.

[AnonymBruker]

Ikke si opp jobben, men heller søk et år permisjon. Bruk et år på noe helt annet, for eksempel å reise rundt i verden. Få andre perspektiver og ting å oppleve.

Anonymkode: 1dc6c...a4c

[AnonymBruker]

Hva jobber du med?

Anonymkode: a8dce...117

[AnonymBruker]

Hei på deg, det er jeg som skrev til deg om unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det er ingen som vil ha en personlighetsforstyrrelse og det er ofte slik at psykologer og leger og alle andre som skal hjelpe ikke har god greie på hva det er du sliter med - men jeg tror du hører inn i denne kategorien. Helsearbeidere vil fikse deg og sier gjerne at dette er angst eller depresjon, de har gjerne råd og løsninger. Kanskje hører du på noe av dette, men vet at du lurer dem, men du må ha hjelp!  Grunnen til at du ikke bryter helt sammen er at du har lært å holde hodet så vidt over vannet, det er det lidelsen handler om, å unnvike nok til å klare seg (bli syk, gjemme seg unna folk, være kranglete, bryte kontakt, mistro folk og finne opp grunner til å unngå dem osv. Flytte, bytte jobb, ikke arbeide, holde seg inne, til og med skifte identitet, er andre ting folk som sliter med dette gjør). Resultatet er at du får et meningsløst og dårlig liv, noen ganger komplisert eller farlig. Man kan ha mange styrker og gode evner og er vanligvis i yrker langt under evne. Får ikke tatt utdannelse, får dårlig økonomi. Få eier hus av grunner som du beskriver, ansvaret er for mye. Hvis man får partner blir man gjerne avhengig av den personen. Mobbing eller det å ende opp med drittjobbene er del av bildet. Dette med hodepine; hvis du ikke får hjelp av noen som har greie på dette ender det opp med fysisk sykdom, gjerne alkoholisme eller annen dårlig løsning. Du er kjempesterk som ber om hjelp og svarer alle innlegg. Jeg lover deg at det ikke er helt svart i enden av tunnellen, men ta et søk på AVPD, avoidant personality disorder. Jeg sier ikke at dette er det eneste problemet, ofte er det en blanding av ting og PTSD mikset inn, men AVPD er en god start for deg tror jeg. Ønsker deg alt godt!  

Anonymkode: 98a0c...51b

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Du må jo ta en ny utdannelse sånn at du kan jobbe med noe du er interessert i.

Anonymkode: 48c14...a11

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (3 minutter siden):

Ja. Problemet er bare at jeg ikke har noen interesser. Fotball, men hvordan skal jeg jobbe med det?

Er det ingenting du liker å holde på med? Kanskje du kan prøve litt ulike ting for å se om det er noe som faller i smak? Jeg har vært i en situasjon som ikke er helt ulik din, der jeg følte at livet var totalt meningsløst og alt var et ork. Men tok meg selv i nakken, kom meg ut av huset og begynte å gå på alle mulige slags lokale arrangementer. Fant ut at jeg synes kunst er gøy, så nå maler jeg selv og har begynt på en bachelor i kunst nå i høst. Føler at jeg omsider har funnet noe i livet jeg liker å holde på med. Men jeg måtte altså dra meg ut av mørket selv og lete aktivt etter mening i livet. Og jeg er godt over 40, så det er aldri for sent.

Anonymkode: 48c14...a11

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (2 minutter siden):

I liten grad. Se film, kanskje. Og fotball og annen trening når jeg ikke er skadet som nå.

Jeg er selvdestruktiv og har mest lyst til å gå til grunne. Det er en ærlig sak.

Ja jeg skjønner følelsen veldig godt. Men kan dessverre ikke gi deg noe annet råd enn å komme deg ut av huset og oppleve så mange forskjellige ting som mulig. En ting er i hvert fall sikkert, ingen kommer for å redde oss. Vi kan kun hjelpe oss selv, og det blir i hvert fall ikke bedre av å sitte hjemme og grave seg enda lengre ned i det mentale mørket. Been there, done that…

Anonymkode: 48c14...a11

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (På 9.9.2025 den 23.51):

Kanskje det. Men å måtte selge boligen rett etter jeg har kjøpt er ikke aktuelt heller. Så det er vanskelig å ta et aktivt valg på det.

 

Du må ikke selge boligen hvis du får en annen jobb med tilsvarende lønn, som har de arbeidsoppgaver du egentlig så for deg.

Anonymkode: cba20...94a

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (9 timer siden):

Jeg fokuserte mye på dette i 2021. Affirmasjoner. Jeg klarte ikke tro på det jeg sa til meg selv. F.eks "du er verdifull", eller "du kommer til å få partner og barn". Alt jeg opplevde tydet på det motsatte, tross i at jeg sa det til meg selv. Hvordan skal man tro på at man er verdifull når man er venneløs, singel og barnløs?

I 2021 gikk jeg også til psykolog. Trass i alt dette fokuset på psykisk helse har jeg aldri vært lengre ned i mørket enn sommeren 2021.

Jeg er avhengig av at noe godt skjer meg for å tro på at jeg er verdifull. Det er flust med damer som sliter med livet og er deprimerte som det allikevel skjer gode ting med. De får partnere. Barn. Det virker som andre regler gjelder for menn. Fordi jeg er mann så MÅ jeg være full av selvtillit for at gode ting skal kunne skje?

Presset om å være en mann med selvtillit og sterk psyke er for stort. For stort til at jeg noen gang kan komme dit. Til det er jeg altfor arvelig belastet. En arv jeg ikke bør føre videre uansett, men som jeg blir deprimert av å ikke få til.

Jeg sitter selv noen ganger og himler med øynene over meg selv eller sukker tungt fordi det er jo så teit å sitte å trøste seg selv eller si fine ting til deg selv. Og av og til vil jeg ikke fordi jeg ikke tror jeg fortjener det. Men jeg har ikke gitt opp. Og det begynner å bære frukter.

Tidligere så pleide jeg å hate meg selv. Jeg mente jeg var det verste menneske på jord. Nå merker jeg at jeg ikke er sint lenger. Vet ikke når sinnet forsvant. Vet ikke hvor mange måneder jeg har holdt på med dette. Men det virker.

Og det er vanlig at man blir verre når man begynner å jobbe med ting. Jeg ble faktisk veldig syk av å jobbe med traumene mine. Men jeg visste det var midlertidig. Jeg måtte karre meg oppover et fjell (metaforisk) og nå har jeg kommet meg over toppen og er på vei nedover. 

Og det finnes psykologer som bryr seg om klientene sine. Jeg har gått til en som ikke gjorde det. Byttet og har hatt to siden som bryr seg og gjør alt de kan for å hjelpe. Men de kan ikke hjelpe om du ikke forteller hva du trenger hjelp til. Kan du alternativt skrive det ned og gi det til behandler?

Og du kan ikke gå rundt og være avhengig av andre for å ha det bra. Ja, folk er bra og gode folk bidrar til et lykkelig liv. Men du kan ikke vente at en dame skal redde deg fra deg selv. Du kan i det minste begynne med jobben sånn at du er så bra som overhodet mulig om du treffer noen.

Og ikke slutt i jobben. Hvis du mister inntekten sin så mister du all sjanse til å tjene opp penger til ting du ønsker deg i livet. Da har du kun til at ting går så vidt rundt. I verste fall ender du i matkø.

Anonymkode: 901bb...b73

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (10 timer siden):

Hvordan skal man tro på at man er verdifull når man er venneløs, singel og barnløs?

Kuttet ikke du ut vennene dine fordi det ble for tungt for deg å se at de hatt kjærester og barn som var alt det du ønsket deg?

Da har jo DU valgt de bort. Og ikke motsatt.

Anonymkode: 901bb...b73

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (11 timer siden):

Kan man betjene et boliglån med dagpenger?

Jeg tok ut penger fra aksjefond dette året, og har derfor en god skattbar inntekt for 2025. Om jeg sier opp jobben, får jeg 66 % av dette siden de siste 12 månedene gjelder?

Og da får jeg etter min beregning nesten like mye som en opprinnelig årsinntekt. Nettopp pga 200.000 i utbytte fra aksjefond.

Hvorfor skal du si opp jobben? Fordi du er for stolt til å gå til legen som vanlige folk. 🤪

Anonymkode: 74765...dd4

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg aldri har sett noen her på KG som har fått så mye støtte, omtanke, råd og svar som de utallige trådene dine gjennom årenes løp. Heldig du er som har så mange som engasjerer seg for å bry seg om deg. 

Anonymkode: 74765...dd4

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (På 5.9.2025 den 22.43):

Du er heldig.

Nesten så jeg vurderer å skade meg så jeg kan slippe jobben. Er jo lettere å få sykemelding for fysisk skade enn psykiske.

Ikke nødvendigvis. Min sønn gikk til legen pga angst han har hatt i noen år, og legen tok ham helt alvorlig med en gang. Det var ingen skepsis eller noe å spore fra legen, noen spørsmål bare, og så sykemelding. Han var sykemeldt i ett år og gikk til psykolog. Ikke at det sistnevnte hjalp noe som helst, å sitte der og prate bare, men han slapp stresset ved å gå på jobb og prestere hver dag, og ble mye, mye roligere og kunne endelig slappe av. Det var tydelig å se hvor mye jobben egentlig hadde tatt på.

Anonymkode: 6064f...8c3

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (15 timer siden):

Det er flust med damer som sliter med livet og er deprimerte som det allikevel skjer gode ting med. De får partnere. Barn. Det virker som andre regler gjelder for menn. Fordi jeg er mann så MÅ jeg være full av selvtillit for at gode ting skal kunne skje?

Hvor har du dette fra? Det finnes kvinner med depresjon UTEN partner/barn?

Anonymkode: 87a7e...d79

[Nowayback]

.

Endret 18. september 2025 av Nowayback

[AnonymBruker]

Nowayback skrev (8 minutter siden):

Så klart finnes det alltids unntak. Men har chattet med en del damer som har kjent seg veldig igjen i min situasjon, men det kommer nesten alltid frem at de har partner og/eller barn. Og da skjønner jeg ikke helt hvordan de klarer å sammenligne deres med min situasjon.

Det litt bitre poenget mitt her er at kvinner kan få partnere og barn enten de sliter psykisk eller ei. En mann må vise seg sterk, ellers er han ikke aktuell for noen.

Jeg er kvinne og er sammen med en mann som sliter med angst og depresjon. Han hadde disse utfordringene da vi ble sammen. Vi har nå vært sammen i tyve år.

Så, nei, det stemmer ikke det du skriver.

Anonymkode: cba20...94a