna etterhvert som de blir eldre. 

Anonymkode: 61517...a8a

Vel nå vil disse barna som oftest både spille kamper og dra på cup selv da, det er noe helt eget med det!

Anonymkode: 52710...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vel nå vil disse barna som oftest både spille kamper og dra på cup selv da, det er noe helt eget med det!

Anonymkode: 52710...c2a

Tja. Akkurat sånn er det for meg. Men jeg ser flere på laget som ikke vil, men foreldrene vil gjerne at ungen skal bli nye Haaland😂 Så det er mye å ta tak i her. Det som hvertfall er helt tydelig, er at folk ikke vet hvordan det er å være helt alene med flere barn. Samtidig legger de samme flinkisene ut at «hjelp mannen drar bort i helgen og jeg er alene med barna». Men bruker kanskje den tiden på kvinneguiden for å få en alenemor som spør om råd om dugnad for å føle seg dårlig. 

Anonymkode: 843b9...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vel nå vil disse barna som oftest både spille kamper og dra på cup selv da, det er noe helt eget med det!

Anonymkode: 52710...c2a

Klart det, barn vil alt som er gøy, de. Men det er opp til de voksne å bestemme hva som er best for fellesskapet og laget som helhet, som inkluderer flest mulig - det er tross alt breddeidrett for barn vi snakker om her.

Og rent bortsett fra det samfunnsnyttige i å få med hele bredden, så er det også en idrettsmessig fordel, da det har vist seg flere eksempler på at noen talenter først blir synlige når de er litt eldre barn/ungdom, etter å ha vært i idretten noen år som en av mengden. 

Anonymkode: 61517...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Tja. Akkurat sånn er det for meg. Men jeg ser flere på laget som ikke vil, men foreldrene vil gjerne at ungen skal bli nye Haaland😂 Så det er mye å ta tak i her. Det som hvertfall er helt tydelig, er at folk ikke vet hvordan det er å være helt alene med flere barn. Samtidig legger de samme flinkisene ut at «hjelp mannen drar bort i helgen og jeg er alene med barna». Men bruker kanskje den tiden på kvinneguiden for å få en alenemor som spør om råd om dugnad for å føle seg dårlig. 

Anonymkode: 843b9...af7

.... Sa alenemoren som ikke forstår hvorfor mammaen med den bortreiste mannen spurte om å bytte kveldsdugnaden sin til en annen dag forid hun var alene med barna. 

Jeg er enig i at man bør fordele dugnader etter familiesituasjonen til folk - alenemødre med små barn kan selvfølgelig ikke sitte i hallen til kl 22 8 dager i halvåret. Men de kan kanskje bake en ekstra kake, ta en ekstra kioskvakt eller annet. Det høres ut som TS gjør dette og stiller opp alt hun kan. Det burde telle i det store regnskapet og gi færre kveldsvakter. Hos oss er til eksempel trenerne ikke på dugnad og de som sitter i sekretariatet står ikke i kiosken. Det skulle jo bare mangle!

Generelt er det ikke noe problem at alle bidrar med det de kan selv om alle ikke bidrar likt, men man kommer fort dit at det er alt for mange som har vondt i vilja til at ting går rundt.

Anonymkode: 0fd73...7cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2025 den 18.10):

Sånn  er det faktisk å ha barn som skal være med på ting, det krever at du stiller opp. Hvis du betaler så hjelper jo det ingenting, det trengs et menneske til å gjøre jobben. Da får du finne en annen å betale denne direkte i så fall. Er det flere dugnadsoppgaver så kan du forsøke å bytte med andre; stå i kiosken i helger, vaske drakter/refleksvester, hjelpe til på trening, bake kake, steke vafler, være sjåfør til kamper, organisere ting og tang. Hvor gamle er barna, kan de legge seg selv? Kan de overnatte hos venner? Kan du betale en barnevakt? 8 dager i halvåret er jo ikke voldsomt mye, evt får de rett og slett kutte en aktivitet hver. 

Anonymkode: 69a2f...cdb

Men så er ikke livet likt for alle heller.

Jeg har tatt mer enn min del av dugnadsoppgaver på ungenes fritidsinteresser, men hater slikt prat om hvem som er der, og hvem som ikke er der. Jeg kjenner ikke grunnene til folk som ikke kan være der, og derfor spekulerer jeg heller ikke. 

Det som derimot begynner å bli et problem er voksne mennesker som finner glede i å gå ut fra at folk ikke gidder å stille opp. Har nok av slike folk rundt meg når jeg er på dugnad. Det virker som de føler seg gode og flinke på bekostning av andre. Det er et mye større problem enn alenemødre eller syke folk som ikke kan være med. 

Anonymkode: 3de9c...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men så er ikke livet likt for alle heller.

Jeg har tatt mer enn min del av dugnadsoppgaver på ungenes fritidsinteresser, men hater slikt prat om hvem som er der, og hvem som ikke er der. Jeg kjenner ikke grunnene til folk som ikke kan være der, og derfor spekulerer jeg heller ikke. 

Det som derimot begynner å bli et problem er voksne mennesker som finner glede i å gå ut fra at folk ikke gidder å stille opp. Har nok av slike folk rundt meg når jeg er på dugnad. Det virker som de føler seg gode og flinke på bekostning av andre. Det er et mye større problem enn alenemødre eller syke folk som ikke kan være med. 

Anonymkode: 3de9c...db1

Det er en ukultur, rett og slett. 

Anonymkode: 61517...a8a

[AnonymBruker]

Ungdomskriminalitet vokser, vi vet at lediggang er roten til mye vondt. Så isteden for å irritere deg over mammaen eller pappaen til Ola hvorfor ikke tenke jeg gjør dette for å holde Ola i dette miljøet. 
Vi kan lese om 13 år gamle barn, med talent som ble tatt vekk fra miljøet sitt og havnet da i er farlig miljø. 
Foreldre får barn selv om de ikke er egnet, før så tok alle disse ildsjelene vare på disse barna, de gjorde det de kunne for at disse barna skal ha et sted å være. Vi vet at barnevernstjenesten ikke fungerer så bra i Norge, mange barn vokser opp i et helvete rett og slett. Når de kommer på fotballbanen, innebandy osv så har de fri. Kan ikke dere som mest sannsynlig ikke liker disse barna tenke at jeg bidrar til å holde samfunnet trygt? 
Jeg bidrar der jeg kan, men dugnad der vi kan melde oss på fungerer mye bedre enn dugnad der du blir satt opp. Som turnus menneske og syk, må jeg få velge selv når, men jeg setter meg opp, jeg kjører og bidrar der jeg kan uten å dømme andre. 
Jeg har vært det barnet som så alle foreldrene på tribunen, men mine var der ikke. Det er vondt, da var det ekstra godt å få en klem fra mammaen til Marit etter konkurransen. 
Kan vi ikke være det landet som tar vare på de svakestilte barna, det skaper inkludering og ikke utenforskap. Det er viktig for å forebygge kriminalitet. 

Anonymkode: eed34...491

[DesmondMiles]

beige skrev (På 12.10.2025 den 22.13):

Hva er du det må sitte vakt for så sent på kvelden? Høres jo helt merkelig ut spør du meg.

Barneidrett i dag er jo blitt rene hysteriet. I fotballen har de ukentlige kamper + mange helger med cup allerede fra 4. klasse. Faen ikke lett å være forelder i dag, det er et helvettes mas og jag!!

Det var da helt vanlig med kiosk- eller hallvakt på 90-tallet også. Samme med å måtte stille til sekretariat, rullering på kjøring til bortekamper og cuper osv.

AnonymBruker skrev (På 13.10.2025 den 9.08):

Skjønner ikke hvordan dette kunne gå rundt før i tiden.

I min familie var foreldrene mine klassekontakt, formann i borettslag og i korpset jeg spilte i. I tillegg til at de spilte i korps selv. De jobbet også 100 %.

Jeg drev med 3 forskjellige aktiviteter og søsteren min drev med noen. Allikevel så stilte de opp på alt av dugnader. 

Anonymkode: c4af4...66d

Foreldre var ikke så opptatt av selvrealisering tidligere. Ei heller skulle de følge barna sine som en drone. Jeg gikk til og fra skolen fra førsteklasse - 1,8 km hver vei - og dro på aktivitet alene fra 5. klasse, da jeg startet på det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ofte er det barn av de foreldrene som av ulike grunner ikke kan/orker/greier å stille opp som trenger aktiviteten aller mest. Dette er viktig å huske på. Idretten, laget, korpset og koret betyr mye for mange barn. De er stolte over hobbyen sin og vi voksne må bare tenke på det som et spleiselag. kanskje de ekstra dugnadstimene og den innsatsen du legger inn i et idrettslag eller tilsvarende helt avgjørende for et barn som virkelig trenger en meningsfull og god fritid.

Anonymkode: 50c18...613

Og det er jo akkurat derfor jeg og sånne som meg gjør det - igjen og igjen! Fordi det betyr så mye for barna! Som ikke engang er våre egne! Jeg har ikke engang barn i dette idrettslaget, jeg bare brenner for idretten!

Problemet er bare at vi blir slitne vi også. Vi har også personlige ting vi sliter med, vi har også jobber og familie som krever mye av oss. 

Jeg har sett mange som meg bli brent ut og ikke orke mer. Og hvem går det utover? Barna! Arrangementer går innimellom allerede litt på halv maskin fordi foreldre driter i å komme. På siste arrangement sjonglerte jeg tre oppgaver man egentlig ikke kan sjonglere for å få gjennomført. Man er så sliten når man er ferdig at man er helt knekt. Da er det faktisk lov å banne litt og si "aldri igjen" - helt til neste gang noen bare driter i å møte og det står 60-70 spente barn der.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe! Når alle bidrar og tar sin del av kaka så går arrangementene superfint og alle koser seg. Er det ikke verdt det å trå litt til for ungene sin del?

Når det er sagt så forstår jeg at TS sliter med å sitte til 22 på kvelden såpass ofte som hun skisserer. Hun virker som om hun bidrar sterkt på andre punktet og det er ikke sånne som henne jeg snakker om. Hun virker som om hun virkelig prøver.

Anonymkode: c0f20...8fb

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (8 minutter siden):

Det var da helt vanlig med kiosk- eller hallvakt på 90-tallet også. Samme med å måtte stille til sekretariat, rullering på kjøring til bortekamper og cuper osv.

Foreldre var ikke så opptatt av selvrealisering tidligere. Ei heller skulle de følge barna sine som en drone. Jeg gikk til og fra skolen fra førsteklasse - 1,8 km hver vei - og dro på aktivitet alene fra 5. klasse, da jeg startet på det. 

Jeg gikk til fra skole selv fra 1. klasse, men så var det kun gangvei hele tiden. Det var ikke heltidsbarnehage, (kun tre timer or dag i to år før skolestart) men jeg hadde dagmamma til jeg gikk ut 2. klasse så jeg fikk hjelp til å komme meg på skolen og fikk mat når jeg kom fra skolen. 

Her har vi ofte kjørt ungene, fordi vi likevel kjører den veien hver dag og da bruker de 5 min istedet for 15 min med bratt bakke. Hjem har de gått fra de sluttet fra SFO. Det er MYE mer trafikk i fleste boligområder nå enn før.

Foreldrene mine, spesielt pappa var jo ekstremt aktiv med dugnad, typisk ildsjel som tok masse masse ansvar og kunne alltid kjøre og hente meg dag som natt og det fikk meg tidlig til å reflektere over andres foreldre. Skal sies at det var mange færre i klassen min som hadde aktiviteter i det hele tatt enn det er i barnas klasse da, og blant de medelevene mine som drev med idrett så var det flere totalt uengasjerte da enn nå. Så når noen sier det var ikke dugnad da, så var det for at de ga faen.  Det var masse oppgaver, men mange gadd ikke og mange lag måtte ha ekstremt lite aktivitet for ildsjelene kunne ikke gjøre alt. Jeg byttet klubb i ungdomstiden og det var som natt og dag når det gjaldt foreldrebidrag. Alltid heiagjeng på tribunen, alltids noen som bakte noe og tok med på bortekamper, alltid ivrige foreldre til dugnad, det ble flere cuper og foreldre ble ivrig med- akkurat likt det er på spesielt datterens lag.  Jeg måtte også da kjøres/hentes til trening/ksmp 4 dager i uka og fantes ikke direktebuss så måtte bytte jusser om jeg måtte dra selv. Hadde litt familie i nærheten jeg ofte kunne stikke innom og få litt mat før/etter trening. Jeg byttet for MITT ambisjonsnivå var høyere, null driv fra foreldre.   På det nye guttelaget var kombinert ambisjon høyere og mange har spilt lenge som senior etter interkrets.  

Anonymkode: a201b...740

[AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg ikke forstår problemet, men for vår del blir det fryktelig vanskelig når mer eller mindre halve fotballaget ikke forholder seg til dugnad i kiosken feks. Da blir vi som allerede har gjort vår dugnad bedt om å stille opp enda mer. 

Det er en skikkelig drittjobb å være dugnadsansvarlig når så mange ikke stiller opp. Om alle hadde gjort en innsats kunne man sluppet unna med så mye mindre. Det ender opp med altfor mye på de som er pliktoppfyllende. Hallvaktene her er på 6 timer frem til kl. 23. Dersom det både er hallvakter og kioskvakter, går det an å spørre om å bytte en hallvakt på kveldstid mot en kioskvakt på dagtid. Men ikke la være å bidra, for det er bare kjipt gjort!

Anonymkode: 5c150...6a4

[Maleficenta]

Gidavmeg skrev (På 12.10.2025 den 17.14):

Kan du tilby deg å gjøre noe annet? 

Hun tilbyr seg å betale...